Finn Berger
Moderator
Du har ikke lest nøye nok. Han imøtegår alle de innvendingene der - grundig.
Det er ikke snakk om å regne på noe som helst - eller å ta hensyn til ulike situasjoner.
Artikler for hjemmebryggere som jeg gjerne skulle hatt
- Trådstarter Finn Berger
- Startdato
Det er ikke snakk om å regne på noe som helst - eller å ta hensyn til ulike situasjoner.
loebrygg
Norbrygg-medlem
Så hva er da poenget med gjærlås, mellom gummien vil det også være "plenty" med gass (CO2 og O2 i vårt tilfelle) som kan vandre ut og inn
Vi må gjøre det praktisk over det tidsrommet vi har (24 ish timer for starter og uker for øl generelt)
Finn Berger
Moderator
Regner med at det er grader. En kronkork beskytter jo heller ikke helt mot oksygeningress, men det tar dog tid før det har trengt inn nok oksygen til at det blir merkbar skade.
Det med tid der skjønner jeg ikke.
Poenget er at det hele tida komnmer oksygen inn. Feilen de fleste gjør når de tenker på dette, er at de tenker gasstrøm analogt med vannstrøm, sier triethylborane. Men oksygenet trenger ingen kraft som kan stå i mot det vi tenker oss som kraften fra CO2 som strømmer ut. Oksygenmolekylene vandrer uhindret inn, drevet av sin egen bevegelsesenergi, om jeg forstår dette rett. Det skal ganske mye til før et oksygenmolekyl blir truffet, og "dyttet ut" av et CO2-molekyl på vei ut. Det er masse plass. (Jeg referer bare triethylborane.)
Brynsj
Norbrygg-medlem
På atomnivå er det jo ufattelig mye tomrom, som ikke okkuperes av andre molekyler/atomer.
Det betyr at det alltid vil være rom å bevege seg i/mellom uten å komme i konflikt med andre partikler.
En strøm er partikler i bevegelse med en retning, men det betyr ikke at den fyller alt rom og hindrer en motstrøm.
Det betyr at det alltid vil være rom å bevege seg i/mellom uten å komme i konflikt med andre partikler.
En strøm er partikler i bevegelse med en retning, men det betyr ikke at den fyller alt rom og hindrer en motstrøm.
Finn Berger
Moderator
Det trur jeg du skal gjøreJeg mener han tar feil, gass kan i mange tilfeller sammenlignes med væske bare at de ikke opptar volum på samme måte
Nesten så jeg må sende mail til gamle fysikk læreren min nå
.Jeg veit ikke om du har tiltro til folk som Chris White og Jamil Zainasheff, som har skrevet boka Yeast, men leser du dem, er det ingen tvil om hva de mener om saken,
Jeg forstår ikke helt diskusjonen her….?
Man kan selvfølgelig få en fysiker til å gjøre rede for detaljene i gassutveksling mellom innsiden og utsiden av en folietildekket kolbe - men samtidig glemmer man den åpenbare evidensen for at oksygen er til stede og i kontakt med gjæren:
En oksygendrevet metabolisme - respirasjon - er langt mer energieffektiv, og gir en raskere og større oppformering av cellene i kulturen. Denne forskjellen er så vidt stor at man ikke en gang trenger et fotospektrometer for å konstatere den, gitt at starteren er av vanlig størrelse. Forskjellen er synlig for det blotte øye.
Dessuten ville en fermenteringsprosess gi et resultat som smaker relativt godt.
Både replikasjonsraten og den olfaktoriske- (lukt-) og gustatoriske- (smak-) faktoren gir en tydelig sannsynlighetsovervekt for at oksygen tilblandes vørteren i prosessen. Det er neppe noe å diskutere. Eventuelle målinger av partialtrykk av de respektive gasser gir ikke noen interessant informasjon i debatten. Slikt egner seg kun for å forstå de finere detaljene.
Å begynde å snakke om andre faktorer, som at gjæren holdes i suspensjon, og hva temperatur, inokulasjonsrate og spesifikk vekt i vekstmediet har av betydning, blir bare en forkludring av debatten.
Etter min oppfatning tenkes det her for komplisert. Da finner man ikke kunnskap som kan anvendes til noe, og heller ikke noe som gir noen dypere forståelse.
Jeg setter stor pris på @Finn Berger ‘s nysgjerrighet og vitebegjær. Det vitner om en naturvitenskapelig legning som jeg applauderer. Men debatten her tar lite konstruktive retninger, synes nå jeg. Man filer på detaljer, og lukker øynene for helt åpenbare fenomener. Da må man tilbake til start (og man får ikke to tusen kroner for å passere startlinjen igjen).
Man kan selvfølgelig få en fysiker til å gjøre rede for detaljene i gassutveksling mellom innsiden og utsiden av en folietildekket kolbe - men samtidig glemmer man den åpenbare evidensen for at oksygen er til stede og i kontakt med gjæren:
En oksygendrevet metabolisme - respirasjon - er langt mer energieffektiv, og gir en raskere og større oppformering av cellene i kulturen. Denne forskjellen er så vidt stor at man ikke en gang trenger et fotospektrometer for å konstatere den, gitt at starteren er av vanlig størrelse. Forskjellen er synlig for det blotte øye.
Dessuten ville en fermenteringsprosess gi et resultat som smaker relativt godt.
Både replikasjonsraten og den olfaktoriske- (lukt-) og gustatoriske- (smak-) faktoren gir en tydelig sannsynlighetsovervekt for at oksygen tilblandes vørteren i prosessen. Det er neppe noe å diskutere. Eventuelle målinger av partialtrykk av de respektive gasser gir ikke noen interessant informasjon i debatten. Slikt egner seg kun for å forstå de finere detaljene.
Å begynde å snakke om andre faktorer, som at gjæren holdes i suspensjon, og hva temperatur, inokulasjonsrate og spesifikk vekt i vekstmediet har av betydning, blir bare en forkludring av debatten.
Etter min oppfatning tenkes det her for komplisert. Da finner man ikke kunnskap som kan anvendes til noe, og heller ikke noe som gir noen dypere forståelse.
Jeg setter stor pris på @Finn Berger ‘s nysgjerrighet og vitebegjær. Det vitner om en naturvitenskapelig legning som jeg applauderer. Men debatten her tar lite konstruktive retninger, synes nå jeg. Man filer på detaljer, og lukker øynene for helt åpenbare fenomener. Da må man tilbake til start (og man får ikke to tusen kroner for å passere startlinjen igjen).
Forøvrig:
Jeg tror definitivt at det som etterspørres i hovedinnlegget er mulig å realisere. Begrensningen ligger nok snarere i at hva man ønsker å forstå er dårlig definert, enn i realiserbarheten av å forklare grunnleggende prinsipper i de respektive fagdisipliner med sikte på å klargjøre bryggtekniske fenomener.
Det problematiske er dog at det kan kreve en del fagkunnskap å klare å definere spørsmålene sine i tilstrekkelig grad til at en slik forklaring muliggjøres.
Skal man forstå alle teknikaliteter fullt ut, er det ingen snarveier. Da må man ta alle fagene fra grunnen av. Men det er ikke så veldig mange grunnleggende prinsipper man behøver å forstå før man kan utlede en betydelig mengde svar på mye av det man lurer på.
Et godt sted å begynde, hadde kanskje vært å lave en tråd som heter noe slikt som “ting jeg gjerne skulle ha forstått,” eller “dette trenger jeg å vite for å forstå at….”
En slik tråd kunne definitivt hjelpe til med å definere konkrete problemstillinger som man kunne bryte ned og forklare bakenforliggende prinsipper til.
Jeg har ikke så mye tid på hendene i disse dager, men bidrar gjerne. Har hatt litt dårlig samvittighet for at jeg sjelden er innom forumet i disse dager.
Jeg tror definitivt at det som etterspørres i hovedinnlegget er mulig å realisere. Begrensningen ligger nok snarere i at hva man ønsker å forstå er dårlig definert, enn i realiserbarheten av å forklare grunnleggende prinsipper i de respektive fagdisipliner med sikte på å klargjøre bryggtekniske fenomener.
Det problematiske er dog at det kan kreve en del fagkunnskap å klare å definere spørsmålene sine i tilstrekkelig grad til at en slik forklaring muliggjøres.
Skal man forstå alle teknikaliteter fullt ut, er det ingen snarveier. Da må man ta alle fagene fra grunnen av. Men det er ikke så veldig mange grunnleggende prinsipper man behøver å forstå før man kan utlede en betydelig mengde svar på mye av det man lurer på.
Et godt sted å begynde, hadde kanskje vært å lave en tråd som heter noe slikt som “ting jeg gjerne skulle ha forstått,” eller “dette trenger jeg å vite for å forstå at….”
En slik tråd kunne definitivt hjelpe til med å definere konkrete problemstillinger som man kunne bryte ned og forklare bakenforliggende prinsipper til.
Jeg har ikke så mye tid på hendene i disse dager, men bidrar gjerne. Har hatt litt dårlig samvittighet for at jeg sjelden er innom forumet i disse dager.
Finn Berger
Moderator
@rosnes Jeg er veldig glad for at du sier artikler av den typen jeg ønsker meg, bør være mulige å skrive. Jeg jobber litt med å formulere de spørsmålene om gjær som jeg gjerne skulle hatt vitenskapelig baserte svar på. (Arbeidstittel: "Hva jeg ikke veit om gjær".)
Jeg synes detbatten her er interessant, fordi den er eksemplarisk. Den viser hvorfor vi trenger vitenskapelig kunnskap som grunnlag for diskusjoner for å unngå endeløs krangling som det blir helt umulig å få slutt på. Og den er lik andre diskusjoner på andre fora. Dette er typisk.
Så lenge man ikke har tilgang til vitenskapelige autoriteter som kan klarlegge fakta man må forholde seg til, hjelper det dessverre ikke å peke på alt som sannsynliggjør at noe forholder seg på en bestemt måte. Det er alltid mulig å konstruere forklaringer på hvorfor det ikke gjør det. ( Jorda er flat, det må alle forstå, fordi ... .) Og det er faktisk ikke tilfredsstillende å ikke ha klare forklaringer på hvorfor/hvordan det er mulig at det forholder seg slik, heller. Det er stor forskjell på å kjenne seg sikker på at det kommer til oksygen fordi alt tyder på at det faktisk gjør det, og på å kjenne den vitenskapelige forklaringa på at det gjør det.
Faktisk naturvitenskap har jeg dessverre bare rudimentær kjennskap til, men jeg har en viss peiling på vitenskapshistorie og vitenskapsfilosofi; nok til å forstå hvorfor vitenskap er nødvendig. Og så er jeg fascinert av vitenskapens evne til å overraske: Alt er ikke nødvendigvis alltid slik det virker som det er.
Forholdet mitt til naturvitenskapen kan bare karakteriseres som ulykkelig kjærlighet.
.)Jeg synes detbatten her er interessant, fordi den er eksemplarisk. Den viser hvorfor vi trenger vitenskapelig kunnskap som grunnlag for diskusjoner for å unngå endeløs krangling som det blir helt umulig å få slutt på. Og den er lik andre diskusjoner på andre fora. Dette er typisk.
Så lenge man ikke har tilgang til vitenskapelige autoriteter som kan klarlegge fakta man må forholde seg til, hjelper det dessverre ikke å peke på alt som sannsynliggjør at noe forholder seg på en bestemt måte. Det er alltid mulig å konstruere forklaringer på hvorfor det ikke gjør det. ( Jorda er flat, det må alle forstå, fordi ... .) Og det er faktisk ikke tilfredsstillende å ikke ha klare forklaringer på hvorfor/hvordan det er mulig at det forholder seg slik, heller. Det er stor forskjell på å kjenne seg sikker på at det kommer til oksygen fordi alt tyder på at det faktisk gjør det, og på å kjenne den vitenskapelige forklaringa på at det gjør det.
Faktisk naturvitenskap har jeg dessverre bare rudimentær kjennskap til, men jeg har en viss peiling på vitenskapshistorie og vitenskapsfilosofi; nok til å forstå hvorfor vitenskap er nødvendig. Og så er jeg fascinert av vitenskapens evne til å overraske: Alt er ikke nødvendigvis alltid slik det virker som det er.
Forholdet mitt til naturvitenskapen kan bare karakteriseres som ulykkelig kjærlighet
.
Sist redigert:
Å lene seg til vitenskap er selvsagt ikke galt. Men å fastslå et faktum med bakgrunn i at det er skrevet i en bok er ikke nødvendigvis et godt nok svar. Jeg minner om at både Mein Kampf og Das Kapital begge var bøker skrevet av det mange oppfattet som autoriteter på sitt område.Det trur jeg du skal gjøre
Jeg veit ikke om du har tiltro til folk som Chris White og Jamil Zainasheff, som har skrevet boka Yeast, men leser du dem, er det ingen tvil om hva de mener om saken,
Vitenskap har heller ingenting med konsensus å gjøre. De fleste vitenskapelige fremskritt har kommet fra folk som har satt spørsmål ved og bestridt den vitenskapelige konsensusen. Flat jord som Finn nevner, har jo typisk både kommet og godt som vitenskapelig konsensus gjennom århundrene.
Som Rosnes skriver må man nok svært langt ned i vitenskapelig teori for at man skal komme til bunns i alle ølets mysterier. Og selv om man gikk så langt gjeldende vitenskap tillater, vil man nok fortsatt sitte med en del ubesvarte spørsmål. Rett og slett fordi menneskeheten fortatt ikke vet alt, ref. Børres 2. lov.
Men Loe tar litt feil når han sier gass og væske kan sammenlignes. Det kan være riktig i noen sammenhenger, men ikke alle. Gassmolekyler beveger seg i en "stillestående gass". De beveger seg med stor fart som varier med gasstypen. Oksygen mener jeg ligger på rundt 400 m/s. Molekylene beveger seg rettlinjet til de kolliderer med hverandre, med andre typer molekyler eller med beholderens ytterkanter. Gassen vil fylle hele beholderen uansett hvor mye det er av gassen i beholderen. Et enslig molekyl ville fly fra kant til kant og topp til bunn og fylle hele beholderen alene.
Det betyr at dersom vi setter gjær, sukker og vann i et glass og lar det stå helt stille i et rom med helt stillestående luft, vil CO2 som produseres i væsken stige opp og sette seg selv i bevegelse. Noe vil utvilsomt stige opp over kanten av glasset. Samtidig vil oksygenmolekyler i luften være i bevegelse og noen vil utvilsomt finne veien ned i glasset.
Siden gjær produserer co2 ved å omdanne C fra sukkeret og tilføre denne C'en til luften over sammen med O2, må trykket øke. Det ekstra C-atomet må jo få plass. Dersom beholderen er åpen vil den søke å utligne det trykket over hele rommet beholderen står i. Det vil altså være som "en sommerfugl" i hele rommet og sette hele rommets atmosfære i bevegelse.
Dersom vi i tillegg setter luften i bevegelse, enten over glasset, eller med en rørepinne nede i glasset vil utvilsomt utvekslingen bli større. Dersom vi innsnevrer åpningen i kolben, som i en elmer-kolbe, eller tetter den delvis igjen med en folie, vil utvekslingen nødvendigvis bli mindre. Men ikke borte med mindre beholderen er helt tett, og det er det nesten umulig å få til. Gassmolekylene beveger seg som nevnt, helet tiden av seg selv i alle retninger.
Jo større åpning, jo mer utveksling, selvsagt. Men, som jeg har påpekt i andre diskusjoner som vi ikke trenger å starte på nytt her, så vil en utveksling av luften rundt kolben også medføre at alt som finnes i luften rundt kolben, og som er stort nok til å passere åpningen, finner veien ned i kolben. Det vil si alt av støv, bakterier og soppsporer som finnes i luften. Og også selvgående plageånder som gjerne søker seg til slike søte delikatesser, fluer o.a.
Ta en titt på luften i bryggeriet en dag solen skinner inn og se hvilke støvmengder som finnes i rommet. De færreste av oss har vel laboratorieforhold i bryggeriet. Mange ubudne gjester i kolben er blindpassasjerer på dette støvet. Et støvtett klede eller kaffefilter "på hode" i stedet for en gasstett folie, ville kanskje være en godt alternativ. Ganske tett mot støv og fluer, og ganske fri utveksling for gassene. Særlig kaffefilter var en god ide, Det vil være åpent for horisontal bevegelse av luft over kolben. Det skal nok prøves ut denne uken.
loebrygg
Norbrygg-medlem
Jeg mente selvfølgelig ikke at gasser og væsker oppfører seg likt (ellers hadde det ikke vært no vits å gjøre skilnad), så jeg er glad du skrev "litt" feil. Mange tilfeller kan de sammenlignes, men ikke alltid
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
Vitenskap handler om konsensus, dvs. at noe ikke blir godtatt som "sant" med mindre det vitenskapelige fellesskapet godtar det. Og grunnlaget for å gjøre det, er at de reglene som fellesskapet har "vedtatt" må følges, faktisk er blitt fulgt. Reglene er det som kalles "metode". "Sant" er altså lik "det man kommer fram til når metoden blir fulgt".
Vitenskap er dessuten et kollektivt foretak. Som Newton sa det: "Når jeg har kunnet se lengre enn andre, er det fordi jeg står på giganters skuldre". Og vitenskapens natur er å sette spørsmålstegn ved etablerte sannheter. Rådende teorier forblir bare rådende teorier så lenge de motstår alle forsøk på å vise at de tar feil. Ethvert eksperiment setter teoriens gyldighet på spill.
Sjølsagt spiller dyktige, kreative individer en viktig rolle, og sjølsagt er ikke det vitenskapelige samfunnet et perfekt samfunn der alle er gode og edle. Det er kamp om goder, privilegier og status der som i andre samfunn. Det er plenty av eksempler på at enkeltforskere har måttet slåss mot fordommer, uforstand og forsvar av privilegier og posisjoner. Men dette er da nettopp brudd på de idealene og reglene som samfunnet bygger på. Og at vitenskapssamfunnet ikke er perfekt, er ikke et argument mot det, eller mot å stole på vitenskapen. Vi har faktisk ikke noe alternativ til vitenskapen og dens sannhetsbegrep - om vi ikke vil over religion og ymse former for mystikk.
At mange har godtatt det som står i Mein Kampf, kan da ikke være noe argument mot å ønske seg gode bøker som presenterer det vitenskapen har kommet fram til? Og ingen med litt kritisk sans vil vel påstå at noe er sant fordi det står i ei bok - eller fordi en eller annen autoritet hevder det. (Det er ikke det samme som å avvise å ta ting på alvor når det kommer fra folk som kan dokumentere at de har greie på noe innafor et saksområde.)
Altså: Jeg ønsker meg bryggerelevante artikler fra folk som er godt planta innafor en vitenskapelig fagkultur, og som dessuten har god peiling på brygging. Og ja, når sånne folk uttaler seg, så stoler jeg langt mer på dem enn på hjemmebryggere som sier at de "alltid har gjort sånn, og alltid har fått veldig godt øl".
Finn Berger
Moderator
Jeg har ikke peiling på om de kan sammenlignes i noen tilfeller eller ikke. Men - for å illustrere det jeg skriver like over her - jeg vil ikke godta en sånn påstand fra folk som ikke har gitt meg god grunn til å stole på at de veit hva de snakker om - med mindre de viser til kilder som jeg kan stole på
.Igjen sporer dette av. Jeg minner om at vitenskapen aldri beviser noe som helst. Den sannsynliggjør at virkeligheten forholder seg på bestemte måter. En "sannhet" er i vitenskapelig forstand en hypotese, eller et sett av slike (en teori) som man ikke har klart å usannsynliggjøre. I det øyeblikk man finner noe som falsifiserer det man tror man vet, må man revurdere sin kunnskap. Å sammenligne med tidligere tiders vitenskapspionerer som Dr. Ignaz Semmelweiss etc. er ikke så konstruktivt idag, fordi vitenskapelig metode den gang ikke var i generell sirkulasjon. Det skjer selvsagt også idag at man avviser forskning som utfordrer konsensus - men i mye mindre grad, fordi man er uløselig knyttet til systematisk metodikk enn man var i tidligere tider. Evidens er av kritisk viktighet.
I medisinen er vitenskapens verste fiende en setning på tre ord: "in my experience...." Dette er dessverre en seiglivet utfordring mot systematisk og kritisk metodetenkning.
Når det gjelder trådens (side-)tema, ser jeg nok en gang at man snubler fort forbi enda ikke falsifiserbare fenomener, og kaster seg halsesløst ut i diskusjoner som i beste fall har teoretisk interesse. Effekten av oksygentilblanding i en starterkultur får vi rett i hendene. I stedet for å forsøke å falsifisere det vi observerer, lukker man her bare øynene for det reelle fenomenet man observerer, og snakker om helt andre ting. Det viktige spørsmålet er: Hvis de effektene vi observerer ikke er en konsekvens av oksygentilblanding, hva er det da som forklarer det vi observerer? Om vi kan falsifisere årsaksforholdet her, er det ikke mer å diskutere. Men det er det ingen som egentlig har gjort. I stedet snakker man om teknikaliteter om væske- og gassdynamikk, og all verdens sekundære problemstillinger. Men evidensen for at oksygen tilblandes ligger rett foran øynene deres. Det kan man ikke ignorere. Om man kan komme med en plausibel forklaring på et annet årsaksforhold, har man falsifisert hypotesen. Men det har jeg ikke sett at noen har fått til. Eller egentlig forsøkt.
I medisinen er vitenskapens verste fiende en setning på tre ord: "in my experience...." Dette er dessverre en seiglivet utfordring mot systematisk og kritisk metodetenkning.
Når det gjelder trådens (side-)tema, ser jeg nok en gang at man snubler fort forbi enda ikke falsifiserbare fenomener, og kaster seg halsesløst ut i diskusjoner som i beste fall har teoretisk interesse. Effekten av oksygentilblanding i en starterkultur får vi rett i hendene. I stedet for å forsøke å falsifisere det vi observerer, lukker man her bare øynene for det reelle fenomenet man observerer, og snakker om helt andre ting. Det viktige spørsmålet er: Hvis de effektene vi observerer ikke er en konsekvens av oksygentilblanding, hva er det da som forklarer det vi observerer? Om vi kan falsifisere årsaksforholdet her, er det ikke mer å diskutere. Men det er det ingen som egentlig har gjort. I stedet snakker man om teknikaliteter om væske- og gassdynamikk, og all verdens sekundære problemstillinger. Men evidensen for at oksygen tilblandes ligger rett foran øynene deres. Det kan man ikke ignorere. Om man kan komme med en plausibel forklaring på et annet årsaksforhold, har man falsifisert hypotesen. Men det har jeg ikke sett at noen har fått til. Eller egentlig forsøkt.
Finn Berger
Moderator
@rosnes Jeg veit ikke om du inkluderer meg i det du skriver, men
- Jeg mener sjølsagt ikke at vitenskapen opererer med endelige bevis for noe som helst. Teorier kan prinsipielt alltid vise seg å måtte endres eller oppgis. En vitenskapelig teori er alltid falsifiserbar - det er et kriterium på en vitenskapelig teori. Men samtidig står noen veldig sterkt, slik at det å tvile på dem mest blir en teoretisk øvelse.
- All den stund det som virker som helt innlysende, blir møtt med innvendinger som påberoper seg vitenskapelighet, må man faktisk påvise at det som sies, ikke stemmer med hva vitenskapen veit. Og da ender man opp i den typen diskusjoner vi har sett her. Jeg mener det er nyttig å se det.
Strengt tatt sier du vel egentlig akkurat det samme som meg. Jeg har tidligere sagt til deg at du er langt mer realfaglig kompetent enn du er klar over, og det står jeg ved. Vitenskap handler ikke om å finne de riktige svarene, men om å stille de riktige spørsmålene. Jeg synes du stiller mange gode spørsmål.
Finn Berger
Moderator
Takk, det er godt å høre.
Men jeg er jo litt opphengt i å finne de riktige svarene da
. Litt i overkant noen ganger. Men jeg var verre før - jeg har blitt bedre med åra. Og faktisk har noen år med hjemmebryggingsdiskusjoner vært ganske lærerike i så måte.Steinar Tegneby
Norbrygg-medlem
Mye var enklere den gangen sønnen var med faren sin når han brygget og senere, gjorde alt på eksakt samme måte som faren. Tid, temperatur og teknikk var likt, uten å ta tiden og uten å måle temperaturen. Kanskje begge gjorde feil hver gang...Noen ganger tenker jeg at jeg nesten er mer opptatt av å forstå bryggeprosessene enn av å brygge godt øl. Det er nok ikke helt sant, for jeg blir fryktelig frustrert når ølet ikke blir som jeg vil ha det - og sant å si er jeg ofte frustrert
Brygging bygger både på tradisjon/erfaring og på vitenskap - og noen ganger oppstår det et spenningsforhold der. Og så kommer i tillegg, sånn midt i mellom, "grasrotvitenskap" av den typen som brülosofene er de fremste eksponentene for. Jeg synes absolutt de har noe å bidra med, også. Problemet mitt er at jeg ofte renner hodet i en mur når jeg leiter etter svar på alt det jeg ikke helt veit hva jeg skal mene om. Og det er fordi jeg dels mangler de kunnskapene som skal til for å forstå vitenskapelige artikler som kanskje kunne gitt svaret, og dels ikke er i stand til å finne folk rundt på nettet som har den vitenskapelige kompetansen.
De vitenskapene jeg skulle hatt grunnlag i for å forstå bryggeprosessene bedre, er realfag; fysikk, kjemi og biologi. Jeg er filolog. Litteratur, språk, historie og filosofi er mitt område.
Drømmen er at folk som er virkelig erfarne hjemmebryggere med god innsikt i alle de spørsmåla som bryggere vil ha svar på, og som samtidig har solid faglig bakgrunn i ett eller flere av de relevante fagene, kunne skrive disse artiklene:
- Fysikk for hjemmebryggere som ikke har peiling på fysikk
- Kjemi for hjemmebryggere som ikke har peiling på kjemi
- Biologi for hjemmebryggere som ikke har peiling på biologi
erikraude
Norbrygg-medlem
Åssen i alle dager kom man fram til en måte å lage øl på med den tilnærminga der?
PetterL
Norbrygg-medlem
RDWHAHB regelen ble funnet opp lenge før alskens teknologi vi bruker i dagÅssen i alle dager kom man fram til en måte å lage øl på med den tilnærminga der?
Similar threads
