Høste gjær

Ok, det er fint :)
Den tyske artikkelen er ihvertfall vel verdt å lese. For oss med G minus eller så i tysk ble den ganske bra via den innebygde oversetteren i Google Chrom:)
ah, må teste den. Jeg kan snuble meg gjennom en tysk tekst, men ikke uten tendenser til åndenød og huepine:).

Braumagazin har mye interessant, og kan absolutt anbefales. Men man må nesten ha litt tyskkunnskaper for å komme så langt at man kan se om noe er interessant, så man kan gå løs på det med translate.
 
Jeg drev lenge med å samle på mest mulig gjær for å bruke direkte i neste brygg.
Det fungerer flott hvis neste brygg kommer innen kort tid og det gjorde det gjerne for noen år siden.
Bryggingen har blitt litt mer uregelmessig men jeg ønsker fortsatt å gjenbruke gjær så har gått over til fler stegs startere.

Leste en tysk artikkel via Google translate der noen tyske hjemmebryggere hadde besøkt Hefebank Weihenstephan og fått anbefalt en metode.


Enkelt sagt flere steg startere med 10 ganger økning i volum for hver gang.

Skal det bygges 30 liter øl kan det bygges stegvise startere fra en ekstremt liten mengde gjær der første steg er 30ml, andre steg 3dl, tredje steg 3liter og fjerde steg selve ølen på 30 liter.
Her tilsettes hele starteren til neste steg mens den er aktiv med et døgns mellomrom. Med unntak av første steg som kan trenge mer tid da det startes med svært lite og /eller ikke vital gjær.

Jeg starter sjelden med det mikroskopiske førstesteget men gjør det av og til fra frossen gjær.

I praksis blir min tillempning slik:

Første steg 5dl. Gjær inn er sediment fra en 100ml flaske fra kjøleskapet. Denne kan ha stått en stund og snurrer rolig på magnetrører i 48 timer. Da har det alltid vært liv.

Andre steg 4dl av første steg i en starter på opptil 4 liter på magnetrører. Den siste desiliteren fra førstesteget går tilbake i en flaske i kjøleskapet for å brukes til neste brygg.

Siste steg er hele starteren i brygget 24 timer senere.

Jeg har vært fornøyd med denne fremgangsmåten. Får gjæringa i gang mye raskere enn ved å lage en starter som får gå helt ut for så å sedimentere og dekantere. Bruker i tillegg alltid rikelig med oksygen.

Husgjæra, WLP 095, har jeg holdt gående på denne måten med 100ml "avleggere" i kjøleskapet siden rett før jul i 2021 og ser ingen grunn til å pensjonere den enda
 
Kan man si at bunnfelt og dekantert gjær fra starter på et vis er andregenerasjons gjær, eller teller ikke det?
Dersom gjærstarteren din smaker godt når den er ferdig, såååå… :)
Tror forholdene er så annerledes at det ikke ‘teller’
 
Ja. Det avhenger vel litt av hva slags laboratoriefasiliteter de har. De virkelig store bryggeriene har vel originalgjæren sin frosset ned til 80 grader, og så henter de ut en liten bit og dyrker opp gjær fra den. Sånn oppdyrking krever en del, og for mindre bryggerier trur jeg ikke det der er vanlig. Mulig Aas har noe sånt?

Enkelte engelske bryggerier kjørte visst kontinuerlig gjenbruk uten sånt tull i mange tiår:). Og sjøl om de sannsynligvis dreiv med topphøsting, endra nok den gjæren seg en god del opp gjennom åra. De dreiv sikkert en form for avl, også, på den måten at de tok gjær bare fra brygg som oppførte seg pent. Helt normal husdyravl, altså:). Det virker i alle fall rimelig.
Om man tenker på f.eks Kveik, og hvilken kompetanse man hadde tidligere så dreier det seg nok mest om survival of the fittest. Det var vel ikke før på midten av 1800 tallet at man skjønte det var gjær som omdannet vørter til øl. "Alt" liv er i utgangspunktet laget slik at det vil kjempe og utvikle seg for å overleve. Så om man gjorde noe særlig selektivt på gjærkransene ser jeg ikke for meg, men mer at de cellene som overlevde fra gang til gang skjønte at her er det best å lage øl ellers dauer vi.
 
Om man tenker på f.eks Kveik, og hvilken kompetanse man hadde tidligere så dreier det seg nok mest om survival of the fittest. Det var vel ikke før på midten av 1800 tallet at man skjønte det var gjær som omdannet vørter til øl. "Alt" liv er i utgangspunktet laget slik at det vil kjempe og utvikle seg for å overleve. Så om man gjorde noe særlig selektivt på gjærkransene ser jeg ikke for meg, men mer at de cellene som overlevde fra gang til gang skjønte at her er det best å lage øl ellers dauer vi.

Topphøstinga av 2018 Skare. 15 gram rett fra frysen til 32C vørter produserte dette på tre dager. 140 gram ble det etter at dehydratoren hadde gjort sitt. Nå knuser jeg det i blenderen, vakumerer og fryser. Så veit jeg at når den gir riktig utgjæring og ytelse etter over fem år fryst, er denne nok helt fin om ti år også.
received_1190639284932229.jpeg

Screenshot_20230513-094324_Brewfather.png
 
Topphøstinga av 2018 Skare. 15 gram rett fra frysen til 32C vørter produserte dette på tre dager. 140 gram ble det etter at dehydratoren hadde gjort sitt. Nå knuser jeg det i blenderen, vakumerer og fryser. Så veit jeg at når den gir riktig utgjæring og ytelse etter over fem år fryst, er denne nok helt fin om ti år også.
Vis vedlegget 62227

Vis vedlegget 62228
Du kjører det i blenderen? Går det bra, da?
 
Siden gjær ikke blir ør av magnetrører, går det sikkert greit i en blender på middels hastighet :cool:
Kanskje, men det er jo celler med cellevegger som kan knuses. Bjørnedyr tåler en tur i verdensrommet uten romdrakt, men er lite fornøyd med et møte med et knivblad. Jeg veit ikke om kveik er laga av panserstål.
 
Kanskje, men det er jo celler med cellevegger som kan knuses. Bjørnedyr tåler en tur i verdensrommet uten romdrakt, men er lite fornøyd med et møte med et knivblad. Jeg veit ikke om kveik er laga av panserstål.
Sannsynligvis nok som overlever om man ikke kjører det i timesvis - og de som ikke er heldige blir ekstra mat for de som er heldige....
 
Tørrgjær kommer fra produsent i granuler, så noe slags behandling må jo gjæren tåle iallefall. Virker som om hvis resten av planeten dør så er det kveik som overlever
Såvidt jeg kan se gjøres det med at det sprøytes ut i små dråper som så tørker.
 
Du kjører det i blenderen? Går det bra, da?
Testa det ved ei høsting i fjor, går fint det ja og det er enklere å måle opp mengde, og tar mindre plass i fryseren. Har mange høstinger av flere sorter så skal det være i flak må jeg snart ha en egen kveik fryser. :p
Høres brutalt ut kansje, men 1 milliard gjærkompiser per 1 milliliter våtgjær? Så fint knuser ikke blenderen at det skjer mye skade tenker jeg.
 
Testa det ved ei høsting i fjor, går fint det ja og det er enklere å måle opp mengde, og tar mindre plass i fryseren. Har mange høstinger av flere sorter så skal det være i flak må jeg snart ha en egen kveik fryser. :p
Høres brutalt ut kansje, men 1 milliard gjærkompiser per 1 milliliter våtgjær? Så fint knuser ikke blenderen at det skjer mye skade tenker jeg.
Går det fint er jo alt bra. Jeg bare så for meg at du ødela mange celler i prosessen.
 
Har endel gjærslurry stående på glass selv. Hvor mye slurry skal en normalt bruke i en lager batch ala 22-23 liter ?
 
Det lurer jeg på også. Redd spørsmålet er av typen "hvor lang er en liter". Men jeg skulle gjerne visst. Tror løsningen er å lage en starter. Da har startslurry volumet mindre å si. Dvs du kan bruke litt, så vil total mengde gjær samsvare noenlunde med beregnet produksjon av vørterstyrke og volum.
 
Har endel gjærslurry stående på glass selv. Hvor mye slurry skal en normalt bruke i en lager batch ala 22-23 liter ?
Hvor mye gjær det er i en gitt mengde slurry kan variere mye.
Jeg har brukt en halv liter til ca 25 liter lager.
Men da kun med fersk slurry.
Har glassene stått lenge i kjøleskapet så er det bedre å lage en starter.
Hvis gammel ville jeg tatt en skje slurry i en halv liter starter.
Etter to døgn hele den første starteren opp i en på 3,5 liter.
Etter 24 timer hele starteren i brygget.
 
Tilbake
Topp