Utvidelse av typedefinisjoner til konkurranser

[Per Øyvind Arnesen]

Dommerkomitéen har etter en del spørsmål fra bryggerne utvidet øltypedefinisjonene som kan brukes i kommende Norbryggkonkurranser:


1F: Norsk Pilsner butikk-klasse
En industriell og lett tilgjengelig versjon av pilsnerølet. Norsk pils brygges etter renhetsloven uten mais, ris m.m.
OG: 1.040-1.045
FG: 1.010
vol%: 4,3-4,75
IBU: 20-30
EBC: 6-15

Aroma: Lett til middels maltpreg, svak til middels humle, fraværende til svak DMS.
Farge/utseende: Halmgul til gylden. Lite til moderat skum. Klar.
Smak: Lys maltkarakter som ikke dominerer, svak til middels humlebitterhet. DMS fraværende til svak. Diacetyl fraværende.
Kropp: Lett til medium kropp.
Eksempel: Aass pils, Frydenlunds pils, Ringnes pils



4H: Irsk rød
Et balansert øl med moderat maltkarakter som kan ha toner av karamell og ristet eller brent malt.
OG: 1.044-1.060
FG: 1.010-1.014
vol.% 4,0-6,0
IBU: 17-28
EBC: 18-35

Aroma: Domineres av ristet malt med noe kramellkarakter. Svak til fraværende fruktighet. Fraværende til svak duft av egelske humletyper. Fraværende til svak diacetyl
Farge/Utseende: Dyp kobber til brunrød farge. Tykt lyst skum. Klar til lett tåket.
Smak: Moderat karamellsmak og sødme. Svak til middels ristet malt i avsluttningen som gjør at ølet virker tørt. Kan ha svak karakter av engelske humletyper. Lav til middels humlebitterhet.
Kropp: Lett til middels kropp. Lav til middels karbonering.
Eksempler: O’hara’s Irish red, Murphy’s Irish red, Kilkenny



4I: Sort IPA
En amerikansk IPA som er mørk brun eller sort, men som har lite karakter av mørk malt i både aroma og smak.
OG: 1.056-1.075
FG: 1.010-1.018
vol.% 5,5-7,7
IBU: 40-60+
EBC: 60+

Aroma: Svak maltaroma med svak til fraværende karakter av brentmalt. Middels til kraftig humlearoma som kan ha karakter av sitrus, blomster, harpiks/furunål, fersken eller tropiske frukter. Humlen skal dominere eventuelle fruktestere. Ingen diacetyl.
Farge/Utseende: Mørk brun til sort. Kremfarget til lyst brunt varig skum. Klar til lett tåket.
Smak: Svak karamell og brentmalt. Meget tørr til lett sølt. Middels til kraftig humlesmak og bitterhet.
Kropp: Medium kropp, middels karbonering
Eksempler: 7 fjell Svartediket



4J: Amerikansk amber
Et velhumlet men samtidig maltrikt øl med tydlig karakter av karamellmalt.
OG: 1.045-1.065
FG: 1.010-1.018
vol.% 4,5-6,5
IBU: 30-60
EBC: 20-35

Aroma: Middels maltaroma med karakter av karamell. Middels til kraftig humlearoma som kan ha karakter av sitrus, blomster, harpiks/furunål, fersken eller tropiske frukter. Humlen skal dominere eventuelle fruktestere. Ingen diacetyl.
Farge/Utseende: Kobberrør til brunrød. Kremfarget til lyst brunt varig skum. Klar til lett tåkete.
Smak: Middels søt maltsmak som følges av karamellmalt. Middels til sterk humlesmak og -bitterhet.
Kropp: Medium til fyldig kropp. Middels karbonering
Eksempler: Meantime Yakima Red (litt svak på 4,1 vol%), Ægir Ralla amber, Lervik Hoppy Joe, Brew Dog 5 am saint, North Coast Red Seal ale

 

[Per Øyvind Arnesen]

Det har sneket seg inn to feil i nummereringen av typene.

Den korrekte benevnelsen er:
1F: Norsk Pilsner butikk-klasse
4H: Irsk rød
4I: Amerikansk amber
6D: Sort IPA

 

[Håkon]

Bra med noen nye typer å bryne seg på, men jeg stusset litt over 4H som domineres av ristet malt. Ikke det at jeg drikker så altfor mye red ale, men f.eks Kilkenny har vell mer en antydning til ristet malt og den domineres iaf ikke av det?!?!

"Aroma: Domineres av ristet malt med noe kramellkarakter. Svak til fraværende fruktighet. Fraværende til svak duft av egelske humletyper. Fraværende til svak diacetyl" på 4H

 

[Petter F]

Ingen ny klasse som dekker Belgian Speciality/Farmhouse e.l. altså? Med dette mener jeg øl hvor Brettanomyces typisk er med, à la Orval, Fantôme, Hesjeøl. Jeg savner en slik klasse!

 

[Bjarte H]

Tror ikke Norsk pils brygges etter renhetsloven. De tilsetter vel CO2, kanskje noen enzymer, kanskje litt gjærnæring (som ikke er servomyces) osv.?

 

[Gahr]

Tror ikke Norsk pils brygges etter renhetsloven. De tilsetter vel CO2, kanskje noen enzymer, kanskje litt gjærnæring (som ikke er servomyces) osv.?

Og i en del tilfeller også antioksidanter.

 

[Bjarte H]

Kanskje greit å ta bort "brygges etter renhetsloven" i typedefinisjonene da.

 

[gustavf]

Tror ikke Norsk pils brygges etter renhetsloven. De tilsetter vel CO2, kanskje noen enzymer, kanskje litt gjærnæring (som ikke er servomyces) osv.?

Det kommer litt an på hvilken tolkning av renhetsloven du legger til grunn. De norske bryggeriene har aldri vært bundet av vesttyske biersteuergesetz fra 1952, som kanskje er den strengeste varianten av renhetsloven som har vært formalisert, men har vært regulert av ølloven fra 1912. Den var også basert på renhetsloven, men tillot i litt større grad justeringer og tilsetninger.

 

[Bjarte H]

Regner med at de fleste forbinder Renhetsloven med: vann, malt, humle og gjær. Hvorfor ikke bare skrive "brygget med maltet korn (eller bygg, om man vil) som eneste forgjærbare ingrediens", "brygget på 100% byggmalt" ... eller noe i den duren heller?

 

[gustavf]

Regner med at de fleste forbinder Renhetsloven med: vann, malt, humle og gjær. Hvorfor ikke bare skrive "brygget med maltet korn (eller bygg, om man vil) som eneste forgjærbare ingrediens", "brygget på 100% byggmalt" ... eller noe i den duren heller?

Jeg tror, for å være ærlig, at de fleste tenker på renhetsloven som akkurat det du sier, men at det ikke legger begrensninger i vannjustering, kunstig karbonering osv. Det er slik renhetsloven har vært tolket i Norge i rundt 100 år. At tyskerne i perioder har hatt en annen tolkning, endrer ikke på det.

Når vi nå har offentliggjort denne regelendringa for NM 2015, er det uansett lite aktuelt å gjøre oppdateringer før NM 2015 er overstått. Det er viktig å ha størst mulig forutsigbarhet for deltagerne, og jeg er sterkt i tvil om en dommer vil kunne smake forskjell på «brygget etter renhetsloven», selv i en tysk tolkning, og «brygget med 100% byggmalt».

 

[Bjarte H]

Det er bedre å være mer presis og droppe antagelser om hva folk kommer til å tro når de leser det. "Brygget på 100% maltet bygg" er vanskelig å tolke feil. Når jeg leser "brygget etter renhetsloven" om norsk pils tenker jeg automatisk "det er jo helt feil".

Når endringene utføres, hva folk smaker osv. skal jeg ikke blande meg opp i.

 

[gustavf]

Jeg er enig i at «renhetsloven» er et begrep som er litt uklart, men jeg synes det er litt vel bastant å kalle det «helt feil» å bruke ølloven som utgangspunkt for hva den betyr i norsk øltradisjon.

Det kommer sikkert et større arbeid om ikke lenge for å oppdatere hele lista over typedefinisjoner, så det er fint med folk som har engasjement rundt dem. Jeg var med forrige gang, og det er en morsom jobb, men ganske vanskelig. Det er mange øltyper som skal beskrives med begrep som åpner for minst mulig tolkningsrom, er riktig og forståelige, samtidig som det er konsistent gjennom hele dokumentet. Vi baserte oss på en oversettelse av danskenes definisjoner ved siste revidering, og selv det ble en omfattende jobb.

 

[Erlendso]

1F: Norsk Pilsner butikk-klasse

En FG på 1.010 er relativt høyt...
Vil ikke FG her som regel komme litt lenger ned enn 1.010 på butikkpils? For eksempel Dahls pilsen: Der er vel OG 1.043 og FG rundt 1.007? Tør nesten ikke spørre om hva OG og FG på Bare Øl er...

Og hva med IBU? Noen havner vel godt under 20 IBU?

(Flisespikkeri, jeg vet, men av stor verdi for de som måtte ønske å kopiere butikkpils)