Det skader ikke å prøve. Gjæren spiser jo ikke laktose, så det skjer ikke noe. Du får mer fylde i ølet, men laktosen er nesten ikke søt i det hele tatt. Du kan se på
denne tabellen her at den tilsvarer et middels maltodekstrin, og sånn sett gir omtrent samme effekt som å meske på en høyere temperatur. Bruker du en halv kilo til et brygg på 25 liter, vil du muligens kunne kjenne en svak effekt. Den økte fylden vil antakelig være det viktigste; om det ikke er "søthet" du opplever ved den, vil den likevel gjøre ølet mindre "tørt".
Du må jo tilsette sukker for å få karbonert ølet, så det er vel bare å tilsette det sammen med det?
Høyere mesketemperatur gir ikke uten videre et søtere øl. Du øker bare prosentandelen dekstriner og får et fyldigere øl. Det er hvor mye som eventuelt blir igjen av de gjærbare sukkerartene etter gjæringen, som avgjør om du vil få noe sødme fra sukker i ølet ditt.
Den typiske fordelingen av sukkerarter i vørteren ser slik ut (KIlde: Palmers
How to Brew, s.87.):
- Glukose (dekstrose, druesukker) 10-15%
- Fruktose 1-2%
- Sukrose ("vanlig sukker") 1-2%
- Maltose 50-60%
- Maltotriose 15-20%
- Dekstriner 20-30%
Om du bruker en gjær som gir en relativt høy utgjæringsgrad - som 05 gjør - blir det normalt lite eller ingenting igjen av maltosen, mens gjær som har en relativt lav utgjæringsgrad - WLP002 og Wyeast 1318 er to som er vanlige - kan la det være igjen litt, slik at du kan få en merkbar restsødme ( = sødme fra en rest av ufermentert søtt sukker). Maltotriose, som har en søthetsverdi på 30, er bare delvis gjærbart, dvs. at alegjær normalt bare spiser en del av det. Det er først og fremst evnen til å konsumere maltotriose som skiller gjær med relativt høy utgjæringsevne fra dem med relativt lav utgjæringsevne. (Lagergjær er generelt "flinkere" til å spise maltotriose enn alegjær.) Men maltotriosen som blir igjen, gir ikke mye sødme.
Den enkleste måten å "søte" ølet på, er å bruke et av de lysere karamellmaltene, som har ufermenterbart karamellisert sukker. Men det gir farge og smak, som vel ikke passer så godt i en NEIPA.
"Opplevd sødme" trenger ikke være det samme som søthet. Økt fylde/bedre "munnfølelse" kan være en del av det. Og om du vektlegger maltkarakteren til ølet framfor humlebitterhet - altså relativt lav IBU, og gjerne bruk av noe kalsiumklorid - i en NEIPA er det vel vanlig med et 2:1-forhold mellom klorid og sulfat? - vil det bidra. Alkohol gir også en opplevelse av sødme, så et sterkere øl vil kunne kjennes søtere. En litt høyere pH vil også ha effekt, men det er vel ikke noe alternativi en NEIPA?