Brygge i kjelleren

Vi gjorde et forsøk en gang der vi kokte eddikløsning og rabarbragrøt i en gammel aluminiumkjele i 30 min. Rabarbra inneholder oksalsyre som er spesielt bra til å løse aluminium. Med rabarbragrøten ble det ikke løst 10 mg/L. For eddik (7%) i en 1:4 løsning med vann fikk vi bare løst ut 2,8 mg/L.

Som med alt i verden kommer mye an på eksponering. Grenseverdien for aluminium ble i 2007 satt ned fra 7 mg/kg kroppsvekt til 1 mg/kg kroppsvekt, gjennomsnittlig per uke. Mulig det har vært noen endringer etter det. Om eddikløsningen eller tilsvarende hadde vært din eneste kilde til aluminium måtte du holdt deg under 26,7 liter i uka for en person på 75 kg.

Hadde vært spennende å måle verdier for en del metaller i mye av det som brygges hjemme hos folk. Jeg tror ikke det er grunn til bekymring for flertallet, men det hadde uansett vært interessant.
 
Og vørter kan holde en pH på 5 komma noe? Kjenner du noen bestemte syrer i vørteren som kan ha samme effekt som oksalsyre, eller er den lave pH'en i seg selv grunn til bekymring?

Edit: Det kan jo hende dette er utførlig diskutert i linken litt lenger opp, har ikke tid til å lese nå, sitter og skulker på jobb  :neinei:
 
Nei, 5 er ikke spesielt lav pH egentlig. Eddikblandingen har lavere pH (finner ikke nøyaktig hva det var). Nøyaktig hva som styrer pH i mesken vet jeg ikke, men neppe noe som løser aluminium så bra som oksalsyre.

Du har forresten rett, jeg også overså den linken.

- Aluminum pots will react with very acidic materials, and wort is acidic. NOT REALLY. Wort isn’t acidic enough to cause a problem with an aluminum pot. In fact, both SS and aluminum are quite resistant to acidic materials, and you need to be concerned more about highly alkaline (i.e. basic or high pH) materials with your pots.
 
Vi kom vel egentlig til enighet i går, men jeg fant dette i How to brew, appendix G; Brewing metallurgy:
"Aluminium is a good choice for brewpots and actively heated mash/lauter tuns. It has high heat conductivity, (...) and is less expensive than stainless steel"

Underkapittel "Toxicity of metals":

Aluminium
-An independant experiment (...) showed that in side- by- side aluminium vs. stainless steel boils of wort from a single mash, there was no detectable difference in the amount of aluminium between the samples either before or after fermentation.
I dette forsøket ender de opp med et øl som inneholder 0,4 milligram aluminiumklorid per liter. For å oppnå akutt forgifting (770 milligram per kilo kroppsmasse, f eks 75 kg), må man drikke ( (770 milligram ganger 75) dele på 0,4) = 144 375 liter øl. Da har du andre problemer enn aluminium-forgifting  :fyflate:

Men fare for opphoping av metallet i kroppen er en mer reell fare. Det jeg har funnet på nettet (og da ser jeg bort ifra det helsekostbutikker skriver for å reklamere for produktene sine) peker på aluminiumsstøv ved tekniske arbeider som sveising mm, samt uskilling fra alunskifer og andre bergarter til drikkevann som de potensielle farene av betydning. Hvis drikkevannet ditt er aluminiumsholdig er dette (forhåpentligvis drikker du mer vann enn øl!) en større risikofaktor. 20 liter øl i forsøket ga forresten like mye alu som èn aspirintablett.


Kapittelet dekker også kobber, messing, karbonstål, rustfritt stål (med råd om rengjøring av de hittil nevnte), lodding og sveis, kadmium, krom, jern, bly og zink.
 
Interessant. Sporet opp originalrapporten http://www.who.int/water_sanitation_health/dwq/chemicals/en/aluminium.pdf
Hvis resultatet til Palmer stemmer vil jeg si at øl uansett ikke er et stort bidrag til total eksponering. Vi drikker tross alt mer vann enn øl (de fleste, i alle fall). Jeg har ikke boka foran meg nå, men ble det tatt blindprøver? Med så lave nivåer er det jo mulig at en del av aluminiumet kommer fra andre kilder enn kjelen.

I Trondheim var nivået på aluminium i drikkevann 0,09 mg/L i 2007.

Innser forresten at vi er langt utenfor topic her, men spennende er det læl.
 
Topic schmopic. Nå kom jeg over ei diger perforert plate i rustfritt med 3 mm hull, rene røverkjøpet, så da blir det rustfritt og ikke aluminium. Uansett hvor lite som skilles ut av aluminiumen og hvor dyrt rustfritt egentlig er. Men den plata er sølete på ene siden, sikkert blitt lagt ned på et oljete gulv eller noe. Forslag til hva jeg kan rengjøre den med!?  :help:
 
Kristian L skrev:
Jeg har ikke boka foran meg nå, men ble det tatt blindprøver?

Det det står er at det ble tatt prøver før og etter gjæring, og at vørteren holdt 0,4 mg/l. Forsøket ble gjort av Jeff Donaghue og publisert i Brewing Techniques.
 
Leif T skrev:
Topic schmopic. Nå kom jeg over ei diger perforert plate i rustfritt med 3 mm hull, rene røverkjøpet, så da blir det rustfritt og ikke aluminium. Uansett hvor lite som skilles ut av aluminiumen og hvor dyrt rustfritt egentlig er. Men den plata er sølete på ene siden, sikkert blitt lagt ned på et oljete gulv eller noe. Forslag til hva jeg kan rengjøre den med!?  :help:

Jeg har ikke peiling, men mener å ha hørt folk her som syrevasker ting, men det krever kanskje at plata også er syrefast da?
 
Start med basisk, avslutt med syre, fx. saltsyre eller fosforsyre, bruk det billigste.

Men, er det mesketank er 3mm. for store hull, kanskje legge dobbelt.
(har ikke lest tråden)
 
Leif T skrev:
Hva kan jeg gå i sjappa og kjøpe som er base? Kaustisk soda da sikkert?

I daglivaren ja, evt. krystallsoda men tror det er mer fres i kaustisks.
Salmiak, men vet ikke om den setter igjen noe.
 
Leif T skrev:
. For grunnen til at det står tomt er at det blir fuktig der om sommeren (hus fra femtitallet),

Er dette noe?

http://www.prisjakt.no/category.php?k=524&t=2210
 
Tilbake
Topp