Tor.
Sentralstyre
Jeg har hatt autolyse på en 200-literstank en gang. Mener å huske at det var etter et halvt år med trykk og gjærkake.Hvor lenge har du hatt ølet på fat uten å merke at det eventuelt blir forringet av gjærkaka?
Jeg har hatt autolyse på en 200-literstank en gang. Mener å huske at det var etter et halvt år med trykk og gjærkake.Hvor lenge har du hatt ølet på fat uten å merke at det eventuelt blir forringet av gjærkaka?
Det veit jeg ikke - veien blir til mens man går/båten blir til mens man rorMed nevnte nedtrapping blir jo dette litt billigere! Med f.eks. 25 ferdige øl på lager pluss 4 til gjæring holder det med 29 glykolkjølte unitanker. Må jo være bedre enn cash til arvingene også.
Men for å være litt seriøs - skal du fate alt, eller blir det fortsatt mye på på bjørnunger?
Hjørnerommet ved sida av kjøkkenet, der jeg allerede har maltbua, er den nærmeste kandidaten. Som du sier, logistikken blir viktig. Mulig en løfteanordning blir nødvendig. Hans Christian i Sarpsborg har visst mekka en snedig en; jeg får ta en kikk på den. Hvis jeg får karene opp i bordhøyde, blir det lett å få til overføring til fat ved hjelp av tyngdekrafta.Hvor skal du ha disse stålkarene? Dersom du skal ha de i kjelleren din, må du ha en måte å transportere øl fra kjøkkenet og ned.
Dersom du har dette i rommet ved kjøkkenet, er det enkelt.
Jeg hadde ikke båret et stålkar med øl ned den smale trappa di
Jeg ser ikke for meg at det kan skje noen endring med ølet så lenge du klarer å skjerme det helt mot oksygen - og jeg trur jeg er i stand til å komme veldig nær der. Så egentlig ser jeg ikke det der som viktig. Men om en skal gjøre det, kan en vel i all enkelhet bare gjære på corneliusfat? Trur det er ganske vanlig? Corneliusfat i temperturstyrt kjøleskap er kanskje en løsning jeg skal overveie?Bruker en brewtools miniuni med glykolkjøler. Gjærer og tapper fra samme dunk. Har byttet ut toppen med lokk i rustfritt ned gass inn og øl ut. Enkel julaflaske på ene og picnic fra andre. Pilsen smaker bedre rett fra tanken, skjer noe når jeg tapper på fat. Pros/cons:
Edit: Kjøp en tank med kjøling som tåler trykk over 1 bar. Gevinsten med å karbonere/servere/tappe rett fra dunk til flasker er verdt det. Øl som ikke går via fat, men direkte på flaske/boks blir bedre enn fatet øl.
Minus:
- prisen
- skulle vært mer vinkel i bunn, legger seg bunnfall på sidene nederst
Pluss:
- ikke full av duppedingser man ikke trenger
- enkel rengjøring (jeg tar høytrykkspyleren på tanken med turbodyse, resten i oppvaskmaskin)
Nå er du ung og sprek - ingen problemer med håndtering av karene?GF30 pro med glykol er et veldig bra oppsett, det har noen få svakheter, men de er ikke krise - så et godt kjøp alt i alt mener jeg.
Fordeler
- Integrert varmelement
- God kontroller med WiFi - har også ramping-funksjon, bruker denne ofte
- Smart dump-og-sample 2-i-1-ventil
- Tri-clamp i lokk + i bunn - fleksibilitet dersom man vil gjøre om oppsettet med andre deler som dry-hop kit, overføring via dip tube etc.
- Kan ta av hele lokket og vaske "mekansik" + inspisere hele innsiden
- Enkelt renhold generelt (enkelt "gods")
- Integrert temp-sensor, slipper thermowell
- Kjøling med kjølekappe og ikke spiral
- Fin og praktisk dimensjon på karet og konet
- Bra value-for-money
Ulemper
- Holder ikke trykk mer enn noen få psi, men kan få til O2-fri overføring likevel. Har opplevd problemer med mye humle noen ganger.
- Kan bli litt krevende med mye humlebruk og dip-hopping med standard-ventilen (men man bruke andre løsninger)
- Kjølekappen er litt smal, så dersom man brygger små batcher kan man få problemer med nedkjøling
Da er det nok ingen løsning for meg. Øl kan bli stående over ett år før det er drukket opp. Jeg brygger for mye og drikker alt for lite i forhold til tempoet på bryggingen.Jeg har ikke prøvd ut dette over lang tid, jeg overfører som regel til fat etter coldcrash og karbonering. Som sagt så er forskjellen liten, men merkbar.
Hvis jeg en sjelden gang ikke har noe fat tilgjengelig har det kanskje stått opp mot en måned, men det kan nok stå en god del lenger enn det.
Jeg har 6 stk. 20 liters fat og 2 stk. 12 liters fat der kompressoren står.Det veit jeg ikke - veien blir til mens man går/båten blir til mens man ror.
Halvparten av det jeg brygger - minst - er jo pils, og de skal i alle fall på fat. IPA og/eller NEIPA bør også være fatkandidater. Kanskje en dry stout? EGA, også. Men ellers ser jeg for meg at jeg begrenser trangen til å brygge alt mulig rart, eller i alle fall at jeg, når jeg ikke klarer det helt, bare brygger en liten batch - og sånt skal nok på bjørnunger.
Jeg finner vel ut hvor mange fat jeg på rimelig vis kan ha i omløp. Hvor mange fat kan man ha i en stor fryseboks bygd om til kegerator?


Det der ser jo like bra ut som ølet deres smaker@Finn Berger. Rommet er litt smalt, derfor ikke optimale bilder...
Vis vedlegget 78914Vis vedlegget 78915
Har aldri hatt keezer selv, men er det ikke litt tungt å løfte inn fat - særlig når de skal bakerst?
Lengden er ca 2 mtr, og bredden 47 cm. Tankene trenger jo ikke nødvendigvis å stå så langt fra hverandre, spesielt ikke hvis du har plass til et bord som er bredere.Det der ser jo like bra ut som ølet deres smaker!
Hvor brei er den benken? Jeg har 145 cm til rådighet. Om det holder, har jeg en helt optimal løsning om jeg kopierer oppsettet deres. Og da trenger jeg ikke bære karet mer enn en drøy meter fra kokestedet.
Ingen grunn til å bære vørter. Kan pumpes.Det der ser jo like bra ut som ølet deres smaker!
Hvor brei er den benken? Jeg har 145 cm til rådighet. Om det holder, har jeg en helt optimal løsning om jeg kopierer oppsettet deres. Og da trenger jeg ikke bære karet mer enn en drøy meter fra kokestedet.
Jeg er lite glad i pumper. Har ei liggende i en skuff. Jeg brukte den i det første oppsettet mitt, for å sirkulere vørteren i en manuell BB60. Trudde det var nødvendig. (Jeg har trudd på mye tull oppgjennom, jaIngen grunn til å bære vørter. Kan pumpes.
Ellers hvis du skal løfte tunge ting opp på benk eller trenger mer høyde for gravitasjonsoverføring - hev/senk-understell på benken! Har på bryggebenken min, den er vel 240 cm.
Flott, da trur jeg jeg skal få det til på den plassen jeg har.Lengden er ca 2 mtr, og bredden 47 cm. Tankene trenger jo ikke nødvendigvis å stå så langt fra hverandre, spesielt ikke hvis du har plass til et bord som er bredere.
Det løser jeg med en slik en. Bunnfall og gjær faller nedi et siktglass og dumpes. Er en gass inn nederst for å flushe glasset med co2 før det skrus til.Jeg ser ikke for meg at det kan skje noen endring med ølet så lenge du klarer å skjerme det helt mot oksygen - og jeg trur jeg er i stand til å komme veldig nær der. Så egentlig ser jeg ikke det der som viktig. Men om en skal gjøre det, kan en vel i all enkelhet bare gjære på corneliusfat? Trur det er ganske vanlig? Corneliusfat i temperturstyrt kjøleskap er kanskje en løsning jeg skal overveie?
Et par motargumenter mot din praksis:
- jeg ser for meg at jeg vil ha en del øl lagra lenge, og hvis ikke gjæren fjernes, er det rimelig stor fare for autolyse
- Jeg driver utstrakt gjenbruk av gjær, og da må jeg jo få fjerna gjæren
En trykktank med konisk bunn og muilghet for å tappe ut gjæren fra bunnen ville jo løse dette.

Jeg har bryggeren på rullende brett. Store hjul, som går greit over lave dørkarmer. Har du et bord, kan du flytte (ikke løfte) bryggekjelen over for trygg og rullende transport.…Og da trenger jeg ikke bære karet mer enn en drøy meter fra kokestedet.
Ser det der. Men enn så lenge har jeg tilstrekkelig med saft i det gamle skroget til å frakte 35 kilo en meter sidelengs.Jeg har bryggeren på rullende brett. Store hjul, som går greit over lave dørkarmer. Har du et bord, kan du flytte (ikke løfte) bryggekjelen over for trygg og rullende transport.
Alternativet er pumpe (som du ikke liker) + lang slange som pumper ølet fra kjøkken til gjæringskar. Null løft. Null bæring.
OK, det hjelperDet løser jeg med en slik en. Bunnfall og gjær faller nedi et siktglass og dumpes. Er en gass inn nederst for å flushe glasset med co2 før det skrus til.
Vis vedlegget 78922