Var. diastaticus og gjæringskar
- Trådstarter JEG
- Startdato
Finn Berger
Moderator
Jeg har ei bøtte som jeg bare bruker til saison, men jeg har også gjæret saison i andre bøtter når jeg hatt behov for det. Jeg tror ikke det er så farlig så lenge bøttene bare blir reingjort skikkelig umiddelbart. Og jeg er ekstremt forsiktig med bøttene mine, så det ikke skal oppstå riper.
En gjær jeg ikke vil ha inn i huset, er imidlertid Belle Saison. Heldigvis er det ingen grunn til å bruke den, heller.
En gjær jeg ikke vil ha inn i huset, er imidlertid Belle Saison. Heldigvis er det ingen grunn til å bruke den, heller.
Finn Berger
Moderator
Slangene kan kokes, og det er en grei sikkerhetsforanstaltning. Forøvrig bør grundig reingjøring holde, så lenge utstyret ikke får tørke før du reingjør. Vær særlig nøye med kräusenringen, kanskje. Plukk fra hverandre alt som kan plukkes fra hverandre.
Angående Farmhouse: Det finnes en egen tråd for den: https://forum.norbrygg.no/threads/lallemand-farmhouse.44093/ Post spørsmål der. (Jeg sletter det fra innlegget ditt over.)
Angående Farmhouse: Det finnes en egen tråd for den: https://forum.norbrygg.no/threads/lallemand-farmhouse.44093/ Post spørsmål der. (Jeg sletter det fra innlegget ditt over.)
Mc.
Norbrygg-medlem
Jeg har 2 ganger klart å dra med meg Saison gjær videre i neste batch. Mener selv at jeg er nøye på rengjøringen.
Kanskje en omgang med klor i tillegg til den vanlige vask og Starsan metoden?
Finn Berger
Moderator
Jeg trur reingjøringa er viktigere enn desinfeksjonen. Som det stadig gjentas: Du kan ikke desinfisere noe som ikke er helt reint. (Og er det helt reint, kan du egentlig droppe desinfeksjonen
.)Og så er det sjølsagt dette med gjæringsbøtter med riper. Så har du brukt ei gjæringsbøtte som er litt slitt, bør du kanskje ikke gjenbruke den til andre typer gjær om du har hatt en diastaticus i den.
Thorbeinhard
Norbrygg-medlem
De industrielle bryggeriene bruker ‘Pipeline’, en klorbasert væske som pumpes inn i tappesystemene, og får stå 10-30 min (avhengig av størrelse på anlegget, lengde på rør, mv.). Væska kobles på trykktank (corneliusfat, e.l.) og pumpes inn i systemet som om det var øl.
Væsken endrer farge fra rosa til blågrønn, ved kontaminasjon - som kan være alt fra levende hefegjær, humlepartikler, bakterier, etc. Bor du i nærheten av en pub med fatøl-avtale, har de sikkert en desiliter å avse, også tror jeg det selges på Bryggselv. Kan helt sikkert byttes ut med andre saker, men Pipeline er laget for nettopp formålet.
mvh forhenv. barsjef, Bakgården Både &
Morten Sannerud
Norbrygg-medlem
Jeg må arrestere deg litt på dette Finn. Å si at det ikke er nødvendig å desinfisere hvis man har rengjort grundig er ikke riktig. Man må rengjøre grundig for at det skal være hensiktsmessig å desinfisere.Jeg trur reingjøringa er viktigere enn desinfeksjonen. Som det stadig gjentas: Du kan ikke desinfisere noe som ikke er helt reint. (Og er det helt reint, kan du egentlig droppe desinfeksjonen
Kloakk
Norbrygg-medlem
Godt tips, men ingen grunn til å styre med å mase på bryggeriene, mange bryggebutikker fører pipeline, bruker den selv og veldig drøy i bruk og koster derfor ikke mange kronene
Søk - Ølbrygging AS
www.olbrygging.no
Finn Berger
Moderator
Jeg skal ikke insistere hardt på det der. Sjølsagt har du ikke ei steril overflate sjøl etter den grundigste reingjøring*. Det er bakterier der, og følgelig har det en virkning å desinfisere. Men "nødvendig" her refererer seg til hva som er nødvendig for å unngå infeksjon - f.eks. i et gjæringskar. Og antakelig vil det gå bra å gjære i et godt reingjort gjæringskar uten desinfeksjon. Det betyr ikke at jeg vil ta sjansen på det. Desinfeksjon er lettvint og billig, så jeg ser ingen grunn til å droppe det.
Nå har jeg ikke tatt dette helt ut av lufta. Det er hva Charles Talley - mannen som utvikla Starsan - sa i en podcast. Og siden han ikke kunne mistenkes for å ikke ville selge mest mulig Starsan, antar jeg at det er grunn til å stole på ham når han sa at å desinfisere etter grundig reingjøring mest var å betrakte som ei ekstra forsikring.
På sjukehusene sies det jo også at skikkelig håndvask er veldig effektivt, og godt nok - om enn ikke når du skal operere
.*Jeg er klar over forskjellen på desinfeksjon og sterilisering, altså
.Morten Sannerud
Norbrygg-medlem
Det Charles Talley sier, og hva du siterer er nok heller ikke nødvendigvis feil, gitt de rette vilkårene.
Men på et fora for bryggere av alle nivåer og med menneskers subjektive vurdering av begreper som grundig og nøye er det litt uheldig å skrive at man ikke trenger å bruke starsan bare man har vasket godt.
Finn Berger
Moderator
Det jeg ville si noe om, var at reingjøringa er viktigere enn desinfeksjon - fordi god reingjøring er en forutsetning for at det skal ha noen hensikt å desinfisere. Og så kunne jeg sjølsagt ha droppa parentesen der jeg sier at man egentlig kan droppe desinfeksjonen. Men jeg synes likevel det er et poeng med det, for det sier noe om hvor godt man må reingjøre.
Litt anekdotisk stoff for å belyse dette: Jeg har gått over fra klassiske plastbøtter til pet-kar (Flatbottom fra Kegland), og tenkte at de var så lette å reingjøre at jeg ikke trengte å være så nøye med å faktisk bruke mekanisk kraft (= en mjuk svamp). Jeg fjerna kräusenring og sånt på en skånsom måte, og så miksa jeg varmt vann og maskinoppvaskmiddel og rista dem lenge og vel. Skylling til slutt. Men det holdt altså ikke. Sjøl om karene så reine ut, og sjøl om jeg desinfiserte dem veldig grundig, fikk jeg et par infeksjoner. Og så la jeg merke til at når jeg hadde skylt dem og lagt dem til tørk, og damp kondenserte på innsida, så kunne jeg se mønstre der: Noen flekker/flater hadde andre egenskaper enn resten av karet.
Konklusjonen min var at disse flekkene/flatene ikke var helt reine, så jeg gikk over til grundig skrubbing med mjuk svamp med vaskemiddel. Dermed forsvant de, og nå kjenner jeg meg trygg på at karene er reine.
Skulle jeg brukt dem med en gang etter vask, trur jeg at det hadde gått helt fint. Men som regel blir de jo stående ei stund, og jeg har ikke noe system for å rotere dem -som jeg antakelig burde ha hatt - så noen kan bli stående ganske lenge. Derfor vil jeg ikke drømme om ikke å deinfisere dem før bruk. Men det ville jeg gjort om jeg hadde desinfisert dem før jeg satte dem bort, også, for effekten av desinfiseringa er heller ikke varig.
Etter 35 år som lektor i norsk videregående skole har jeg ikke noe naivt syn på hva folk er i stand til å misforstå
. Men nå skriver vi for voksne folk, og det jeg er opptatt av, er at det som står på forumet her skal være riktig, og at vi skal ta nødvendige forbehold. Det er ekstremt viktig at vi skiller mellom det vi med en rimelig grad av sikkerhet kan si er fakta, og hva som kanskje er sannsynlig, men ikke udiskutabelt. Og så skal vi sjølsagt understreke hva som er ment om det er noe som det er viktig at ikke misforstås. Og OK, jeg kunne nok gjort det her.Men for å vende tilbake til trådtemaet:
Jeg trur det viktigste å passe på om vi skal unngå å få overført diastaticus - og andre tvilsomme organismer - fra en batch til en annen, er å ikke bruke kar som er slitte. Det skal lite til av riper for at det vi prøver å fjerne, skal kunne gjemme seg, og da hjelper hverken vasking eller desinfeksjon.
Når vi har tappet opp, skal alt skylles og vaskes med en gang. Det må ikke få bli stående og tørke.
I den sammenhengen må vi passe på å plukke fra hverandre alt som kan plukkes fra hverandre; kran og tappestav, og gå grundig over det.
Har vi alt dette klart for oss, kan vi konsentrere oss om vasking og desinfeksjon. Og for å være helt klar: Jeg ville ikke finne på å ikke desinfisere alt som har vært i kontakt med diastaticusgjær - sjøl om det kanskje kunne gå bra å droppe det.
loebrygg
Norbrygg-medlem
Er det egentlig noen som har opplevd at små riper har ført til infeksjon? Jeg vet jeg har noen små riper i noen av gjæringskara mine, men det ser ikke ut som det har gitt infisert øl. Karet og ripene har selvfølgelig vært helt rene, men også brukt til diastaticus (be-134 /wlp570)
Finn Berger
Moderator
Det er jo helt umulig å si sikkert, men jeg regner med at det kan ha vært grunnen til at jeg fikk infeksjoner etter å ha brukt Belle Saison. Dette var før problemet med diastaticus var kjent, på ei tid da jeg hadde mer å lære enn jeg - tross alt - har nå
. Så jeg behandla ikke gjæringskarene mine særlig pent. Blant annet piska jeg luft inn i vørteren med en malingvisp på drill, og var ikke særlig god på å holde den stødig. Jeg har ikke kasta disse bøttene - de er fine å plukke sopp i - og når jeg ser på dem nå, er det ikke vanskelig å tenke seg hvilket utmerket herberge for kolonier av potensielle invasjonsorganismer de utgjorde.At noe utgjør en risiko, betyr jo forøvrig ikke at det automatisk fører til en katastrofe. Men hvor stor risikoen er, avhenger antakelig litt av hvor god den organismen som truer, er til å danne biofilm. Og det kan sikkert variere mye mellom ulike diastaticus-typer - uten at jeg veit noe om det.
Similar threads
