Vestkyst med endra humleskjema?

Finn Berger

Moderator
Da Vestkyst blei til for 13 (?) år sida, var "hop bursting" rådende ideologi; du fyllte gradvis på med humle fram mot flame-out. Oppskrifta har like deler av humla på 30, 15, 0 og tørrrhumling. Tiltalende symmetri, men ... ?

Jeg har trofast brygga 15 brygg etter denne oppskrifta gjennom de siste 10 åra, men egentlig virker dette nå lite rasjonelt. Jeg vil ha bitterheta (70 IBU) og jeg vil ha humlearomaen og -smaken, men tilsetningene på 30 og 15 ramler vel egentlig mellom to stoler. Er de ikke bare veldig ineffektive måter å få bitterhet på?

Forsøk: Sørge for bitterheta gjennom ei tilsetning av Magnum ved kokestart, og konsentrere resten mot slutten av den varme sida. Antakelig ender jeg med massiv dumping av humle på 90 grader - jeg mener at det gir fin effekt. Og så tenker jeg å øke tørrhumlinga med ei drøy tilsetning ved gjæringsstart. Bruker stor pose, og fisker den ut etter et par dager maks. Så tørrhumler jeg igjen mot slutten av gjæringa. Den får ligge i lenge. Poenget med den siste er mest å få med myrcene, som er en viktig del av profilen til en skikkelig old school west coast IPA. Jeg liker det.
 
Jeg liker å humle med en mønster vi kan finne igjen i det gylne snitt. F.eks 10, 15, 25, 40, 65 og 110 g :) (runder av litt)

Det er forøvrig flere Vestkyst IPA (oppskrifter) enn kun Kinn sin ;-)
Brygge IPA er gøy! Ikke altid det blir like bra da
 
Sist redigert:
men vil ikke de humlene også bidra med en egen smakt du ikke får ved ved senere humling? Litt på samme måte vi tenker når vi brygger pils
Det er ikke sammenlignbart. Poenget med å koke edelhumler lengre enn 20 min er at du får oksyderte produkter av (de ekstremt flyktige) alfa- humulene og beta-caryofyllene. Det gir krydra smaker vi ønsker i f.eks. pils, men de er ikke ønskelige i amerikanske øl. De amerikanske humlene har dessuten lave verdier av disse stoffene, og de aromastoffene vi ønske fra dem, er flyktige. Derfor er det lite poeng i å koke dem lenge. Du får bitterhet, men lite smak/aroma.

Det finnes bare én Vestkyst:). Men det finnes sjølsagt en haug vestkyst-IPAer, siden det er en stil - som har endra seg enormt fra den gangen Espen Lothe komponerte Vestkyst.

Det gylne snitt er hyggelig for synsopplevelser - men jeg har lita tru på det som prinsipp for smaksløkene. Uten at jeg skal fordømme noen for å finne glede i å komponere humleskjemaer etter det:).

Sånn blir oppskrifta seende ut:

OG 1.070, 7% ABV. 2:1 sulfat klorid.

Malt til 30 liter etter kok
8,0 kg Maris Otter
0,25 kg Pale crystal 70 EBC
0,25 kg Crystal 120 EBC
Humle
55 gr Magnun @ 60
15gr Simcoe, Centennial og Columbus @ 5
30 gr Simcoe, Centennial og Columbus @ wp 92/10
30 gr Simcoe, Centennial, Columbus og Amarillo @ gjæringsstart
25 gr Simcoe, Centennial, Columbus og Amarillo @ mot slutten av hovedgjæring
Gjær
Verdant, starter fra slurry
 
Sist redigert:
Si ikke det.. ;-)
Jo, absolutt:).

Jeg har landa på 60, 30 , 5 (eventuelt dip hopping) til pils - hvilket vel er såre lite originalt. Og det er det nok gode grunner for. Men når det gjelder IPA, er jeg på leiting.

Akkurat når det gjelder Vestkyst, føles det feil å svikte originaloppskrifta - men jeg føler også at det må være mulig å få mer ut av de humlene som inngår i den.
 
Jo, absolutt:).

Jeg har landa på 60, 30 , 5 (eventuelt dip hopping) til pils - hvilket vel er såre lite originalt. Og det er det nok gode grunner for. Men når det gjelder IPA, er jeg på leiting.

Akkurat når det gjelder Vestkyst, føles det feil å svikte originaloppskrifta - men jeg føler også at det må være mulig å få mer ut av de humlene som inngår i den.

Siterte deg forresten feil. Rette opp så det skal bli forstålig
 
Tilbake
Topp