ARTIKKEL: Tradisjoner i tsjekkisk brygging: historie, råvarer og metoder

@Vladimir , @Holmentoppen @Finn Berger

Hei, jeg fikk noe svar fra Dave Green - BYO ang. ett spørsmål jeg hadde om gjær-profilen som du kom med @Vladimir i den kjempeinteressante artikkelen din. Jeg blir bare mer og mer interessert i temaet.

Q
Reading some forums and brewing websites from the Czech Republic, I understand that one can interrupt the primary fermentation when it reaches 75%, perform a cold crash, dump the yeast in the case you ferment in a unitank — or rack beer to a clean, sanitized and CO2-purged Corny keg/vessel/britetank — install a spunding valve, set this on 15 psi, maintain the temperature at ~2 °C (36 °F), and let nature do the rest for the coming 8 weeks or so, resulting in a fully carbonated, clean Bohemian Pilsner ready for bottling.

Are you familiar with this process? I cannot find any literature on this topic. Will it work without adding gyle/kraüsening/priming sugar and yeast, or is the remaining dissolved yeast and sweetness enough to complete the fermentation and carbonation? That would be something.

Nici
Lommedalen, Norway



A

Nice to see another good question coming in from brewers in Norway! The process outlined in your question may sound a bit extreme to the modern brewer, but the temperature and time progression described essentially follow traditional cold lager fermentation and a subsequent cold maturation. In Wolfgang Kunze’s textbook Technology, Brewing & Malting, this basic method is covered in Section 4.4.3.2. So, the answer to your basic question is “yes,” this technique is a thing. The only bit of information in your question that looks unusual is the cold crash, or rapid cooling, before fermentation is complete.

Let’s roll back the discussion a bit and review some of the basics. I will use Kunze’s description here as a benchmark. Kunze references pitching yeast into wort chilled to 6–7 °C (43–45 °F), followed by a natural rise to a peak fermentation temperature in the 8–9 °C (46–48 °F) range, tank spunding, a slow cooling period to 3–4 °C (37–39 °F), and finally lagering at -1 °C (30 °F). One thing to note with this description is that the time line is gradual. Kunze does not suggest lagering longer than about five weeks because yeast autolysis and off-flavor generation is a real risk. If very long aging is desired, a racking step is a good way to protect beer from autolyzing yeast. An alternate to this when using cylindroconical vessels is the periodic removal of yeast from the bottom of the cone. Aside from the details about yeast removal, this process is generally what you have described. I will leave the topics of crash cooling, priming, and kraüsening for the moment.

The elephant in the room with this general overview is the relatively fine temperature control and the slow changes made to temperature. When these methods are read with modern eyes, a brewer may wonder how these methods came to be and why they were used. The answer is likely found in the environment surrounding the production of these traditional lagers. The temperature changes were probably not designed into a process, rather the specifics were teased out of established practices.

Wort cooling to 6–7 °C (43–45 °F) likely became the norm because that’s the temperature resulting from cooling methods used in lager brewing centers before closed wort coolers and the ability to control wort temperature to any temperature desired by the brewer. Pitch yeast at this temperature, conduct fermentation in relatively small, open, wooden fermenters, housed in 7–8 °C (45–46 °F) cellars, and the fermentation temperature freely rises to about 8–9 °C (46–48 °F). As fermentation rate slows, it makes sense to move the beer into a closed, lagering vessel where fermentation completes, carbonation increases, and beer aging occurs. This is where a bit conjecture is required, but if we assume that lagering cellars were located “downhill” from fermentation cellars to facilitate gravity beer transfers, and the cellars were cooled using ice stored in ice rooms, the temperature of lagering cellars would have been colder than the fermentation cellars because cold air is denser than warm air and tends to move downhill. This is true of the labyrinth beneath many old breweries, such as Pilsner Urquell in Pilsen.

Assuming that lagering cellars from the past were in the 2–4 °C (36–39 °F) range, it follows that beer racked from open fermenters at ~8 °C (46 °F) slowly cooled to 2–4 °C (36–39 °F). Bear in mind that cooling rate slows as beer temperature approaches the coolant temperature, in this example air. None of these traditional vessels were equipped with cooling coils and temperature changes occurred slowly as the beer warmed with yeast metabolism and slowly cooled as fermentation subsided. A feature of these slow cooling rates was the absorption and reduction of diacetyl from the aging beer because of viable and metabolically active yeast cells. Today, brewers are careful not to cool beer too cold before diacetyl reduction is complete; “crash cooling” before fermentation and diacetyl reduction is complete is the one step in your question I would reconsider.

The modern brewer may raise a suspicious brow at these low lagering temperatures and question if yeast is actually active at such low temperatures. The world may move at a faster pace today than it did in the past, and waiting weeks for a beer to finish fermenting may seem like an eternity, yet lager yeasts are indeed capable of very slowly fermenting at chilly-chill temperatures. The practical brewer can empirically determine the lower limit for their yeast strains and cellar designs as there is no single number for the practical minimum.

Some of the challenges of these slow processes include the risks of incomplete attenuation, incomplete diacetyl reduction, contamination by opportunistic bacteria that may find the residual carbohydrates in green beer appetizing, and the questionable economics of very long aging practices. While kraüsening is a very traditional lager brewing method, it was most surely developed as a practical and effective way of speeding up the aging process. Kraüsen beer brings fermentable sugars and a fresh charge of viable and vital yeast to the party and helps to speed things up so that the aging beer can perform its real function to the brewer, and that is being converted into revenue by the business end of the brewing operations! Gyle or priming sugar additions can also be used at home if beer is racked to a closed secondary with insufficient fermentable sugars to carbonate the beer.

Here are a few practical considerations for both commercial and homebrewers:
  • Temperature strata easily develop in beer and water tanks because of the relationship between liquid temperature and density. This is especially a problem when tanks are cooled with cooling jackets or coils. Very slow cooling (and heating) rates are a challenge in un-stirred tanks.
  • Small vessels cool very quickly, whether air-cooled or equipped with cooling jackets.
  • Temperature strata also develop in closed coolers with little to no air movement.
  • Perhaps the easiest way to slowly change temperatures to mimic cold fermentation and maturation is to create air-cooled cellars at home. Chest freezers are relatively inexpensive and can be reliably controlled using external thermostatic controllers to cycle power. Probe placement is important because freezers do not have fans and gradients can easily develop if probes are placed too high or too low in the freezer. Slow cooling rates are easy to achieve by changing the cellar temperature by a degree every couple of days.
  • Be careful not to reduce the temperature of you lagering cellar too much lest your yeast will become sleepy and not finish what was begun before cooling things down. My inclination would be to use 4 °C (39 °F) for the final bit of fermentation, natural carbonation and diacetyl reduction before reducing the temperature to -1 to -2 °C (30 to 28 °F) for extended lagering.
  • There are many modern methods aimed at speeding things up while maintaining beer quality. If you want to use the cold fermentation and aging methods that have piqued your interest, ignore much of what you may find written about modern lager fermentations and enjoy the slow life.

Happy lagering!

Cheers

Dave Green
Assistant & Recipe Editor | Sales Manager
Brew Your Own magazine, WineMaker magazine
 
Bra jobbet @dojonieu

Som jeg har skrevet før - jeg planlegger en ølferie i Tsjekkia. Spørsmål er om denne kan gjennomføres i 2021. Før jeg har besøkt bryggerier og snakket med bryggere, blir det en del usikkerhet rundt prosessen og hvorfor bryggere gjør det de gjør.

The only bit of information in your question that looks unusual is the cold crash, or rapid cooling, before fermentation is complete.
Cold crash etter endt primærgjæring er ihvertfall noe bryggerier i Tsjekkia gjør. Umulig å si om absolutt alle gjør det. Det er sikkert forskjell mellom å cold crashe mange tusen liter i et kommersielt bryggeri, og cold crashe 20l hjemme.

Dette skriver Svijany bryggeriet:
Hlavní kvašení probíhá v otevřených kádích při teplotě do 12 °C v chlazené místnosti zvané spilka. Tady kvasinky přemění většinu cukrů na alkohol a oxid uhličitý. Pravidelně kontrolujeme stupeň prokvašení a teplotu v každé kádi a pomocí chlazení celý proces řídíme.

Po 6 až 8 dnech kvašení pivo prudce zchladíme, z jeho povrchu odstraníme kvašením vyloučené kaly a tzv. zelené pivo „sudujeme“ do ležáckých tanků. Kvasinky usazené na dně kádě důkladně propereme a znovu s nimi zakvasíme.
Rask oversettelse:
Primærgjæring foregår i åpne gjæringstanker ved temperatur under 12 °C i kjølerommet som heter "spilka". Gjæren bryter ned det meste av sukkeret og produserer alkohol og kullsyre. Vi sjekker utgjæring regelmessig, og bruker kjøling til å kontrollere prosessen.

Etter 6-8 dager kjøler vi ned ølet hurtig, fjerner urenheter fra toppen av ølet (med andre ord - de fjerner skitskummet), og overfører det grønne ølet til lagringstanker. Vi renser gjæren som sitter i bunnen av gjæringstanker og gjennbruker den.


Litt morsomt at bryggeprosessen som brukes av mange kommersielle bryggerier er "a bit extreme to the modern brewer" :) .
 
Det var et imponerende grundig og godt svar du fikk der, @dojonieu :). Jeg skal merke meg navnet til fyren.

Det er interessant hvordan han forklarer utviklinga av disse praksisene ut fra de praktiske betingelsene for gjæringsprosessen som man hadde før kjøleteknikkens tid. Vi har litt for lett for å se det som bare utvikla seg ut fra praktiske hensyn/nødvendighet som uttrykk for superb visdom:).

Det med cold crashing - som jeg aldri har praktisert, om vi da ser bort fra at det å plassere flasker i kjøleskap vel er nettopp det:) - har jeg lurt en del på. Kan det være at "cold crashing" av mange brukes bare som en betegnelse på "aktiv nedkjøling", uten at det sier noe om at det skal foregå fort. For det å kjøle ned fort har teoretisk noen åpenbart tvilsomme sider. Palmer sier nå at det skal man aldri gjøre, fordi det stresser gjæren, slik at den skiller ut "heat stress-proteiner". Nedkjøling skal alltid gjøres gradvis, over relativt lang tid, i følge ham. Videre så vil rask nedkjøling stimulere gjæren til å gå i dvale, og hvis man ønsker at den skal fortsette å være aktiv, kan ikke det være lurt, vel? (Palmer påstår forøvrig at gjæren ved lagerings-temperaturer uansett ikke er aktiv, skjønt han er ikke helt bastant på det.)

Jeg har ikke noen mening om dette, jeg har bare lurt litt.

Og så den obligatoriske linkinga til et exbeeriment:): https://brulosophy.com/2017/11/20/t...ous-beer-characteristics-exbeeriment-results/
 
Det gir jo fullstendig mening å coldrashe etter endt primærgjæring - ihvertfall når vi snakker om komersiell brygging. Du har mange tusen liter med gjærende øl, med riktig SG, som må overføres til lagringstanker. Og det kan jo være snakk om mange gjæringstanker som må tømmes samtidig. Det enkleste er å stoppe gjæring med cold crash i riktig tidspunkt. Hvis du kjøler ølet ned sakte, kan det hende at ølet gjærer helt ut før du har startet med overføring.
Pluss, de tradisjonelle åpne gjæringstanker har som regel flat bunn - så det kan være stor fordel å cold crashe, og gjøre gjærkaka så kompakt som mulig før du starter å overføre ølet.

Jeg er dog ikke sikker på at CC har noe å si for en hjemmebrygger.

Jeg fant to fine videoer som viser åpen gjæring hos to tsjekkiske bryggerier (Litovel og Vratislavice). Jeg syns at det er helt fascinerende å se på "spilka" - kjølerommet med åpne gjæringstanker:)
 
Hvis jeg forstår det riktig, så skal jeg overføre fra primaer til sekundær ved 75% utgjæring (eller dumper gjærkake fra unitanken) – så senke temperaturen rolig, sette spunding på 15 psi og la naturen gjøre resten slik at jeg får en ferdig karbonisert øl etter 8 uker. Uten speise/krausen.

Jeg vurderer å bruke 2 Cornelius-fat som sekundær gjæringskar (fordele 35 liter 50/50) – legge dem horisontal (eller noe sånt) i Keezeren med gas porten øverst ved 1 Celsius, slik at jeg kan sette spundingen på de, og so bare glemme hele greie i 8 uker. Etter det på flaske.

Men allerførst blir det Belgisk Wit - nå har jeg 120 liter med lager øl....det holder for nå.
 
Hvis jeg forstår det riktig, så skal jeg overføre fra primaer til sekundær ved 75% utgjæring (eller dumper gjærkake fra unitanken) – så senke temperaturen rolig, sette spunding på 15 psi og la naturen gjøre resten slik at jeg får en ferdig karbonisert øl etter 8 uker. Uten speise/krausen.

Jeg vurderer å bruke 2 Cornelius-fat som sekundær gjæringskar (fordele 35 liter 50/50) – legge dem horisontal (eller noe sånt) i Keezeren med gas porten øverst ved 1 Celsius, slik at jeg kan sette spundingen på de, og so bare glemme hele greie i 8 uker. Etter det på flaske.

Men allerførst blir det Belgisk Wit - nå har jeg 120 liter med lager øl....det holder for nå.
Jeg lurer på hvordan din Keezer ser ut dersom du kan ha liggende fat!
 
Helt vanlig, tror jeg, men jeg må nok snekkere en litte ramme slik at keggen ligger fast og lit på skrå som kaskene ligger i engelske pubber.
Ellers tror jeg at pick-up tuben må endres lit. Tjsa, må bare prøve meg fram.

771601FB-EC54-4BC6-88F1-35A5C40DE940.jpeg
 
Helt vanlig, tror jeg, men jeg må nok snekkere en litte ramme slik at keggen ligger fast og lit på skrå som kaskene ligger i engelske pubber.
Ellers tror jeg at pick-up tuben må endres lit. Tjsa, må bare prøve meg fram.

Vis vedlegget 50035
Men hvorfor ha dem liggende? Jeg ser du har laget krage, det virker jo mer "praktisk" å ha tilgang til ball-lockene på alle fat ved at de står? Jeg har også plass nok i min til å legge fat, men forstår ikke hvorfor? Kjipt når det underste er tomt!
 
Men hvorfor ha dem liggende? Jeg ser du har laget krage, det virker jo mer "praktisk" å ha tilgang til ball-lockene på alle fat ved at de står? Jeg har også plass nok i min til å legge fat, men forstår ikke hvorfor? Kjipt når det underste er tomt!

hvis du leser artikelen i starten, der står det at modning/lagering av Tsjekkisk foregår i horisontale fat - vanligvis står mine fat, selvfølgelig, no doubt. Synnes det er morsomt å gjøre det, ikke noe mer.
 
hvis du leser artikelen i starten, der står det at modning/lagering av Tsjekkisk foregår i horisontale fat - vanligvis står mine fat, selvfølgelig, no doubt. Synnes det er morsomt å gjøre det, ikke noe mer.
Dupont lagrer flaskene horisontalt. Poenget, om jeg ikke har misforstått, er å få en større kontaktflate mellom øl og luft - og poenget med det igjen er vel å få tatt opp oksygenet mens gjæren er aktiv? Jeg veit ikke om det kan ha gitt mening historisk i tsjekkiske bryggerier. Eller er det fordi det hydrostatiske trykket blir lavere, og du dermed reduserer risiokoen for autolyse? Det siste er vel mer sannsynlig.
 
Eller er det fordi det hydrostatiske trykket blir lavere, og du dermed reduserer risiokoen for autolyse? Det siste er vel mer sannsynlig.
Lagringstanker må være liggende først og fremst pga det hydrostatiske trykket. Gjæren må klare å ettergjære ølet og rydde etter seg ved ganske lave temperaturer. Jeg er ganske sikker på at sekundærgjæring ville vært veldig problematisk i stående lagringstanker pga trykket. Autolyse spiller sikkert også sin rolle her.

Det ser ut, til og med, at lagringstankens diameter avgjør ølets karakter. Igjen, litt info fra Svijany bryggeriet:
Ležácké tanky jsou ležaté nádoby o průměru 240 cm a objemu 60 až 630 hektolitrů umístěné v chlazeném prostoru zvaném ležácký sklep. Průměr je velice důležitý, protože díky jeho zachování probíhá dokvášení stále stejným a správným způsobem. Naopak délka tanku na zrání žádný vliv nemá.
Lagringstanker er liggende tanker med diameter 240 cm og volum 60 - 230 hl plassert i et kaldt rom som heter "ležácký sklep" (lageringskjeller). Det er veldig viktig at alle lagringstanker har den samme diameter slik, at ettergjæring foregår alltid på lik og riktig måte. Tankens lengde har ingen betydning.

Ølet klarner også mye fortere i liggende lagringstanker enn i stående tanker.

hvis du leser artikelen i starten, der står det at modning/lagering av Tsjekkisk foregår i horisontale fat - vanligvis står mine fat, selvfølgelig, no doubt. Synnes det er morsomt å gjøre det, ikke noe mer.
Ølet ditt klarner nok fortere i et liggende fat. Ellers spiller det nok ingen rolle i hjemmebryggesammenheng om fatet ditt er stående, eller liggede. Men tommel opp for at du prøver å gjøre det "riktig" - det likte jeg :beercheers: .
 
hvis du leser artikelen i starten, der står det at modning/lagering av Tsjekkisk foregår i horisontale fat - vanligvis står mine fat, selvfølgelig, no doubt. Synnes det er morsomt å gjøre det, ikke noe mer.
Men får du ikke problemer med bunnfallet når du seinere reiser fatet? Eller tapper du fra det der det ligger, uten å flytte på det? Men det går vel ikke? (Nå har jeg aldri satt mine bein i et fat, men ... ?)

Jeg tenker som @Vladimir at dette umulig kan spille noen rolle i hjemmebryggersammenheng.

@Vladimir Prasksisen med liggende fat er tsjekkisk? Andre steder gjør de det ikke?

Geometrien på gjæringstanken påvirker helt klart ølet, så jeg ser at det ikke er noe man vil endre på om man har begynt å gjøre det sånn en gang, og er fornøyd med resultatet. Men jeg har veldig vondt for å se at det skal være avgjørende; jeg mener; det brygges godt øl i stående synlindrokoniske tanker, også.
 
@Vladimir Prasksisen med liggende fat er tsjekkisk? Andre steder gjør de det ikke?
Jeg må innrømme at jeg ikke vet veldig mye om temaet:)
Men kombinasjon av åpne gjæringstanker og liggende lagringstanker (antar at det er det du mener - ligende fat har jeg aldri hørt om:)) er "det tradisjonelle oppsettet" i lagerbryggerier - som overlevde ihvertfall i Tsjekkia. Jeg tror ikke at det er noe spesielt tsjekkisk.
Hva slags oppsett som brukes i moderne lagerbryggerier i dag vet jeg ærlig sagt ikke.

Geometrien på gjæringstanken påvirker helt klart ølet, så jeg ser at det ikke er noe man vil endre på om man har begynt å gjøre det sånn en gang, og er fornøyd med resultatet. Men jeg har veldig vondt for å se at det skal være avgjørende; jeg mener; det brygges godt øl i stående synlindrokoniske tanker, også.
Det brygges godt øl i alle slags tanker, ingen tvil om det:) I sammenheng med den tradisjonelle tsjekkiske bryggeprosessen, hvor ølet ettergjæres under lavt trykk ved ca 2 grader kan dog tankens geometri spille stor rolle. Jeg har ingen grunn til å være bastant - jeg har tross alt ingen erfaring med dette. Men ihvertfall et stort tradisjonelt bryggeri sier at tankens diameter er viktig - og jeg har null problem med å tro på det:)
 
Jeg må innrømme at jeg ikke vet veldig mye om temaet:)
Men kombinasjon av åpne gjæringstanker og liggende lagringstanker (antar at det er det du mener - ligende fat har jeg aldri hørt om:)) er "det tradisjonelle oppsettet" i lagerbryggerier - som overlevde ihvertfall i Tsjekkia. Jeg tror ikke at det er noe spesielt tsjekkisk.
Hva slags oppsett som brukes i moderne lagerbryggerier i dag vet jeg ærlig sagt ikke.


Det brygges godt øl i alle slags tanker, ingen tvil om det:) I sammenheng med den tradisjonelle tsjekkiske bryggeprosessen, hvor ølet ettergjæres under lavt trykk ved ca 2 grader kan dog tankens geometri spille stor rolle. Jeg har ingen grunn til å være bastant - jeg har tross alt ingen erfaring med dette. Men ihvertfall et stort tradisjonelt bryggeri sier at tankens diameter er viktig - og jeg har null problem med å tro på det:)
Bryggerier som har byttet tanktyper, har gjerne problemer med å få justert prosessen sånn at resultatet blir likt det de fikk med de tankene de brukte. Jeg tror bl.a. Kinn sleit med det. Jeg mener bestemt at Vestkyst aldri har blitt så godt som det det var:) - sjøl om det fremdeles er godt. Og i en overgangsperiode var det definitivt ikke på høyden. (Subjektive vurderinger, for all del.)

Men jeg tror definitivt ikke at det er én bestemt type tank som er Den Beste. Det er som Kjetil Jikkiun sa i et foredrag for hjemmebryggere; det spiller ingen rolle hva slags utstyr du har; du må bare lære deg å bruke det. Eller det er kanskje ikke helt sånn, da - fermentorgeometri og meskeutstyr er ikke helt sammenlignbare forhold.
 
Bryggerier som har byttet tanktyper, har gjerne problemer med å få justert prosessen sånn at resultatet blir likt det de fikk med de tankene de brukte. Jeg tror bl.a. Kinn sleit med det. Jeg mener bestemt at Vestkyst aldri har blitt så godt som det det var:) - sjøl om det fremdeles er godt. Og i en overgangsperiode var det definitivt ikke på høyden. (Subjektive vurderinger, for all del.)

Men jeg tror definitivt ikke at det er én bestemt type tank som er Den Beste. Det er som Kjetil Jikkiun sa i et foredrag for hjemmebryggere; det spiller ingen rolle hva slags utstyr du har; du må bare lære deg å bruke det. Eller det er kanskje ikke helt sånn, da - fermentorgeometri og meskeutstyr er ikke helt sammenlignbare forhold.
Absolutt:) Som vi ser hos Svijany bryggeriet, er det diameter til lagringstankene som er viktig for dem - 240cm gir dem de resultatene de ønsker seg. Og de må fortsette å bruke den samme størrelsen på alle tankene, hvis alt øl de brygger skal smake det samme.

Jeg mener absolutt ikke at en bestem type tank er det beste - men det kan være det for et bryggeri:)

Jeg begynte egentlig å lure - går det an å ettergjære lagerøl ved 2 grader i stående tank? Blir ikke presset altfor stort, slik at gjæren ikke klarer å jobbe? Jeg vet ikke, men jeg mistenker at det ikke blir optimalt.

Bortsett fra dette med hydrostatiske trykket har liggende tanker også to andre fordeler: Ølet klarner raskere, og liggende tanker tar opp mindre plass enn stående. Kanskje har det også noe å gjøre med gamle dager uten aktiv kjøling. Det høres naturlig ut at man prøvde å bruke lageringskjellerene på en best mulig måte i gamle tider.
 
Flott artikkel, @Vladimir! Har du noen tips til Tsjekkisk pils som er å få kjøpt i Norge? Har selvfølgelig smakt noe, men vil gjerne bli bedre kjent med stilen!
 
Finns jo Urqell (importert) på meny blant annet, har også sett Budvar der samt Staropramen, Bernhard finnes på Rema...
 
Utrolig spennende lesing denne tråden @Vladimir bare så det er sagt! Takk for at du skriver!

Men hvorfor tar liggende tanker opp mindre plass enn stående? Blir de mindre når de legges? :cool:o_O
Takk:) Hyggelig å høre :beercheers:
Liggende tanker gir mulighet til å utnytte tilgjengelig plass på en bedre måte, fordi du kan stable de oppå hverandre og lage "battery".

Teksten og bildet tatt fra czechminibreweries.com:

Why choose beer maturation tanks with horizontal orientation ?


The advantage is saving place. In the same area we can place a greater number of tanks, if they are arranged in the battery, i.e. in several rows one above another. We recommend this type of the tanks, when your space in the brewery is too small, or the height of the room is too low.

lager-tanks-02.jpg
 
Flott artikkel, @Vladimir! Har du noen tips til Tsjekkisk pils som er å få kjøpt i Norge? Har selvfølgelig smakt noe, men vil gjerne bli bedre kjent med stilen!
Bernard er min favoritt - tilgjengelig i alle Rema butikker. Urquell kan kjøpes hos Norgesgruppen (kanskje andre kjeder også). Vinmonopolet fører Staropramen og Bohemie Regent (den har jeg ikke smakt på). Svijany Máz kan kjøpes på polet i Bergen eller Nesodden, men kan dessverre ikke bestilles.
 
Tilbake
Topp