FAN or no FAN, that's the question.

Du brygger mye lyse, lette øl ofte med adjunkts gjør du ikke @Kloakk ?
Kan det være derfor du har sett behovet for ekstra fan..
Jeg er ikke mye plaget av svovel på mine 100% bygg pils (OG: +1.045)
men det er gjæravhengig. wlp800 har jeg merket litt, men med w 34/70 er det et ikke problem
selv uten noen form for gjærnæring
Beklager at jeg hopper rett inn i tråden deres ;-)
 
Du brygger mye lyse, lette øl ofte med adjunkts gjør du ikke @Kloakk ?
Kan det være derfor du har sett behovet for ekstra fan..
Jeg er ikke mye plaget av svovel på mine 100% bygg pils (OG: +1.045)
men det er gjæravhengig. wlp800 har jeg merket litt, men med w 34/70 er det et ikke problem
selv uten noen form for gjærnæring
Beklager at jeg hopper rett inn i tråden deres ;-)
Det er hyggelig med besøk:)!

Hvis du sjekker grafen over ulike gjærtypers FAN-konsum i denne artikkelen, ser du at det varierer en god del. Jeg veit ikke om det er noen sammenheng der, men det kan tenkes. Uansett; det er i alle fall forskjell på gjærtyper når det gjelder evne til å produsere H2S. Jeg har brygga med Fermolager og w-34/70 i det siste - 3 brygg av hver - og de har ikke produsert mye.

I denne artikkelen (fra Lallemand) er det en artig graf over hvordan mengden H2S varierer gjennom et gjæringsforløp. Det spiller tydeligvis en viss rolle når du sniffer gjærlåsen:).
 
Jeg trur ikke jeg skjønner alt du sier der, men la meg i alle fall si at jeg ikke forsøker å si at du umulig kan brygge godt øl med utgangspunkt i det du sier:). Mye tyder på at du brygger godt øl.

Men: Det som hadde vært greit, hadde vært om vi kunne bli enige om at du er uenig i hva "conventional wisdom" - for å sitere Denny Conn, som gjerne vil utfordre den - sier. Det er greit nok, og jeg har stor sympati for både Experimental Brewing og Brülosophy når de tester ut hva som skjer når man gjør det man ikke skal gjøre. Men det er rimelig liten tvil om hva som er "conventional wisdom".

En veldig grei oppsummering har Lallemand laga:

Jeg siterer noen punkter fra presentasjonen der, for dem som ikke vil spandere en drøy time:):
  • H2S proctiduon occurs naturally in all fermentations
  • Some yeast strians are naturally determined to produce higher concentrations of H2S (relative to other comparable strains)
  • H2S levels are expected to change (rise and fall) over the course of femrentation
  • EXCESS H2S is produced for several possible reasons (or a combination thereof)
    - low nutritional levels in the wort
    - Excessive fermentation temperatures (either high or low)
    - low wort ph levels
    - low wort dissolved oxygen levels
    - premature flocculation of yeast (yeast solid carryover)
    - autolysis
Tilsetning av gjærnæringsprodukter er ikke nødvendig når du brygger med 100% malt. Men som tiltak når du ikke gjør det : additions of yeast nutrition products when using adjuncts and materials with low protein levels.

Videre sies det en del interessant om faktorer som påvirker produksjonen av H2S, bl.a. understrekes viktigheta av klar vørter, og av tilstrekkelig oksygenering. Ognår du bruker gjærnæring er organiske nitrogenkilder - som Fermaid O - bedre enn inorganiske (daimmoniumsulfat og urea).

Det blei spurt om rutinemessig tilsetning av gjærnæring var en god ide, og svaret var at det ikke var nødvendig, men at det vel heller ikke skada.

Som sagt; jeg har sympati for Experimental Brewing og Brülosophy når de utfordrer forestillinger om hva som er "riktig" - eller hvor viktig det riktige er. Jeg gjør sjøl en del ting som jeg kjenner meg rimelig trygg på ikke blir galt, sjøl om det ikke er "riktig". Men samtidig er det områder der jeg har stor tru på at det er viktig å gå etter boka, fordi jeg rett og slett har opplevd at det gir meg bedre øl. Og det gjelder særlig alt som har meg gjærstell og gjæring å gjøre.

Jeg opplever nå så å si aldri å gå ned i kjeller'n, der pilsbryggene mine står og gjærer. og kjenne tjukk lukt av H2S, som jeg kunne gjøre før. Men det blir produsert H2S der, men jeg må stikke nesa over karet for å kjenne det. Og jeg får ikke problemer i det ferdige produktet. Det skyldes antakelig at jeg har forbedra måten jeg steller med gjæren på.

Jeg skal ikke late som om jeg er veldig sikker på alt som har med gjæring å gjøre. Om noe funker for deg, som ser ut til å stride mot gjeldende teori, så funker det - likevel:). Men det er greit å være enige om hva teorien sier. (Jeg er åpen for at SNS kan ha noe for seg, f.eks. - men jeg skulle veldig gjerne vite hvorfor, om det gjør det. For det strider mot teorien:).)
Det tok meg litt tid å komme gjennom den videoen med alt som foregår rundt meg om dagen, men kom i mål i kveld.

Jeg er nå ganske sikker på at vi snakker forbi hverandre, jeg er ikke uenig i noe av det som ble sagt i videoen eller artikkelen. For å prøve å ikke snakke meg vekk tar jeg de punktene du la ved.

- "H2S productions occurs naturally in all fermentation."

Selvfølgelig gjør det det, det er "stien"(pathway) gjæra går for å få tak i svovel, som forøvrig det meste av biologisk liv trenger for å overleve. Det jeg(i alle fall) trodde vi var uenig om var hvorvidt man kunne styre mengden som "lekker" ut i ølet. For det som skjer er:

Gjær trenger svovel for vekst og celledeling, det gjør den ved å redusere sulfitt til cystein og metionin, ett av stadiene i denne reduseringen er H2S. Det jeg syns er viktig å påpeke er at alt dette skjer inni cellene, på det stadiet er det ikke merkbar mengde H2S i vørteren.

Så når og hvorfor begynner H2S å "lekke" ut av cellene? Hovedgrunnen(selv om andre faktorer også kan spille inn) er at stadiet fra H2S til cystein og metionin tar lengre tid enn nødvendig, det bygger seg opp mer H2S enn cellene kan holde og dermed "lekker" den ut i vørteren. Og selv om det også her kan være flere faktorer som spiller inn, så er det stort sett mangel på nitrogen som gjør at den prosessen tar lengre enn nødvendig.

Kombiner det med lav gjæringstemperatur(hvor hele metabolismen går saktere) og lavt antall celler(pitch rate) så baller det fort på seg. Da må, de få, cellene dele seg flere ganger og da øker behovet for svovel og samtidig behovet for nitrogen, og selvfølgelig andre ting, men nitrogen og oksygen er vel det som ryker først og fort :confused:

- "Some yeast strains are naturally determined to produce higher concentrations of H2S (relative to other comparable strains)"

Ja, det er Darwin på sitt beste, og det er klart at enkelte stammer vil ha funnet overlevelse ved å ha overproduksjon av svovel sånn i tilfelle det skulle bli tøffere dager i vente. Jeg kan se for meg at gjær som stadig opplevde drauflassen, gjær som starter i en høy OG vørter o.l til slutt ville utviklet en overproduksjon av H2S. Darwin er god sånn. Motstykke blir at nå som mennesker begynner å utforske og forstå hvordan de kan manipulere og velge ut stammer som produserer lite H2S, vil de stammene få større utbredelse.

- "H2S levels are expected to change (rise and fall) over the course of fermentation"

Selvfølgelig, H2S er et av stadiene på den livsviktige veien til cystein og metionin, men gjæra må ta det stegvis, og hvis det da bygger seg opp for store mengder H2S i cellene før de går til neste steg, "lekker" den ut i vørteren og da vil konsentrasjonen øke, så fort cellene er klar for neste steg bruker de opp H2S i cellene først, men når den er brukt opp henter de H2S fra vørteren(om tilgjengelig) istedenfor å vente til de har passert "start" og hele metabolismen starter på nytt og det vil jo selvsagt senke mengden H2S i vørteren. Igjen så er grunnen til at de ikke skulle klare å hente den evt H2Sen som er i vørteren mangel på nitrogen.

- "Excess H2S is produced for several possible reasons (or a combination thereof)
- low nutritional levels in the wort
- Excessive fermentation temperatures (either high or low)
- low wort ph levels
- low wort dissolved oxygen levels
- premature flocculation of yeast (yeast solid carryover)
- autolysis

Her føler jeg ikke at det er så mye å si, men jeg er enig i alle punktene, men føler det er nødvendig å påpeke at "- low nutritional levels in the wort." står først av en grunn :)

"Videre sies det en del interessant om faktorer som påvirker produksjonen av H2S, bl.a. understrekes viktigheta av klar vørter, og av tilstrekkelig oksygenering. Ognår du bruker gjærnæring er organiske nitrogenkilder - som Fermaid O - bedre enn inorganiske (daimmoniumsulfat og urea)."

Kan være greit for de som leser her, men ikke så videoen at det med klar og oksygenert vørter var i forbindelse med gjenbruk av gjær, da som slurry, ikke med starter og IKKE ved første generasjon aka tørrgjær rett fra posen.

"Det blei spurt om rutinemessig tilsetning av gjærnæring var en god ide, og svaret var at det ikke var nødvendig, men at det vel heller ikke skada."

Dette var er viktig spørsmål for meg, så for de som ikke har sett videoen, brukte jeg litt tid på det, så andre slipper.

Question: "Do you recommend adding a nutrient on a regular basis to fermentations that don't necessearily have a high level of adjuncts as a way to avoid potential production of H2S during fermentation?

Answer:" Well if I quickly adress that, I would say, and like we mentioned, in all malt worts typically the yeast cells have all they need in order to carry out consistent and healty fermentation.

With that said, obviously with raw material, they are a natural product they wary in some degree from batch to batch, different times of the year and with age.

So adding a yeast nutrient is not something that will ever be negativ, it almost helps to create a more consistent environment in the wort, but obviously it's an added cost.

So a yeast nutrient can always hjelp, you'll NEVER add too much nitrogen or to many minerals or vitamins that will INHIBIT yeast cell health, but it's an consistent added cost if it's not necessery it may be frowned upon by those looking at the bottom line."

Heldigvis for meg da, så er jeg både brygger og ansvarlig for bunnlinja, jeg kan dermed velge selv hvilke sjanser jeg tar og ikke. Og når det da skal rimelig drøye doser med fermaid O til før man ødelegger noe, mens gevinsten ved å tilsette litt gjærnæring er et stabilt miljø(som hovedsakelig gjør at man kan fjerne næring fra ligninga om hva som kan forbedre brygget), så syns jeg prisen er lav.

Som sagt jeg bruker kanskje fermaid O i 2 av 10 brygg, og oftere for å rette feil og/eller mangler i ettertid enn jeg bruker den fordi jeg er redd for at brygget ikke klarer seg uten, men jeg syns kanskje du legger litt lite vekt på hvor stor del av-og hvor viktig nitrogen er for gjær og gjæring at jeg tok meg tiden til å være uenig.
 
Sist redigert:
Du brygger mye lyse, lette øl ofte med adjunkts gjør du ikke @Kloakk ?
Kan det være derfor du har sett behovet for ekstra fan..
Jeg er ikke mye plaget av svovel på mine 100% bygg pils (OG: +1.045)
men det er gjæravhengig. wlp800 har jeg merket litt, men med w 34/70 er det et ikke problem
selv uten noen form for gjærnæring
Beklager at jeg hopper rett inn i tråden deres ;-)
Som @Finn Berger sier er det bare hyggelig med flere i tråden :)

Jeg brygger endel lyse øl ja, nå vet ikke jeg hva du mener med lette øl, men de gangene jeg bruker ris, mais og havre så er de typisk på 4-5%, ingen av lettølene(2,5-3,8% abv) mine har det og de får heller aldri fermaid O. Som sagt H2S har jeg ikke hatt på evigheter, jeg bruker ofte fermaid O om jeg syns gjæringa kommer tregt i gang, går uforventet sakte, har for lite eller jeg gjenbruker gjær.

Det som gjør at jeg bruker så mye tid på "å spre ordet" om dette produktet er enkelt å greit fordi det kan løse veldig mange av problemene som nye bryggeren opplever, jeg hadde vel mye større behov for fermaid O før jeg fant, og begynt å bruke det selv, men det er nesten som penicillin for gjær, i mine øyne :)
 
Det tok meg litt tid å komme gjennom den videoen med alt som foregår rundt meg om dagen, men kom i mål i kveld.

Jeg er nå ganske sikker på at vi snakker forbi hverandre, jeg er ikke uenig i noe av det som ble sagt i videoen eller artikkelen. For å prøve å ikke snakke meg vekk tar jeg de punktene du la ved.

- "H2S productions occurs naturally in all fermentation."

Selvfølgelig gjør det det, det er "stien"(pathway) gjæra går for å få tak i svovel, som forøvrig det meste av biologisk liv trenger for å overleve. Det jeg(i alle fall) trodde vi var uenig om var hvorvidt man kunne styre mengden som "lekker" ut i ølet. For det som skjer er:

Gjær trenger svovel for vekst og celledeling, det gjør den ved å redusere sulfitt til cystein og metionin, ett av stadiene i denne reduseringen er H2S. Det jeg syns er viktig å påpeke er at alt dette skjer inni cellene, på det stadiet er det ikke merkbar mengde H2S i vørteren.

Så når og hvorfor begynner H2S å "lekke" ut av cellene? Hovedgrunnen(selv om andre faktorer også kan spille inn) er at stadiet fra H2S til cystein og metionin tar lengre tid enn nødvendig, det bygger seg opp mer H2S enn cellene kan holde og dermed "lekker" den ut i vørteren. Og selv om det også her kan være flere faktorer som spiller inn, så er det stort sett mangel på nitrogen som gjør at den prosessen tar lengre enn nødvendig.

Kombiner det med lav gjæringstemperatur(hvor hele metabolismen går saktere) og lavt antall celler(pitch rate) så baller det fort på seg. Da må, de få, cellene dele seg flere ganger og da øker behovet for svovel og samtidig behovet for nitrogen, og selvfølgelig andre ting, men nitrogen og oksygen er vel det som ryker først og fort :confused:

- "Some yeast strains are naturally determined to produce higher concentrations of H2S (relative to other comparable strains)"

Ja, det er Darwin på sitt beste, og det er klart at enkelte stammer vil ha funnet overlevelse ved å ha overproduksjon av svovel sånn i tilfelle det skulle bli tøffere dager i vente. Jeg kan se for meg at gjær som stadig opplevde drauflassen, gjær som starter i en høy OG vørter o.l til slutt ville utviklet en overproduksjon av H2S. Darwin er god sånn. Motstykke blir at nå som mennesker begynner å utforske og forstå hvordan de kan manipulere og velge ut stammer som produserer lite H2S, vil de stammene få større utbredelse.

- "H2S levels are expected to change (rise and fall) over the course of fermentation"

Selvfølgelig, H2S er et av stadiene på den livsviktige veien til cystein og metionin, men gjæra må ta det stegvis, og hvis det da bygger seg opp for store mengder H2S i cellene før de går til neste steg, "lekker" den ut i vørteren og da vil konsentrasjonen øke, så fort cellene er klar for neste steg bruker de opp H2S i cellene først, men når den er brukt opp henter de H2S fra vørteren(om tilgjengelig) istedenfor å vente til de har passert "start" og hele metabolismen starter på nytt og det vil jo selvsagt senke mengden H2S i vørteren. Igjen så er grunnen til at de ikke skulle klare å hente den evt H2Sen som er i vørteren mangel på nitrogen.

- "Excess H2S is produced for several possible reasons (or a combination thereof)
- low nutritional levels in the wort
- Excessive fermentation temperatures (either high or low)
- low wort ph levels
- low wort dissolved oxygen levels
- premature flocculation of yeast (yeast solid carryover)
- autolysis

Her føler jeg ikke at det er så mye å si, men jeg er enig i alle punktene, men føler det er nødvendig å påpeke at "- low nutritional levels in the wort." står først av en grunn :)

"Videre sies det en del interessant om faktorer som påvirker produksjonen av H2S, bl.a. understrekes viktigheta av klar vørter, og av tilstrekkelig oksygenering. Ognår du bruker gjærnæring er organiske nitrogenkilder - som Fermaid O - bedre enn inorganiske (daimmoniumsulfat og urea)."

Kan være greit for de som leser her, men ikke så videoen at det med klar og oksygenert vørter var i forbindelse med gjenbruk av gjær, da som slurry, ikke med starter og IKKE ved første generasjon aka tørrgjær rett fra posen.

"Det blei spurt om rutinemessig tilsetning av gjærnæring var en god ide, og svaret var at det ikke var nødvendig, men at det vel heller ikke skada."

Dette var er viktig spørsmål for meg, så for de som ikke har sett videoen, brukte jeg litt tid på det, så andre slipper.

Question: "Do you recommend adding a nutrient on a regular basis to fermentations that don't necessearily have a high level of adjuncts as a way to avoid potential production of H2S during fermentation?

Answer:" Well if I quickly adress that, I would say, and like we mentioned, in all malt worts typically the yeast cells have all they need in order to carry out consistent and healty fermentation.

With that said, obviously with raw material, they are a natural product they wary in some degree from batch to batch, different times of the year and with age.

So adding a yeast nutrient is not something that will ever be negativ, it almost helps to create a more consistent environment in the wort, but obviously it's an added cost.

So a yeast nutrient can always hjelp, you'll NEVER add too much nitrogen or to many minerals or vitamins that will INHIBIT yeast cell health, but it's an consistent added cost if it's not necessery it may be frowned upon by those looking at the bottom line."

Heldigvis for meg da, så er jeg både brygger og ansvarlig for bunnlinja, jeg kan dermed velge selv hvilke sjanser jeg tar og ikke. Og når det da skal rimelig drøye doser med fermaid O til før man ødelegger noe, mens gevinsten ved å tilsette litt gjærnæring er et stabilt miljø(som hovedsakelig gjør at man kan fjerne næring fra ligninga om hva som kan forbedre brygget), så syns jeg prisen er lav.

Som sagt jeg bruker kanskje fermaid O i 2 av 10 brygg, og oftere for å rette feil og/eller mangler i ettertid enn jeg bruker den fordi jeg er redd for at brygget ikke klarer seg uten, men jeg syns kanskje du legger litt lite vekt på hvor stor del av-og hvor viktig nitrogen er for gjær og gjæring at jeg tok meg tiden til å være uenig.
hehe - jeg bruker antakelig mer Fermaid O enn deg, da. Jeg bruker det alltid i pils og annen lager, og stort sett også i annet lyst, og ikke for sterkt, øl. Men jeg tilsetter det aldri på starten av gjæringa, men etter 2-4 dager, etter som hvordan brygget utvikler seg. 2-3 gram er vanlig dose i 25 liter. Det er såpass lite at jeg regner risikoen for negative konsekvenser som liten. Den lille dosen gjærnæring mener jeg kanskje hjelper til med å begrense utviklinga av H2S, samtidig som den er ei lita forsikring mot slapp gjærinnsats i sluttfasen, der jo gjæren bl.a. skal skrape opp gjenværende H2S.

Jeg har ikke vært veldig opptatt av FAN, nei. Jeg har regna med at det har vært nok av det i vanlig vørter - hvilket det åpenbart også er, om vi skal tru på forskninga, i alle fall. Og så har jeg vært skeptisk til å tilsette ekstra FAN fordi visse aminosyrer (leucin og valin) bidrar merkbart til produksjonen av fuselakoholer. (Sjekk det som står om "nutrients" i denne artikkelen av Scott Janish. Det var den som trigga skepsisen min til gjærnæring.) Og jeg var plaga med fusel ei stund tidlig i bryggekarrieren - hvilket antakelig skyldtes at gjærstellet ikke var på høyden:).

Så sjøl om jeg trur - på litt kleint grunnlag - at den vesle tilsetninga jeg bruker, har noe for seg, er jeg likevel skeptisk til å bruke ekstra gjærnæring. Får gjæren mer enn den trenger, blir stoffet rett og slett bare værende i vørteren, og det er ikke heldig. Det er ikke noe problem for gjærhelsa - som det slås fast i videoen - men det skaper problemer etter at ølet er kommet på flaske eller fat. Det er grunnen til at bryggeriene er opptatt av å faktisk få redusert innholdet av FAN fra maltet. Jeg fant en kortfatta og grei artikkel om dette, der det blir sagt at det finnes en "Goldilocks-sone" for mengden av FAN: "..., the ideal FAN ranges between 150 – 220 parts per million (ppm), depending on the starting wort gravity." Du kommer fort over den mengden om du tilsetter ekstra FAN - og du kommer ikke under om du lar det være. Brygger du sterke øl, kommer du uansett fort over, og da tenker jeg at du bør vurdere å tynne ut aminosyreinnholdet gjennom å bruke en eller annen form for råfrukt. (Dersom du ikke skulle ønske de produktene som etter hvert vil dannes, da. Jeg regner med at i old ale/barley wine - eller i alt sterkt øl som brygges for å lagres - er det smaker som skal være der.)

Noe jeg er litt usikker på, er om det alltid er mulig å redusere produksjonen av H2S til det til enhver tid umerkelige. Sånn jeg forstår det, vil det slippes ut om det dannes, og det dannes når det hoper seg opp hydrogen-ioner inne i gjærcella. De skaper et surt miljø, og gjæren kvitter seg med dem gjennom å danne H2S. Jeg finner ikke noe klart svar på dette. Men grafen over utviklinga av H2S under fermenteringa kan vel vanskelig tolkes på annen måte enn at den viser hvordan innholdet av H2S i ølet varierer - og da må det jo ha kommet ut av cella?

Så det jeg så langt mener, er:
  • Det er nok FAN i vanlig vørter på 100% malt som har en styrke over 1.040.
  • Å tilsette ekstra FAN er egentlig unødvendig, og kan skape problemer på sikt om man ikke er forsiktig med mengden.
  • For visse gjærtyper er produksjon av merkbare mengder H2S en del av en normal og sunn gjæringsprosess, men om man har sørga for god gjærhelse, vil man kunne bli kvitt stoffet gjennom å gi gjæren nok tid til å rydde opp.
Klar vørter vil vel alltid være viktig, om jeg forstod det som blei sagt i videoen riktig. Men sjøl om du har klar vørter, vil det fort felle seg ut en del stoffer som det er greit å kvitte seg med i løpet av de første 12 timene. Dette var sjølsagt henvendt til bryggerier, men jeg fikk det for meg at det godt kan gjøres hjemme, også. Jeg kan jo bare stikke om på morgenen dagen etter. Det gir litt ekstra oksygen, hvilket bare er sunt, og så gir det meg en ekstra liten vaskejobb, men den er overkommelig. Så dette blir et prosjekt for neste pilsbrygg:).
 
Sist redigert:
Jeg ville jo tro det var nettopp da du trengte det og ikke ellers..


man skal være forsiktig med for mye penicillin ;)
Ja det er jo det de sier, men lettøl ene mine får en rimelig grei overpitch(siden jeg kjøper gjær i bulk og pakker om i 40g pakker. Så der ser jeg ingen grunn til fermaid O. Havre bruker jeg stort sett 10% av og det er i overgjæret så ser ingen behov for fermaid der heller. Ris og maisikansk(høhø) lager er undergjæret med rom for få feil, så de får som regel en dose i starten.

Penicillin bør kun tas når det trengs ja :)
 
Sist redigert:
hehe - jeg bruker antakelig mer Fermaid O enn deg, da. Jeg bruker det alltid i pils og annen lager, og stort sett også i annet lyst, og ikke for sterkt, øl. Men jeg tilsetter det aldri på starten av gjæringa, men etter 2-4 dager, etter som hvordan brygget utvikler seg. 2-3 gram er vanlig dose i 25 liter. Det er såpass lite at jeg regner risikoen for negative konsekvenser som liten. Den lille dosen gjærnæring mener jeg kanskje hjelper til med å begrense utviklinga av H2S, samtidig som den er ei lita forsikring mot slapp gjærinnsats i sluttfasen, der jo gjæren bl.a. skal skrape opp gjenværende H2S.

Jeg har ikke vært veldig opptatt av FAN, nei. Jeg har regna med at det har vært nok av det i vanlig vørter - hvilket det åpenbart også er, om vi skal tru på forskninga, i alle fall. Og så har jeg vært skeptisk til å tilsette ekstra FAN fordi visse aminosyrer (leucin og valin) bidrar merkbart til produksjonen av fuselakoholer. (Sjekk det som står om "nutrients" i denne artikkelen av Scott Janish. Det var den som trigga skepsisen min til gjærnæring.) Og jeg var plaga med fusel ei stund tidlig i bryggekarrieren - hvilket antakelig skyldtes at gjærstellet ikke var på høyden:).

Så sjøl om jeg trur - på litt kleint grunnlag - at den vesle tilsetninga jeg bruker, har noe for seg, er jeg likevel skeptisk til å bruke ekstra gjærnæring. Får gjæren mer enn den trenger, blir stoffet rett og slett bare værende i vørteren, og det er ikke heldig. Det er ikke noe problem for gjærhelsa - som det slås fast i videoen - men det skaper problemer etter at ølet er kommet på flaske eller fat. Det er grunnen til at bryggeriene er opptatt av å faktisk få redusert innholdet av FAN fra maltet. Jeg fant en kortfatta og grei artikkel om dette, der det blir sagt at det finnes en "Goldilocks-sone" for mengden av FAN: "..., the ideal FAN ranges between 150 – 220 parts per million (ppm), depending on the starting wort gravity." Du kommer fort over den mengden om du tilsetter ekstra FAN - og du kommer ikke under om du lar det være. Brygger du sterke øl, kommer du uansett fort over, og da tenker jeg at du bør vurdere å tynne ut aminosyreinnholdet gjennom å bruke en eller annen form for råfrukt. (Dersom du ikke skulle ønske de produktene som etter hvert vil dannes, da. Jeg regner med at i old ale/barley wine - eller i alt sterkt øl som brygges for å lagres - er det smaker som skal være der.)

Noe jeg er litt usikker på, er om det alltid er mulig å redusere produksjonen av H2S til det til enhver tid umerkelige. Sånn jeg forstår det, vil det slippes ut om det dannes, og det dannes når det hoper seg opp hydrogen-ioner inne i gjærcella. De skaper et surt miljø, og gjæren kvitter seg med dem gjennom å danne H2S. Jeg finner ikke noe klart svar på dette. Men grafen over utviklinga av H2S under fermenteringa kan vel vanskelig tolkes på annen måte enn at den viser hvordan innholdet av H2S i ølet varierer - og da må det jo ha kommet ut av cella?

Så det jeg så langt mener, er:
  • Det er nok FAN i vanlig vørter på 100% malt som har en styrke over 1.040.
  • Å tilsette ekstra FAN er egentlig unødvendig, og kan skape problemer på sikt om man ikke er forsiktig med mengden.
  • For visse gjærtyper er produksjon av merkbare mengder H2S en del av en normal og sunn gjæringsprosess, men om man har sørga for god gjærhelse, vil man kunne bli kvitt stoffet gjennom å gi gjæren nok tid til å rydde opp.
Klar vørter vil vel alltid være viktig, om jeg forstod det som blei sagt i videoen riktig. Men sjøl om du har klar vørter, vil det fort felle seg ut en del stoffer som det er greit å kvitte seg med i løpet av de første 12 timene. Dette var sjølsagt henvendt til bryggerier, men jeg fikk det for meg at det godt kan gjøres hjemme, også. Jeg kan jo bare stikke om på morgenen dagen etter. Det gir litt ekstra oksygen, hvilket bare er sunt, og så gir det meg en ekstra liten vaskejobb, men den er overkommelig. Så dette blir et prosjekt for neste pilsbrygg:).
Så det var snakk om Servomyces i artikkelen, er den organisk?

Og neida, man kan nok ikke redusere mengden H2S til å bli værende i cellene, men man kan, i alle fall med Brewly, fermentis og Fermolager 34/70 holde det til et så lavt nivå at, en som besøker gjæringsskapet minimum hver 12. time aldri lukter det, det er godt nok for meg og forteller litt om hvor fort den H2Sen som lekker ut av cellene kan tas opp igjen, for i et gjæringsskap vil det lukte H2S mye lengre enn 12 timer etter den ble dytta ut av blow off så lenge døren har vært lukket :)

Gjær danner H2S som en del av veien til svovel, svovel er det som må til for å prosessere og fjerne hydrogen-ioner, derfor er det jo greit å få laget svovel så fort som mulig tenker jeg. Og da er det jo egentlig bare en stor faktor, utenom de tingene vi ellers må ta høyde for, som temperatur og O2, som spiller inn, sånn jeg leser det:

"The production of abnormally high concentrations of H2S can occur especially during alcoholic
fermentation with nitrogen deficiency or at lower fermentation temperatures"


-"Det er nok FAN i vanlig vørter på 100% malt som har en styrke over 1.040."

Det er med forbehold om at man vet kvalitet, alder og hvordan råvarene er blitt oppbevart. Jeg tenker spesielt på de som kjøper ferdig knuste sett som sikkert har stått månedsvis i romtemp i butikken osv.

-" Å tilsette ekstra FAN er egentlig unødvendig, og kan skape problemer på sikt om man ikke er forsiktig med mengden."

Unødvendig under optimale forhold i bryggerier, jeg er ikke sikker på at det er like unødvendig i hjemmebrygging, mengden sier jo ingenting, men jeg kan si at 8 gram gir ingen smak eller usmak i en 1.045 OG lys lager.
Bruker man mer enn det(i øl) så er det vel ikke snakk om uforsiktighet lengre, men ren å skjær uvitenhet.

-"For visse gjærtyper er produksjon av merkbare mengder H2S en del av en normal og sunn gjæringsprosess, men om man har sørga for god gjærhelse, vil man kunne bli kvitt stoffet gjennom å gi gjæren nok tid til å rydde opp."

Det er sikkert et tema i seg selv, men at noen stammer har en sunn gjæringsprosess i forhold til seg selv er ikke synonymt med at det er en stamme vi bør bruke. Jeg kan i alle fall ikke forstå hvorfor man skulle ønske å bruke stammer med høy H2S produksjon, ja med mindre man ønsker H2S i smaksbildet..
Jeg er ganske så skråsikker på at verken jeg eller dere andre merker forskjell på Brewly og Fermolager i en blindtest om forholdene er optimale, da må det jo i såfall være for spenningen og utfordringen at noen velger gjærstammer som har en høyere risiko for å etterlate detektbare mengder H2S. Noe jeg vil si er passe....... Sært.

Tror det er greit å gi seg her, vi har våre laster(erfaringen) som dytter oss i litt forskjellige retninger i forhold FAN, jeg er kanskje litt for glad i FAN, mens jeg syns du undergraver dens verdi, spesielt for nye bryggeren som ofte opplever problemer som jeg vil påstå er relatert til nitrogenmangel.

Jaja, carry on soldier :)
 
Så det var snakk om Servomyces i artikkelen, er den organisk?

Og neida, man kan nok ikke redusere mengden H2S til å bli værende i cellene, men man kan, i alle fall med Brewly, fermentis og Fermolager 34/70 holde det til et så lavt nivå at, en som besøker gjæringsskapet minimum hver 12. time aldri lukter det, det er godt nok for meg og forteller litt om hvor fort den H2Sen som lekker ut av cellene kan tas opp igjen, for i et gjæringsskap vil det lukte H2S mye lengre enn 12 timer etter den ble dytta ut av blow off så lenge døren har vært lukket :)

Gjær danner H2S som en del av veien til svovel, svovel er det som må til for å prosessere og fjerne hydrogen-ioner, derfor er det jo greit å få laget svovel så fort som mulig tenker jeg. Og da er det jo egentlig bare en stor faktor, utenom de tingene vi ellers må ta høyde for, som temperatur og O2, som spiller inn, sånn jeg leser det:

"The production of abnormally high concentrations of H2S can occur especially during alcoholic
fermentation with nitrogen deficiency or at lower fermentation temperatures"


-"Det er nok FAN i vanlig vørter på 100% malt som har en styrke over 1.040."

Det er med forbehold om at man vet kvalitet, alder og hvordan råvarene er blitt oppbevart. Jeg tenker spesielt på de som kjøper ferdig knuste sett som sikkert har stått månedsvis i romtemp i butikken osv.

-" Å tilsette ekstra FAN er egentlig unødvendig, og kan skape problemer på sikt om man ikke er forsiktig med mengden."

Unødvendig under optimale forhold i bryggerier, jeg er ikke sikker på at det er like unødvendig i hjemmebrygging, mengden sier jo ingenting, men jeg kan si at 8 gram gir ingen smak eller usmak i en 1.045 OG lys lager.
Bruker man mer enn det(i øl) så er det vel ikke snakk om uforsiktighet lengre, men ren å skjær uvitenhet.

-"For visse gjærtyper er produksjon av merkbare mengder H2S en del av en normal og sunn gjæringsprosess, men om man har sørga for god gjærhelse, vil man kunne bli kvitt stoffet gjennom å gi gjæren nok tid til å rydde opp."

Det er sikkert et tema i seg selv, men at noen stammer har en sunn gjæringsprosess i forhold til seg selv er ikke synonymt med at det er en stamme vi bør bruke. Jeg kan i alle fall ikke forstå hvorfor man skulle ønske å bruke stammer med høy H2S produksjon, ja med mindre man ønsker H2S i smaksbildet..
Jeg er ganske så skråsikker på at verken jeg eller dere andre merker forskjell på Brewly og Fermolager i en blindtest om forholdene er optimale, da må det jo i såfall være for spenningen og utfordringen at noen velger gjærstammer som har en høyere risiko for å etterlate detektbare mengder H2S. Noe jeg vil si er passe....... Sært.

Tror det er greit å gi seg her, vi har våre laster(erfaringen) som dytter oss i litt forskjellige retninger i forhold FAN, jeg er kanskje litt for glad i FAN, mens jeg syns du undergraver dens verdi, spesielt for nye bryggeren som ofte opplever problemer som jeg vil påstå er relatert til nitrogenmangel.

Jaja, carry on soldier :)
Vi er nok ikke veldig uenige - og jeg synes denne diskusjonen er god, fordi vi har fått gravd opp en del kunnskap - som i alle fall jeg ikke hadde tidligere. Så jeg har ikke så lyst til å gi meg helt ennå - det er mer å finne ut;).

Det aller siste du skriver der, er jeg nok temmelig uenig i - i alle fall hvis vi snakker om øl over 1.040 som ikke er brygga med noen råfruktandel. Jeg trur problemer stort sett er forbundet med gjærstellet, inkludert temperaturregulering.

Kvaliteten på det maltet vi får, har jeg vondt for å tru er noe problem, og uansett neppe i form av for lite FAN. Det måtte jo være om man brukte undermodifisert malt at det skulle dukke opp. Dumme ting man kan finne på under meskinga vil vel resultere i mer FAN, fordi man bryter ned mer proteiner gjennom å legge inn en proteinrast.

Det kan vel være gode grunner for å velge en gjær som er vanskelig akkurat med tanke på H2S? Man kan kanskje rett og slett like den smaken den gir forøvrig:)?
 
Vi er nok ikke veldig uenige - og jeg synes denne diskusjonen er god, fordi vi har fått gravd opp en del kunnskap - som i alle fall jeg ikke hadde tidligere. Så jeg har ikke så lyst til å gi meg helt ennå - det er mer å finne ut;).

Det aller siste du skriver der, er jeg nok temmelig uenig i - i alle fall hvis vi snakker om øl over 1.040 som ikke er brygga med noen råfruktandel. Jeg trur problemer stort sett er forbundet med gjærstellet, inkludert temperaturregulering.

Kvaliteten på det maltet vi får, har jeg vondt for å tru er noe problem, og uansett neppe i form av for lite FAN. Det måtte jo være om man brukte undermodifisert malt at det skulle dukke opp. Dumme ting man kan finne på under meskinga vil vel resultere i mer FAN, fordi man bryter ned mer proteiner gjennom å legge inn en proteinrast.

Det kan vel være gode grunner for å velge en gjær som er vanskelig akkurat med tanke på H2S? Man kan kanskje rett og slett like den smaken den gir forøvrig:)?
Enig i at det var en god diskusjon, jeg lærte også en god del.

Kvaliteten på maltet er det nok ikke noe galt med, men såvidt jeg har forstått så har oppbevaring og alder endel å si, og det vet de som kjøper ferdig knuste sett absolutt ingenting om. Nå å, det går helst bra, spesielt på overgjæret.

Og joda mye handler sikkert om gjærstell, men også der er de ferdige settene ofte ute i butikkene i x antall uker, og om gjær helsa er litt skrantende så vil jo FAN hjelpe på mange av de :)

Og som sagt, jeg tror faktisk ikke de forskjellige lagerstammene gitt i samme vørter endrer smaksbildet så drastisk at man hadde lagt merke til det i en blindtest, og DA syns jeg det er sært å skulle velge en med H2S overproduksjon, ja med mindre det er nettopp H2S man mangler i smaksbildet :)
 
Enig i at det var en god diskusjon, jeg lærte også en god del.

Kvaliteten på maltet er det nok ikke noe galt med, men såvidt jeg har forstått så har oppbevaring og alder endel å si, og det vet de som kjøper ferdig knuste sett absolutt ingenting om. Nå å, det går helst bra, spesielt på overgjæret.

Og joda mye handler sikkert om gjærstell, men også der er de ferdige settene ofte ute i butikkene i x antall uker, og om gjær helsa er litt skrantende så vil jo FAN hjelpe på mange av de :)

Og som sagt, jeg tror faktisk ikke de forskjellige lagerstammene gitt i samme vørter endrer smaksbildet så drastisk at man hadde lagt merke til det i en blindtest, og DA syns jeg det er sært å skulle velge en med H2S overproduksjon, ja med mindre det er nettopp H2S man mangler i smaksbildet :)
Jeg er enig i det siste, dvs. jeg trur ikke jeg vil kjenne særlig forskjell. Når det er sagt, så er ikke de parallelle pilsene jeg har brygga nå med Fermolager og W-34/70 helt like. Jeg er nokså sikker på at jeg skulle kunne kjenne dem fra hverandre i en blindtest. Men om det skyldes gjæren, er en helt annen sak.

Men at det finnes mange som er grusomt uenig med oss der, er det nok liten tvil om ! :p
 
Jeg er enig i det siste, dvs. jeg trur ikke jeg vil kjenne særlig forskjell. Når det er sagt, så er ikke de parallelle pilsene jeg har brygga nå med Fermolager og W-34/70 helt like. Jeg er nokså sikker på at jeg skulle kunne kjenne dem fra hverandre i en blindtest. Men om det skyldes gjæren, er en helt annen sak.

Men at det finnes mange som er grusomt uenig med oss der, er det nok liten tvil om ! :p
Smaken er som baken den er delt, men etterhvert som jeg har blitt eldre har jeg funnet ut at om du graver lenge nok så kommer du til samme dritten :D
 
Eller den samme skatten:)! Det er da ikke bare kloakkrør som er gravd ned;)?
Veeeeel, det er nok noen som ser på analkanalen som en skatt, og om vi forholder oss til metaforen og ikke bokstavelig så er jeg selvfølgelig helt enig, å finne essensen i noe som først virket delt, men viste seg å være det samme føles som en skatt i seg selv :)

Med det sagt, så tror jeg kloakkrør må være en av de kuleste oppfinnelsene noen sinne, der kan mennesker kvitte seg med alt urin og avføring de måtte bære inni seg, kloakkrørene svelger det med glede, sender det til et filtreringsannlegg og sender ut rent vann til det store enevelde :cool:

I dag er vinen min på 1.046(fra 1.097), lukta i gjæringsskapet i dag roper at jeg må tilsette fermaid O, men satser på jeg klarer la vær denne første runda og bare følge instruksjonene til punkt og prikke, men det klør i fingrene og føles nesten som mishandling å la vær :eek:
 
Veeeeel, det er nok noen som ser på analkanalen som en skatt, og om vi forholder oss til metaforen og ikke bokstavelig så er jeg selvfølgelig helt enig, å finne essensen i noe som først virket delt, men viste seg å være det samme føles som en skatt i seg selv :)

Med det sagt, så tror jeg kloakkrør må være en av de kuleste oppfinnelsene noen sinne, der kan mennesker kvitte seg med alt urin og avføring de måtte bære inni seg, kloakkrørene svelger det med glede, sender det til et filtreringsannlegg og sender ut rent vann til det store enevelde :cool:

I dag er vinen min på 1.046(fra 1.097), lukta i gjæringsskapet i dag roper at jeg må tilsette fermaid O, men satser på jeg klarer la vær denne første runda og bare følge instruksjonene til punkt og prikke, men det klør i fingrene og føles nesten som mishandling å la vær :eek:
Det gjør neppe noe om du tilsetter. Jeg kan ikke huske noen svovellukt fra vingjæringa, så kanskje er noe annerledes her. (Lukta var ikke behagelig, men det ikke H2S - eller hvis det var, så var den maskert av det andre svineriet.
 
Det er jo uungålig at det pitches en del døde celler både når man setter starter og et nytt brygg. Skulle tro det var en del fan der?..
Det var vel også nevnt tidligere et sted
 
Tilbake
Topp