1. Dette nettstedet bruker informasjonskapsler (cookies). Ved å fortsette å bruke dette nettstedet, samtykker du til vår bruk av informasjonskapsler. Lær mer.
  2. Hei der Gjest, bli medlem ved å gå til medlemsregistreringen
    Fjern notisen

Bruk av koniske gjærtanker.

En tråd i 'Utstyr' startet av magne1972, 10 Aug 2013.

  1. magne1972

    magne1972
    Expand Collapse
    Moderator

    Siden mange nå snart skal starte med slike, og mange allerede har brukt slike, tenkte jeg at det er fornuftig med en tråd der vi deler erfaringer/tips&triks vedrørende bruk av disse :)

    Utifra egen erfaring skriver jeg litt, og oppfordrer andre med kunnskap om dette til å korrigere meg, og tillføye egne erfaringer :)

    Slik bruker jeg min:
    Tanken blir etter bruk vasket med lunket vann og svamp innvendig og utvendig. da er den klar til lagring før neste gjæring.
    På bryggedagen blir ventiler demontert, og skyllet i varmtvann, og sprayet med sprayflaske med starsan. etterpå monteres ventiler på tanken, og tanken sprayes med sprayflaske med starsan innvendig.
    setter lokket på, og brygger.
    Litt før kokingen er ferdig, åpner jeg ventilene, og tapper av starsan som er samlet i bunn. tanken er klar til bruk :)
    Når kokingen og kjølingen er over, bruker jeg pumpe for å overføre vørteren (trenger ikke pumpe, det er opp til hver enkelt)
    Etter overføringen, kobler jeg til brusestein på bunnventilen, og belufter vørteren. tillsetter gjær umiddelbart etterpå. (tanken står i kjøleskap ved fylling)
    Etter 12-24 timer etter gjærtilsetting, når gjæringen er i gang, tapper jeg av 0,2-0,4 liter bunnfall i bunnventilen (død gjær, bunnfall fra kokingen som ble med over etc)
    Når gjæringen er over, crash-cooler jeg vørteren ned til 3,5-4 grader, og etter ett døgn tapper jeg av ca. 0,5 liter gjær. Etter et døgn til, gjentaes dette. etter nok et døgn tappes resterende gjær ut. Sitter da med ca 1 liter kompakt slurry igjen :)
    Før avtapping fra bunnventilen sprayes ventilen med starsan, samme etter avtapp.
    Vørteren overføres deretter via adapterslange fra sideventilen rett til Corneliusfat (ferdig dessinfisert og med sukkerlake for naturlig karbonering.)
    Fatet står på vekt slik at mengden overført lett kan overvåkes :)
    Etter fat er fylt/konen er tømt, spyles konen ren innvendig, og tappes gjennom bunnventil. etterpå demonteres ventiler for rengjøring/lagring til neste gang :)
     
  2. Miguel

    Miguel
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Bosted:
    Hamar
    Bruker du om igjen all gjæren du tapper?

    Jeg leste i yeast at man helst vil gjenbruke den gjæren som er i midten (hvis du venter og tar all gjæren i samme slengen). For da tar du ikke med de som flokkulerer først, og sist. På den måten velger du bort gjær som er lat og ikke gjør jobben sin som går til bunns med en gang, samt av du velger bort gjær som er suspendert for lenge. Det du sitter igjen med da er gjennomsnittet for slik gjærtypen skal være. 

    Sent from my GT-I9300 using Tapatalk 4
     
  3. magne1972

    magne1972
    Expand Collapse
    Moderator

    Siden jeg tapper av bunnfall etter ett døgn, fjerner jeg (forhåpentligvis) mye død gjær, og den gjæren jeg høster under crash-cooling ser fin ut med jevnt over lys farge all sammen. Så jeg bruker nødvendig mengde av den. Jeg har ikke vasket, eller gjort noe med den, og bruker akuratt nå slurry 6. generasjon :)
    Det ligger igjen en del i konen etter tømming også. Det skyller jeg ut.
     
  4. Lars Gunnar

    Lars Gunnar
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Blir det forskjell på bruk av konen mht ale- og lager-gjær?
     
  5. magne1972

    magne1972
    Expand Collapse
    Moderator

    Tiden er forskjellig, mer vet jeg faktisk ikke siden jeg ikke brygger lager. Men godt spørsmål.
    Håper andre kan svare på det :)
     
  6. Elling

    Elling
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Jeg er jo fortsatt ganske ny i faget. Hva er egentlig fordelen, dersom man ikke gjenbruker gjæren, for den jevne hjemmebryggeren?

    Elling
     
  7. Gahr

    Gahr
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    At koniske tanker er kule å se på.:)

    Ellers er fordelene først og fremst disse:

    1. Man har et gjæringskar som kan vare livet ut. Det blir ingen riper (dersom man viser et minstemål av forsiktighet) og det er derfor greit å desinfisere tanken.
    2. Myligheter for å dumpe trub.
    3. Lett å tappe av prøver underveis.
    4. Man får hevertfri fylling av fat, og kan gjøre dette direkte fra gjæringskaret.

    Konisk er ikke nødvendig, og ølet blir nok ikke bedre av det om man likevel gjør ting rett, men jeg er svært fornøyd med min Blichmann.
     
  8. lmb

    lmb
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Bosted:
    Nøtterøy
    Hei,

    Jeg vurderer sterkt om jeg skal gå for en konisk gjærtank først som sist og med det har jeg noen spørsmål.

    Jeg har nå et kjøleskap som jeg bruker som et gjærskap med en STC-1000. Skapet står ikke i samme rom som jeg brygger i og til nå har jeg bare båret gjærspannet til skapet, teipet på sensoren og isolert rundt. Med en konisk gjærtank så regner jeg med at den blir i skapet (selv med hjul), er det da bare å fylle opp gjærkar og så helle over i tanken i skapet? Hva er «best practice»

    Ser det er muligheter for å få en thermowell i tanken. Regner da med at jeg må ha en annen type probe? Kan den kobles på en STC-1000 eller må jeg gå for en PID løsning? Hva med å bruke samme prinsippet som for «vanlige» gjærkar, med teip og isolasjon?

    På forhand takk
     
  9. magne1972

    magne1972
    Expand Collapse
    Moderator

    Hvordan man fyller vørteren over i tanken, er opp til hver enkelt :)
    Man gjør det slik man er vant til, eller har utstyr til.
    Thermowellen tilpasses også eksisterende, og proben til stc kan fint brukes. PID er uansett ikke anbefalt til styring av gjæringen.
    Tror eneste problemet man kan støte på er størrelsen på kjøleskapet :)
     
  10. Hauglia

    Hauglia
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Trondheim
    Skal selv brygge i ett rom og ha den metalliske kona mi i rommet ved siden av. Innbiller meg at "best practice" da blir å gjøre som magne1972 sier å pumpe vørteren over.
    Men det fører til ett par spørsmål; Hvilken pumpe og hvilken slange? Og hvordan rengjør man slangen?  :jaha:

    Først og fremst, takk for ett glimrende tiltak med å lage denne tråden!
    Kan du si litt mer om dette med lufting av vørteren? Til nå har jeg bare ristet..
    Er det en slik sak du bruker? http://shop.petit-agentur.no/products/luftepumpe-med-knusestein-og-filter-02-mikro2
    Hvor lenge bør den stå på, og hvordan kobler du den til bunnventilen?
     
  11. magne1972

    magne1972
    Expand Collapse
    Moderator

    Jeg har laget meg en egen patent på luftesteinen :)
    Rustfri luftestein, loddet fast på en triclamp, festes rett på bunnventilen etter rengjøring :)
    Akvariepumpen blir litt svak til å belufte skikkelig med denne patenten, hvorfor vet jeg ikke, men må nok oppgradere til O2-flaske med større gjæringstank ihvertfall :)
    Brukes akvariepumpe er vel anbefalt beluftingstid 1/2-1 time. med O2-flaske er det ca 1 min...
     

    Vedlagte filer:

  12. Hauglia

    Hauglia
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Trondheim
    Den der så skikkelig snasen ut, takker for tipset.
     
  13. Hansenbrygg

    Hansenbrygg
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Bergen
    Hva med å bruke "spunding valve" for å justere trykket for automatisk karbonering i slutten av gjæringsprosessen for deretter å flaske med beer gun?

    Evt. flasking rett fra konen ved å blande inn sukkerlake direkte?
     
  14. Hansenbrygg

    Hansenbrygg
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Bergen
    En annen ting jeg lurer på er om man kan kutte ut whirlpool i kokekjelen og ta med hele suppen rett i motstrømskjøleren og til konen og dumpe trubet når det har fått bunnfelt en halvtime/times tid?

    Eller vil det påvirke klarning av ølet eller andre negative effekter?
     
  15. protto

    protto
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Vangsnes
    Dette kjem eg til å gjere. Når ølet er ferdig mottrykksfyller eg corneliusfat fra tanken. Eventuelt går ølet ein tur på ny tank i nokre veker for klarning og modning før fat.
    Litt skeptisk til om overtrykksventilane klarar å opne/lukke ved eit bestemt trykk, utan å lekke overtrykket ut over tid.

    Merk at det er ikkje alle koniske tankar på markedet som toler karboneringstrykk. Blichmann bl.a.

    Det er også planen min. Men køyrer whirlpool i kjelen først alikevel. Dumpar trub, tilset O2 og gjær. Tenker og å overføre til konen via racking porten i horisontal stilling for whirlpooleffekt i konen.
     
  16. Gahr

    Gahr
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Faren da er at du tapper ut en del av gjæren også, hvis den ikke har rukket å sette i gang ennå. Det vanlige i kommersielle bryggerier er å skille ut mest mulig trub før gjæringskaret ved hjelp av whirlpool, og deretter tappe ut bunnfall etter 6-12 timer. Ellers kan man selvsagt bruke en settling tank i noen timer før overføring til gjæringskar og oksygenering/pitching.
     
  17. Hansenbrygg

    Hansenbrygg
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Bergen
    Ok, planen var at vørteren kunne hvile i 30-60 minutter i konen, og så tømme trubet ut av bunnventilen før jeg tilsetter gjæren.

    Det ligger som regel rundt 10 liter vørter igjen sammen med trubet i kokekjelen etter whirlpooling nå, skulle gjerne hatt det med over i gjæringskaret :)
     
  18. Gahr

    Gahr
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Så lenge du lar vørteren hvile uten å tilsette gjær, er det selvsagt ikke noe problem. Oksygenér og pitch gjær etter dumpingen, så blir det bra.
     
  19. Larzan

    Larzan
    Expand Collapse
    Registrert bruker

    Bosted:
    Fredrikstad
    Kan man ikke like gjerne helle over vørteren rett etter koking og ta nedkjølingen i gjæringskaret, helle ut trub og så tilsette gjær og okygenere?
     
  20. Gahr

    Gahr
    Expand Collapse
    Norbrygg-medlem

    Forsåvidt, hvis man har muligheten til rask kjøling i gjæringskaret, men selv om hot side aeration ikke er noe stort problem i praksis, er det ikke så dumt å være  litt forsiktig med plasking og risting av varm vørter. Og det innebærer jo også en viss risiko å flytte store mengder varm vørter.
     

Del denne siden