Artikler for hjemmebryggere som jeg gjerne skulle hatt

Finn Berger

Moderator
Noen ganger tenker jeg at jeg nesten er mer opptatt av å forstå bryggeprosessene enn av å brygge godt øl. Det er nok ikke helt sant, for jeg blir fryktelig frustrert når ølet ikke blir som jeg vil ha det - og sant å si er jeg ofte frustrert:). Så joda, ønsket om å forstå og ønsket om å få til brygginga bedre henger nok sammen. Men likevel; det med å forstå har sin egenverdi.

Brygging bygger både på tradisjon/erfaring og på vitenskap - og noen ganger oppstår det et spenningsforhold der. Og så kommer i tillegg, sånn midt i mellom, "grasrotvitenskap" av den typen som brülosofene er de fremste eksponentene for. Jeg synes absolutt de har noe å bidra med, også. Problemet mitt er at jeg ofte renner hodet i en mur når jeg leiter etter svar på alt det jeg ikke helt veit hva jeg skal mene om. Og det er fordi jeg dels mangler de kunnskapene som skal til for å forstå vitenskapelige artikler som kanskje kunne gitt svaret, og dels ikke er i stand til å finne folk rundt på nettet som har den vitenskapelige kompetansen.

De vitenskapene jeg skulle hatt grunnlag i for å forstå bryggeprosessene bedre, er realfag; fysikk, kjemi og biologi. Jeg er filolog. Litteratur, språk, historie og filosofi er mitt område.

Drømmen er at folk som er virkelig erfarne hjemmebryggere med god innsikt i alle de spørsmåla som bryggere vil ha svar på, og som samtidig har solid faglig bakgrunn i ett eller flere av de relevante fagene, kunne skrive disse artiklene:
  • Fysikk for hjemmebryggere som ikke har peiling på fysikk
  • Kjemi for hjemmebryggere som ikke har peiling på kjemi
  • Biologi for hjemmebryggere som ikke har peiling på biologi
 
Og hvordan tenker du dette skulle se ut? F.eks kjemi og fysikk er jo generelle prinsipper, lover og regler og fenomener ved naturen. Hvordan skal noen kunne snevre det ned til kun det som en hjemmebrygget skulle ha bruk for?

Vanskelig å formulere, men vanskelig å forstå for meg hvordan en slik tekst skulle være
 

Finn Berger

Moderator
Og hvordan tenker du dette skulle se ut? F.eks kjemi og fysikk er jo generelle prinsipper, lover og regler og fenomener ved naturen. Hvordan skal noen kunne snevre det ned til kun det som en hjemmebrygget skulle ha bruk for?

Vanskelig å formulere, men vanskelig å forstå for meg hvordan en slik tekst skulle være
Jeg tenkte meg at en dreven hjemmebrygger med fagbakgrunn i en vitenskap kunne prøve å forklare de prinsippene som han/hun som dreven hjemmebrygger ser er viktige for oss å forstå. En slik person ville vel være i stand til å gjøre det nokså konkret, knytta til "håndverket" vårt.

Vi har jo ei bok som gjør noe sånt - George Fix' Principles of Brewing Science - men den forutsetter litt for mye kjemikunnskaper til at jeg henger med hele veien. Og så begynner den å bli noen år gammal.
 

Finn Berger

Moderator
Poenget mitt er at man kan ikke begrense noe som er så universelt ned til kun det som er relevant for en brygger
Det er mye mulig du har rett - men jeg har stor tru på kombinasjonen av kunnskap og pedagogisk talent:). Det hadde i alle fall vært artig om noen prøvde.

Jeg ville - hvis jeg var en sånn person - starta med å lage ei liste både over aktuelle spørsmål som bryggere sliter med å finne svar på, og over de mest grunnleggende spørsmåla som en har nytte av å forstå når en begynner å brygge.
 
Jeg ville - hvis jeg var en sånn person - starta med å lage ei liste både over aktuelle spørsmål som bryggere sliter med å finne svar på,

Du tenker på f.eks oksidasjon i øl og så da skrive om oksidasjon mekanismer i organisk kjemi? men noe sånt ville fort kunne kreve nokså gode forkunnskaper i kjemi

Eller kjølemetoder for vørter, men da må du kanskje ta med flere områder innenfor fysikk, termofysikk /og varmeutveksling (hvis du skal dekke både t-skjorte trikset og de mer vanlige kjølemetodene, kjølespiral osv.)
 
Sist redigert:
Vi har jo ei bok som gjør noe sånt - George Fix' Principles of Brewing Science - men den forutsetter litt for mye kjemikunnskaper til at jeg henger med hele veien. Og så begynner den å bli noen år gammal.

Kunne jeg lånt den boka? Syntes den så litt interessant ut
 
Sist redigert:

Finn Berger

Moderator
Fristende å bite på noe av dette, men det er en skikkelig pedagogisk utfordring med å koke ned detaljer i et stort område til noe som er forståelig og brukbart for en uten forkunnskapene... utfordringer er spennende, mem det blir ikke noe i morgen i hvert fall..
Jeg driver og jobber med å klargjøre hva det er jeg gjerne skulle hatt svar på når det gjelder gjær:).
 

JEG

Moderator
Er biolog, men vil tro du her trenger en mikrobiolog :).

Første setning fikk meg til å humre litt. Kjenner at jakten på kunnskap og svar, samt oppskrifts-mekking, tar mer tid og ofte er av mer interesse enn både bryggingen og konsum av resultatet.

Jeg har ellers flere ganger delt opp bryggedagen i deler for å finne ut hvilken del jeg liker. Finner da ut at det er no ikke-matematisk med brygging, da summen av delen ikke er lik summen av totalen.

Har forøvrig nå hatt bryggepause i 1,5 år, i vente på inspirasjon. Kjenner den kommer snikende. Spesielt når jeg leser mye nytt og kjekt på forumet.

(Og der gikk modden helt off topic)
 
Jeg ser en liten utfordring eller to med et slikt prosjekt. Først og fremst markedet. Jeg tror de fleste av oss som brygger er happy med å forstå såpass av prosessen at at vi klarer å kontrollere det noenlunde frem til et smakfullt resultat. Jeg tror ikke de fleste vil sette seg inn inn i "forskjellen på gjærens morgen- og kvledsmat".

Dernest tror jeg den lille gruppen som er interessert i enhver liten spissfindighet, slike det finnes noen av her inne på forumet, allerede vet 95% av det en slik bok kunne bidra med. De resterende 5% som er ubesvart har dessuten en matematisk utfordring, gitt i Børres 2. Lov: "Uansett hvor mye du lærer om et emne, vil det alltid være 5% du ikke kan."
 

Finn Berger

Moderator
Jeg ser en liten utfordring eller to med et slikt prosjekt. Først og fremst markedet. Jeg tror de fleste av oss som brygger er happy med å forstå såpass av prosessen at at vi klarer å kontrollere det noenlunde frem til et smakfullt resultat. Jeg tror ikke de fleste vil sette seg inn inn i "forskjellen på gjærens morgen- og kvledsmat".

Dernest tror jeg den lille gruppen som er interessert i enhver liten spissfindighet, slike det finnes noen av her inne på forumet, allerede vet 95% av det en slik bok kunne bidra med. De resterende 5% som er ubesvart har dessuten en matematisk utfordring, gitt i Børres 2. Lov: "Uansett hvor mye du lærer om et emne, vil det alltid være 5% du ikke kan."
Fix' Principles of Brewing Science har da gått i flere opplag, så jeg trur ganske mange ville latt seg friste, faktisk. Men jeg lanserte ideen mest som et utgangspunkt for diskusjon - og så hadde det sjølsagt vært stas om noen med de rette forutsetningene faktisk satte seg ned og skreiv en artikkel. Og det rette stedet å publisere den, ville sjølsagt være her på forumet:).

To legfolk som har jobba med noe som ligger nær opptil det jeg tenker på, er Kai Troester (gjær) og Scott Janish (humle). De har satt seg inn i vitenskapen, og har dessuten jobba med praktiske forsøk sjøl, og er gode formidlere. Det er akkurat det der at noen med forståelse for både vitenskap og brygging kan presentere stoffet på en forståelig måte for legfolk, jeg er ute etter. Boka til Janish har vel solgt godt, sjøl om det skal sies at den ikke er noe du leser fra perm til perm på en kveld:). Og bloggartiklene til Troester ("Braukaiser") har nok veldig mange lest. Bare synd at han slutta å interessere seg for brygging for snart 10 år sida.

At ikke alle har behov for dette stoffet, er ikke noe argument mot å ønske seg det. Og faktisk er det vel sånn at mange har stor glede av at noen har stor glede av å nerde? Det er ingen mangel på folk som har spørsmål å stille, og det er en fordel at de kan få svar i et miljø der det finnes en del som har et visst grunnlag for de svarene de gir - og der spørsmål som det er uenighet om, kan bli diskutert.

Når du bruker et uttrykk som "enhver liten spissfindighet" sier du at det jeg er ute etter, er sånt som egentlig ikke har noen betydning. Det er jeg veldig uenig i. Djevelen er i detaljene, og han skal du ikke ignorere.

Jeg er også veldig uenig i prosentregninga di. Jeg trur det er omvendt. Jeg veit kanskje 5% av det jeg gjerne skulle visst - og sjøl det er antakelig optimistisk kalkulert:). Uvitenhetens hav er stort og dypt, og det trengs gode reiseledere om en skal prøve å ta seg fram på det.

Børres 2. lov har jeg derimot sans for - og jeg er glad for at den er gyldig:).
 

Tor.

Fylkesstyre
Jeg driver og jobber med å klargjøre hva det er jeg gjerne skulle hatt svar på når det gjelder gjær:).
Vi har en ekspert på ølgjær som jobber på Gjelleråsen. Hva med å hyre inn ham til et gjærkurs på nyåret? Da kan du kanskje til og med få svar på noe av det du ikke har funnet ut at du lurer på ennå.
 
To legfolk som har jobba med noe som ligger nær opptil det jeg tenker på, er Kai Troester (gjær) og Scott Janish (humle). De har satt seg inn i vitenskapen, og har dessuten jobba med praktiske forsøk sjøl, og er gode formidlere. Det er akkurat det der at noen med forståelse for både vitenskap og brygging kan presentere stoffet på en forståelig måte for legfolk, jeg er ute etter. Boka til Janish har vel solgt godt, sjøl om det skal sies at den ikke er noe du leser fra perm til perm på en kveld:). Og bloggartiklene til Troester ("Braukaiser") har nok veldig mange lest. Bare synd at han slutta å interessere seg for brygging for snart 10 år sida.

De bøkene der skriver vitenskapelig om humle og gjær, og det er greit, men forstår jeg deg riktig ønsker du en innføring i fysikk, kjemi og biologi for hjemmebryggere
Og det blir vanskeligere når du tenker på at alt egentlig er kjemi og fysikk og til dels også biologi (ihvertfall alt levende)
 

Finn Berger

Moderator
De bøkene der skriver vitenskapelig om humle og gjær, og det er greit, men forstår jeg deg riktig ønsker du en innføring i fysikk, kjemi og biologi for hjemmebryggere
Og det blir vanskeligere når du tenker på at alt egentlig er kjemi og fysikk og til dels også biologi (ihvertfall alt levende)
Det blei vel upresist, det der. Jeg tenker meg ikke en generell innføring i disse fagene, men et forsøk på å gjøre sentrale spørsmål som har sin forklaring i en av disse vitensakpene, forståelige for oss.

Et eksempel kan være at en fysiker bør kunne klargjøre en del spørsmål som har å gjøre med måten gasser oppfører seg på. Her er det mye halvfordøyd kunnskap i sirkulasjon, og mange påstander som bærer preg av nokså hjemmesnekra fysikkforklaringer. Og jeg er lite tilfreds med min egen grad av forståelse.

Hvor lett det er å gjøre dette, er det vrient for meg, som befinner meg på utsida av fysikken, å vurdere.
 
Topp