Hurtigmetoden sammenlignet med ”standard” gjæringsforløp for lager

@Holmentoppen, for bedre å forstå hva som kan ha forårsaket denne forskjellen, var det forskjell i høyeste temperatur i gjæringskaret for de to variantene? Kjørte du diacetylrest på den som ble tradisjonelt gjæret?
 
En liten oppsummering: Den ”tradisjonelle” ble gjæret i tre uker, med en temperaturheving til 17-18 grader siste 3 døgn. Hurtigmetoden etter BS sine anvisninger med små temperaturøkninger fra 50 % utgjæring. Høyeste temperatur 17-18 grader etter 14 dager. Ølene ble ellers behandlet helt likt. Tvungen karbonering og mottrykksfyllt. Korkene var av oxy-typen fra Bottlemark. Tror ikke det var noe galt med flasken – trykk og karbonering var identisk ved fylling i glassene. Har ingen forklaring på hvorfor denne gjæringmetoden skulle gi oksidering. Men det er flere som har opplevd det samme både her og på FB, så det kan være noe i det. For egen del synes jeg det blir for mye målinger, så jeg har gått tilbake til gamlemåten.

Neste test får bli å sammenligne holdbarhet i flasker mot bokser. Har TapCooler mottrykkfyller med munnstykker for begge deler, så det burde bli en test uten feilkilder.
 
Sist redigert:
Jeg følger gjerne et slags intuitivt opplegg, der jeg hever temperaturen litt etter hvert, etter hva jeg kan lese ut av aktiviteten i gjærlåsen. Det blir kanskje noe i retning av hurtigmetoden. Og jeg har ikke merket at det har gått ut over fargen, sjøl på øl som har stått opp mot et år.
 
Spennende dette her, men tror nok man må konkludere med at det er for tidlig å konkludere. Dette er kun ett datasett, og litt spent på om første runde smaking ble gjort blindt eller ikke. uansett - spennende at noen gidder og gjøre dette :)

peram
 
Etter div fadeser med oksidering, kraftig fusel (hodebank) og div. flaske infeksjoner har jeg gått over fra gjæringsbøtter/flasker til gjæring under trykk med Fermzilla og lukket overføring til fat for å eliminere/minimere kontakt med oksygen/omgivelser.

Pitcher Saflager på 12C, øker med 2C daglig i 4-5 dager til krausen har droppet og gjæren er flokkulert, senker temp gradvis ned mot null over 2-3 dager og overfører på fat (closed loop), karbonerer med 2 bar @ 2C i ett døgn, deretter 1 bar @ 4C.

Dette er sikkert ikke "riktig" måte å lage Pils/lager på, men etter to batcher er jeg veldig fornøyd med å kunne nyte crisp clean lager på under 2 uker uten at den smaker "uferdig" eller er "skarp i kantene". Eneste ulempen jeg kan se er at pilsen ikke rekker å klarne skikkelig før den drikkes opp :)
 
Etter div fadeser med oksidering, kraftig fusel (hodebank) og div. flaske infeksjoner har jeg gått over fra gjæringsbøtter/flasker til gjæring under trykk med Fermzilla og lukket overføring til fat for å eliminere/minimere kontakt med oksygen/omgivelser.

Pitcher Saflager på 12C, øker med 2C daglig i 4-5 dager til krausen har droppet og gjæren er flokkulert, senker temp gradvis ned mot null over 2-3 dager og overfører på fat (closed loop), karbonerer med 2 bar @ 2C i ett døgn, deretter 1 bar @ 4C.

Dette er sikkert ikke "riktig" måte å lage Pils/lager på, men etter to batcher er jeg veldig fornøyd med å kunne nyte crisp clean lager på under 2 uker uten at den smaker "uferdig" eller er "skarp i kantene". Eneste ulempen jeg kan se er at pilsen ikke rekker å klarne skikkelig før den drikkes opp :)

Det at du gikk over fra bøtter og flasker til lukket overføring pga fusel og infeksjoner har ganske lite å gjøre med at du gjæret i bøtter eller karbonerte i flaske å gjøre. Dette går på prosess. En tank med gode mulgiheter gir bedre utgangspunkt mtp oksygenopptak forsåvidt, men du kan fortsatt plukke opp infeksjon der og hvis du ikke er nøye nok med rengjøring.
 
Sist redigert:
Det har du nok rett i :) og for meg ble prosessen mye enklere med ferre potensielle problemkilder.

Det jeg egentlig ville formidle, er at med litt trykk under fermentering kan temperaturen økes uten å få usmaker som lagergjær normalt ville produsert. Kombiner gjæring under trykk med "hurtigmetoden" så går gjæringsprosessen veldig fort.

Jeg har testet med ca 1 bar under stormgjæring og økt til ca 1.5 mot slutten, men det kunne vært interresant å teste hvor lite trykk som trengs for å kunne gjære lager på ale temperatur.
 
Det har du nok rett i :) og for meg ble prosessen mye enklere med ferre potensielle problemkilder.

Det jeg egentlig ville formidle, er at med litt trykk under fermentering kan temperaturen økes uten å få usmaker som lagergjær normalt ville produsert. Kombiner gjæring under trykk med "hurtigmetoden" så går gjæringsprosessen veldig fort.

Jeg har testet med ca 1 bar under stormgjæring og økt til ca 1.5 mot slutten, men det kunne vært interresant å teste hvor lite trykk som trengs for å kunne gjære lager på ale temperatur.
Gjæring under trykk er interessant, særlig for de som ikke har anledning til å gjære kjølig. I denne podkasten diskuterer Smith, Blichmann og White metoden. Whitelabs analyserte ølene i etterkant, og fant at de som var gjæret under trykk var ”renere” enn referansebatchen. Det er allikevel verdt å merke seg at samtlige (inkludert hoveddommer Gordon Strong) foretrakk lageren som var gjæret på tradisjonell måte. Jeg har diskutert trykkgjæring med andre erfarne bryggere, og de fleste er enig. Trykkgjæring gir rene, men litt pregløse øl. Har ikke testet det selv (venter på Kegland All-rounder), så jeg skal foreløpig ikke ha noen sterk mening om dette.

 
@Holmentoppen, er det noen grunn til at du ikke karbonerer ølet allerede i det første fatet? Erfarer du at det coldcrasher bedre ukarbonert, skummer mindre ved overføring, eller er det andre årsaker?
 
@Holmentoppen, er det noen grunn til at du ikke karbonerer ølet allerede i det første fatet? Erfarer du at det coldcrasher bedre ukarbonert, skummer mindre ved overføring, eller er det andre årsaker?
Pleier å flytte fra ett fat til ett nytt for klarningens skyld. Synes det er lettere med ukarbonert øl, men det går bra også med CO2 oppløst om man passer på mottrykket i fat nr. 2. Jeg kommer til å justere praksisen allerede fra neste batch. Har bestilt Fermzilla med trykksett, og da blir det bare én overføring - og da antagelig med (ihvertfall delvis) karbonert øl. Kjøper nok en Fermzilla allrounder på nyåret i tillegg.
 
@Holmentoppen, takk for at du delte dette. Er det mulig at det er uttaket av øl til SG-målinger som kan ha ført til endringene i ølen med rask metode? Altså at oksygen eller noe forurensing har kommet inn i det du har tatt ut øl? Eller ble det tatt ut øl til målinger på begge? Jeg har prøvd den raske metoden et par ganger, og det førte jo til daglige uttak, som i hvert fall sånn min øl står, føles ganske risikabelt :(
 
Sist redigert:
@Holmentoppen, takk for at du delte dette. Er det mulig at det er uttaket av øl til SG-målinger som kan ha ført til endringene i ølen med rask metode? Altså at oksygen eller noe forurensing har kommet inn i det du har tatt ut øl? Eller ble det tatt ut øl til målinger på begge? Jeg har prøvd den raske metoden et par ganger, og det førte jo til daglige uttak, som i hvert fall sånn min øl står, føles ganske risikabelt :/
Ja, du sier noe. Det ble endel målinger – og det andre gjæringskaret sto urørt. Kan ikke utelukke at det er en problematisk praksis.
 
Jeg har brukt Tilt i Speidel-gjæringskar med spunding valve og coldcrash uten å tilføre oksygen. Det fungerer utmerket, og det er herlig å tappe rent og fint øl (som allerede er litt karbonert) på fat, og se at gjær og trub ligger som klistret i bunnen av gjæringskaret.

Hvis jeg for eksempel skulle ha tatt med et helt fat på Norsk Ølfestival, hadde jeg nok tappet over i nytt fat for å fjerne det lille ekstra bunnfallet som vil bli utfelt etter noen uker på fat.

Den eneste ulempen med denne praksisen er at jeg ikke får tilsatt gelatin under coldcrash-prosessen. For det bidrar virkelig positivt til å gjøre ølet enda klarere.
 
Jeg har brukt Tilt i Speidel-gjæringskar med spunding valve og coldcrash uten å tilføre oksygen. Det fungerer utmerket, og det er herlig å tappe rent og fint øl (som allerede er litt karbonert) på fat, og se at gjær og trub ligger som klistret i bunnen av gjæringskaret.

Hvis jeg for eksempel skulle ha tatt med et helt fat på Norsk Ølfestival, hadde jeg nok tappet over i nytt fat for å fjerne det lille ekstra bunnfallet som vil bli utfelt etter noen uker på fat.

Den eneste ulempen med denne praksisen er at jeg ikke får tilsatt gelatin under coldcrash-prosessen. For det bidrar virkelig positivt til å gjøre ølet enda klarere.
Speidelkar med spunding ventil. Hvordan ser den ventilen ut?
Har du et bilde.
Bruker 12 og 20 liters Speidel selv.
 
Speidelkar med spunding ventil. Hvordan ser den ventilen ut?
Har du et bilde.
Bruker 12 og 20 liters Speidel selv.

Et par alternativer jeg bruker på mine 30-literskar:
Sveisefri gjennomføring med ball lock CO2-ventil - her borer du hull i "topplokket" og setter på en spunding valve på toppen. En slik: Spunding valve eller enda bedre, en Blowtie fra Kegland:Ball lock med overtrykksventil - Passer til FermZilla, Corneliusfat - Ølbrygging AS

Utfordringen er å bore et hull som er tight og uten lekkasjer slik at det blir helt tett.

Det andre og enklere alternativet er en slik, men her kan du ikke sette eksakt trykk selv:
Speidel Ball Lock Gas In with Pressure Relief Valve. NorCal Brewing Solutions

Edit: La til bilde av det jeg har og bruker:
Screenshot_20191204-212638_Gallery.jpg
 
Sist redigert:
Et par alternativer jeg bruker på mine 30-literskar:
Sveisefri gjennomføring med ball lock CO2-ventil - her borer du hull i "topplokket" og setter på en spunding valve på toppen. En slik: Spunding valve eller enda bedre, en Blowtie fra Kegland:Ball lock med overtrykksventil - Passer til FermZilla, Corneliusfat - Ølbrygging AS

Utfordringen er å bore et hull som er tight og uten lekkasjer slik at det blir helt tett.

Det andre og enklere alternativet er en slik, men her kan du ikke sette eksakt trykk selv:
Speidel Ball Lock Gas In with Pressure Relief Valve. NorCal Brewing Solutions

Edit: La til bilde av det jeg har og bruker:
Vis vedlegget 42545
Har de to spundingventilene liggende. Gjennomføringen tror jeg ikke at jeg har.
Regner med at du slipper ut trykket før du tapper av vørteren.
Litt rart at tappekranen holder tett uten i-ringer.
Hvor stort trykk har du i gjæringskaret?
 
Har de to spundingventilene liggende. Gjennomføringen tror jeg ikke at jeg har.
Regner med at du slipper ut trykket før du tapper av vørteren.
Litt rart at tappekranen holder tett uten i-ringer.
Hvor stort trykk har du i gjæringskaret?

Vet ikke hva som er maksimum for hva karene tåler, og har ingen planer om å teste det. Men på 0,6 bar begynner bunnen å bule godt. Pleier å ligge på 0,2-0,4. Det trenger ikke å være så mye, bare det er i pluss.
 
  • Like
Reaksjoner: Mc.
Et par alternativer jeg bruker på mine 30-literskar:
Sveisefri gjennomføring med ball lock CO2-ventil - her borer du hull i "topplokket" og setter på en spunding valve på toppen. En slik: Spunding valve eller enda bedre, en Blowtie fra Kegland:Ball lock med overtrykksventil - Passer til FermZilla, Corneliusfat - Ølbrygging AS

Utfordringen er å bore et hull som er tight og uten lekkasjer slik at det blir helt tett.

Det andre og enklere alternativet er en slik, men her kan du ikke sette eksakt trykk selv:
Speidel Ball Lock Gas In with Pressure Relief Valve. NorCal Brewing Solutions

Edit: La til bilde av det jeg har og bruker:
Vis vedlegget 42545
Vekker den tråden her litt igjen. Den blowtie'en, justerer du den på forhånd på f.eks på et tomt fat du vet trykket på? eller justerer du den på gjæringskaret ettersom trykket bygger seg opp under gjæring?
 
Vekker den tråden her litt igjen. Den blowtie'en, justerer du den på forhånd på f.eks på et tomt fat du vet trykket på? eller justerer du den på gjæringskaret ettersom trykket bygger seg opp under gjæring?

Begge deler funker. Det enkleste er ofte å sette den på et fat hvor jeg midlertidig slipper ned trykket til ønsket nivå slik at blowtie-en blir riktig innstilt. Deretter er det bare "set and forget" med den og å sette på riktig trykk på fatet igjen.
 
Tilbake
Topp