gustavf
Administrator
Jeg har vært litt i kontakt med flere bryggebutikker i det siste, både privat og i Norbrygg-regi. Nylig besøkte jeg Bryggeland på Lillestrøm, og fattet interesse for en bryggemaskin, med et visst Reodor-Felgen preg og en hyggelig prislapp. Da de lurte på om jeg var interessert i å komme innom for å teste den, sa jeg ja. Å leke émed nytt stæsj er jo alltid morsomt.
Maskinen var Brewolution Brewster, og den koster ca 5.000 kr inkludert motstrømskjøler. Foreløpig har det kun kommet et pilotparti til Norge og den blir ikke lagt ut i nettbutikken før et større parti kommer på lager. Maskinen har vært solgt en periode i Danmark, så de fleste ébarnesykdommene bør være borte, men mer om det senere.
Det er, i hovedsak, to konkurrenter til denne maskinen på det norske markedet. Litt lavere priset, men uten resirkulering, finnes maskinene basert på tevarmere, og til en adskillig høyere pris, Speidel Braumeister. I tillegg er kjele med Brew-in-Bag et alternativ.
La oss ta sammenligninga med Speidel først som sist: Denne maskinen er ikke like solid som Speidel Braumeister, har enklere elektronikk og føles ikke like gjennomført. Kort sagt, er det en grunn til at den koster omtrent en tredjedel.
Oppsettet på maskiner som er inspirert av Brew-in-Bag, begynner vi etterhvert å bli kjent med. Det er en kjele, med varmeelement og termostat, en innsats for mesking og ofte en pumpeløsning. Denne maskinen er ganske lik, men skiller seg ut på et par områder, mest synlig er det at den er bygd opp av komponenter som er mye brukt av hjemmebryggere. Pumpa kommer fra SolarProject, koblingene er av John Guest-type og slangene er normale PEX-slanger. Faktisk er det eneste som er spesiallaget, deler av kjøleren og holderne til meskeinnsatsen.
Men... Det er mye utstyr som ser bra ut på bilder, men som ikke fungerer i praksis.
Oppsette er enkelt å komme i gang med. Vann i kjelen, på med strømmen, still inn temperatur og tid og vent til det piper. Jeg satte på pumpa under oppvarming av vannet og kontrollerte temperaturen med et annet termometer. Selv om en god temperatursensor koster bare noen øre i stort volum, er det mange som fristes til å sette inn noe som er dårlig. Her var det gjort riktig, og temperaturkontrollen var nesten imponerende presis.
Førsteinntrykket på bryggedagen var altså bra, og det fortsatte da jeg skulle ha i malt. Her er det plass til mye malt og det burde være uproblematisk å brygge mindre batcher med imperial-øl med Brewster. Dagens IPA-batch fikk i hvert fall fint plass, men det var litt vanskelig å beregne hvor mye vann som trengtes, og jeg måtte tappe av noe. Det var ikke helt lett, ettersom krana brukes til resirkulering, men ved å koble av kjøleren gikk det greit.
Når meskinga var i gang, gikk den rimelig greit. En ting å være klar over er at pumpa bør strupes litt, for den kan tømme beholderen for mesk og suge luft. Dette er et problem som gjelder alle oppsett av denne typen, som ikke pumper vørter inn under malten og å følge litt med under meskinga er jo uansett fornuftig.
Skyllinga gjøres ved å løfte maltkurven opp på to medfølgende håndtak. Disse er en av veldig få deler som er spesiallaget for denne maskinen, og fungerte bra. Her har andre produsenter av bryggemaskiner noe å lære, og kurven henger stødig over kjelen.
Jeg beregnet ikke utbytte av denne mesken. Det smakte søtt av malten som var igjen, så det tyder på at det var relativt dårlig. En bred maltkurv, gjorde det vanskelig å gå skylt skikkelig, men på den annen side gir det plass til mye malt. Jeg foretrekker å ha god plass til malt, og heller leve med litt dårligere utbytte. Dette er uansett en type kompromiss som det vil finnes en del av i denne typen kompaktbryggerier.
Ettersom det er mye vann under meskinga, kreves det ikke mye skyllevann (ca 10 liter, anslagsvis) for å få en fornuftig mengde vørter. Det er en fordel, for da trenger man ingen veldig stor kjele for å varme skyllevann. Koking gjøres ved justere temperaturen til 100 grader og sette timeren.
Og her gjør dessverre denne testen en omveg. Før vørteren begynte å koke, fikk jeg elektriske problemer og nådde aldri kok. Jeg ble forsikret om at dette ikke hadde skjedd før med noen av maskinene som var kommet til Norge og at dette normalt ville bli behandlet som en garantisak. Jeg har ingen grunn til ikke å stole på det, og antar at denne var et engangstilfelle. Dessverre betød det også at jeg ikke fikk testet den medfølgende kjøleren.
Fordelen var at maskinen ble skrudd frahverandre for å lete etter feilkilden, og jeg fikk sett innsida. Under kjelen sitter det et ganske stort varmeelement, som burde gi liten fare for svidd vørter. Kontrollpanelet er koblet til et kretskort, som så ut som det kan være litt utsatt for fuktighet. Bortsett fra det virket byggekvaliteten bra.
Etter at vørteren var over i en annen kokekjele, var det på tide å vaske Brewster-en. Ettersom det ikke var kokt i den, så var forholdsvis greit. En fordel er at kjelen er emaljert, så den vil uansett være rimelig grei å få gjort rent.
Kjøleren, som jeg altså ikke fikk testet, er tilpasset for å gi passelig kjøling uten bruk av pumpe. Det er en liten rørbit, som sørger for passende fall og det er med slanger for å koble på kjølevann. En kjekk liten detalj, er at det er med overgang for flere typer kjøkken- og baderomskraner.
Konklusjon
Konklusjonen er ganske grei: Brewster anbefales. Jeg ble imponert over hvor mye du får for pengene med denne maskinen.
Maskinen har noen kjekke detaljer, slik som emaljert kjele og god temperaturkontroll, og kommer helt komplett. Et mulig svakt punkt er dårlig beskyttelse mot fukt ved kontrollelektronikken. Prisen er meget konkurransedyktig og bør være passe for mange som ønsker seg et komplett oppsett, der de kan brygge i stedet for å bygge. Etter min mening, fyller den et hull mellom Brew-in-Bag og de dyrere, tyskproduserte maskinene.
Jeg tar forbehold om at jeg har brygget bare en batch, så det kan være ulemper som dukker opp ved lengre tids bruk, og at jeg ikke fikk testet kjøleren.
Liten skrift:
Testen er utført i Bryggelands lokaler i Oslo, uten noen bindinger på innholdet i teksten. Konklusjonen er helt og holdent min. Jeg fikk beholde ølet som ble resultatet av bryggedagen.
Maskinen var Brewolution Brewster, og den koster ca 5.000 kr inkludert motstrømskjøler. Foreløpig har det kun kommet et pilotparti til Norge og den blir ikke lagt ut i nettbutikken før et større parti kommer på lager. Maskinen har vært solgt en periode i Danmark, så de fleste ébarnesykdommene bør være borte, men mer om det senere.
Det er, i hovedsak, to konkurrenter til denne maskinen på det norske markedet. Litt lavere priset, men uten resirkulering, finnes maskinene basert på tevarmere, og til en adskillig høyere pris, Speidel Braumeister. I tillegg er kjele med Brew-in-Bag et alternativ.
La oss ta sammenligninga med Speidel først som sist: Denne maskinen er ikke like solid som Speidel Braumeister, har enklere elektronikk og føles ikke like gjennomført. Kort sagt, er det en grunn til at den koster omtrent en tredjedel.
Oppsettet på maskiner som er inspirert av Brew-in-Bag, begynner vi etterhvert å bli kjent med. Det er en kjele, med varmeelement og termostat, en innsats for mesking og ofte en pumpeløsning. Denne maskinen er ganske lik, men skiller seg ut på et par områder, mest synlig er det at den er bygd opp av komponenter som er mye brukt av hjemmebryggere. Pumpa kommer fra SolarProject, koblingene er av John Guest-type og slangene er normale PEX-slanger. Faktisk er det eneste som er spesiallaget, deler av kjøleren og holderne til meskeinnsatsen.
Men... Det er mye utstyr som ser bra ut på bilder, men som ikke fungerer i praksis.
Oppsette er enkelt å komme i gang med. Vann i kjelen, på med strømmen, still inn temperatur og tid og vent til det piper. Jeg satte på pumpa under oppvarming av vannet og kontrollerte temperaturen med et annet termometer. Selv om en god temperatursensor koster bare noen øre i stort volum, er det mange som fristes til å sette inn noe som er dårlig. Her var det gjort riktig, og temperaturkontrollen var nesten imponerende presis.
Førsteinntrykket på bryggedagen var altså bra, og det fortsatte da jeg skulle ha i malt. Her er det plass til mye malt og det burde være uproblematisk å brygge mindre batcher med imperial-øl med Brewster. Dagens IPA-batch fikk i hvert fall fint plass, men det var litt vanskelig å beregne hvor mye vann som trengtes, og jeg måtte tappe av noe. Det var ikke helt lett, ettersom krana brukes til resirkulering, men ved å koble av kjøleren gikk det greit.
Når meskinga var i gang, gikk den rimelig greit. En ting å være klar over er at pumpa bør strupes litt, for den kan tømme beholderen for mesk og suge luft. Dette er et problem som gjelder alle oppsett av denne typen, som ikke pumper vørter inn under malten og å følge litt med under meskinga er jo uansett fornuftig.
Skyllinga gjøres ved å løfte maltkurven opp på to medfølgende håndtak. Disse er en av veldig få deler som er spesiallaget for denne maskinen, og fungerte bra. Her har andre produsenter av bryggemaskiner noe å lære, og kurven henger stødig over kjelen.
Jeg beregnet ikke utbytte av denne mesken. Det smakte søtt av malten som var igjen, så det tyder på at det var relativt dårlig. En bred maltkurv, gjorde det vanskelig å gå skylt skikkelig, men på den annen side gir det plass til mye malt. Jeg foretrekker å ha god plass til malt, og heller leve med litt dårligere utbytte. Dette er uansett en type kompromiss som det vil finnes en del av i denne typen kompaktbryggerier.
Ettersom det er mye vann under meskinga, kreves det ikke mye skyllevann (ca 10 liter, anslagsvis) for å få en fornuftig mengde vørter. Det er en fordel, for da trenger man ingen veldig stor kjele for å varme skyllevann. Koking gjøres ved justere temperaturen til 100 grader og sette timeren.
Og her gjør dessverre denne testen en omveg. Før vørteren begynte å koke, fikk jeg elektriske problemer og nådde aldri kok. Jeg ble forsikret om at dette ikke hadde skjedd før med noen av maskinene som var kommet til Norge og at dette normalt ville bli behandlet som en garantisak. Jeg har ingen grunn til ikke å stole på det, og antar at denne var et engangstilfelle. Dessverre betød det også at jeg ikke fikk testet den medfølgende kjøleren.
Fordelen var at maskinen ble skrudd frahverandre for å lete etter feilkilden, og jeg fikk sett innsida. Under kjelen sitter det et ganske stort varmeelement, som burde gi liten fare for svidd vørter. Kontrollpanelet er koblet til et kretskort, som så ut som det kan være litt utsatt for fuktighet. Bortsett fra det virket byggekvaliteten bra.
Etter at vørteren var over i en annen kokekjele, var det på tide å vaske Brewster-en. Ettersom det ikke var kokt i den, så var forholdsvis greit. En fordel er at kjelen er emaljert, så den vil uansett være rimelig grei å få gjort rent.
Kjøleren, som jeg altså ikke fikk testet, er tilpasset for å gi passelig kjøling uten bruk av pumpe. Det er en liten rørbit, som sørger for passende fall og det er med slanger for å koble på kjølevann. En kjekk liten detalj, er at det er med overgang for flere typer kjøkken- og baderomskraner.
Konklusjon
Konklusjonen er ganske grei: Brewster anbefales. Jeg ble imponert over hvor mye du får for pengene med denne maskinen.
Maskinen har noen kjekke detaljer, slik som emaljert kjele og god temperaturkontroll, og kommer helt komplett. Et mulig svakt punkt er dårlig beskyttelse mot fukt ved kontrollelektronikken. Prisen er meget konkurransedyktig og bør være passe for mange som ønsker seg et komplett oppsett, der de kan brygge i stedet for å bygge. Etter min mening, fyller den et hull mellom Brew-in-Bag og de dyrere, tyskproduserte maskinene.
Jeg tar forbehold om at jeg har brygget bare en batch, så det kan være ulemper som dukker opp ved lengre tids bruk, og at jeg ikke fikk testet kjøleren.
Liten skrift:
Testen er utført i Bryggelands lokaler i Oslo, uten noen bindinger på innholdet i teksten. Konklusjonen er helt og holdent min. Jeg fikk beholde ølet som ble resultatet av bryggedagen.
