Trøbbel med overkarbonerig

Co2 er tyngre enn oksygen. Luft som suges inn vil legge seg oppå co2 så det er vel ikke så stort problem om luft suges inn under cold crash
Det er litt som saft og vann. Saften er tyngst, men det blir ikke en Galliano-shot av den grunn...
075924352a3131c8947fcfa27d485ae9.jpg
 
Omtrent samme framgangsmåte som jeg bruker.

Hvis ikke alle flaskene er likt karbonert, må årsaken enten være at noen av flaskene ikke har vært reine nok, eller at sukkerlaken ikke har blitt ordentlig blandet ut. En infeksjon bør du kunne smake, så da høres det ut som om blandinga ikke har fungert. Det kan skje hvis du koker en litt tjukk lake, men med den framgangsmåten du skisserer skulle det ikke kunne skje hvis du gjør den passelig tynn. (1/2 til 1 liter til en 25 liters batch burde være trygt. Jeg bruker vørter, som blir enda noe tynnere.) Litt snålt, dette

Det skal sies at en infeksjon ikke trenger å være veldig tydelig i smaken i en tidlig fase. Jeg har hatt en del plager med sånne, og nå kjenner jeg det med en gang, sjøl om det bare er en liten antydning der.

Gjør den testen @Steinar Huneide foreslår. Jeg tror ganske mange hjemmebryggere er plaget med at gjæren driver og småtygger det mest tungt fordøyelige sukkeret (maltotriose) i lang tid, og altså produserer både alkohol og CO2. Ofte blir nok ølet drukket opp før det blir særlig merkbart. Jeg har en dark mild som er et halvt år gammel nå, som har stått i vanlig kjellertemperatur. Den har fått akkurat litt mer kullsyre enn jeg setter pris på, men lar jeg den stå i glasset en stund, blir den helt nydelig.

En mulig løsning på dette problemet er å bruke en egen karboneringsgjær, som dreper den opprinnelige gjæren. Lallemande's CBC-1, og Fermentis' F2 er de to jeg kjenner til. Disse eter så å si ikke maltotriose, og dermed skulle det ikke skje noe mer etter at karboneringssukkeret er spist opp.
Det der skjer jo også med kjøpeøl fra tid til annen, hvis det er en trøst. Har har hatt øl som skummer over både fra Kinn og Haandbryggeriet. Med Kinn så var det øl som var over ett år gammelt.
 
Det der skjer jo også med kjøpeøl fra tid til annen, hvis det er en trøst. Har har hatt øl som skummer over både fra Kinn og Haandbryggeriet. Med Kinn så var det øl som var over ett år gammelt.

Kinns Garborg har jeg opplevd har vært infisert. Var det det du hadde, også?
 
Omtrent samme framgangsmåte som jeg bruker.

Gjør den testen @Steinar Huneide foreslår. Jeg tror ganske mange hjemmebryggere er plaget med at gjæren driver og småtygger det mest tungt fordøyelige sukkeret (maltotriose) i lang tid, og altså produserer både alkohol og CO2. Ofte blir nok ølet drukket opp før det blir særlig merkbart. Jeg har en dark mild som er et halvt år gammel nå, som har stått i vanlig kjellertemperatur. Den har fått akkurat litt mer kullsyre enn jeg setter pris på, men lar jeg den stå i glasset en stund, blir den helt nydelig.

En mulig løsning på dette problemet er å bruke en egen karboneringsgjær, som dreper den opprinnelige gjæren. Lallemande's CBC-1, og Fermentis' F2 er de to jeg kjenner til. Disse eter så å si ikke maltotriose, og dermed skulle det ikke skje noe mer etter at karboneringssukkeret er spist opp.

Dette er et veldig interessant fenomen som jeg og mange andre har erfart. Finnes det noen dokumentasjon på dette som kan forklare fenomenet. Hvorfor tygger gjæra i seg maltotriose over tid? Så har vi jo dette med hop creep som kan forklares med enzymer i humlen som spalter sukkeret. Men man opplever jo også dette på øl som ikke er tørrhumlet. Brygget en pale ale før jul som var meget god og hadde en god dose tørrhumle (Amarillo). Det meste er drukket opp, men har noen flasker igjen som nå har begynt å bli overkarbonert. Så jeg tipper at det skyldes hop creep.
 
Måle SG i det ferdige ølet etter karbonering, kan det si noe om gjæringen har fortsatt evt. infeksjon er årsaken, hvis den er lavere enn før flasking?
 
Måle SG i det ferdige ølet etter karbonering, kan det si noe om gjæringen har fortsatt evt. infeksjon er årsaken, hvis den er lavere enn før flasking?
Er SG lavere enn FG, så er det noe som gjør at ølet fremdeles gjærer. Om det er såkalt Hopcreep (enzymer fra tørrhumle som spalter komplekst sukker) eller bakterier/mikroorganismer som er synderen kan være vanskelig å si. Noen ganger har man rett og slett flasket for tidlig.
 
Dette er et veldig interessant fenomen som jeg og mange andre har erfart. Finnes det noen dokumentasjon på dette som kan forklare fenomenet. Hvorfor tygger gjæra i seg maltotriose over tid? Så har vi jo dette med hop creep som kan forklares med enzymer i humlen som spalter sukkeret. Men man opplever jo også dette på øl som ikke er tørrhumlet. Brygget en pale ale før jul som var meget god og hadde en god dose tørrhumle (Amarillo). Det meste er drukket opp, men har noen flasker igjen som nå har begynt å bli overkarbonert. Så jeg tipper at det skyldes hop creep.

Dette er kanskje det som plager meg mest av de problemene jeg har med ølet mitt. Det behøver ikke nødvendigvis ytre seg som skumming i flaska; det skal en del til. Men det skummer litt for mye i glasset, og jeg får helt feil opplevelse av ølet fordi det mer eller mindre går over i skumform når jeg får det i munnen. Da er mye av gleden ødelagt, sjøl om smaken er grei.
 
Er SG lavere enn FG, så er det noe som gjør at ølet fremdeles gjærer. Om det er såkalt Hopcreep (enzymer fra tørrhumle som spalter komplekst sukker) eller bakterier/mikroorganismer som er synderen kan være vanskelig å si. Noen ganger har man rett og slett flasket for tidlig.
For en god stund siden målte jeg SG i forhold til FG i ferdig øl som hadde stått en stund. Dette fordi jeg var plaget med en Brooklyn lager klone som jeg brygget 7 ganger og alltid ble plaget med hopcreep.
Langt over halvparten av batchene hadde en sg som lå rundt 3 - 10 poeng lavere en fg.
Tror nok det er ganske vanlig blant hjemmebryggere.
Løsningen er vel å drikke opp ølet fortere :D.
 
Tilbake
Topp