Weissbier

Er det andres erfaring også at disse er omtrent best rett etter karbonering? Gjerne på uke 3-4 ift når brygget ble satt.
 
I følge Eric Warner i German Wheat Beer kaldlagrer bryggeriene i to uker etter at karboneringen er ferdig, før ølet sendes ut på markedet. Men da skal det sies at karboneringen nok går fort, siden det brukes gjærende vørter ("speise"). Og gjæringen gjøres også nokså fort unna, så ja, ca. 4 uker blir det kanskje der også.

Jeg har liggende noe som ble flasket i begynnelsen av september. Det er faktisk ganske godt (bortsett fra at det ble litt for sterkt). Men det er klart, det har endret seg. Om det er blitt "dårligere", er en annen sak. (Det er krystallklart, forresten:).)

Men joda, jeg hadde nok valgt et glass av den ferske:).
 
Min erfaring har endret seg litt over tid og endret praksis/bedre utstyr.

De tre første BIAB batchene mine var supergode de første to ukene på fat, og ble dårligere etter dette.

Siste batch på nytt utstyr/praksis har holdt mye jevnere kvalitet over tid. Det stått seg godt (nå 1,5 mnd. gammelt) til tross for at jeg bommet på temperatur sent i forløpet på mesketemp / skylletemp og vannvolum. (Termometer som tok inn vann og viste 5 grader feil, og jeg som feilkompenserte vannvolumer på nytt utstyr. -5 liter for mye vann).

Det jeg derimot har hatt full kontroll på er gjærmengde, oksygen og temperatur.

Hvis jeg ser på bryggeloggene for denne oppskriften tidligere, er det pitching av frisk gjær i rett mengde, oksygenering med ren oksygen som utgjør de største forskjellene.

På de tidligere weissbierbryggene har jeg lest litt på nettet, og har bevisst stresset gjæren for å få mer estere (Les, underpitchet og underoksygenert).
Det man får da er et øl som gjerne smaker veldig godt i begynnelsen, men som stagnerer ganske fort etterhvert som estersmakene forsvinner.
På siste batch merker jeg at esterene har begynt å forsvinne, men smaken har ikke blitt noe særlig dårligere selv om den har endret seg litt.
 
Enig. Jeg brygger ikke så mye forskjellige, men Weizen's er det desidert mest krevende ølet mtp pitch og oksygen. Man merker nyanser veldig fort synes jeg, men som sagt lager ikke så mye forskjellig, ofte, har vel en trent gane og nese for Weizen, ifht andre typer.

Selv ville jeg ikke stresset gjæren, jeg er glad i en så sunn som mulig fermentering med "korrekte" pitchrater og oksygennivåer, og velger heller å styre preget med valg av gjær, meskng og gjæringstemperatur.
 
Tilbake
Topp