Vill Norsk Humle

Hei!

Jeg har akkurat spadd ned ville humleplanter rundt hele huset som jeg dåner etter å bruke i en single x hop pale ale til høsten. Er ikke sikkert jeg får nok kongler av det jeg plantet det første året, men jeg veit nok hvor jeg kan finne mer hihi.

Spørsmålet er:
Er det noen av dere som har prøvd å brygge med norsk vill humle før? Bare norsk vill humle i et brygg er det jeg vil anse som det mest spennende.
Jeg har lest litt rundt og har ikke funnet noen klar beskrivelse på hvordan aroma og smak den har.
Håper det er noen som vil dele sin erfaring her. Så skal jeg gjøre det når jeg har fått en sjøl  ;D
 
Problemet er at det er forskjell på humle for bruk i øl og humle for dekor. Jeg ville sjekket lukt og slikt før det våges å putte det i et brygg.
 
Eller lettøl som har stått for mange år i kjellern


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Merkelig, egentlig? Etter å ha lest litt på nettet om humle i Norge, virker det som om humle stort sett har forvillet seg etter tidligere tiders kultivering (og altså vært brukt til brygging på gårdene). Skulle dermed tro det ville vært helt fint å bruke vill humle til hjemmebrygg?

Hos svigers er det en hysterisk heftig samling med vill humle, og jeg har også tenkt tanken å forsøke et brygg med dette til høsten, men om alle forsøk ender i død og fordervelse så gidder man jo ikke prøve...  :attevar:

Er det virkelig ingen som har "lykkes" med vill humle? Og i såfall, når høster man konglene, og hvordan preppes de før bruk?
 
Det viktigste er vel at det er forskjell på ølhumle og prydhumle. Lukta på kongene til prydhumle i fjor, de lukta løk. Altså ikke noe jeg ville putte i øl.

Moralen? Lukt på konglene. Lukter de godt er det vel verdt et forsøk. (...sier jeg selv om jeg bare har brygget med kommersiell humle.)
 
Konglene jeg brukte lukta godt, men no godt øl ble det ikke


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Min læremester sier han akkurat har brygget en lys pale ale med bare fjordårets villhumle, tørket og vakuumpakket før bruk. Skal rapportere tilbake så fort jeg får smake ;)
 
Ifølge"for the love of hops"  så blir  humlen best mellom 35 Og 50 breddegrad. At munker hadde egen humlegård på klosterene i Norge tilsier kun at de ikke hadde samme krav til ølet som medlemmene i norbrygg
 
Husk at bryggere i gamle dager umulig kan ha brukt humle på samme vis som vi gjør, dvs. at de neppe lagde IPA og andre humlebomber. Jeg tipper de slang det oppi tidlig i bryggeprosessen, dvs. som bitterhumle, uten å være spesielt redd for tanniner. Dessuten dyrket de ikke villhumle, men egne gårdskultivarer de hadde brukt i alle år og kjente godt, i verste fall nabogårdens om de var i knipe. Den villhumla du finner der ute nå er neppe den samme som de brukte, da den sikkert har hatt både tid og generasjoner på å tilpasse seg et liv uten stell.
 
Så er det vell også et poeng at humle neppe var den dominerende smaken i tradisjonelt norsk øl. Slik jeg har forstått det var mer eller mindre røykmalt som ble brukt i det meste av brygging, dermed var nok humlen mer et bidrag til konservasjon enn smak.
 
Vi har laget øl med gårdshumle fra Høylandet. Humleplanten er rundt 100 år og vi plukka ca 1 kilo (etter tørking). Brukte komersiell bitterhumle og tørrhumla med store mengder gårdshumle. Det ble veldig bra.
 
Jeg brygget med vill humle i 2012 og 2013, og planlegger å gjøre det i år igjen. Resultatet har vært litt ujevnt, og derfor søkte jeg litt omkring etter andres erfaringer og fant denne tråden. Den humlen som vokser her omkring, virker å være forvillede planter som har overlevd fra gårdsproduksjon. Konglene lukter ganske sterkt, minner litt om hvitløk, og mer hvis humlen er overmoden. Aromastoffene virker å være ganske flyktige, slik at tørket humle lukter vesentlig mindre enn fersk.

Første året tørket jeg humlen først, kokte et ekstrakt av ca. 1/2 liter kongler og brukte det som smakstilsetning i et brygg basert på Brewmart Danish Pils maltekstrakt + spraymalt. Resultatet var ingen klar suksess, men heller ingen fiasko. Året etter lot jeg konglene tørke ca. 10 dager, og la deretter ca. 1 liter konler direkte i tanken. Jeg laget en mørk og en lys variant på denne måten, og som året før, brukte jeg ferdig maltekstrakt der det allerede var en viss humletilsetning. De fleste som smakte på resultatet, likte det godt, men det var på ingen måte sensasjonelt. I år har jeg hittil laget ett brygg etter samme oppskrift, men der 3/4 liter forholdsvis umodne humlekongler ble lagt rett i tanken samme dag som de ble plukket, som var 5 dager etter oppstart på gjæringen. Dette ølet ble et av de beste jeg har laget. Nå planlegger jeg et større brygg av samme type, basert på fullmoden humle uten tørking eller koking av noen art. Den er selvfølgelig ikke steril, så det er uråd å vite hva slags villgjær jeg introduserer i brygget ved å bruke den på denne måten. Det er først og fremst derfor at jeg setter den til fem dager etter oppstart på gjæringen - slik at mesteparten av sukkerstoffene allerede skal være omdannet.
 
på siden her står endel oppskrifter på tradisjonsøl:
http://tradisjoner.no/categories21.html

Og det virker som om de fleste kokte humle i vann først for så å tilsette dette humlevannet i ølet senere.

"
"Så ha bygget i eit kjer, og ein kalla det for å skjote av groane med en spade som var dertil laga. Så upp i drytetroget for å få vekk groane med en spade som var dertil laga. Så upp i drytetroget for å få vekk groane. Så ha det på mylla og grøype det."
Når matølet skulle lages måtte husmora tidlig opp. Klokken fire begynte hun. Da var det å legge nyhoggen ved i bunnen av stampen, som hadde et hull i bunnen. Over veden ble det lagt halm. Malten som var laget på forhånd ble helt i. Så ble det øst kokende vann over malten, samtidig som man måtte passe på at det var avløp med en stav som stod i tønnen og festet hullet.
Den første halvtønnen var godt øl, den andre halvtønnen var tynnøl. Hver av disse slagene ble kokt hver for seg med humle og tilsatt gjær når det ble passe avkjølt. Da måtte ølet pakkes godt inn, og det måtte skje forsiktig for ikke "å uroe ølet".


Fremgangsmåten til en del av disse oppskriftene minner mest om en historie fortalt av Asbjørnsen & Moe. Smaken og aromaen på dette ølet tipper jeg minner mest om avdøde Asbjørnsen & Moes råtnende kropper, tilsatt en gigantisk kvast med einer.

Kall meg historieløs, men jeg er glad utviklingen går videre.
 
Tilbake
Topp