To meskinger

Jeg er fersk, så mulig dette er et litt dumt spørsmål, men jeg synes det virker litt vanskelig og litt tilfeldig hvor mye søtsmak man får på ølet.
Er det noen som har prøvd å meske i to forskjellige kjeler med to forskjellige temperaturer?
Jeg tenker at man kunne kjørt en liten del av maltet ved for høy temperatur for å lage mest ugjærbare sukkerarter i denne delen, men kjøre den andre kjelen ved en temperatyr som gir mest gjærbare sukkerarter.
Jeg er ikke hårsår så bare fyr løs hvis dette er en helt på jordet idè :)
Har aldri lest eller funnet noe info om at noen gjør det slik så mulig det finnes noen veldig gode grunner for å ikke gjøre det slik?
 
Det som er "vanlig" er at man logger hva og hvordan man brygger, og så justerer man på en ting neste gang for å lære hva DEN endringen fører til.
Men det er også mye brukt å gjøre paralleltester slik du foreslår der man brygger to batcher samtidig og endrer denne ENE tingen.

Så bare kjør igang, du skal bare gjøre så godt du kan å holde alt annet likt, og selvfølgelig klare å måle nøyaktig på den faktoren du vil variere.

Andre "varianter " av dette er å brygge en batch og så dele den i to hvor man gjærer med to ulike gjær eller på to ulike temeraturer.

Dette er sånn du lærer MYE om hva som påvirker hva når du brygger. Kjør på!
 
Jeg tenkte ikke å kjøre to forskjellige batcher, men å meske feks 20% av maltet ved for høy temperatur, og resten 80% ved lav for å få mest mulig gjærbart. Og så slå det sammen for å få mer kontroll på hvor mye restsødme det blir i ølet.
Og ja notere seg når man brygger er viktig, det prøver vi å være nøye med.
 
Jeg vil absolutt tro at det blir en del lettere å bare skrive ned og justere en batch. For skrive ned og justere bør du jo uansett gjøre. Men hvis du skal blende så blir det jo veldig mange flere parametre med to batcher i steden for en batch.
 
Jeg tenkte ikke å kjøre to forskjellige batcher, men å meske feks 20% av maltet ved for høy temperatur, og resten 80% ved lav for å få mest mulig gjærbart. Og så slå det sammen for å få mer kontroll på hvor mye restsødme det blir i ølet.
Og ja notere seg når man brygger er viktig, det prøver vi å være nøye med.
Det tror jeg kanskje blir vanskelig å kontrollere. Og dersom det blir veldig bra, hvordan skal dere kopiere det? med å fortsette med å meske i to kjeler? Det hørtes tungvint ut.
Da ville jeg heller forsøkt å meske på 2 grader høyere eller lavere enn forrige gang, og så dra erfaringer ut fra det. Det krever jo at dere har skikkelig kontroll på mesketemperaturen, men det høres det jo ut som dere har...?
 
Jeg synes temperatur under mesking er vanskelig å få helt eksakt og repeterbar, men vi har hatt veldig god utgjæring, og dermed lite sødme i ølet, så tanken var å sikre at de typene som skal ha restsødme skal få dette.
 
Jeg synes temperatur under mesking er vanskelig å få helt eksakt og repeterbar, men vi har hatt veldig god utgjæring, og dermed lite sødme i ølet, så tanken var å sikre at de typene som skal ha restsødme skal få dette.

Men du du bør jo uansett vite iallfall hva du ca mesker på.. så slik jeg ser det lager du bare dobbelt jobb med måling/kontroll.

Ville foreslått at du bare er så nøye og gjentagende med teknikker/prosedyrer som du kan være, og skrive ned hva du gjør, og bare forandre på temperaturen/tid gitt samme gjærtype. Måler du f.eks samme sted etter like lang tid er jo det en referanse for videre justering.. Da bør du kunne styre det.

Det er nok lettere å justere noe som i utgangspunktet virker, enn å finne opp kruttet helt på nytt og måtte ta høyde for enda flere parametere.
 
Ja vi måler med et godt laboratorietermometer og rører forsiktig for å utjevne temperaturen. Prøver også å sirkulere litt. Det blir kanskje en pumpe for å sirkulere bedre etter hvert.
Så dette var ikke tenkt for å gjøre det enklere, heller for å gjøre sødmen mer repeterbar.
 
Ja vi måler med et godt laboratorietermometer og rører forsiktig for å utjevne temperaturen. Prøver også å sirkulere litt. Det blir kanskje en pumpe for å sirkulere bedre etter hvert.
Så dette var ikke tenkt for å gjøre det enklere, heller for å gjøre sødmen mer repeterbar.

Vel. Du får gjort den like repeterbar med begge metoder. Bare at det vil bli MYE lettere å ikke blande inn enda mer parametere. For å få det repeterbart så må du kunne vite og justere parametere. Hvis du har færrest mulig så er det enklere.

Med andre ord. Resultatet du er ute etter er oppnåelig uansett teknikk eller utstyr, men du kan velge å få det til på en enklere, eller en mer krevende måte.
 
Ja jeg hører på dere som har gjort dette mye lenger enn meg, og jeg virker kanskje litt trassig ;-) men litt usikker på om jeg har fått frem hva jeg mener. Så prøver å forklare litt mer.
Altså.. Det som kalles "Brewers window" er jo ganske bredt, og ikke så vanskelig å treffe slik at man får en vørter med veldig god utgjærbarhet.
Holder man seg mellom 65-67 grader blir det veldig bra. Derfor tenkte jeg at om man ønsker litt sødme i ølet kunne en liten batch hvor man holder temp på enten 54 eller 75 grader i 60 min og den andre batchen på 66 grader. Hva tror dere om det? Selv om det blir mer jobb og litt mer komplisert, ville det gitt en mer nøyaktig sødme? Vil man ha det litt mer søtt neste gang er det bare å ha litt mer malt i den kjelen man har utenfor "brewers window" ?
 
Sødmen vet du uansett ikke før ølet er gjæret ut. Så du må da blende begge ølene etter utgjæring. Og det går kun på smak, da tall ikke viser hvor fyldig ølet oppfattes.

Da må du sikkert tappe flere forsøk og så blende disse sammen og karbonere miksen. Altså trenger du dobbelt opp med gjæringskapasitet. Og så lunne blende de sammen med ekstra oksygenopptak og fare for infeksjoner. Hvis du blender før vørterne er gjæret så må du fortsatt vite mesketemperaturer og tid, for de må da være repeterbare.

Jeg føler du overtenker og heller burde bruke tid på å fortsette som du gjør, men å justere deretter :)
 
Ja jeg hører på dere som har gjort dette mye lenger enn meg, og jeg virker kanskje litt trassig ;-) men litt usikker på om jeg har fått frem hva jeg mener. Så prøver å forklare litt mer.
Altså.. Det som kalles "Brewers window" er jo ganske bredt, og ikke så vanskelig å treffe slik at man får en vørter med veldig god utgjærbarhet.
Holder man seg mellom 65-67 grader blir det veldig bra. Derfor tenkte jeg at om man ønsker litt sødme i ølet kunne en liten batch hvor man holder temp på enten 54 eller 75 grader i 60 min og den andre batchen på 66 grader. Hva tror dere om det? Selv om det blir mer jobb og litt mer komplisert, ville det gitt en mer nøyaktig sødme? Vil man ha det litt mer søtt neste gang er det bare å ha litt mer malt i den kjelen man har utenfor "brewers window" ?

Trass kan være bra. Da får du innspill på akkurat det du lurer på :)

Du må beskrive tanken bedre. Når skal dette blendes?
 
Tanken var å blande de to sammen før koking, bare for å få en sikker kilde til ugjærbare sukkerarter.
Bruker BIAB og har en kjele på 98L en på 50L og en på 20L de to største med meskeposer. Den minste blir brukt bare til skyllevann.
 
Du vil få et høyere innhold av dekstriner, men ølet oppleves ikke nødvendigvis søtere av den grunn. Og uansett vil du jo oppnå det samme med å bare øke temperaturen på mesken et par-tre grader.

Hvis du er ute etter restsødme, kan du også velge en gjærtype med lavere utgjæringsgrad.
 
Da har du fortsatt gjærtype, gjærhelse, pitch rate, oksygenering og gjæringstemperatur som eksterne parametere. Men det vil du forsåvidt ha uansett og du ikke blander vørtere, så det kan man forsåvidt stryke.

Men. Bare for å prøve å forklare at du fortsatt har variable parametere å jobbe med.

Maltet bygg har en gelatiniseringstemperatur fra ca 55C og oppover. Jo høyere temperatur jo mer av stivelsen får enzymene tilgang til. Så SGen du får ut vil variere med temperatur. F.eks hvis du mesker 15 minutter på 65 Vs 15 minutter på 72 så vil du få lavere SG fra det lavere steget.

I andre enden. Hvis du ser for deg fra 72 og oppover, feks, så vil ensymene begynne å bli ødelagt. Dvs at hvis du bommer med noen grader oppover og mesker i en time, så vil SG forandre seg her og, da alfa-enzymene ikke har levetid som holder en time.

Dette er SG. Altså styrken på vørteren.

Videre så kan du få overlappinger av forskjellig enzymaktivitet med medførende gjærbarhet jo nærmere de kommer i temperatur.

Nå som jeg har kommet til forskjell i utgjæring så ser jeg at jeg er litt tom. Men det var iallfall noen argumenter for at du fortsatt har parametere å jobbe med. Det er blendinggen jeg ser for meg blir skikkelig kjip, I praksis.
 
Ja det er godt mulig det hele er en såpass komplisert prosess at det å innføre noe mer bare gjør det enda mer komplisert og uoversiktlig.
Takker for tilbakemeldinger og tips, tror det blir en kjele litt til, og heller lese og prøve mer før jeg eventuelt gjør noe annet :)
 
Tilbake
Topp