Treg flaskekarbonering....tilsette mer gjær... ?

Hei,

Jeg har gjort et tappert forsøk på å brygge en Two Captains klone.

Gjæret med WLP007 og fikk etter en litt treg start god fart i gjæringen. Etter 3 uker med jevnt avtakende aktivitet var det allikevel fortsatt liv i gjærlåsen. Det var imidlertid også tid for meg for å reise på jobb i 3 uker, så jeg måtte bare la ølet stå på gjæra til jeg kom tilbake. Vel tilbake hadde jeg stabil FG, og flasket med to karboneringsdrops i hver flaske slik jeg alltid gjør.

Jeg testet ei flaske etter ei uke og det var et knapt hørbart «pfft» når jeg åpnet flaska. Forsøkte da å snu flaskene og forsiktig «riste opp» bunnfall/ gjær, samt å øke temperaturen fra 17 til 20 grader i gjærskapet.

Problemet er at nå, etter 2 uker på flaske er det fortsatt såvidt det er antydning til karbonering...ingen merkbar forskjell sammenlignet med etter en uke.

Som dere sikkert aner er jeg på jakt etter et godt råd.....ser for meg 2 alternativer,
1) Sette opp temp enda mer samt å «risteopp bunnfallet» på nytt....hvor høyt bør jeg gå med temperaturen ?
2) Anta at det ikke er levende gjær i flaskene, og tilsette ny gjær i flaskene....hvordan, og hvor mye ?
3) Eller kanskje det er andre alternativer ... ?

Jeg må kanskje nevne at ølet var krystallklart når jeg tappet det, og i de aller fleste flaskene var det ikke synlig bunnfall etter ei uke. Kan det rett og slett være at det ikke ble med gjær fra gjærkaret til flaskene siden ølet tross alt har stått 6 uker på gjær til sammen.... ?

Nå er det førvrig snart på tide å reise på jobb igjen, så om jeg går for alternativ 1 snakker vi om 3 ekstra uker på flaske, kanskje er det like greit å prøve det for så å tilsette mer gjær når jeg kommer tilbake om ikke karboneringen er bedre... ?

Alle gode råd mottas med takk
 
Her er en skisse:
1. Finn ut om det er gjæren eller utette korker som er problemet. Gjøres ved å måle SG i en flaske. Pass på at all kullsyre er ristet ut. Hvis nåværende gravity er lik FG, er sukkeret spist og korkene utette. Hvis SG er høyere enn FG, er gjæren sannsynligvis død/utslitt.
2. Hvis gjæren er død og sukkeret i god behold, kan du tilsette karboneringsgjær (CBC-1 eller F2). Rehydrer en pakke (du trenger egenlig veldig lite) og bruk en sprøyte (kjøp på apoteket) til å tilsette en liten skvett i hver flaske. Sett på ny kork.
3 Om sukkeret er brukt opp, må du i tillegg til karboneringsgjær tilsette sukker.
 
Hjertelig takk for gode råd

Jeg har sjekket ei flaske og får SG på 1.020, dvs noe høyere enn FG som var 1.011, det er med andre ord ugjæret sukker igjen som må stamme fra karboneringsdropsene. Har kjøpt en pakke med CBC-1 og skal prøve med det.

Men; jeg er usikker på om jeg skal tilsette sukker i tillegg, all den tid det fortsatt er sukker igjen som jeg antar må stamme fra karboneringsdropsene. Er differansen mellom FG på 1.011 og SG på 1.020 resultatet av 2 karboneringsdrops i ei 0,5l flaske ... ? Siden det er bittelitt kullsyre i flaskene må jo gjæra ha gjort bittelitt jobb og derved forbrukt litt sukker..... kanskje tilsette 1 karboneringsdropps i noen flasker og bare gjær i resten.... ølet er jo godt på smak så det er jo trist om samtlige flasker eksploderer.....mens kona er alene hjemme...



Her er en skisse:
1. Finn ut om det er gjæren eller utette korker som er problemet. Gjøres ved å måle SG i en flaske. Pass på at all kullsyre er ristet ut. Hvis nåværende gravity er lik FG, er sukkeret spist og korkene utette. Hvis SG er høyere enn FG, er gjæren sannsynligvis død/utslitt.
2. Hvis gjæren er død og sukkeret i god behold, kan du tilsette karboneringsgjær (CBC-1 eller F2). Rehydrer en pakke (du trenger egenlig veldig lite) og bruk en sprøyte (kjøp på apoteket) til å tilsette en liten skvett i hver flaske. Sett på ny kork.
3 Om sukkeret er brukt opp, må du i tillegg til karboneringsgjær tilsette sukker.
 
Ok, da trenger du ikke mer sukker. Jeg ville tenkt at 4 g sukker pr flaske ikke kan flytte gravity fra 1011 til 1020. Kan det være litt bobler på flottøren som løfter den? Årsaken til at det er litt kullsyre kan være at det var igjen litt fra gjæringen da du flasket. Det er alltid noe CO2 tilstede. Blir gjerne frigjort ved oppvarming.
 
Spent på å høre hvordan dette går. relativt fersk når det kommer til brygging, og har akkurat flasket mitt første. Ser for meg at dette er en problemstilling jeg kommer til å møte på et fremtidig brygg.
 
Spent på å høre hvordan dette går. relativt fersk når det kommer til brygging, og har akkurat flasket mitt første. Ser for meg at dette er en problemstilling jeg kommer til å møte på et fremtidig brygg.
Om du gjør det til en fast rutine å tilsette en 1/3 pose karboneringsgjær ved flasking, vil det alltid bli kullsyre som forventet.
 
Om du gjør det til en fast rutine å tilsette en 1/3 pose karboneringsgjær ved flasking, vil det alltid bli kullsyre som forventet.

Denne gangen tilsatte jeg sukkerlake med sukkermengde beregnet fra en av disse priming calculator’ene. Har allerede testet en flaske og den bekrefter at gjæren jobber, men usikkerheten er jo om den har nok sukker å jobbe med.

Tester en ny flaske etter 2 uker.

Hvis jeg i fremtiden møter samme utfordring som trådstarter vet jeg hvertfall råd.

Du sier 1/3 pose, hvilket volum er det tiltenkt? 25L? ( jeg brygger smått )

Vil denne gjæren sette noe preg på smak?
 
Denne gangen tilsatte jeg sukkerlake med sukkermengde beregnet fra en av disse priming calculator’ene. Har allerede testet en flaske og den bekrefter at gjæren jobber, men usikkerheten er jo om den har nok sukker å jobbe med.

Tester en ny flaske etter 2 uker.

Hvis jeg i fremtiden møter samme utfordring som trådstarter vet jeg hvertfall råd.

Du sier 1/3 pose, hvilket volum er det tiltenkt? 25L? ( jeg brygger smått )

Vil denne gjæren sette noe preg på smak?
Du trenger veldig lite karboneringsgjær. En poser er nok til i hvert fall 100 liter. Ingen smak, bare fordeler.
 
Sikkert et godt tips å alltid tilsette litt karboneringsgjær.

Men er det forskjell på hvor lett det er å få god karbonering uten ekstra karboneringsgjær ?
Tenker på om dette varierer med hvilken gjærtype man bruker i utgangspunktet, alkoholinnhold i øl før flasking eller andre faktorer som kan gi en i indikasjon på at ekstra karboneringsgjær blir nødvendig. Grunnen til at jeg spør er at jeg helst vil unngå en ekstra operasjon (forberede og tilsette karboneringsgjær) i den fasen hvor det er lett å dra med seg en infeksjon, hvis jeg mest sannsynlig ikke trenger det.
 
Sikkert et godt tips å alltid tilsette litt karboneringsgjær.

Men er det forskjell på hvor lett det er å få god karbonering uten ekstra karboneringsgjær ?
Tenker på om dette varierer med hvilken gjærtype man bruker i utgangspunktet, alkoholinnhold i øl før flasking eller andre faktorer som kan gi en i indikasjon på at ekstra karboneringsgjær blir nødvendig. Grunnen til at jeg spør er at jeg helst vil unngå en ekstra operasjon (forberede og tilsette karboneringsgjær) i den fasen hvor det er lett å dra med seg en infeksjon, hvis jeg mest sannsynlig ikke trenger det.
Det er ikke så lett å dra på seg en infeksjon etter gjæring. Alkohol og ugunstig pH hjelper deg godt. Men generelt kan man si at øl med mye alkohol kan ha godt av litt hjelp. Kanskje også øl som har stått lenge etter gjæring før flasking.
 
Kabonerer som regel på fat selv. De (få) gangene jeg bruker karboneringsgjær er når jeg har et typisk lagringsøl på gang. Om OG er over 1065 ville jeg absolutt vurdert det. Med gode hygiene-rutiner trenger man ikke bekymre seg for infeksjoner. CBC-1 gir en ren karbobering, den dreper den gamle gjæren, spiser ikke dekstriner (reduserer faren for bomber) og legger seg som lim nederst i flasken.
 
Kabonerer som regel på fat selv. De (få) gangene jeg bruker karboneringsgjær er når jeg har et typisk lagringsøl på gang. Om OG er over 1065 ville jeg absolutt vurdert det. Med gode hygiene-rutiner trenger man ikke bekymre seg for infeksjoner. CBC-1 gir en ren karbobering, den dreper den gamle gjæren, spiser ikke dekstriner (reduserer faren for bomber) og legger seg som lim nederst i flasken.
Dette kan jeg skrive under på, har bare brukt det en gang, på en baltic porter på 10%, og den jobber sjukt raskt. En karboneringstest etter en uke, og det var supert. Var livredd jeg hadde laget en clusterbombe... men neida, perfekt karbonert og ingen usmaker
 
Kabonerer som regel på fat selv. De (få) gangene jeg bruker karboneringsgjær er når jeg har et typisk lagringsøl på gang. Om OG er over 1065 ville jeg absolutt vurdert det. Med gode hygiene-rutiner trenger man ikke bekymre seg for infeksjoner. CBC-1 gir en ren karbobering, den dreper den gamle gjæren, spiser ikke dekstriner (reduserer faren for bomber) og legger seg som lim nederst i flasken.
Jeg bruker kun flasker. De få gangene jeg har tydd til CBC-1 har vært ved høy ABV eller uheldig drop i temp etter stormgjæring ved gjæring med wlp007 som da sier takk for seg (høyt flokkulerende). Jeg vil tro at det ved en lengre opphold mellom primærgjæring og karbonering også kan være aktuelt med egen karboneringsgjær. Alle ganger jeg har brukt CBC-1 har vært positive.
CBC-1 spiser ikke dekstriner (som vanlig ølgjær), men spiser heller ikke maltotriose, er en killer gjær, tåler veldig høy ABV og er veldig ren i smak som gjør den veldig anvendelig til karbonering (lht datablad).

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk
 
Her må det en oppdatering til

Jeg fulgte gode råd i denne tråden og tilsatte litt CBC-1 i flaskene, rehydrerte gjæra og tilsatte 3-4ml i hver flaske med ei sprøyte. Og nå, etter drøye 3 uker på 19-20 grader har det blitt en fint karbonert DIPA.....eller om jeg skal være helt ærlig en knallgod øl, kanskje den aller beste jeg har brygget ... veldig moro når jeg nesten hadde avskrevet den som fiasko

Så det er bare å takke for gode råd som reddet denne batchen !
 
Jeg har prøvd litt med CBC-1 nå, både på sterke øl og mer normale. Blir flott karbonert, men mye bunngrums. Og den "limer" ekstremt dårlig til bunn av flasken. Er tidlig enda, men kan jeg forvente att dette bedrer seg?
 
Jeg syntes heller ikke CBC-1 limte spesielt godt til flasken når jeg hold på med det styret der.
 
Nå er det første gang jeg har brukt CBC-1, men for meg ser det ut til at den limer greit til flaska, selv det «bunnfallet» som ble hengene på flaskeveggen og ikke falt til bunns ble hengende når jeg helte ølet fra flaska.
 
Tilbake
Topp