Søkeresultater

Så vidt jeg forstår, er det to forskjellige problemer som diskuteres i denne tråden. Det ene dreier seg om hvorvidt tilstrekkelig antall gjærceller overlever uten rehydrering før man inokulerer brygget, den andre om manglende rehydrering fører til smaksforskjeller. Begge disse hører for så vidt...

ALT du gjør må tilpasses ditt eget oppsett, ellers ville alle i hele verden ha laget det samme ølet med samme fremgangsmåte. Jeg skjønner ikke hva du mener.

Jeg tror du må innse at det ikke går an å gjør noen som helst undersøkelse som undersøker absolutt alle faktorer på én gang.Væskekromatografi er noe av det aller mest spesifikke man kan gjøre i slike sammenhenger (selv om man selvfølgelig er begrenset av de testparametrene man setter). En god...

Hva slags tester mener du de skulle gjøre? Mikroskopisk undersøkelse er en veldig god måte å teste dette på. Grafer er basert på observerte data. Du kan ikke opponere mot grafer hvis du ikke vet hva de fremstiller..... Hva mener du de skulle ha brukt for å måle dette? Optisk densitet i...

Jeg sa egentlig takk for meg i denne tråden, men jeg vil gjerne kommentere dette. Du må tåle å høre at du fremstår som temmelig arrogant her, og jeg kan ikke si at det du skriver vitner om en så stor faglig forståelse som din påståelighet synes å indikere. Du kaster ut en mengde påstander som du...

Så vidt jeg forstår, har ikke du så stor interesse for teorien bak det vi driver med, og det er helt legitimt. For den som ønsker ikke bare å oppnå gode og forutsigbare resultater i praktisk arbeid, men ønsker å forstå hvorfor prosessene skjer, stiller det seg kanskje annerledes? Jeg skal ikke...

Det er ikke alle spørsmål som har definitive svar. Jo dypere man trenger inn i et fagområde, jo mer blir man klar over det. Det er helt riktig at det du refererer til ikke var et definitivt svar, og det var det heller ikke ment å være. Derimot viste studien jeg oppsummerte (samt en del av dens...

Så har man da endelig rukket å kikke på artikkelen @Finn Berger postet. Den er ganske interessant, men jeg er redd for at entydige, ugjendrivelige konklusjoner ikke kan trekkes, og særlig ikke ut fra denne ene studien. Imidlertid inneholder den en god del interessante funn, som jeg ikke har noen...

Debatten her begynner å anta litt merkelige former, synes jeg. Det bør ikke være noe “for” eller “mot” forskning, og det bør heller ikke feilaktig konkluderes med at man kan benytte forskning til å lage øl som objektivt sett smaker godt. Det man kan trekke ut av forskningen, er muligheten til...

@RealGone: Jeg håper virkelig ikke du har oppfattet noe av det jeg skrev som noe angrep? For min egen del, er min skepsis kun knyttet til om dette fenomenet du beskriver har sin årsaksforklaring i det du mener det har. I så måte er mine kommentarer kun et forsøk på å hjelpe deg til å finne ut om...

Helt enig - og helt uenig. Enig i at man bør kunne presentere sine opplevelser og hypoteser. Men om man ikke underbygger dette med en metodisk sannsynliggjøring av at hypotesen faktisk kan valideres, er det ikke informasjon som er nyttig for noen andre enn de som eventuelt vil forsøke å...

Rosnes synes dette er meget interessant. Skal se nærmere på den studien når jeg har tid.

Ved nærmere ettertanke, kan det hypotetisk sett være slik at metabolsk rate kan virke inn på karboneringsraten, og derved påvirke smaken, eller fornemmelsen av den. Glukose metaboliseres nok raskere enn sukrose, og dette kan tenkes å utgjøre et signifikant parameter. Opptaksraten i cellene (via...

Jeg vet ikke riktig hva som skulle utgjøre den eventuelle forskjellen, men utelukker ikke at den eksisterer. Jeg tenker at du må prøve å se mer metodisk på det. Mine umiddelbare spørsmål er: 1. Du har en opplevd smaksdistinksjon mellom de to karboneringsmetodene. Er du sikker på at den er...

La meg få lov til å innvende at et beregnet karboneringsvolum møter mange variabler før det faktiske resultatet foreligger. Kan du ikke måle at du faktisk har fått samme CO2-volum i begge testbryggene, har du en stor og alvorlig feilkilde du ikke kan eliminere. Jeg forstår forøvrig heller ikke...

Jeg tror det er lite som er sannsynlig i dette scenariet som kommer fra tørrhumling. For å kunne vokse i denne situasjonen, må man ha en anaerob eller fakultativt anaerob organisme som kan fermentere dekstriner i et sannsynligvis nitrogenfattig miljø (Ølgjæren forbruker nok veldig mye av...

Jeg er enig, men uenig. Utgjæringsgraden har en del å si fordi alkoholinnholdet hindrer vekst av etanolsensitive organismer (og da har vi eliminert veldig, veldig mange mikroorganismer). Sleivete sagt - jo høyere alkoholinnhold, jo mindre sjanse for smitte gjennom øl. Imidlertid er jeg slett...

Jeg antar (fordi jeg ikke har noe innblikk i den kommersielle humleindustrien) at man som leverandør av humle sørger for å levere et produkt som ikke inneholder noe som kan vokse i en vørter. Nøyaktig hvilke prosesser som benyttes, vil jeg ikke mene for mye om, men UV-sterilisering er sannsynlig...

At man tidligere så sporadiske infeksjoner i øl - i tiden før man hadde noen videre kjennskap til mikroorganismer - kan neppe komme som noen overraskelse. Imidlertid skal man neppe underslå at et godt og metodisk håndverk kompenserte for denne enda ikke erhvervede kunnskapen, og at en erfaren...

Det er vanskelig å gi noe godt svar på dette, når premissene er så uavklarte. For det første: Hva mener du med at man “nesten helt sikkert” tørrhumlet på 1700-talet, og hvorfor avgrenser du det til dette tidsrommet? Hvilke referanser har du for påstanden? Hvis du mener man har “dårlig...