Høste gjær

[Finn Berger]

Det jeg prøver å si er at vasking og gjenbruk av gjær er en ypperlig metode å bruke, og at folk ikke bør være redde for å bruke denne metoden da det gir et bedre resultat enn når man pitcher gjæren første gang.

Gjenbruk og vasking er ikke én metode. Vasking er en separat teknikk som det etter hvert er liten oppslutning om - så vidt jeg kan se, i alle fall. Men det er mulig du rett og slett må bruke den hvis du gjenbruker gjennom flere generasjoner samtidig som du tar med alt bunnfallet fra koket. I så fall ville jeg nok alltid bruke en oppfriskningsstarter for å sikre gode glykogenlagre. White anbefaler en to liters starter (ikke på rører) som får stå et par døgn, altså får gå helt ut.

Jeg er enig i begrunnelsen for gjenbruk - eller rettere sagt; den virker å ha grunnlag i erfaringene til fagfolk. Espen Lothe (Kinn) sier i en podcast ("gjærepisoden" til Vestkast) at gjæren blir best etter et par gangers bruk, og White sier i den nye podcasten at gjæren ser ut til å være på topp ved tredje gangs bruk. (Whitelabs driver et lite bryggeri, også.) Og flere andre, som jeg ikke kommer på i farten, har sagt det samme. Jeg kan ikke si at jeg har noe grunnlag for det fra egen erfaring, men jeg regner med at det stemmer. Samtidig tviler jeg vel på at det betyr at ølet mitt blir særlig mye bedre tredje gang.

Men gjenbruk er ikke uten videre å anbefale, vil jeg nok si. Du skal ha veldig gode reingjøringsrutiner, og du skal behandle gjæren riktig. Og da er kunnskap av den typen White gir i podcasten, viktig. Så det er ikke noe man skal gå i gang med uten å ha satt seg litt inn i faget.

 

[Finn Berger]

Leser tråden og lurer på.. Hva er poenget med å gjenbruke hyllevare hvis det ikke er optimale forhold? Greit, har jeg to like øl med normalstyrke på rappen så går det nye oppå en skylt gjærkake fra forrige. Men når en halvkilo koster fra 600-1200 kr så blir det bare for mye styr med å ta vare på, starte opp, risiko for forurensing...

Skare fra 2018 er forresten utgjæra etter tre dager. 1.057 til 1.014, som er perfekt. Noe mutasjoner som har skjedd i årenes og generasjoners løp som gjorde at det ble for høy utgjæring på de siste batchene og jeg gikk da tilbake til min første topphøsting. Så kan noen gjerne forklare meg hvordan fem år gammal frossen gjær fikser jobben likevel på tre dager..?

Et argument er jo det med at gjæren blir bedre etter et par gangers bruk. Jeg veit ærlig talt ikke hvor viktig det er, men noterer meg bare at det er fagfolk som sier det, og at det later til å være enighet om det.

Tørrgjær er blitt veldig bra saker, og jeg ser poenget ditt. Det oppleves som en ganske stor lettelse å bare strø gjær oppi i stedet for å styre med høsting og startere og hele greia. Men jeg har noen favorittgjærtyper som bare fås som ferskgjær, og da er det faktisk en god del å spare på gjenbruk. Jeg brygger såpass mange brygg i året at det blir penger av det. (Jeg kjøper ikke DME, men bruker egenprodusert vørter til starterne.)

Men ser en bort fra den mulige forbedringa over et par generasjoner, og den økonomiske gevinsten ved gjenbruk av ferskgjær, så blir det jo kanskje bare gleden ved å gjøre det som står igjen. Og det er såpass vanskelig å være sikker på at den gjenbrukte gjæren er optimal, at jeg lurer litt. Men så er det opplevelsen av å fylle et glass med nydelig slurry fra det brygget du nettopp har flaska, da. Jeg får umiddelbart lyst til å sette et nytt brygg, og ideer om hva det skal bli, begynner å svirre rundt i hjernen. Og da er det fort gjort å glemme at det er litt arbeid.

 

[Steinar Huneide]

Et argument er jo det med at gjæren blir bedre etter et par gangers bruk. Jeg veit ærlig talt ikke hvor viktig det er, men noterer meg bare at det er fagfolk som sier det, og at det later til å være enighet om det.

Jo, og er enig i det. Alle de beste pilsa jeg har brygga, er på andregenerasjons gjær. Men forskjellen er ikke så stor at jeg tar vare på slurry i månedsvis til neste batch pils er på planen for så å friske opp, dyrke og styre på.

Men jeg har noen favorittgjærtyper som bare fås som ferskgjær, og da er det faktisk en god del å spare på gjenbruk. Jeg brygger såpass mange brygg i året at det blir penger av det. (Jeg kjøper ikke DME, men bruker egenprodusert vørter til starterne.)

Så klart, nå er snart Munich Classic klart for å smakes på. Kanskje er jeg ferdig med ett av våtgjær behovene.

 

[Finn Berger]

Jo, og er enig i det. Alle de beste pilsa jeg har brygga, er på andregenerasjons gjær. Men forskjellen er ikke så stor at jeg tar vare på slurry i månedsvis til neste batch pils er på planen for så å friske opp, dyrke og styre på.


Så klart, nå er snart Munich Classic klart for å smakes på. Kanskje er jeg ferdig med ett av våtgjær behovene.

Jeg sendte inn weissbieren min med den gjæren til NM, der den på merkelig vis krabba seg til finalen. Men jeg fikk en sterk følelse av at den egentlig heller burde vært dømt i en straffesak .

Skitt au, jeg synes den er god, jeg.

 

[Jørgen O]

Kan man si at bunnfelt og dekantert gjær fra starter på et vis er andregenerasjons gjær, eller teller ikke det?

 

[Glenn]

Gjenbruk og vasking er ikke én metode. Vasking er en separat teknikk som det etter hvert er liten oppslutning om - så vidt jeg kan se, i alle fall. Men det er mulig du rett og slett må bruke den hvis du gjenbruker gjennom flere generasjoner samtidig som du tar med alt bunnfallet fra koket. I så fall ville jeg nok alltid bruke en oppfriskningsstarter for å sikre gode glykogenlagre. White anbefaler en to liters starter (ikke på rører) som får stå et par døgn, altså får gå helt ut.

Jeg er enig i begrunnelsen for gjenbruk - eller rettere sagt; den virker å ha grunnlag i erfaringene til fagfolk. Espen Lothe (Kinn) sier i en podcast ("gjærepisoden" til Vestkast) at gjæren blir best etter et par gangers bruk, og White sier i den nye podcasten at gjæren ser ut til å være på topp ved tredje gangs bruk. (Whitelabs driver et lite bryggeri, også.) Og flere andre, som jeg ikke kommer på i farten, har sagt det samme. Jeg kan ikke si at jeg har noe grunnlag for det fra egen erfaring, men jeg regner med at det stemmer. Samtidig tviler jeg vel på at det betyr at ølet mitt blir særlig mye bedre tredje gang.

Men gjenbruk er ikke uten videre å anbefale, vil jeg nok si. Du skal ha veldig gode reingjøringsrutiner, og du skal behandle gjæren riktig. Og da er kunnskap av den typen White gir i podcasten, viktig. Så det er ikke noe man skal gå i gang med uten å ha satt seg litt inn i faget.

For ordens skyld, dette er fra minnebanken, men jeg mener å ha lest/hørt at gjæren bygger opp glukogenlagerne på slutten av fermentering, gitt at denne fermenteringen var uten avvik. I den grad vi hjemmebryggere kan si at det ikke var avvik. Så da skal det ikke være manko på det tror jeg. Det er vel det samme som skjer i en starter, som i prinsipp er en minibatch. Og i forhold til hygiene/renhold er det vel ikke så stor forskjell på å vaske gjær, og å lage en starter heller synes jeg
Men man bør nok ikke vente for lenge med å bruke begge deler forsåvidt.

Første gang jeg vasket og gjenbrukte gjæren var på batch nr 5 eller rundt der, etter å ha sett på YouTube med Gustav Foseid som elegant guidet igjennom prosessen. Det er riktig nok en god stund siden
Den som intet våger intet vinner

Så også nylig en artikkel i Drammens Tidende under streiken måtte sjefen sjøl på Aass bryggerier stå ved pumpene for og holde liv i gjæren, da det tok mange uker å bygge opp ny kultur. Da sto det at de brukte gjæren i ca. hundre generasjoner. De har nok litt mere kontroll og utstyr til å sørge for ren gjær, men min erfaring er at det ikke skal så mye til for å få det til, men det kan jo være individuellt.

Så er det jo også flere metoder for å høste gjær. Topphøsting er vel den metoden som høster reneste gjæren (tror Kinn gjør det i sine åpne gjærkar) eller man kan "scoupe" det opp med skje om man er stødig på hånden og klarer å få med seg det midtre laget fra gjærkaka. Begge de utgår for min del da jeg har 3" åpning i gjærkaret og svære hender.
Uansett hvordan man velger å høste, kan det iallefall anbefales fra en med dårlig minne og godt øl

 

[Glenn]

Kan man si at bunnfelt og dekantert gjær fra starter på et vis er andregenerasjons gjær, eller teller ikke det?

Tja, prinsippet er vel der et sted, men vi har ikke laget øl, vi har laget gjær. Så kanskje ikke helt tellende

 

[Finn Berger]

For ordens skyld, dette er fra minnebanken, men jeg mener å ha lest/hørt at gjæren bygger opp glukogenlagerne på slutten av fermentering, gitt at denne fermenteringen var uten avvik. I den grad vi hjemmebryggere kan si at det ikke var avvik. Så da skal det ikke være manko på det tror jeg. Det er vel det samme som skjer i en starter, som i prinsipp er en minibatch. Og i forhold til hygiene/renhold er det vel ikke så stor forskjell på å vaske gjær, og å lage en starter heller synes jeg
Men man bør nok ikke vente for lenge med å bruke begge deler forsåvidt.

Første gang jeg vasket og gjenbrukte gjæren var på batch nr 5 eller rundt der, etter å ha sett på YouTube med Gustav Foseid som elegant guidet igjennom prosessen. Det er riktig nok en god stund siden
Den som intet våger intet vinner

Så også nylig en artikkel i Drammens Tidende under streiken måtte sjefen sjøl på Aass bryggerier stå ved pumpene for og holde liv i gjæren, da det tok mange uker å bygge opp ny kultur. Da sto det at de brukte gjæren i ca. hundre generasjoner. De har nok litt mere kontroll og utstyr til å sørge for ren gjær, men min erfaring er at det ikke skal så mye til for å få det til, men det kan jo være individuellt.

Så er det jo også flere metoder for å høste gjær. Topphøsting er vel den metoden som høster reneste gjæren (tror Kinn gjør det i sine åpne gjærkar) eller man kan "scoupe" det opp med skje om man er stødig på hånden og klarer å få med seg det midtre laget fra gjærkaka. Begge de utgår for min del da jeg har 3" åpning i gjærkaret og svære hender.
Uansett hvordan man velger å høste, kan det iallefall anbefales fra en med dårlig minne og godt øl

Hvis det har vært ei problemfri gjæring der gjæren ikke måtte slite for å bli ferdig, og den ikke har blitt stående lenge etter at hovedgjæringa var ferdig, skal den ha ganske gode lagre. Men med en gang du introduserer oksygen, vil den begynne å bruke av dem. Lagring under vann er heller ikke bra. Som i så mange andre sammenhenger er øl det beste. Chris White sier en del om det i podcasten.

Det med hundre generasjoner høres rart ut. White - som må ha ganske god peiling på akkurat dette - sier at bryggeriene kjører mellom 5 og 10 ganger. Det husker jeg forresten at Gahr Smith-Gahrsen sa de gjorde på 7 Fjell, også, i den Vestkast-episoden jeg viste til over her, mens Lothe sa de kjørte minst 30 generasjoner, i og med at de topphøsta - som du sier. White sier også at topphøsting er det beste. Jeg har gjort det en del, og det er helt magisk det som skjer når du tilsetter den direkte til et nytt brygg.

Jeg har riktignok lurt litt på det der. Dette er gjær som ikke har fulle lagre av hverken cellemembranråstoff eller glykogen, så egentlig burde den vel trenge litt pleie? Men det funker veldig bra. Og et smart triks er å ta av litt, og bruke den i det samme brygget når gjæringa går mot slutten. Sette en liten starter, og hive den oppi når den går for fullt. Sikrer rask og god utgjæring.

 

[Finn Berger]

Kan man si at bunnfelt og dekantert gjær fra starter på et vis er andregenerasjons gjær, eller teller ikke det?

Det der er et av de Evige Spørsmål som jeg aldri har klart å finne noe endelig svar på. Og ikke du heller, skjønner jeg.

Men jeg trur - NB trur! - ikke du kan regne den gjæren som andregenerasjons. Du har latt den formere seg opp under forhold som vel er ganske like dem den har hatt i laboratoriet, og jeg vil gjette på at grunnen til at den blir bedre etter et par brygg, er at den da har tilpassa seg en annen type forhold enn laboratorieforholdene. Det er vel noe med at gener slår seg av og på når en organisme utsettes for endra miljø?

Men dette er rimelig ukvalifisert synsing av en gammal filolog.

 

[PetterL]

Samme oppfattelse her, en gjærstarter er en for "enkel" jobb, og gjæren opparbeider seg ikke noe erfaring på den runden. Jeg teller ihvertfall ikke starter som 1. generasjon.

 

[Glenn]

Hvis det har vært ei problemfri gjæring der gjæren ikke måtte slite for å bli ferdig, og den ikke har blitt stående lenge etter at hovedgjæringa var ferdig, skal den ha ganske gode lagre. Men med en gang du introduserer oksygen, vil den begynne å bruke av dem. Lagring under vann er heller ikke bra. Som i så mange andre sammenhenger er øl det beste. Chris White sier en del om det i podcasten.

Det med hundre generasjoner høres rart ut. White - som må ha ganske god peiling på akkurat dette - sier at bryggeriene kjører mellom 5 og 10 ganger. Det husker jeg forresten at Gahr Smith-Gahrsen sa de gjorde på 7 Fjell, også, i den Vestkast-episoden jeg viste til over her, mens Lothe sa de kjørte minst 30 generasjoner, i og med at de topphøsta - som du sier. White sier også at topphøsting er det beste. Jeg har gjort det en del, og det er helt magisk det som skjer når du tilsetter den direkte til et nytt brygg.

Jeg har riktignok lurt litt på det der. Dette er gjær som ikke har fulle lagre av hverken cellemembranråstoff eller glykogen, så egentlig burde den vel trenge litt pleie? Men det funker veldig bra. Og et smart triks er å ta av litt, og bruke den i det samme brygget når gjæringa går mot slutten. Sette en liten starter, og hive den oppi når den går for fullt. Sikrer rask og god utgjæring.

Jeg tror det med 100-vis av generasjoner betyr at man gjenbruker fra en batch til f.eks 3 nye batcher, også fra de batchene til 3 nye igjen. Så kan de sikkert få opp i hundretalls batcher på det som i prinsipp er 10-12 "runder" med samme gjær. Eller det kan jo være at de gjør litt i laboratoriet som gjør det mulig. Også går det vel også back to back i bryggeriene, så det er sikkert snakk om minutter og timer fra pitch til pitch.

 

[Finn Berger]

Jeg tror det med 100-vis av generasjoner betyr at man gjenbruker fra en batch til f.eks 3 nye batcher, også fra de batchene til 3 nye igjen. Så kan de sikkert få opp i hundretalls batcher på det som i prinsipp er 10-12 "runder" med samme gjær. Eller det kan jo være at de gjør litt i laboratoriet som gjør det mulig. Også går det vel også back to back i bryggeriene, så det er sikkert snakk om minutter og timer fra pitch til pitch.

Ja. Det avhenger vel litt av hva slags laboratoriefasiliteter de har. De virkelig store bryggeriene har vel originalgjæren sin frosset ned til 80 grader, og så henter de ut en liten bit og dyrker opp gjær fra den. Sånn oppdyrking krever en del, og for mindre bryggerier trur jeg ikke det der er vanlig. Mulig Aas har noe sånt?

Enkelte engelske bryggerier kjørte visst kontinuerlig gjenbruk uten sånt tull i mange tiår. Og sjøl om de sannsynligvis dreiv med topphøsting, endra nok den gjæren seg en god del opp gjennom åra. De dreiv sikkert en form for avl, også, på den måten at de tok gjær bare fra brygg som oppførte seg pent. Helt normal husdyravl, altså. Det virker i alle fall rimelig.

 

[Lars___Erik]

Jo, og er enig i det. Alle de beste pilsa jeg har brygga, er på andregenerasjons gjær. Men forskjellen er ikke så stor at jeg tar vare på slurry i månedsvis til neste batch pils er på planen for så å friske opp, dyrke og styre på.

Gjelder det uavhengig om utgangspunktet er tørrgjær eller ferskgjær?

 

[Glenn]

Det der er et av de Evige Spørsmål som jeg aldri har klart å finne noe endelig svar på. Og ikke du heller, skjønner jeg.

Men jeg trur - NB trur! - ikke du kan regne den gjæren som andregenerasjons. Du har latt den formere seg opp under forhold som vel er ganske like dem den har hatt i laboratoriet, og jeg vil gjette på at grunnen til at den blir bedre etter et par brygg, er at den da har tilpassa seg en annen type forhold enn laboratorieforholdene. Det er vel noe med at gener slår seg av og på når en organisme utsettes for endra miljø?

Men dette er rimelig ukvalifisert synsing av en gammal

Det der er et av de Evige Spørsmål som jeg aldri har klart å finne noe endelig svar på. Og ikke du heller, skjønner jeg.

Men jeg trur - NB trur! - ikke du kan regne den gjæren som andregenerasjons. Du har latt den formere seg opp under forhold som vel er ganske like dem den har hatt i laboratoriet, og jeg vil gjette på at grunnen til at den blir bedre etter et par brygg, er at den da har tilpassa seg en annen type forhold enn laboratorieforholdene. Det er vel noe med at gener slår seg av og på når en organisme utsettes for endra miljø?

Men dette er rimelig ukvalifisert synsing av en gammal filolog.

Er nok inne på noe der. Gjæren har vel også vært dyrket frem i en lignende prosess, så da er det gen 3 om man skal tenke slik. Men

Ja. Det avhenger vel litt av hva slags laboratoriefasiliteter de har. De virkelig store bryggeriene har vel originalgjæren sin frosset ned til 80 grader, og så henter de ut en liten bit og dyrker opp gjær fra den. Sånn oppdyrking krever en del, og for mindre bryggerier trur jeg ikke det der er vanlig. Mulig Aas har noe sånt?

Enkelte engelske bryggerier kjørte visst kontinuerlig gjenbruk uten sånt tull i mange tiår. Og sjøl om de sannsynligvis dreiv med topphøsting, endra nok den gjæren seg en god del opp gjennom åra. De dreiv sikkert en form for avl, også, på den måten at de tok gjær bare fra brygg som oppførte seg pent. Helt normal husdyravl, altså. Det virker i alle fall rimelig.

 

[Steinar Huneide]

Gjelder det uavhengig om utgangspunktet er tørrgjær eller ferskgjær?

Ja, det vil jeg si er merkbart. Grunnlaget er dog ganske tynt, er ikke så ofte jeg gjenbruker slurry. Men når jeg hever bryna på hvor bra en batch blei, og sjekker, så er det slurry som er brukt vanligvis.

 

[Finn Berger]

Ja, det vil jeg si er merkbart. Grunnlaget er dog ganske tynt, er ikke så ofte jeg gjenbruker slurry. Men når jeg hever bryna på hvor bra en batch blei, og sjekker, så er det slurry som er brukt vanligvis.

Det var interessant. Jeg bruker tørrgjær direkte så sjeldent at jeg ikke kan si jeg har lagt merke til noe spesielt. Og det samme med ferskgjær.

 

[Steinar Huneide]

Det var interessant. Jeg bruker tørrgjær direkte så sjeldent at jeg ikke kan si jeg har lagt merke til noe spesielt. Og det samme med ferskgjær.

Forskjellen utmerker seg når ølet er lagra ei stund. Er vel særskilt to øl jeg tenker på, klone av Murar som var 6-7 mnd på flaske, og Holmens Julebokk sammenligna to forskjellige år hvor ene var gjenbrukt Diamond slurry og den andre pitcha direkte med 34/70. Slurry var klar vinner i begge tilfeller.

 

[beefeater]

Jeg drev lenge med å samle på mest mulig gjær for å bruke direkte i neste brygg.
Det fungerer flott hvis neste brygg kommer innen kort tid og det gjorde det gjerne for noen år siden.
Bryggingen har blitt litt mer uregelmessig men jeg ønsker fortsatt å gjenbruke gjær så har gått over til fler stegs startere.

Leste en tysk artikkel via Google translate der noen tyske hjemmebryggere hadde besøkt Hefebank Weihenstephan og fått anbefalt en metode.

Der ideale Starter |

Enkelt sagt flere steg startere med 10 ganger økning i volum for hver gang.

Skal det bygges 30 liter øl kan det bygges stegvise startere fra en ekstremt liten mengde gjær der første steg er 30ml, andre steg 3dl, tredje steg 3liter og fjerde steg selve ølen på 30 liter.
Her tilsettes hele starteren til neste steg mens den er aktiv med et døgns mellomrom. Med unntak av første steg som kan trenge mer tid da det startes med svært lite og /eller ikke vital gjær.

Jeg starter sjelden med det mikroskopiske førstesteget men gjør det av og til fra frossen gjær.

I praksis blir min tillempning slik:

Første steg 5dl. Gjær inn er sediment fra en 100ml flaske fra kjøleskapet. Denne kan ha stått en stund og snurrer rolig på magnetrører i 48 timer. Da har det alltid vært liv.

Andre steg 4dl av første steg i en starter på opptil 4 liter på magnetrører. Den siste desiliteren fra førstesteget går tilbake i en flaske i kjøleskapet for å brukes til neste brygg.

Siste steg er hele starteren i brygget 24 timer senere.

Jeg har vært fornøyd med denne fremgangsmåten. Får gjæringa i gang mye raskere enn ved å lage en starter som får gå helt ut for så å sedimentere og dekantere. Bruker i tillegg alltid rikelig med oksygen.

Husgjæra, WLP 095, har jeg holdt gående på denne måten med 100ml "avleggere" i kjøleskapet siden rett før jul i 2021 og ser ingen grunn til å pensjonere den enda

 

[Finn Berger]

Jeg drev lenge med å samle på mest mulig gjær for å bruke direkte i neste brygg.
Det fungerer flott hvis neste brygg kommer innen kort tid og det gjorde det gjerne for noen år siden.
Bryggingen har blitt litt mer uregelmessig men jeg ønsker fortsatt å gjenbruke gjær så har gått over til fler stegs startere.

Leste en tysk artikkel via Google translate der noen tyske hjemmebryggere hadde besøkt Hefebank Weihenstephan og fått anbefalt en metode.

Der ideale Starter |

Enkelt sagt flere steg startere med 10 ganger økning i volum for hver gang.

Skal det bygges 30 liter øl kan det bygges stegvise startere fra en ekstremt liten mengde gjær der første steg er 30ml, andre steg 3dl, tredje steg 3liter og fjerde steg selve ølen på 30 liter.
Her tilsettes hele starteren til neste steg mens den er aktiv med et døgns mellomrom. Med unntak av første steg som kan trenge mer tid da det startes med svært lite og /eller ikke vital gjær.

Jeg starter sjelden med det mikroskopiske førstesteget men gjør det av og til fra frossen gjær.

I praksis blir min tillempning slik:

Første steg 5dl. Gjær inn er sediment fra en 100ml flaske fra kjøleskapet. Denne kan ha stått en stund og snurrer rolig på magnetrører i 48 timer. Da har det alltid vært liv.

Andre steg 4dl av første steg i en starter på opptil 4 liter på magnetrører. Den siste desiliteren fra førstesteget går tilbake i en flaske i kjøleskapet for å brukes til neste brygg.

Siste steg er hele starteren i brygget 24 timer senere.

Jeg har vært fornøyd med denne fremgangsmåten. Får gjæringa i gang mye raskere enn ved å lage en starter som får gå helt ut for så å sedimentere og dekantere. Bruker i tillegg alltid rikelig med oksygen.

Husgjæra, WLP 095, har jeg holdt gående på denne måten med 100ml "avleggere" i kjøleskapet siden rett før jul i 2021 og ser ingen grunn til å pensjonere den enda

Veldig interessant.

Jeg har kopiert innlegget og satt det inn i Gjærstarter-tråden. Synes det er relevant begge steder, men om noen vil diskutere gjærstarteren, er det fint om det blir gjort i gjærstartertråden, der folk på jakt etter gjærstarterkunnskaper mest sannsynlig vil leite.

 

[beefeater]

Veldig interessant.

Jeg har kopiert innlegget og satt det inn i Gjærstarter-tråden. Synes det er relevant begge steder, men om noen vil diskutere gjærstarteren, er det fint om det blir gjort i gjærstartertråden, der folk på jakt etter gjærstarterkunnskaper mest sannsynlig vil leite.

Ok, det er fint
Den tyske artikkelen er ihvertfall vel verdt å lese. For oss med G minus eller så i tysk ble den ganske bra via den innebygde oversetteren i Google Chrom