Trykkgjæring

Hei, lurer litt å prøve trykkgjæring. Brygger med en 25l Braumaster/Speidel og trenger vel da et gjæringskar på ca. 30 liter.
Er det noen som kan fortelle meg hva jeg trenger av utstyr og også komme med noen konkrete anbefalinger mht. utstyr?
 
Tilleggsspørsmål: Om en ikke trenger trykkgjæring, noen anbefalinger om en bra 30 liters gjæringstank i plast?
 
Jeg liker Apollo tanken min. Tar relativt liten plass, så den går inn i gjæringskapet mitt. Fin om du ikke trenger gjærsamler i bunn. Du trenger å få ut ølet via Ballock. Bruker du fat er 2 slanger lurt, en til øl og en til co2.
 
Sist redigert:
Hva slags øl er det du brygger?
Jeg fermenterer/gjærer lager/pils, IPA og endel andre typer under trykk, men ikke typiske Engelske stiler som f.eks EBB.

En av fordelene er at det ikke er nødvendig å fermentere/gjære på lav temperatur, men kan fermentere lager/pils på 20-23C.

Jeg bruker dessuten en "Hop-bong" ved tørrhumling for å sikre at ølet ikke blir utsatt for oksygen og overfører selvfølgelig ølet til fat under trykk.

En annen fordel er at CO2avtrykket blir vesentlig lavere all den tid at endel av CO2en som skapes under fermenteringen blir igjen i det ferdige ølet og at det derved ikke er nødvendig å tilføre så mye CO2 ved karbonering.

Jeg bruker FermZilla 27L Tri-Conical og FermZilla 55L Tri-Conical.

Jeg anbefaler sterkt trykkfermentering der det er en fordel dvs. avhengig av type øl.
 
Sist redigert:
Jeg har en Appollo 30 liter og er fornøyd med den. Under gjæring kobler jeg til corneliusfatet så jeg får flushet det med co2. Gass ut fra gjæringskaret til øl inn på corneliusfatet og gjærlåsen på gass ut på fatet. Når gjæringen er ferdig er det da lett å overføre ølet i lukket sløyfe til fatet .
 
Jeg har en Appollo 30 liter og er fornøyd med den. Under gjæring kobler jeg til corneliusfatet så jeg får flushet det med co2. Gass ut fra gjæringskaret til øl inn på corneliusfatet og gjærlåsen på gass ut på fatet. Når gjæringen er ferdig er det da lett å overføre ølet i lukket sløyfe til fatet .
Jeg kobler gass ut på Apollo til gass ut på et fat fylt med vann og lar co2 drive ut vannet, så er jeg helt sikker på at det ikke er oksygen igjen i fatet. Slange fra øl ut på fatet til ei bøtte eller lignende. Etterhvert blir det som blowoffslange.
 
Jeg kobler gass ut på Apollo til gass ut på et fat fylt med vann og lar co2 drive ut vannet, så er jeg helt sikker på at det ikke er oksygen igjen i fatet. Slange fra øl ut på fatet til ei bøtte eller lignende. Etterhvert blir det som blowoffslange.
Vil det skape en del trykk under gjæringen, siden vannet må presses ut av fatet?
 
Vil det skape en del trykk under gjæringen, siden vannet må presses ut av fatet?
Avhenger av hvordan du plasserer dem i forhold til hverandre. Plasseres fatet en meter over blowoff karet, vil det skape sug (les: undertrykk), og omvendt om vannet må presses opp og ut
 
Du nevner ikke budsjett i det hele tatt. Jeg skal våge meg ut med noen alternativer...

Alternativ 1: Trykkgjæring med corneliusfat (ganske rimelig og veldig holdbart utstyr.)
Et fint alternativ, spesielt om du har fat fra før.
Kjøp 23L corneliusfat, spundy (spundingventil) og flytende stigerør (f.eks clear beer draught system). Bytt ut stigerøret med det flytende stigerøret og gjær vørteren i fatet under trykk. Spundingventilen slipper ut overskytende trykk. Sett kaldt når gjæringa er over, bytt ut spundingventilen med en CO2-flaske satt til ønsket karboneringsnivå. Ølet er ferdig karbonert før det har modnet seg ferdig!
Noen vil sikkert si det er dumt å oppbevare ølet på gjærkaka, men sannsynligvis vil det gå bra. Kjenner en del som gjør det på denne måten uten at jeg kan si at jeg merker at ølet deres bærer noe preg av det.

Alternativ 2: Trykkgjæring med Fermzilla/Apollo (PET-tank). (veldig rimelig, men ikke super-holdbart, da alt er i plast).
Funker bra om du har et begrenset antall fat, og ønsker å bruke lite penger. Disse tankene gir deg også mulighet til å sette på hop-dropper, som muliggjør oksygenfri tørrhumling av f.eks NEIPA. Anbefaler en tank med ventil i bunn om du ønsker å tørrhumle dog, da lang kontakttid på tørrhumle ikke nødvendigvis er veldig bra.
Er noe mer arbeid med denne løsningen, da det er vanskelig å flytte tanken, og de fleste ender opp med å overføre ølet fra tanken til et fat, bokser, flasker eller liknende.
Trykktank i plast med 20L+ væske stående...? Har sett for mange "blow-outs" av fermzilla-tanker og liknende på nett til at jeg tør å ha en slik stående hjemme hos meg selv. Derfor har jeg gått for noe litt mer holdbart:

Alternativ 3: Trykkgjæring med unitank. (Dyrt, men veldig, veldig holdbart og muliggjør nesten alt av bryggeteknikker)
Kjøp en tank fra Brewtools eller liknende. De har mange alternativer alt fra Miniuni opp til F-serie tankene deres som har ALT du kan ønske deg av bells and whistles. Jeg har en F80 selv med masse utstyr jeg er kjempefornøyd med. Koster fort like mye som en pen bruktbil, spesielt om du skaffer glykolkjøling av tanken osv. men jeg trives godt med mitt oppsett :)
Her kan du trykkgjære, tørrhumle under trykk, karbonere, temperaturstyre med glykolkappa, dumpe humle/gjær via uttak i bunn +++
Alt er i rustfritt, og vil bidra til bryggeglede i maaaaange år fremover.
Brewtools kommer også med et digitalt styringssystem til tankene sine snart jeg tror kan bli ganske spennende, der man kan følge med trykk og SG underveis i gjæringsforløpet via en skytjeneste :D
Skal du bruke kjøleskap for gjæring synes jeg Miniuni 30 gir god "bang for buck". Omtrent 6000kr for tank og trykkgjæringskit. Da har du noe som varer "evig".
 
Sist redigert:
Tilleggsspørsmål: Om en ikke trenger trykkgjæring, noen anbefalinger om en bra 30 liters gjæringstank i plast?
Kegland flat bottom. Det tåler visst noe trykk, men er ikke produsert for det. Jeg har brukt dem et par år (eller mer?) nå, og er veldig fornøyd.
 
Og hva er egentlig fordelen med å bruke trykk til overføring vs tyngdekraft..?
Man slipper å dra inn oksygen (med mindre man bruker noen form for slangeloop fra et fat e.l.)
Man slipper å løfte opp tanken. For oss som brygger større batcher er det uaktuelt å løfte opp tanken. En del store tanker er heller ikke nødvendigvis konstruert for å løftes når de er fulle.
Man kan overføre ferdig karbonert øl.
Man kan fylle direkte fra tank til boksfyller (f.eks duofiller), om ølet er karbonert på tanken.
 
Etter å ha brygget øl siden 2014 fikk jeg endelig prøvet trykkgjæring nå sist fredag. En pils med W34/70. Dyrket opp en starter på 10% størrelse. Satt til gjæring på ca 18-20 grader og 1 bar. I går tirsdag var SG ned fra 1,050 til 1,007. Det må sies at jeg mesket nokså lavt i begynnelsen. Startet på 60 grader og økte temp til 66 og deretter til 72. Smaken var helt upåklagelig. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg tenker er det virkelig mulig å produsere lagerøl på 3 dager? Det som tidligere har tatt meg 6-8 uker på 10-12 grader.
 
Etter å ha brygget øl siden 2014 fikk jeg endelig prøvet trykkgjæring nå sist fredag. En pils med W34/70. Dyrket opp en starter på 10% størrelse. Satt til gjæring på ca 18-20 grader og 1 bar. I går tirsdag var SG ned fra 1,050 til 1,007. Det må sies at jeg mesket nokså lavt i begynnelsen. Startet på 60 grader og økte temp til 66 og deretter til 72. Smaken var helt upåklagelig. Jeg vet ikke helt hva jeg hadde forventet, men jeg tenker er det virkelig mulig å produsere lagerøl på 3 dager? Det som tidligere har tatt meg 6-8 uker på 10-12 grader.
Jeg synes jo pilsen er greit drikkelig når den er ferdig karbonert. (Jeg flasker). Den når nok toppen etter en måned eller to eller tre i kjøleskapet, men det skjer egentlig ikke så veldig mye, bortsett fra at den klarner.

Den siste jeg satte, brukte 5-6 dager på å gjære ferdig, også den med w34/70. St på 13 grader. Så forskjellen blir vel ikke så veldig stor:). Nå vil jeg ikke flaske den før den har fått stå litt varmere noen dager, for å ta seg av diacetylen. Du må vel også gi den litt tid til det?

Det var artig med den høye utgjæringa. Hvis du i tillegg til å ha det første trinnet på 60 også hadde lav pH (ned mot 5,1-5,0), er det mulig at limit dekstrinasen har fått jobbe, hvilket den i normale fall ikke får gjort i særlig grad. Det kan jo kanskje forklare den høye utgjæringsprosenten?
 
Jeg synes jo pilsen er greit drikkelig når den er ferdig karbonert. (Jeg flasker). Den når nok toppen etter en måned eller to eller tre i kjøleskapet, men det skjer egentlig ikke så veldig mye, bortsett fra at den klarner.

Den siste jeg satte, brukte 5-6 dager på å gjære ferdig, også den med w34/70. St på 13 grader. Så forskjellen blir vel ikke så veldig stor:). Nå vil jeg ikke flaske den før den har fått stå litt varmere noen dager, for å ta seg av diacetylen. Du må vel også gi den litt tid til det?

Det var artig med den høye utgjæringa. Hvis du i tillegg til å ha det første trinnet på 60 også hadde lav pH (ned mot 5,1-5,0), er det mulig at limit dekstrinasen har fått jobbe, hvilket den i normale fall ikke får gjort i særlig grad. Det kan jo kanskje forklare den høye utgjæringsprosenten?
Siste lagerølen jeg lagde gjæret vel ut på ca 10 dager og 12 grader om jeg husker rett. Har et temperaturkontrollert gjæringsskap. Alle lagerøl jeg lager på tradisjonell måte har mer eller mindre diacetyl rett etter gjæring. Jeg merker en glatt oljete munnfølelse som bruker 14 dager eller mer på å bli borte. Jeg har også en gang måttet lage en aktiv starter som jeg har tilsatt ferdig øl for å få bort diacetyl. Det virket. Mulig jeg i det tilfellet hadde tatt ølet av gjærkaka for tidlig. For å bli skikkelig god må det lagres ennå noen uker.

Nå med trykkgjæring kjenner jeg ingen diacetyl. Det var ikke planen å starte mesking på 60 grader. Sirkulasjonspumpa på hlt var gåen så vannet var kaldere i bunnen. Dermed ble temperaturen i mesken lavere enn planlagt. Så da var det bare å starte resirkulasjon og starte rims med en gang.
 
Tilbake
Topp