Gahr skrev:
Har du en "short list" på hvilke aspekter du mener egentlig IKKE påvirker resultatet av bryggingen?
Hmm. Først og fremst trubseparasjon. I min erfaring har det ingenting å si for hverken klarhet på det ferdige ølet, eller smak. Dvs, i det eksperimentet jeg gjorde, var det en liten nyanseforskjell i smak mellom de to som gjorde at jeg faktisk foretrakk "trub-ølet". Ei heller har det noen innvirkning på holdbarhet. Et år etter bryggedag var begge ølene fortsatt helt fine, ingen forskjell i holdbarhet, og da snakker vi en ganske lett og pysete pale ale uten noe særlig masse humle.
Når det gjelder klarhet, så har jeg et lyst lagerøl i kjøleskapet nå, som jeg gjæret med humlerester og breakmateriale og gønk og drit (alt som gikk igjennom sikten som jeg bruker til å få ut de største klumpene) , og etter halvannen måned (flasket 21. des) er det så krystallklart at jeg ikke kan se forskjell på den og på en kommersiell, filtrert Hansa pils. Jeg har tenkt å legge ut et lite
skrytealbum i anledning jubileet, der jeg skal dokumentere dette
Mulig jeg får gjort det i kveld, vet ikke helt ennå.
Dekoksjon mener jeg også er helt bortkastet (med mindre man skal brygge med rå, uvalset råfrukt som ris, mais eller hvete). Her har jeg ikke eksperimentert så mye selv, men jeg har lest om en del blindsmak-eksperimenter som slår fast for meg en gang for alle at dekoksjonen ikke tilfører noe som helst av smak. Noen hevder hardnakket at man _må_ bruke dekoksjon i hveteøl for å få riktig munnfølelse, men flere år med hveteølbrygging og blindtester mot kommersielle hveteøl sier meg at dette er det reneste sludder. Det tilfører absolutt ingenting, bortsett fra 2-3 timers slit på bryggedagen...
Dette med å tilsette "en aktiv gjærkultur" synes jeg heller ikke tilfører noe. Jeg gjærer ut starterne mine på magnetrøreren, lar det falle ut, heller av starter"ølet" og tilsetter kun den faste gjæren oppi hovedvørteren. Så på med oksygen, og så plopper det som regel aktivt innen 12-18 timer.
Det er alt jeg kommer på her og nå
