Min erfaring har endret seg litt over tid og endret praksis/bedre utstyr.
De tre første BIAB batchene mine var supergode de første to ukene på fat, og ble dårligere etter dette.
Siste batch på nytt utstyr/praksis har holdt mye jevnere kvalitet over tid. Det stått seg godt (nå 1,5 mnd. gammelt) til tross for at jeg bommet på temperatur sent i forløpet på mesketemp / skylletemp og vannvolum. (Termometer som tok inn vann og viste 5 grader feil, og jeg som feilkompenserte vannvolumer på nytt utstyr. -5 liter for mye vann).
Det jeg derimot har hatt full kontroll på er gjærmengde, oksygen og temperatur.
Hvis jeg ser på bryggeloggene for denne oppskriften tidligere, er det pitching av frisk gjær i rett mengde, oksygenering med ren oksygen som utgjør de største forskjellene.
På de tidligere weissbierbryggene har jeg lest litt på nettet, og har bevisst stresset gjæren for å få mer estere (Les, underpitchet og underoksygenert).
Det man får da er et øl som gjerne smaker veldig godt i begynnelsen, men som stagnerer ganske fort etterhvert som estersmakene forsvinner.
På siste batch merker jeg at esterene har begynt å forsvinne, men smaken har ikke blitt noe særlig dårligere selv om den har endret seg litt.