[size=16pt]
Sammendrag dommerkomité Bierkeurmeestersgilde (BKG) Nederland[/size]
[size=12pt]
1 Hva er og gjør BKG?[/size]
http://www.bierkeurmeestersgilde.nl/oud/wat_doet_het_bkg_p_v_d_hurk.htm
Nederland har ca 30.000 hjemmebryggere. Brorparten av disse brygger i det skjulte men et økende antall har funnet veien til lokale eller regionale bryggerlaug eller foreninger.
Det vil alltid være hjemmebryggere som fort nøyer seg med kvaliteten på egne brygg, men mange vil før eller senere tenke: hvor bra er ølet mitt, hva kan sies om f eks aroma og smak, hvordan kan jeg gjøre ølet mitt enda bedre? Altså, det finnes behov for kyndig vurdering eller råd fra en lærd øldommer.
Disse øldommere har forenet seg i et laug: BKG
BKG er stiftet 28. September 1986. Allerede da var det et stort behov for folk som kan bedømme og rangere hjemmebrygg på en kyndig og objektiv måte.
I begynnelsen ble dette gjort av folk som kom rett fra bryggeriverden eller hadde tette bånd med den. Tenk da på bryggere, eiere av ølpubber, ølskribenter osv.
Etter hvert ble denne øldømmingen særdeles tidskrevende. Videre så økte etterspørselen fra deltakerne om et detaljert dommerskjema, som kunne brukes for å angi både kvaliteten og mangler (med anbefalinger for forbedring) på det innsendte ølet.
Det var derfor at et antall hjemmebryggere spesialiserte seg i å bedømme hjemmebrygg samt at de organiserte hjemmebryggerkonkurranser.
BKG-medlemmene er meget godt i stand til å oversette feil og avvik av innsendte hjemmebrygg på en måte (dommerskjema) som hjemmebryggeren har fordel av.
Det vil ikke si at BKG har mer kunnskap enn mang en renommert brygger eller ølsmaker, men grunnet den spesifikke opplæringen medlemmene våre får (som er rettet mot nettopp smaking, beskrivning, gjenkjenning og bruk av BKG-dommerskjemaet) er det klart at BKG-øldommere er bedre i stand enn noen annen til å kunne ta seg av bedømming av hjemmebrygget øl.
BKG består av hjemmebryggere som har fulgt opplæringen til øldommer og, dersom de har bestått påfølgende eksamen, er sertifisert. Ved hjelp av lisenstesten testes hyppig om øldommerne fortsatt lever opp til kravene BKG stiller til medlemmene sine. De må også brygge øl selv i ny og ne slik at de vil beholde et solid erfaringsgrunnlag. Dette er de viktigste forutsetningene for å bli medlem i BKG.
BKGs primære formål er på forsvarlig og motivert måte å bedømme og rangere (=jurering) av hjemmebrygget øl under konkurranser og ølsmakinger, mens man hele tiden utvikler kvalitetene sine i denne prosessen. For å realisere dette målet er øldommerne beredt til å ta seg av bedømmingen av organiserte ølsmakinger landet rundt. I tillegg sørger BKG for (videre)opplæring, studieturer (-helger) og konkurranser blant sine egne.
Bedømming av øl skjer i tråd med entydige regler og krav som innsendt øl må oppfylle. Disse er fastlagt i BKG dommerskjemaet og i BKG konkurransereglementet ved ølbedømminger.
Sammenfattet:
Hva gjør BKG
1. BKGs formål er, til hjemmebryggernes fordel, å bedømme deres øl upartisk og på en så god og nøyaktig måte som mulig ved dens dertil opplærte Øldommere.
2. BKG driver selv med opplæring til Øldommer. BKG har det som trengs av ekspertise for å gjennomføre en solid Øldommeropplæring. Dersom nødvending kan spesifikk kunnskap på delområder legges til av eksterne eksperter.
3. BKG arrangerer eksamener og, etter å ha bestått disse, vedlikeholds-eksamen til øldommerne.
4. BKG sender sertifiserte og kyndige Øldommere til hjemmebryggerkonkurranser.
5. BKG driver med ølbedømming under konkurranser (rangering av øl ved hjelp av dommerskjemaer)
6. BKG tar seg av reise- og andre kostnader til Øldommerne slik at foreningene som arrangerer ølbedømminger ikke belastes med disse.
7. BKG tar seg også av god videreopplæring av Øldommerne ved å arrangere studiedager/-helger.
8. BKG tar seg også av å vedlikeholde riktig antall godt opplærte Øldommere, slik at hver Øldommer minst tre ganger i året får sjansen til å bedømme i en konkurranse med det formålet å forbli skarp og i god konkurranseform.
9. Ved øvelse og samråd bedømmer Øldommerne ølet på en entydig måte.
10. BKG arrangerer prøvesmakinger for Øldommerne.
11. Bedømming av både hverandres hjemmebryggede samt innkjøpt øl.
12. I senere år har BKG-dommere blitt invitert til å bedømme øl for bryggerier. Disse bruker BKG-dommernes kunnskap og kyndighet for å kontrollere kvaliteten på ølet sitt.
13. Deltakelse i prøvesmakinger og paneler for aviser, fagtidsskrifter, radio og TV.
14. Reklamering av BKG sine formål blant målgruppene.
BKG arrangerte opplæring til Øldommer i 2007-2008.
Av 20 deltakere var det 17 som gikk opp til eksamen. 12 deltakere besto og fikk diplom. 11 har i tillegg blitt med i BKG som medlem.
Som man ser så er det bare de som tilfredsstiller BKG sine høye kvalitetskrav som består eksamen.
BKG har for tiden 52 medlemmer, hvorav 34 er sertifiserte og diplomerte Øldommere og 8 er Steward [Øldommerlærling].
Planen er å arrangere ny opplæring i 2009.
De som vil søke plass i opplæringen kan allerede melde seg, dersom de har minst 3 års erfaring i hjemmebrygging og fremdeles brygger. Kravet er fordi denne erfaringen er nødvendig for å kunne gi hjemmebryggere gode råd for utbedring av deres hjemmebryggede øl. Det er klart at kandidater framfor alt trenger å ha god lukte- og smakssans. Også må de være i stand til å beskrive og ordlegge observeringene sine.
[size=12pt]
2 Hvordan jobber BKG-Øldommerene?[/size]
http://www.bierkeurmeestersgilde.nl/oud/hoe_werkt_de_bierkeurmeester_p_v_d_hurk.htm
Forberedelser
Foreningen/lauget som organiserer konkurransen sørger for tilstrekkelig med dommerskjemaer av seneste versjon som kan lastes ned på denne nettsiden, smaksnøytralisering [loff/kjeks] og bøtter. (Se også siden om Etterspør BKG øldommere)
Flaskene står rangert etter klasse på store bord.
BKG øldommerene sørger for å være tilstede etter avtale, i god form og med fullstendig dommerutstyr.
Når bedømmingen starter vil juryens formann utpekes i samråd.
Heretter følger kort samråd mellom BKG øldommere om spesielle regler og obs vedrørende konkurransen / bedømmingen, f eks hvordan man skal håndtere flaskenes utseende og fyllingsgrad, samt øl som er rangert i feil klasse.
Etter dette setter BKG øldommerne i gang.
Bedømmingen
Vi i BKG bedømmer 3 grupper med øl.
1. gruppe av øl, inndelt i
klasse A, B, C eller D.
BKG benytter i denne klassen et dommerskjema som etter 18 års utvikling i meget stor grad tilfredsstiller øldommernes og deltakernes krav, nemlig dommerskjema Klasse A-B-C-D.
Vi bedømmer her ølet etter
Type / sort, f eks Stout, Witbier, Tripel osv. I mange hjemmebryggerkonkurranser må man som regel oppgi øltypen ølet kan klassifiseres og bedømmes i. For mange hjemmebryggere er det ikke lett å angi hvilken øltype ølet deres har. Som hjelpemiddel for å bestemme øltype har vi på siden
øltyper gitt en oversikt over øltyper, OG, EBU, EBC og smaksegenskapene av ulike øltyper. Utgangspunktet er kommersielt tilgjengelig øl. Dette betyr dog ikke at hjemmebrygget øl skal passe fullstendig til den oppgitte øltypen. Spesielt alkohol-% og fargen kan avvike ved hjemmebrygget øl. Det er ellers ønsket å tilnærme seg øltypedefinisjonen så godt som det lar seg gjøre.
2. gruppe av øl i
klasse E.
Klasse E er en [hoved]klasse hvor vi bedømmer øl som er mest mulig lik en viss gitt kommersiell øl som er blitt forhåndsbestemt i god tid. For NM 2006 er dette Westmalle Dubbel. Øldommeren har det kommersielle øl på bordet som referanse. Øldommerskjemaet i klasse E er en forenklet utgave av dommerskjemaet for klasse A-B-C-D. Siden man i klasse E bare bedømmer hvilken øl som er mest lik originalen så har vi her strippet det gamle dommerskjemaet ned til det nye dommerskjema klasse E. I dette skjemaet gis det bare poeng etter hvor godt det innsendte øl er i forhold til referanseølet, med plass til bemerkelser fra øldommeren. Deltakerne kan ved hjelp av dette forkortede dommerskjema se ved første øyekast hvorfor deres øl (ikke) er blitt vinnerølet.
3. gruppe av øl i
Fri Klasse.
Hva slags øl bedømmes i Fri Klasse? Noen hjemmebryggere brygger bevisst øl med en bemerkelsesverdig smak som ikke går an å dele inn i noen av de eksisterende øltyper på BKG-listen. Slikt øl bør innsendes og forhåndskategoriseres i Fri Klasse. I oversikten finnes det tre typer fantasiøl, nemlig fruktøl, krydderøl og diverse.
BKG bruker i denne klassen øldommerskjemaet til Fri Klasse.
Deltakere i Fri Klasse må til dette formålet også levere en bryggerlogg (med oppskrift).
Loggen blir behandlet fortrolig.
BKG-dommeren vil, dersom nødvendig (hva var bryggerens mening?) se på loggen.
Viktig for øl i Fri Klasse er
kreativiteten, delt opp i:
1: Grad av originalitet / kreativitet
2: Passer den godt i fri klasse / formål
F eks: et øl som ligner sterkt en Witbier vil altså få en lav karakter siden det verken er kreativt eller originalt.
Et annet eksempel: Et grønt brygg som er
meget drikkbart og smaker furuknapper vil trolig få en høy karakter siden både originaliteten og kreativiteten passer særdeles godt i denne klassen.
Dersom det gjelder store konkurranser så vil det forekomme at flere BKG øldommere må bedømme øl i samme klasse. I slike tilfeller vil BKG øldommere som deltar i samme klasse bedømme ett brygg sammen, hvor man for hver del [av dommerskjemaet] går i samråd om hvordan den skal vurderes. Denne bedømmingen i samråd foretar BKG øldommerne for å prøve å komme på samme linje for hver [hoved]klasse når det gjelder hvor høyt man vektlegger og vurderer ølet.
Øldommerne forhåndsrangerer ølet som skal bedømmes i samme klasse, hvor de ser på alkohol-% til øltypene [underklasser] (f eks bokkøl skal bedømmes før Barley Wine). I klasse B og D [henholdsvis mørk svakøl og mørk sterkøl, grensen ligger ved OG 1.060] er fargens rekkefølge også viktig (f eks en Alt bedømmes før en Stout) fordi man har større vansker for å smake nyansene i en Altbier etter å ha smakt en Stout med mye mørkere eller/og svart malt.
Generelt: BKG foretar sammenlignende bedømminger hvor man går ut fra øltypen. For hver av øldommerskjemaets deler gjelder spørsmålet: I hvor stor grad stemmer det innsendte øl overens med øltypen ølet deltar i? (Dette gjelder selvfølgelig ikke øl i Fri Klasse)
Ved siden av Øldommerskjemaet fyller BKG øldommeren også ut et samleark med poeng som han har skrevet ned på dommerskjemaene. Samlearket gir øldommeren god oversikt over hvordan han har bedømt ølet frem til da.
På dommerskjemaet fyller vi ut sort/type, flaskenummer, plass og dato til bedømmingen, samt egennavn.
Så fylles ut smakeomstendighetene. Det er jo lettere å bedømme et kjølig øl i et rom uten forstyrrelser utenfra, enn f eks et lunkent øl i et rom der det røykes og det er mye publikum.
Deretter fylles det ut
Visuelle aspekter slik som
Presentasjon (pass på at fyllingsgraden er tilstrekkelig og at riktig flasketype er brukt, ellers så bedømmer vi ikke ølet siden det kan være flaskebomber). Etter at vi har åpnet flasken ser vi om ølet oppfører seg rolig og ikke kommer ut av flasken på egen hånd, og heller ølet forsiktig ned i et Dommerglass. Først ser vi om det er tilstrekkelig med
Kullsyre i ølet, så sjekker vi ølets
Farge og
Klarhet. Deretter betrakter vi
Skumkragens sammensetning og
Skumstabiliteten. Skumkragen kan i stor grad forsvinne ved meget sterkt øl men bør ellers forbli oppå ølet i det minste i en viss grad.
Så har øyeblikket kommet for å vurdere
Aroma- og Smaksassosiasjoner. I dommerskjemaet fyller man så ut hva man observerer, inndelt i graderinger Svak, Middels og Sterk [nå i tillegg for mye eller for lite, dersom ønskelig] i forhold til øltypen ølet deltar i. Den samme sødmen som man f eks i en Altbier ville synes er sterkt fremtredende vil kunne betegnes som svak eller middels i en Oud Bruin [ekstra søtt nederlandsk svakøl]. Som oftest er observasjonene som er plassert nederst i dommerskjemaet av negativ sort og slik vil det sporenstreks være synlig at dette vil føre til en middels eller lav karakter.
Da er det
Grunnsmakens [Basissmaak] tur. Her kan det oppstå diskusjon rundt om man skal huke for mye-ruta dersom du har angitt i tråd med øltype. Konklusjonen er at man kan gjøre det. Dersom du synes at et brygg er litt for søtt så vil øldommeren huke av for dette, selv om det fortsatt er innenfor øltypen.
Når vi så vurderer ølets
Body (kropp) så vurderer vi her igjen etter sort/type. Dette gjelder også fylde.
Ved
Munnfølelse så vurderer vi på det mekaniske inntrykket ølet etterlater i munnen, slik som kullsyre, klissete, pulveraktig, metallisk, sammentrekkende/astringens osv.
Ettersmaken er det siste øldommeren skal bedømme. Som oftest så prøver bryggerne å gi ølet en ettersmak som inviterer til å ta en slurk til. Som huskeregel så kan man gi noen poeng for dette dersom du føler deg fristet til å ta en slurk til. Også her gjelder dog at ettersmaken bør være typeriktig.
På baksiden av øldommerskjemaet finner du en del hyppige avvik og mulige årsaker til disse samt mulige løsninger [ikke på det nyeste dommerskjema].
Etter at man har gitt poeng for alle deler i dommerskjemaet følger den viktigste delen, nemlig
BKG øldommerens bemerkelser /motivering for vurderingen av det innsendte øl. Her vil deltakeren som oftest finne råd og tips for å utbedre ølet videre.
Jeg vil nå kort beskrive hvordan dette gjøres. Dersom du vil vite nøyaktig hvordan dette foretas, se da
Sluttrundeprosedyre for vurdering av dagens beste brygg [ lenger ned].
Dersom det gjelder bedømming på samme dag, så vil flere BKG øldommere bedømme alle brygg innenfor samme klasse én og én. Først gir de poeng (1-10) for ølets lukt og skriver poengene ned i en liste. Så bedømmer de hvert bryggs smak (1-10) og skriver ned poengene igjen. Til slutt så vurderer de det generelle inntrykket ølet etterlater, der de tar i betraktning hvordan ølet forholder seg til øltypen, mens de holder kropp, munnfølelse og ettersmak osv i bakhodet. Deretter summeres alle poeng for hvert brygg og ølet med flest poeng er
hovedklassens vinner.
Dersom det gjelder en stor konkurranse [tenk NM i hjemmebrygging] og flere BKG øldommere har vært delaktig innenfor en [hoved]klasse, så følger etter den første runden den andre runden for å bestemme de beste brygg i hver [hoved]klasse. Dertil bedømmes de beste 2 brygg til hver BKG øldommer av flere BKG øldommere en gang til. Resultatet av denne andre runden er de beste brygg i hver hovedklasse.
Siden det finnes ulike øltyper i 1 hovedklasse og siden ikke hver øldommer gir poeng på likt nivå er det mulig at følgende situasjon forekommer:
1. plass hadde i den første runde 76 poeng
2. plass hadde i den første runde 80 poeng
3. plass hadde i den første runde 82 poeng
Dersom man publiserer disse poengsummene vil man få mange spørsmål av deltakerne og blir man nødt til å forklare hvordan bedømmingen foregår nøyaktig. For å forebygge en slik situasjon vil poengsummene til bryggene på 1., 2. og 3. plass oppjusteres slik at ølet på 2. plass vil få 83 poeng og ølet på 1. plass 84 poeng.
Til slutt fyller BKG øldommeren ut enda et skjema,
Inntrykk av BKG øldommeren. Dette skjema brukes som referat for hvordan bryggene var og hvordan konkurransen foregikk. Dersom det forventes av juryens formann å si noe om konkurransen under premieutdelingen, så vil disse skjemaene være til hjelp for å gi et riktig inntrykk av konkurransen.
Dersom det skal utpekes et vinnerbrygg [best of show] så gjøres det på samme måte som å utpeke vinneren i en klasse (se over). Fra hver klasse A B C D og Fri Klasse vil det beste brygg tas med i sammenligningen [totalt 5 brygg altså]. Ølet som får flest poeng av BKG øldommerne blir så
Generel Vinner [best of show, eller Årets hjemmebrygger hos oss].
Av og til er det anledning til å snakke med en BKG øldommer, men denne anledning benyttes i svært liten grad.
Sluttrundeprosedyre for vurdering av dagens beste brygg
Dersom øl havner i den andre runde fyller vi ikke ut et nytt dommerskjema. Ølet har jo allerede blitt bedømt.
Dersom
én eneste øldommer har foretatt hele bedømmingen
på egen hånd, gå til
steg 3.
Dersom hver øldommer har bedømt
en hel klasse, gå til steg
3.
Steg 1 - Dersom flere enn én øldommer har deltatt i en eller flere av hovedklassene
Pass på at kun øldommeren/ne som deltar i den andre runden eller sluttrunden er til stede i dommerrommet, slik at ikke andre personer kan påvirke dem.
For å rangere de beste brygg innenfor en hovedklasse så vil de samme dommerne som har bedømt disse brygg i første runde.
Dersom det premieres en øl
innenfor en viss klasse, f eks en premie for beste bokkøl i klasse D [mørk sterkøl], avgjør så først hvilket av disse brygg er det beste. Fortsett med
steg 2 og kom tilbake hit for å gjøre ferdig alle andre brygg innenfor hovedklassen.
Av alt øl som skal rangeres i denne klassen tar man to brygg for hver deltakende øldommer [de to han synes var best], unntaksvis tre brygg dersom de ligger veldig tett. Disse brygg vil så rangeres og de beste tre avgjøres.
Sett glassene på ølbrikker eller ark, med tydelig påskrevet øltype, og hell ølet ut i glasset på en forsiktig og sammenlignbar måte. Plasser deretter flasken etter sitt respektive glass.
Steg 2
Ved en stor konkurranse (og når det skal premieres en øl innen en viss øltype, f eks beste bokkøl innenfor klasse D) vil vi først vurdere aromaen på disse brygg som deltar i sluttrunden (eller gruppen f eks Bokkøl).
Hver øldommer skriver ned karakter for hans vurdering av aromaen på skåringslisten (se Skjema Sluttrunde)
Øldommerne håndterer her poengskalaen fra 1 til 10 og tar i betraktning at det her gjelder meget gode brygg (ellers så ville de jo ikke kommet så langt som til sluttrunden). En middelmådig aroma vil altså kunne få 4 [utav 10] poeng.
Et brygg som har en aroma som av to øldommere vurderes som utilstrekkelig [karakterene 1-5 er stryk og 6-10 er ståkarakterer] til å havne blant de beste tre vil ikke gå videre til sluttrunden og blir dermed trukket fra denne smaksrunden. Et vinnerøl vil her nemlig måtte tilfredsstille kravene for typeriktig aroma.
Nå vil bryggene som er igjen (som altså lukter typeriktig) bedømmes, hvor hver øldommer først angir karakter for hvert brygg for Aroma. Deretter angir hver øldommer en karakter for hvert bryggs smak, og til slutt en karakter per brygg for Generelt Inntrykk, mens han husker på hvordan dette ølet forholder seg til øltypedefinisjonen (kropp, munnfølelse og ettersmak). Etter at alle brygg er blitt vurdert summeres alle karakterer. Ølet som har fått de høyeste karakterer blir selvfølgelig det beste brygg (1. plass), fulgt av ølet som har nestmest, og nestnestmest på plass 2 og 3.
Dersom det ved summering vises at flere øl har fått samme samlekarakter så bør disse bryggene rangeres etter hvor høyt karakter de har fått under Generelt Inntrykk.
Siden det finnes ulike øltyper i 1 hovedklasse og siden ikke hver øldommer gir poeng på likt nivå er det mulig at følgende situasjon forekommer:
1. plass hadde i den første runde 76 poeng
2. plass hadde i den første runde 80 poeng
3. plass hadde i den første runde 82 poeng
Dersom man publiserer disse poengsummene vil man få mange spørsmål av deltakerne og blir man nødt til å forklare hvordan bedømmingen foregår nøyaktig. For å forebygge en slik situasjon vil poengsummene til bryggene på 1., 2. og 3. plass oppjusteres slik at ølet på 2. plass vil få 83 poeng og ølet på 1. plass 84 poeng.
Steg 3
For hver av klassene sendes øl-nummeret eller flaskenummeret for 1. 2. og 3. Premie videre til konkurransearrangøren. (ved hjelp av siste papirremse fra Skjema Sluttrunde)
Dersom det skal kåres en Generel Vinner [f eks Årets Hjemmebrygger, best of show], så skal det beste brygg fra hver klasse vurderes en gang til, slik det står omskrevet under steg 2. Poengsummen til vinnerbrygget skal, dersom nødvendig, oppjusteres og dermed få høyest poengsum av alle deltakende brygg.
[size=12pt]
3 Øltyper delt inn i Klasse A, B, C, og D (BKG øltypeoversikt 2010-2011 versjon 126)[/size]
http://www.bierkeurmeestersgilde.nl/oud/biertypen_p_v_d_hurk.htm
[Merk: Oud Bruin er en typisk nederlandsk svakøl. Typisk er også sammenslåingen av engelsk og amerikansk IPA, samt at en del øltyper mangler. Viktigere er at disse øltypene er delt inn etter klassedefinisjonen, som følger nedenfor].
*) Se bilde 'klasseinndeling' under artikkelen
[size=12pt]
4 Klassedefinisjonen (versjon 107)[/size]
http://www.bierkeurmeestersgilde.nl/oud/Definitie_van_de_klasse_p_v_d_hurk.htm
En [hoved]klasse er en rimelig tilfeldig valgt avgrensning av øltypene. Øltypene blir derfor lagt sammen i oversiktlige grupper. Grensene er basert på farge og alkohol-%. Grensen ligger ved 30 EBC og 6% ABV (dette kommer overens med en maks OG på ca 1.055).
Klasse A: farge ≤ 30 EBC og alkohol ≤ 6% ABV
Klasse A: farge > 30 EBC og alkohol > 6% ABV
Klasse A: farge ≤ 30 EBC og alkohol ≤ 6% ABV
Klasse A: farge > 30 EBC og alkohol > 6% ABV
Klasse V [Fri Klasse]:
Enkelte konkurranser har krevd definering av en ekstra klasse, nemlig klasse V [for Vrij, eller fri]. I denne klassen havner brygg som ikke passer inn under noen av øltypene i klasse A, B, C eller D. Brygg som passer i klasse V er:
1. Brygg som er fornyende eller skiller seg ut. Dette ølet kan være resultat av kreativ bruk av (nye) råvarer eller bryggemetoder, som dermed ikke passer inn under noen av de allerede eksisterende øltypene.
2. Eksisterende øltyper, som fraviker fra de som er rangert under klassene A-D. For eksempel:
a. Fruktøl (Øl som ellers passer inn under klassene A-D men med tilsatt frukt som gir ølet en spesiell fruktkarakter.
b. Røykøl (Øl som ellers passer inn under klassene A-D som inneholder røykmalt som gir ølet en spesiell karakter)
c. Wild brews øl som er forgjæret med villgjær og bakterier (uten å være Geuze/Lambiek [da disse ligger i klasse A])
d. Øl som ellers passer inn under klassene A-D men som har et typisk preg av modning i trefat.
e. Øl som ellers passer inn under klassene A-D men med andre tilsetninger, som korn, nøtter, honning, frø, kaffe, te, sjokolade, spesielle krydder og urter, grønnsaker, blomst, whiskeymalt osv.
f. Øl som ellers passer inn under klassene A-D men brygget som steinbier (når man hiver glohete stein i kokekjelen)
Øldommeren vil vurdere om, og i hvorvidt, innsendt øl hører hjem i denne klassen. Kvaliteten på det innsendte ølet vil deretter være avgjørende for antall poeng. For å delta i denne klassen må en fullstendig utfylt logg sendes sammen med brygget. Bedømmingen foregår etter et spesifikt dommerskjema for Fri Klasse.
[size=12pt]
5 Sentralt reglement LABO [forening for nederlandske hjemmebryggerlaug/-foreninger][/size]
http://www.bierkeurmeestersgilde.nl/oud/reglementlabo_p_v_d_hurk.htm
De fleste hjemmebryggerforeninger organiserer hyppige konkurranser.
For å delta i slike konkurranser må man ofte tilfredsstille visse krav. I Nederland er disse krav satt opp av LABO. Denne organisasjonen, som representerer de største hjemmebryggerforeninger og laug fra Nederland, har satt opp et Sentralt Reglement for Hjemmebryggerkonkurranser.
Deltakeren
1 Kun hjemmebryggere får delta.
2 Øl kan sendes inn i følgende klasser:
A. Lys svakøl: lysfarget øl (opptil 30 EBC) og OG opptil 1.059.
B. Mørk svakøl: mørkfarget øl (over 30 EBC) og OG opptil 1.059.
C. Lys sterkøl: lysfarget øl (opptil 30 EBC) og OG fra 1.060.
D. Mørk sterkøl: mørkfarget øl (over 30 EBC) og OG fra 1.060.
V. Fri klasse: Øl som ikke er brygget etter kommersielle eksempler
3 Påmelding skjer utelukkende skriftlig. Påmeldingsskjemaer gjøres tilgjengelig av konkurransearrangøren.
4 Øl som deltar i klasse V skal akkompagneres av et utfylt loggskjema.
5 Etter mottakelse av påmeldingsskjemaet og deltakelsesavgift vil arrangøren sende flaskeetiketter til deltakeren.
6 Flaskeetiketten fylles ut fullstendig av arrangøren: flaskenummer, klasse, øltype og i tilfelle fantasiøl en smaksindikering.
7 Deltakeren klistrer etikettene på flaskene, ca 1,5 cm fra bunnen.
8 Hver deltaker kan delta én gang med hvert brygg (det er altså lovlig å sende inn flere brygg per øltype og per klasse).
9 Antall innsendte øl er ikke begrenset [vi har 2 brygg per hovedklasse, til sammen 10 brygg]
10 Antall flasker per brygg som skal sendes inn er 3.
11 Dersom ølet er brygget av flere bryggere skal navnene på bryggerne angis, maks tre.
12 Alt øl som sendes inn skal ha vært brygget av deltakeren selv.
13 For å unngå gjenkjenning pga utseendet på flasken skal ølet sendes inn i standard 30 cl euroflasker [jmf standard norske flasker på 33 cl], med en sølv- eller gullfarget kork. Dette gjelder ikke ikke-nederlandske deltakere. Dersom det innsendte øl ikke lever opp til disse kravene blir det automatisk utelukket fra deltakelse.
14 Alle flasker skal være blottet for personlige kjennetegn. Dersom det innsendte øl ikke lever opp til disse kravene blir det automatisk utelukket fra deltakelse.
15 Flasken og korken skal være uskadd. Slitasjemerker på glasset regnes ikke som skader.
16 Avstand mellom kork og øloverflaten skal være mellom 1 og 4 cm [flaskehalsen til euroflasken er slankere og høyere enn den til norske standardflasker]. Dersom det innsendte øl ikke lever opp til disse kravene blir det automatisk utelukket fra deltakelse.
17 Det er ikke lov å bruke tilsetninger som fører til mer skum(stabilitet), kropp, lengre holdbarhet, samt enzymer og andre ingredienser som av naturlige årsaker finnes i kornet.
Dersom det innsendte øl ikke lever opp til kravene i artikkel 13 eller/og 16 blir det automatisk utelukket fra deltakelse.
Dommeren / konkurransekomiteen og arrangøren
18 Deltakerne har på ingen måte lov til å påvirke dommernes vurdering.
19 Juryen består av dommere, som er invitert av konkurransekomiteen på grunn av deres ekspertise.
20 En av dommerne utpekes som juryformann. Juryformannen kan bistås av konkurransekomiteen.
21 Dommere og medlemmer av konkurransekomiteen får ikke delta i samme konkurransen som de selv dømmer i eller bistår dommere. [Vi har det kun for hovedklasser]
22 Det er dommerens oppgave å rangere øl for hver klasse. Hver dommer bedømmer maksimalt 15 brygg i klassene A og B [svakøl] og maksimalt 10 brygg i klassene C, D og V [sterkøl og fantasiøl i fri klasse]. Han kan få følge av en steward [øldommerlærling]. Dommeren fyller ut et standardisert dommerskjema. I timen etterpå er han til stede for å kunne svare på spørsmål av deltakere.
23 Dersom antallet innsendte øl i en viss hovedklasse overskrider 15 vil klassen deles opp. Det første brygg som skal bedømmes blir da bedømt sammen for å havne på samme poengnivå [en slags kalibrering av dommerne]. Hver dommer bestemmer i sin del av klassen rekkefølgen på ølene han bedømmer. Deretter vurderer de de beste brygg sammen og bruker dertil den andre flasken [den andre av totalt 3 innsendte flasker per deltakende brygg].
24 Ved utilstrekkelig kvalitet kan dommeren anbefale konkurransekomiteen til å ikke dele ut en eller flere premier [for eksempel ingen førsteplass i lys lager, dersom ingen av dem duger nok].
25 Dersom bedømmingen foregår over flere runder er det ikke lov for dommeren eller konkurransekomiteen å bekjentgjøre foreløpige/mellomtidige resultater til deltakere eller publikum.
26 Dersom et brygg har havnet i feil klasse grunnet feil øltype eller klasseinndeling, uten at deltakeren selv kan klandres for det, vil dommeren sørge for å få ølet dømt i riktig klasse.
27 Under bedømmingen sørger konkurransekomiteen for ro i dommerrommet. Publikum kan tillates i begrenset måte dersom det ikke røykes eller bråkes, alt ettersom hva juryformannen synes.
28 Dommerens dom er bindende.
29 Dommerskjemaer og [gjenstående] flasker gis (tilbake) til deltakerne av dommeren eller konkurransearrangøren.
30 Ettersending av dommerskjemaer kan kun foregå dersom man har levert en frankert konvolutt som er adressert til deltakeren selv.
31 Resultatene blir gjort tilgjengelige etter premieutdelingen.
32 Dersom en deltaker mener at det er gjort feil, noe han kan påvise/bevise, så er det mulig å anke innenfor en time etter at resultatene er gjort kjent av konkurransekomiteen.
33 I alle tilfeller som ikke dekkes av dette reglementet, er det juryformannen som bestemmer, dersom det gjelder bedømmingen. I alle andre tilfeller er det konkurransekomiteen som bestemmer.
Beregning av poeng
34 Rekkefølgen i hver klasse avgjøres av poengene, som dommeren har angitt på de standardiserte dommerskjemaene.
35 For å avgjøre hvilket øl som er best foretas det en tillegsvurdering av alle brygg som har havnet først i hver klasse.
Ordliste
En
hjemmebrygger er noen som brygger øl som fritidsaktivitet.
Konkurransearrangøren er enheten innenfor den arrangerende foreningen som på en eller annen måte er engasjert med å forberede og/eller fysisk arrangere selve konkurransen.
Konkurransekomiteen er en del av konkurransearrangøren som er aktivt innblandet i bedømmingen. Deriblant konkurransearrangørens formann (som samtidig er dommernes kontaktperson innenfor foreningen som arrangerer konkurransen) og personene som samler inn dommerskjemaer for å bearbeide disse til konkurransens resultatliste.
En dommer er en person som er ekspert på å bedømme øl. Vedkommendes ekspertisenivå skal i det minste ha samme nivå som øldommerne i BKG har.
Tilleggskommentar (fra Eduard)
Dommer står omskrevet som keurmeester i teksten, mens øldommer står omskrevet som bierkeurmeester (og da ofte i sammenheng med BKG). BKG er nøye med sertifiseringen sin og reagerer dersom noen annen kaller seg for bierkeurmeester uten å være sertifisert av BKG. Tittelen er selvfølgelig ikke rettslig beskyttet, men BKG stiller høye krav til de som blir bierkeurmeester og vil ikke at denne tittelen vannes ut.
[size=12pt]
6 Øvrig informasjon på nettsiden som ikke er oversatt[/size]
- En del info om BKG, medlemmer, bilder av bedømminger osv.
- Skjemaer for å søke om ekstra øltyper
- Konkurranser som foregår i fremtiden
- Resultatlister fra tidligere konkurranser
- Skjemaer for å invitere øldommere til en konkurranse (samt reglene omtrent tidsfrister osv)
- Evalueringsskjema (slik vi også har)
- Logg for fantasiøl (ikke ulikt det vi bruker for hvert innsendte brygg uansett klasse)
- En oversikt over hyppige bryggefeil og hvordan disse kan løses (foreslått)
- Info om dommerutdanninger (6 forelesninger med eksamen noen uker senere) + masse detaljer
- Info om lisenseksamen, som må tas hvert 3. år for at man skal få beholde lisensen.
- Styret i BKG består av 5 personer
-
Etter at man har bestått eksamen så skal man først delta 4 ganger som Steward (lærling) før man blir sertifisert BKG øldommer.
Merk: alt som står mellom firkantete parentes [ ] er mine egne tilleggskommentarer.
Noen forskjeller med oppsettet med oss veldig kort:
BKG bruker altså bare én dommer per øl i forrunden, i motsetning til oss som bruker 2-4 dommere.
Norbrygg har for så vidt rimelige strenge krav til dommerne, men det ser ut til at BKG er enda strengere. BKG var på besøk i England hos den britiske øldommerforeningensom selv som mente at de hadde ting langt fra så godt i orden som BKG.
BKG bruker 100 poengs skala for øl, i motsetning til vi som bruker 50. 100 poengsskalaen er analog til karaktersystemet som brukes i Nederland som går fra 1-10. (Her er 5 nesten tilstrekkelig (stryk), 5,5 akkurat bestått, 6 tilstrekkelig, 7 godt over tilstrekkelig, 8 bra, 9 særdeles bra, 10 perfekt. Andre veien: 4 utilstrekkelig, 3 godt under utilstrekkelig, 2 dårlig, 1 særdeles dårlig). Det er denne tipoengsskalaen som benyttes for å rangere de beste tre brygg i hver hovedklasse, samt årets beste brygg i superfinalen.
Organisasjonsstruktur i Nederland:
LABO: overkuplende organisasjon av hjemmebryggerlaug og foreninger i landet
BKG: uavhengig forening av øldommere
BRYGGERLAUG: er foreninger i seg selv, noen med mange medlemmer, som har kontingent og ofte et sted der de brygger (klubblokale), et tidsskrift osv. Det er bryggerlaugene som i tur arrangerer N(ederlandsk)M i hjemmebrygging samt Bokkølskåringer osv. Dette fører for øvrig til at N(L)M i hjemmebrygging ikke er i nærheten av så fett som det er hos oss. Derimot så tar vi oss av oppgavene til både LABO, BKG og arrangeringen som BRYGGERLAUGene tar seg av.
Appendix A Øldommerskjema (4 sider, trykt som hefte på dobbelsidig A4-ark), se nederst i vedleggene