Trøbbel med overkarbonerig

[Nattis_fana]

Hei, jeg har satt mange batcher med ulike typer brygg der noen av batchene er blitt overkarbonert uten jeg skjønner hvorfor.

Lager sukkerlake ved å koke opp cirka 2 dl vann med ønsket sukkermengde. Kjøler ned sukkerlaken til rom-temperartur før den helles over i det "nye" gjæringskaret før omtapping. Sukkerlaken blir da brukbart utblandet med ølet.
I tillegg tar jeg og rører forsiktig rundt i karet etter omstikking med en sleiv for å være sikker på at sukkerlaken blir jevnt blandet ut. Alle batchene mine står og gjærer i tre uker og jeg kontrollermåler dem for å se om korrekt FG er nådd. Har kontrollmålt vekten min og den måler sukkermengden korrekt. Det er ingen infeksjon for ølet smaker ok selv om det skummer som bare f, Etter flasking står det cirka to uker i romtemperatur før ølet lagres kjølig. Jeg tapper ølet på bjørnunger, 0,33l. I noen av batchene er storparten av flaskene ok, kan det indikere at sukkerlaken er ujevnt fordelt ?
Noen forklaringer på hvorfor noen av batchene blir overkarbonert og hva jeg eventuelt gjør feil ?

 

[Mc.]

Kanskje prøve å tilsette sukkerlake direkte i vær flaske for å teste ut om det er ujevn innblanding ved omstikkingen som gjør det. Høres litt arbeidsomt ut kanskje, men det går glatt etter å ha prøvd det litt.
Jeg tapper i ølet først. Så langt opp som det går. Når jeg da trekker ut flaskefylleren er det passelig med rom til 10-15 ml med sukkerlake.
Jeg liker å beregne 10 ml pr 0.33 flaske.
Si at jeg skal flaske 30 flasker. Da trenger jeg 300 ml med sukkerlake.
Vil jeg ha 6 gram pr. liter blir det 60 gram sukker ( 30 flasker er 10 liter).
Så veier jeg opp 60 gram i ett litermål, fyller så opp til det blir 300 ml væske. Rører så sukkeret godt ut før blandingen helles i en liten kasserolle og får et lite kok med lokk på.
Lager alltid litt for mye for å unngå kluss på slutten.
0.33 flasker får 10 ml.
0.5 flasker får 15 ml
0.7 flasker får 20 ml.
Sprøyter fåes kjøpt på apoteket. Jeg bruker de som tar 60 ml.
Håper jeg forklarte framgangsmåten på en grei måte.

 

[Steinar Huneide]

Du kan jo ta en av flaskene som skummer over og bare la stå i et glass over natta. Da er kullsyra ute, og du kan måle SG og se om den er lavere enn din FG. Karboneringsmetoden din hørest helt fin ut, slik har vi også gjort det på tusenvis av flasker.

 

[Oddvar Demmo]

Temperaturen på brygget ? Lav temp gjør at det er mye Co2 i ølet etter gjæring, ved høyere temp (ale) er det mindre restCo2.

 

[Espen A.]

Det kan også være lurt å ha litt øl i omstikkingskaret før du har i sukkerlaken

 

[Finn Berger]

Hei, jeg har satt mange batcher med ulike typer brygg der noen av batchene er blitt overkarbonert uten jeg skjønner hvorfor.

Lager sukkerlake ved å koke opp cirka 2 dl vann med ønsket sukkermengde. Kjøler ned sukkerlaken til rom-temperartur før den helles over i det "nye" gjæringskaret før omtapping. Sukkerlaken blir da brukbart utblandet med ølet.
I tillegg tar jeg og rører forsiktig rundt i karet etter omstikking med en sleiv for å være sikker på at sukkerlaken blir jevnt blandet ut. Alle batchene mine står og gjærer i tre uker og jeg kontrollermåler dem for å se om korrekt FG er nådd. Har kontrollmålt vekten min og den måler sukkermengden korrekt. Det er ingen infeksjon for ølet smaker ok selv om det skummer som bare f, Etter flasking står det cirka to uker i romtemperatur før ølet lagres kjølig. Jeg tapper ølet på bjørnunger, 0,33l. I noen av batchene er storparten av flaskene ok, kan det indikere at sukkerlaken er ujevnt fordelt ?
Noen forklaringer på hvorfor noen av batchene blir overkarbonert og hva jeg eventuelt gjør feil ?

Omtrent samme framgangsmåte som jeg bruker.

Hvis ikke alle flaskene er likt karbonert, må årsaken enten være at noen av flaskene ikke har vært reine nok, eller at sukkerlaken ikke har blitt ordentlig blandet ut. En infeksjon bør du kunne smake, så da høres det ut som om blandinga ikke har fungert. Det kan skje hvis du koker en litt tjukk lake, men med den framgangsmåten du skisserer skulle det ikke kunne skje hvis du gjør den passelig tynn. (1/2 til 1 liter til en 25 liters batch burde være trygt. Jeg bruker vørter, som blir enda noe tynnere.) Litt snålt, dette

Det skal sies at en infeksjon ikke trenger å være veldig tydelig i smaken i en tidlig fase. Jeg har hatt en del plager med sånne, og nå kjenner jeg det med en gang, sjøl om det bare er en liten antydning der.

Gjør den testen @Steinar Huneide foreslår. Jeg tror ganske mange hjemmebryggere er plaget med at gjæren driver og småtygger det mest tungt fordøyelige sukkeret (maltotriose) i lang tid, og altså produserer både alkohol og CO2. Ofte blir nok ølet drukket opp før det blir særlig merkbart. Jeg har en dark mild som er et halvt år gammel nå, som har stått i vanlig kjellertemperatur. Den har fått akkurat litt mer kullsyre enn jeg setter pris på, men lar jeg den stå i glasset en stund, blir den helt nydelig.

En mulig løsning på dette problemet er å bruke en egen karboneringsgjær, som dreper den opprinnelige gjæren. Lallemande's CBC-1, og Fermentis' F2 er de to jeg kjenner til. Disse eter så å si ikke maltotriose, og dermed skulle det ikke skje noe mer etter at karboneringssukkeret er spist opp.

 

[Knut A. Ausland]

Har du cold crashet ølet ?
Hvis ja, så er min erfaring at du kan benytte vesentlig mindre sukker.
Mener at jeg brukte 100g bordsukker i sukkerlake på mine 25 liter med American Pale Ale sist brygg.
Da hadde jeg gjæret brygget i 8 dager og FG hadde vært stabil i 3 dager før jeg cold crashet på 0 grader i en uke.

Resultatet hva karbonering angår ble helt perfekt.

Finnes en veldig fin karbonerings-kalkulator på BrewersFriend som du kan bruke. Bare husk å finn gjennomsnittstemperaturen på gjæringa di og tast inn denne.
For mitt brygg så ble det ca 1 uke på 20 grader og 1 uke på 0 grader. Dermed brukte jeg 10 grader som gjæringstemperatur i kalkulatoren.

 

[Finn Berger]

Har du cold crashet ølet ?
Hvis ja, så er min erfaring at du kan benytte vesentlig mindre sukker.
Mener at jeg brukte 100g bordsukker i sukkerlake på mine 25 liter med American Pale Ale sist brygg.
Da hadde jeg gjæret brygget i 8 dager og FG hadde vært stabil i 3 dager før jeg cold crashet på 0 grader i en uke.

Resultatet hva karbonering angår ble helt perfekt.

Finnes en veldig fin karbonerings-kalkulator på BrewersFriend som du kan bruke. Bare husk å finn gjennomsnittstemperaturen på gjæringa di og tast inn denne.
For mitt brygg så ble det ca 1 uke på 20 grader og 1 uke på 0 grader. Dermed brukte jeg 10 grader som gjæringstemperatur i kalkulatoren.

Det er vel den høyeste temperaturen ølet har stått på etter ferdig utgjæring som er interessant? Men det er ikke så farlig. Mindre forskjeller her spiller ikke noen særlig rolle.

 

[Holmentoppen]

Det er vel den høyeste temperaturen ølet har stått på etter ferdig utgjæring som er interessant? Men det er ikke så farlig. Mindre forskjeller her spiller ikke noen særlig rolle.

Knut har et poeng, fordi ølet vil ta til seg gass fra headspace under coldcrash (om den gassen er ren CO2 eller iblandet nitrogen/oksygen er en annen historie) Etter et par døgn med CC er ølet mettet og i likevekt med headspace. Så om man har hatt øl stående kaldt en stund, mener jeg det er laveste temperatur som gjelder.

 

[Finn Berger]

Knut har et poeng, fordi ølet vil ta til seg gass fra headspace under coldcrash (om den gassen er ren CO2 eller iblandet nitrogen/oksygen er en annen historie) Etter et par døgn med CC er ølet mettet og i likevekt med headspace. Så om man har hatt øl stående kaldt en stund, mener jeg det er laveste temperatur som gjelder.

Det er her vi må rope på en fagperson igjen. Jeg ser poenget, men aner ikke størrelsesordenen.

Det blir jo uansett vanskelig å beregne, ettersom størrelsen på headspace vil bety mye - gitt at dette betyr noe særlig.

 

[Holmentoppen]

Det er her vi må rope på en fagperson igjen. Jeg ser poenget, men aner ikke størrelsesordenen.

Det blir jo uansett vanskelig å beregne, ettersom størrelsen på headspace vil bety mye - gitt at dette betyr noe særlig.

Sikkert noen fysikere her som kan bekrefte/avkrefte. Henryloven er jo ellers en av de mest nyttige fysikklovene for bryggere. Den sier at det alltid vil oppstå likevekt i en lukket beholder. Mengden gass over væsken har ingen betydning. Det er derfor man kan tvangskarbonere med tabelltrykk – og få pålitelige resultater uansett hvor mye øl det er på fatet.

 

[Nattis_fana]

Kanskje prøve å tilsette sukkerlake direkte i vær flaske for å teste ut om det er ujevn innblanding ved omstikkingen som gjør det. Høres litt arbeidsomt ut kanskje, men det går glatt etter å ha prøvd det litt.
Jeg tapper i ølet først. Så langt opp som det går. Når jeg da trekker ut flaskefylleren er det passelig med rom til 10-15 ml med sukkerlake.
Jeg liker å beregne 10 ml pr 0.33 flaske.
Si at jeg skal flaske 30 flasker. Da trenger jeg 300 ml med sukkerlake.
Vil jeg ha 6 gram pr. liter blir det 60 gram sukker ( 30 flasker er 10 liter).
Så veier jeg opp 60 gram i ett litermål, fyller så opp til det blir 300 ml væske. Rører så sukkeret godt ut før blandingen helles i en liten kasserolle og får et lite kok med lokk på.
Lager alltid litt for mye for å unngå kluss på slutten.
0.33 flasker får 10 ml.
0.5 flasker får 15 ml
0.7 flasker får 20 ml.
Sprøyter fåes kjøpt på apoteket. Jeg bruker de som tar 60 ml.
Håper jeg forklarte framgangsmåten på en grei måte.

Takk for svar, svarer litt sent da tiden noen ganger går fortere enn planlagt. Fremgangsmåten var grei forklart. Terskelen for å bruke sprøyte på hver enkel flaske har vært høy til nå, har vært litt bekymret for økt infeksjonsfare.

 

[loebrygg]

Er det noen som har nevnt sukkerbiter drops?

 

[Nattis_fana]

Temperaturen på brygget ? Lav temp gjør at det er mye Co2 i ølet etter gjæring, ved høyere temp (ale) er det mindre restCo2.

Noen av flaskene står i kjølerommet, det holder en snitt temperatur på 4 grader. Resten av flaskene står i en uisolert garasje der temperaturen varierer litt, opp mot 12 - 15 grader på de varmeste dagene. Bor i Bergensområdet slik at ikke er noe stort problem med at det blir for varmt. Om vinteren er laveste temperatur 3 - 4 grader. Føler at det er mindre skum i flaskene som står kaldt.

 

[Nattis_fana]

Har du cold crashet ølet ?
Hvis ja, så er min erfaring at du kan benytte vesentlig mindre sukker.
Mener at jeg brukte 100g bordsukker i sukkerlake på mine 25 liter med American Pale Ale sist brygg.
Da hadde jeg gjæret brygget i 8 dager og FG hadde vært stabil i 3 dager før jeg cold crashet på 0 grader i en uke.

Resultatet hva karbonering angår ble helt perfekt.

Finnes en veldig fin karbonerings-kalkulator på BrewersFriend som du kan bruke. Bare husk å finn gjennomsnittstemperaturen på gjæringa di og tast inn denne.
For mitt brygg så ble det ca 1 uke på 20 grader og 1 uke på 0 grader. Dermed brukte jeg 10 grader som gjæringstemperatur i kalkulatoren.

Har cold crashet et par av batchene og tror ikke at det utgjorde noen forskjell. Hadde ganske mye notater, men de gikk ad skogen når harddisken krasjet. Men med 100 gram sukker på 25 liter bruker du betraktelig mindre sukker enn jeg gjør, jeg bruker 6 -7 gram sukker per liter avhengig av type. Tror at jeg skal teste litt med å bruke mindre sukker.

 

[Børre Aursnes]

Det avgjørende er rest-co2 når gjæring den ferdig. BrewersFriend har fint verktøy for beregning av sukkerbehov for å nå ønsket karboneringsnivå. Jeg har brukt den og den har fungert fint i 50 batcher. Helt til jeg fikk utstyr for cold krasj. Opplever for første gang overkarbonering. Fikk et godt råd om "å bruke hue og sunn fornuft". Det hjalp ikke...

En annen ting jeg har erfart er at det tar lenger tid etter cold crash før flaskene har karbonert. De trenger 3, ikke 2 uker på ettergjæring.

Jeg pleier å la lager også gjøre en uke på rundt 20 grader til slutt før cold crash et par dager. Ut fra det som er sagt over vil jeg nå prøve å la alt cold crashet øl stå minst 4 dager på 4 grader for så å legge 4 grader til grunn for karboneringen. Da vil den forhåpentligvis tatt til seg alt den kan av co2 fra headspace. Høres det ut som en god plan?

Over i tråden blir det sagt noe om nitrogen i headspaces. Kan problemet utdypes litt?

 

[Solbrygg]

[QUOTE="Over i tråden blir det sagt noe om nitrogen i headspaces. Kan problemet utdypes litt?[/QUOTE]

Problemet er ikke at det er nitrogen der da denne er inert, men at om nitrogen er der så vil dette bety at luft har blitt sugd inn i gjæringsbøtta ved cold crash. Luft består som kjent av 78% nitrogen og 21 % oksygen, og oksygen ønsker man ikke å ha til stede etter endt gjæring...

 

[SveinB]

[QUOTE="Over i tråden blir det sagt noe om nitrogen i headspaces. Kan problemet utdypes litt?

Problemet er ikke at det er nitrogen der da denne er inert, men at om nitrogen er der så vil dette bety at luft har blitt sugd inn i gjæringsbøtta ved cold crash. Luft består som kjent av 78% nitrogen og 21 % oksygen, og oksygen ønsker man ikke å ha til stede etter endt gjæring...[/QUOTE]
Dersom luft blir sugd inn i gjæringsbøtten, ville ikke det syns på gjærlåsen?

 

[Holmentoppen]

[QUOTE="Dersom luft blir sugd inn i gjæringsbøtten, ville ikke det syns på gjærlåsen?[/QUOTE]

Ja, det vil nok kunne ploppe ”feil vei”. Mang en bekymret hjemmebrygger har opplevd at vannet/starsanen i gjæringslåsen har blitt sugd ned i ølet. Akkurat det er neppe noe kjempeproblem, men oksygenet fra luften er ikke av det gode. Og det er ingen grunn til å tvile på at det skjer – dette er enkel fysikk. Både væske og (særlig) gass trekker seg sammen ved temperaturfall. 20 graders fall i en 30 liters bøtte med 10 liter headspace gir rom for nesten 1 liter luft som blir sugd inn. Denne luften består av 21 % oksygen. De fleste gasser (også oksygen) løser seg lett i væske ved lave temperaturer.

 

[Børre Aursnes]

Co2 er tyngre enn oksygen. Luft som suges inn vil legge seg oppå co2 så det er vel ikke så stort problem om luft suges inn under cold crash