Iso-alfa-delen er vel ikke fullstendig "ute av kartet"?
Glenn Tinseth sin modell viser vel en nesten total utflating ved 100 minutter.
I boken "For the love of hops" side 188, skriver Mr. Hieronymus at iso-alpha-acid begynner å danne ukjente og uønskede stoffer ved 90 minutter+.
Vet ikke helt hva han mener med det. Kanskje noen kan utdype?
Men andre ting spiller vel også en smule rolle mht å kunne "presse" inn iso-alfasyrer Som feks SG, turbiditet i vørter, koketemperatur og volum vs kokekarets overflateareal.
Nok kanskje ikke så ekstremt store differanser, men store kokekar tenderer vel til å få markant økt effektivitet.
Det er vel også svært mange ulike oppfatninger rundt dette med kvae og oljer i humle.
Det er såvidt jeg forstår JÆVLIG komplisert, dersom man skal borre inn til beinet (som ingen vet hvor egentlig er).
BU er vel for "oss hjemmebryggere" et slags "tullenummer" som ikke sier noe nøyaktig om hverken innhold av iso-alfasyrer, eller oppfattet bitterhet.
Snarere er det vel et slags redskap for å kunne justere vår individuelle bryggeprosess vs det som blir oppfattet som bitterhet?
Nå er det vel kanskje slik at humulus lupus inneholder mer enn 250-300 kjemiske stoffer, og ingen vet særlig mye om dem individuelt, eller i alle fall ikke hvordan de evnt skaper synergieffekter seg i mellom?
Det later til at hele bryggeprosessen koker ned til konstant å måtte forholde seg til kompromisser. Aargh!
Er det det noen hard-core tråder her relatert til emnet?