Vil en A sikring hindre at SSR smelter?

[Miguel]

Jeg klarte å kortslutte polene på herms-elementet her om dagen. Brukerfeil. Tiltak så det ikke skjer igjen er iverksatt. Fikk satt inn backup SSR og så var det fest igjen..

Styrekskapet gjorde som det skulle og stengte hele sjappa med en gang. Men SSRen ble smeltet sammen i lukket posisjon.
Men ville en sikring med A-karakteristikk på lederen som går via SSR forhindret dette?

Eller, ville en bedre SSR tålt det? Bruker nå SSR som kommer bundled fra kina med sestos. Fotek tror jeg de heter.

Og et spørsmål til. Sikringen i sikringsskapet i selve huset gikk også. Jeg har C karakteristikk på jordfeilbryteren i styreskapet. Med en total kortslutning, ville sikringen i sikringsskapet i huset også gått om sikringen i styreskapet hadde vært av typen A?

Jeg får ikke sjekket med det første, men det er vel ikke A som sitter i hus-sikringsskap?

 

[Oddvar Demmo]

Problemet med transistorer er at de forblir kortslutt når de blir for varme, og at de er rask, raskere enn sikringer, uansett om du bruker A, løsningen er nok og ikke kortslutte, strømmen kan da gjerne bli 1000 ampere før sikrin gen løser ut.

Selektivitet er et krav som kom tidlig 80 tallet, det betyr at kortslutter en kurssikring skal bare den gå og ikke de foran den, men har du to like i serie så går nok den som er blitt varmes først, vet ikke om det er det du har.

 

[Miguel]

Problemet med transistorer er at de forblir kortslutt når de blir for varme, og at de er rask, raskere enn sikringer, uansett om du bruker A, løsningen er nok og ikke kortslutte, strømmen kan da gjerne bli 1000 ampere før sikrin gen løser ut.

Selektivitet er et krav som kom tidlig 80 tallet, det betyr at kortslutter en kurssikring skal bare den gå og ikke de foran den, men har du to like i serie så går nok den som er blitt varmes først, vet ikke om det er det du har.

Right. Takk for svar.

Har jo vært borti på jobben og at det kommer en amerikansk artist med en 230 -> 120V trafo, og kortslutter hele hovedsentralen, selv om det sitter C16A sikring på det lokale strømskapet vedkommende kobler seg opp mot, men denne sikringen går ikke. Slik jeg har forstått det så skjer det lettest når sinusen er i null (i teorien, den svinger jo 50 ganger i sekundet forbi 0) idet vedkommende plugger seg i, slik at det galvaniske skillet i trafoen ikke har fått bygget seg opp, og da medfører det en fullstendig kortslutning.

Så ja, beste er jo å unngå å drite seg ut igjen her hjemme, var mer teoretisk at jeg lurte på det.

Så jeg antar at det heller ikke vil hjelpe med en 50A SSR, mot 25A som ble smeltet, når det er snakk om en sånn kortslutning?

 

[TazzaT]

Du får SSR med kortsulttings sikring.. koster nok litt mer en kina ssr..

 

[Frode Larsen]

Du trenger en sikring som reagerer raskere enn SSR’en, de kalles halvledersikringer. Blir fort like dyrt som en ny SSR, men du får jo beskyttelsen. Du må velge en sikring med I2T < I2T på SSR.

Eks. på slike sikringer
http://www.ebay.co.uk/itm/FUSE-ULTR...162415?hash=item3cf566562f:g:fWsAAOSweW5VCBnG

 

[Oddvar Demmo]

Right. Takk for svar.

Har jo vært borti på jobben og at det kommer en amerikansk artist med en 230 -> 120V trafo, og kortslutter hele hovedsentralen, selv om det sitter C16A sikring på det lokale strømskapet vedkommende kobler seg opp mot, men denne sikringen går ikke. Slik jeg har forstått det så skjer det lettest når sinusen er i null (i teorien, den svinger jo 50 ganger i sekundet forbi 0) idet vedkommende plugger seg i, slik at det galvaniske skillet i trafoen ikke har fått bygget seg opp, og da medfører det en fullstendig kortslutning.

Så ja, beste er jo å unngå å drite seg ut igjen her hjemme, var mer teoretisk at jeg lurte på det.

Så jeg antar at det heller ikke vil hjelpe med en 50A SSR, mot 25A som ble smeltet, når det er snakk om en sånn kortslutning?

Når du slå på noe med spoler når sinusen er på topp som egentlig er over 300 volt har du ingen motindusert spenning og du setter 300 volt på en liten stubb med kobberledning, det er nærmest kortslutning, men rekker spenninge og svinge rundt 0 punktet induseres det en spenning som virker mot den påtrykte.
Dette høres veldi godt på gamle sveisetrafoer hvor du treffer i sinuskurven
Vi har brukt og kortslutte for å legge ut sikringer når det er "langt" og gå til skapet, men du kan forbanne deg på at da treffer vi når sinus er på bunn og vi ser ikke noe som tyder på at sikringen ble lagt ut og vi blir ikke mer trygg enn at vi må gå og se i skapet.
Har og vert med på å bruke så store "ringetrafoer" at sikringen røk mor den ble slått på, det er feil projektering av elektrokonsulenten.
Men at en kortslutning får en sikring bak kurssikringen til å legge ut feil bruk av sikringstyper, ikke selektivitet, eller var det gamle anlegg ?

 

[Miguel]

Når du slå på noe med spoler når sinusen er på topp som egentlig er over 300 volt har du ingen motindusert spenning og du setter 300 volt på en liten stubb med kobberledning, det er nærmest kortslutning, men rekker spenninge og svinge rundt 0 punktet induseres det en spenning som virker mot den påtrykte.
Dette høres veldi godt på gamle sveisetrafoer hvor du treffer i sinuskurven
Vi har brukt og kortslutte for å legge ut sikringer når det er "langt" og gå til skapet, men du kan forbanne deg på at da treffer vi når sinus er på bunn og vi ser ikke noe som tyder på at sikringen ble lagt ut og vi blir ikke mer trygg enn at vi må gå og se i skapet.
Har og vert med på å bruke så store "ringetrafoer" at sikringen røk mor den ble slått på, det er feil projektering av elektrokonsulenten.
Men at en kortslutning får en sikring bak kurssikringen til å legge ut feil bruk av sikringstyper, ikke selektivitet, eller var det gamle anlegg ?

Vet ikke mer enn at det var byggskap koblet på landstrøm som slo ut. Mens det som ikke slo ut var egenprodusert.