Hei. Noen som bor i Bærum, brygger øl og har peiling på vannkvaliteten der?
Bor på Belset selv.
Kan forresten vannkvalitet ha noe å si på utbytte?
Bor på Belset selv.
Kan forresten vannkvalitet ha noe å si på utbytte?
Vannkvalitet i Bærum?
- Trådstarter Nordahl brygg
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Tenker du på kvalitet i betydningen "sunt"/"ikke helsefarlig", eller tenker du på innholdet av ulike mineralsalter som kan påvirke smaken på ølet eller bryggeprosessen?
Bærum kommune bør jo ha litt snøring
: https://www.baerum.kommune.no/tjenester/vann-og-avlop/drikkevann/drikkevannskilder/https:Dette er strengt tatt alt du trenger å vite: "Hardhetsgraden i vannet i Bærum er lav og kvaliteten er god."
Du kan gjøre en enkel sjekk sjøl: Skummer såpa godt? Da er hardhetsgraden lav. Det betyr at du, når du skal beregne behovet for tilsetting av mineralsalter, kan gå ut fra at du har destillert vann i krana. (Det har du jo ikke, men forskjellen har ingen betydning for brygginga.)
Vannkvaliteten påvirker ikke utbyttet i særlig grad, i alle fall ikke så lenge vannet ikke er helt ekstremt. Mangel på kalsium kan være negativt - kalsium trengs både under mesking og gjæring - men det går i praksis helt greit å brygge med norsk vann som har lite kalsium. Maltet bidrar med nok mineraler, også kalsium.
Sink er vel det eneste du kan ha en betydningsfull mangel på. Vannet har lite eller ingenting av det. Om du gjenbruker gjær, bør du tilsette gjærnæring som inneholder sink. (Tilsettes mot slutten av kokinga.)
Sist redigert:
Jeg brukte denne siden:
Vannkvalitet - Asker og Bærum Vannverk IKS
Bor på grensen Jar/Stabekk. Ringte de og sjekket, og fant ut at jeg trolig har vann fra Aurevann.
Leker meg litt med vannjustering, men det er mest for moro.
Vannkvalitet - Asker og Bærum Vannverk IKS
Bor på grensen Jar/Stabekk. Ringte de og sjekket, og fant ut at jeg trolig har vann fra Aurevann.
Leker meg litt med vannjustering, men det er mest for moro.
Minipirk, men kanskje også nyttig (ny for noen?) informasjon. Tilsett sinken i gjæringskaret hvis man bunnfeller i kokekjelen. Knekk en Servomyces-tablett i gjæringskaret mm man har flytende sink"ekstrakt" som da også kan tilsettes rett i bøtta. Mye går tapt i kokekjelen.
Men nå har det jo vært så mange delte vannskjemaer her at man kan nesten lage et som er felles for hele landet for de som har overflatevann. Litt kalsium, litt mindre klorid og sulfat, noe natrium, alkaliteten er dog noe man bør finne ut av fra sitt lokale vannverk, så nesten "felles".
Finn Berger
Moderator
Sikkert lurt det med gjærnæringa. Det har jeg ikke tenkt på. Siden jeg er litt paranoid, ville jeg antakelig kokt den i litt vann før jeg tilsatte den. (Jeg har kjøpt Servomyces i pulverform og blanda med druesukker, så jeg er mest komfortabel med å få kokt den.)
Enig i at det er greit å få sjekka alkaliniteten. Eller det holder egentlig om du veit hardheten, siden hardhet i Norge stort sett bare kan komme fra kalsiumkarbonat, og du dermed kan utlede alkaliniteten av hardheten. En grei artikkel: Hardhet (vann) – Wikipedia
Om du har kalk i området der vannet ditt kommer fra, vil antakelig hardhet og alkalinitet svinge med årstidene, såpass at det har betydning. Det gjelder for det vannet jeg har, som kommer fra et kalkrikt område, og det hjalp meg litt når jeg fikk data på det. Men det er få kalkrike områder i Norge.
Letteste er å få alkalitet direkte, egentlig.
Du trenger ikke koke det, bare dytt servomyces i bøtta. Eller i ditt tilfelle, siden du har blandet ut 1000L pulveret til brukbare nivå, dytt blandingen i bøtta. Har vanskelig å se at dette må kokes. Man er jo sikker, som er en en grei tommelfingerregel, men det er jo arbeid det og.
@Finn Berger
Du trenger ikke koke det, bare dytt servomyces i bøtta. Eller i ditt tilfelle, siden du har blandet ut 1000L pulveret til brukbare nivå, dytt blandingen i bøtta. Har vanskelig å se at dette må kokes. Man er jo sikker, som er en en grei tommelfingerregel, men det er jo arbeid det og.
@Finn Berger
Finn Berger
Moderator
Jeg har vel ikke brydd meg alt for mye om å bruke desinfisert utstyr da jeg blanda det; det er derfor. Jeg skulle jo uansett koke det.
Finn Berger
Moderator
Hvis du har vann fra Aurevann, så er det bløtt, og ikke så langt unna grensa ned mot "meget bløtt vann". 19 mg (eller ppm) sulfat er på ingen måte mye, men stikker likevel litt av. Det hadde vært artig å vite hvor det kommer fra. (Det står ei stjerne ved sulfat, men jeg finner ikke den opplysningen den skulle vise til.)
I sum: Du kan for enkelhets skyld betrakte vannet ditt som mineralfritt. Om du leser anbefalinger basert på RO-vann, som er vanlig i den amerikanske litteraturen, så er det vann renset for mineraler, og du kan bruke dem.
Mange øltyper trenger ingen justering ut fra smakshensyn, siden det fungerer utmerket å brygge dem med et vann der det er balanse mellom klorid og sulfat - og det er det jo i vannet ditt. (Den vesle forskjellen mellom sulfat og klorid spiller ingen rolle.) Læreboka sier at du skal ha minst 50 ppm kalsium i vannet, og det skader ikke å tilsette noe kalsiumklorid og/eller kalsiumsulfat for å komme dit. La oss si du bruker totalt 40 liter vann. Da vil ei ts av hver være passe. Det gir deg 49 ppm kalsium i tillegg til det du har i vannet ditt. (Det vil gi deg 57 ppm sulfat og 46 ppm klorid i tillegg, også, hvilket er bra.)
De to teskjeene vil senke pH'en noe, også, og det trenger du når du brygger lyse øl. Brygger du mørke øl, derimot, vil det bløte vannet være et problem, fordi du fort får en altfor sur mesk. Her må du til med med enten kalk (kalsiumkarbonat) eller natron (natriumbikarbonat), eller en kombinasjon av dem, for å få pH'en opp.
Denne kalkulatoren er basert på et vann likt ditt, og kan være grei å bruke.
Fortsett å leike deg med vannjustering. Det gir deg et bedre øl. Mengden salter kan riktignok overdrives, særlig når det gjelder klorid og natron, så forhold deg til anbefalte øvre grenser.
Sist redigert:
Similar threads
