Har liksom ikke fått dryppbrettet helt rent i det siste, samme hvor mye Zalo jeg bruker og hvor mye jeg gnukker.
Det har jo vært rent, men det har ikke
sett rent ut, det har vært rester av søl i selve metallet liksom.
Men det var før jeg traff Gloria, der sto hun, sammen med de andre vaskemidlene i skapet på vaskerommet.
Rød og lekker, ut fra designet hadde hun stått der noen år.
Perfekt tenkte jeg, det jeg trenger er et godt gammeldags pussemiddel, et pussemiddel fra forrige århundre, den gang det var lov å putte hva som helst i pussemidler. Lenge før noen tenkte på forurensing av vassdrag og oppvarming av kloder.
Ammoniakk, eddikessens, etylenglykol, saltsyre, arsenikk, ikke noe problem, alt går i vaskemiddelet sa folk.
Og rengjøringsmidler på 1970-tallet de virket, å som de virket.
ATA, PEP, Sunlight sepe, Persil, feide gjennom huset som en hvit tornado og ble husmorens beste venn.
Kanskje gikk det ut over jordsmonnet når mor tømte en bøtte vaskevann ut av døra, kanskje gikk det med en lillebror eller to når skapet med vaskemidler ble stående ulåst, men det ble rent.
Og som forventet Gloria, sviktet meg ikke, et par minutter gnikking og dryppbrettet hadde aldri sett så fint ut, knapt nok den gangen det ble stanset ut av en nyvalset plate med rustfritt stål på dryppbrettfabrikken.
Vis vedlegget 69356Vis vedlegget 69357Vis vedlegget 69358Vis vedlegget 69359