Hei! Har en NEIPA i gjæringskaret nå, som har gjæret litt lengre ned en forventet. Er det mulig å tilsette laktose nå? eller eventuelt under flasking? Bruker coopers PET flasker, og fyller rett fra gjæringskaret. Mulig man kan koke laktoselake, og flylle på flaskene med en sprøyte før flasking? Har aldri brukt laktose før, så vet ikke hvordan det oppfører seg. Har gjæret fra 1.062 til 1.011. Mulig det er normalt, men siktet mere på 1.015-1.016. Har sikkert mesket på for lav temperatur (65 Grader). Gjæret med US-05.
Tilsette laktose etter gjæring
- Trådstarter Fagerli
- Startdato
Oddvar Demmo
Norbrygg-medlem
65 grader er altfor lavt, opp mot 70 må til på mitt oppsett.
Hvofor laktose og ikke sukker /vann blanding ?
Hvofor laktose og ikke sukker /vann blanding ?
Tenkte å kanskje bruke laktose sammen med sukker og vann for å øke fylden litt.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Det går fint an å tilsette laktose eller maltodextrin etter gjæring. Gjerne sammen med karboneringssukkeret.
Høres bra ut! Laktose er vell 100% ugjærbart? Så det vil vell ikke påvirke mere ettergjæring på flasker?
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Neida, det går helt fint.
Finn Berger
Moderator
Det skader ikke å prøve. Gjæren spiser jo ikke laktose, så det skjer ikke noe. Du får mer fylde i ølet, men laktosen er nesten ikke søt i det hele tatt. Du kan se på denne tabellen her at den tilsvarer et middels maltodekstrin, og sånn sett gir omtrent samme effekt som å meske på en høyere temperatur. Bruker du en halv kilo til et brygg på 25 liter, vil du muligens kunne kjenne en svak effekt. Den økte fylden vil antakelig være det viktigste; om det ikke er "søthet" du opplever ved den, vil den likevel gjøre ølet mindre "tørt".
Du må jo tilsette sukker for å få karbonert ølet, så det er vel bare å tilsette det sammen med det?
Høyere mesketemperatur gir ikke uten videre et søtere øl. Du øker bare prosentandelen dekstriner og får et fyldigere øl. Det er hvor mye som eventuelt blir igjen av de gjærbare sukkerartene etter gjæringen, som avgjør om du vil få noe sødme fra sukker i ølet ditt.
Den typiske fordelingen av sukkerarter i vørteren ser slik ut (KIlde: Palmers How to Brew, s.87.):
Om du bruker en gjær som gir en relativt høy utgjæringsgrad - som 05 gjør - blir det normalt lite eller ingenting igjen av maltosen, mens gjær som har en relativt lav utgjæringsgrad - WLP002 og Wyeast 1318 er to som er vanlige - kan la det være igjen litt, slik at du kan få en merkbar restsødme ( = sødme fra en rest av ufermentert søtt sukker). Maltotriose, som har en søthetsverdi på 30, er bare delvis gjærbart, dvs. at alegjær normalt bare spiser en del av det. Det er først og fremst evnen til å konsumere maltotriose som skiller gjær med relativt høy utgjæringsevne fra dem med relativt lav utgjæringsevne. (Lagergjær er generelt "flinkere" til å spise maltotriose enn alegjær.) Men maltotriosen som blir igjen, gir ikke mye sødme.
Den enkleste måten å "søte" ølet på, er å bruke et av de lysere karamellmaltene, som har ufermenterbart karamellisert sukker. Men det gir farge og smak, som vel ikke passer så godt i en NEIPA.
"Opplevd sødme" trenger ikke være det samme som søthet. Økt fylde/bedre "munnfølelse" kan være en del av det. Og om du vektlegger maltkarakteren til ølet framfor humlebitterhet - altså relativt lav IBU, og gjerne bruk av noe kalsiumklorid - i en NEIPA er det vel vanlig med et 2:1-forhold mellom klorid og sulfat? - vil det bidra. Alkohol gir også en opplevelse av sødme, så et sterkere øl vil kunne kjennes søtere. En litt høyere pH vil også ha effekt, men det er vel ikke noe alternativi en NEIPA?
Du må jo tilsette sukker for å få karbonert ølet, så det er vel bare å tilsette det sammen med det?
Høyere mesketemperatur gir ikke uten videre et søtere øl. Du øker bare prosentandelen dekstriner og får et fyldigere øl. Det er hvor mye som eventuelt blir igjen av de gjærbare sukkerartene etter gjæringen, som avgjør om du vil få noe sødme fra sukker i ølet ditt.
Den typiske fordelingen av sukkerarter i vørteren ser slik ut (KIlde: Palmers How to Brew, s.87.):
- Glukose (dekstrose, druesukker) 10-15%
- Fruktose 1-2%
- Sukrose ("vanlig sukker") 1-2%
- Maltose 50-60%
- Maltotriose 15-20%
- Dekstriner 20-30%
Om du bruker en gjær som gir en relativt høy utgjæringsgrad - som 05 gjør - blir det normalt lite eller ingenting igjen av maltosen, mens gjær som har en relativt lav utgjæringsgrad - WLP002 og Wyeast 1318 er to som er vanlige - kan la det være igjen litt, slik at du kan få en merkbar restsødme ( = sødme fra en rest av ufermentert søtt sukker). Maltotriose, som har en søthetsverdi på 30, er bare delvis gjærbart, dvs. at alegjær normalt bare spiser en del av det. Det er først og fremst evnen til å konsumere maltotriose som skiller gjær med relativt høy utgjæringsevne fra dem med relativt lav utgjæringsevne. (Lagergjær er generelt "flinkere" til å spise maltotriose enn alegjær.) Men maltotriosen som blir igjen, gir ikke mye sødme.
Den enkleste måten å "søte" ølet på, er å bruke et av de lysere karamellmaltene, som har ufermenterbart karamellisert sukker. Men det gir farge og smak, som vel ikke passer så godt i en NEIPA.
"Opplevd sødme" trenger ikke være det samme som søthet. Økt fylde/bedre "munnfølelse" kan være en del av det. Og om du vektlegger maltkarakteren til ølet framfor humlebitterhet - altså relativt lav IBU, og gjerne bruk av noe kalsiumklorid - i en NEIPA er det vel vanlig med et 2:1-forhold mellom klorid og sulfat? - vil det bidra. Alkohol gir også en opplevelse av sødme, så et sterkere øl vil kunne kjennes søtere. En litt høyere pH vil også ha effekt, men det er vel ikke noe alternativi en NEIPA?
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Veldig grundig og godt svar. Jeg laget faktisk en visualisering på det samme temaet for ikke så lenge siden. Prosenttallene for sukkerartene varierer en del etter hvem du spør – jeg valgt en ”middelvei” ut fra tallene jeg fant. Eksempelet gjelder en vørter med OG=1.050
Finn Berger
Moderator
hehe - jeg strøyk en parentes om at andre kilder vil kunne gi litt andre tall
. Flott grafikk du har der. Men forholdet mellom de ulike sukkerartene er vel ikke konstant? Det varierer jo med mesketempertauren og -tiden hvor høy andel av dekstriner du får. Og sammensetningen av ulike malttyper vil vel også gi ulike forhold?For et herlig «oversvar» på et spørsmål så enkelt som om man kan tilsette laktose etter gjæring
Jeg er et hjelpeløst offer for et slags "det ene tar det andre"-syndrom
. Jeg skulle bare sjekke opp søthetsprosenten for laktose, sjøl om jeg var ganske sikker på tallet. Og dermed var jeg i gang. Men jeg håper jo at det meste av det er relevant for brygging av NEIPA - direkte eller indirekte.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Absolutt, sukkermiksen er ikke hugget i stein. Jeg hadde en lengre følgetekst den gangen denne ble lagt ut. Men du hadde jo en glimrende utgreiing om temaet, så det var ikke nødvendig denne gangen.hehe - jeg strøyk en parentes om at andre kilder vil kunne gi litt andre tall
Elsker dette forumet, og alle de engasjerte bryggerne!
Blir å gjøre som du sier. Koker lake av laktosen, og tilsetter under flasking. Er i hovedsak ikke ute etter å få et søtere øl, men heller øl med mer fylde. WLP002 eller Wyeast 1318 hadde sikkert vært et bedre valg en US-05 for min del. Må nok investere i magnetrører og kolbe snart Har brukt karamellmalt i IPA og APA før, og det har fungert bra, men fargen passer som du sier dårlig i en NEIPA.
Har brukt ca 2:1 forhold mellom klorid og sulfat, så det hjelper nok en del.
Ser at de selger noe som heter maltodekstrin på brewshop, som visstnok ikke skal være fermenterbart. https://brewshop.no/produkt/ravarer/tilsetning/sukker-og-smak/maltodekstrin-500g Noen som hvet hvordan dette alternativet vil oppføre seg i forhold til laktose?
Blir å gjøre som du sier. Koker lake av laktosen, og tilsetter under flasking. Er i hovedsak ikke ute etter å få et søtere øl, men heller øl med mer fylde. WLP002 eller Wyeast 1318 hadde sikkert vært et bedre valg en US-05 for min del. Må nok investere i magnetrører og kolbe snart
Har brukt karamellmalt i IPA og APA før, og det har fungert bra, men fargen passer som du sier dårlig i en NEIPA.Har brukt ca 2:1 forhold mellom klorid og sulfat, så det hjelper nok en del.
Ser at de selger noe som heter maltodekstrin på brewshop, som visstnok ikke skal være fermenterbart. https://brewshop.no/produkt/ravarer/tilsetning/sukker-og-smak/maltodekstrin-500g Noen som hvet hvordan dette alternativet vil oppføre seg i forhold til laktose?
Elsker dette forumet, og alle de engasjerte bryggerne!
Blir å gjøre som du sier. Koker lake av laktosen, og tilsetter under flasking. Er i hovedsak ikke ute etter å få et søtere øl, men heller øl med mer fylde. WLP002 eller Wyeast 1318 hadde sikkert vært et bedre valg en US-05 for min del. Må nok investere i magnetrører og kolbe snart
Har brukt ca 2:1 forhold mellom klorid og sulfat, så det hjelper nok en del.
Ser at de selger noe som heter maltodekstrin på brewshop, som visstnok ikke skal være fermenterbart. https://brewshop.no/produkt/ravarer/tilsetning/sukker-og-smak/maltodekstrin-500g Noen som hvet hvordan dette alternativet vil oppføre seg i forhold til laktose?
Du får lyse karamell/krystallmalter og. Jeg bruker ca 10% av de i lyse neipa-ish greier. Funker helt fint. Har brukt 40% og av det aller lyseste, ikke noe galt med det.
Okei, tenkte ikke på at det finnes helt lyse typer. Er det carapils du bruker?
Mer carahell, men fra Castle.
Holmentoppen
Norbrygg-medlem
Maltodekstrin er rett og slett ugjærbart sukker av samme type som allerede er i vørteren. Altså det nederste punktet på lista til Finn.Elsker dette forumet, og alle de engasjerte bryggerne!
Blir å gjøre som du sier. Koker lake av laktosen, og tilsetter under flasking. Er i hovedsak ikke ute etter å få et søtere øl, men heller øl med mer fylde. WLP002 eller Wyeast 1318 hadde sikkert vært et bedre valg en US-05 for min del. Må nok investere i magnetrører og kolbe snart
Har brukt ca 2:1 forhold mellom klorid og sulfat, så det hjelper nok en del.
Ser at de selger noe som heter maltodekstrin på brewshop, som visstnok ikke skal være fermenterbart. https://brewshop.no/produkt/ravarer/tilsetning/sukker-og-smak/maltodekstrin-500g Noen som hvet hvordan dette alternativet vil oppføre seg i forhold til laktose?
