Da var det min tur til å komme med en liten historie.
Det var skjærtorsdag, jeg hadde plutselig fått et tomt fat, pussig hvor fort fata går tomme?
Et nytt fat ble flyttet over for mer tilførsel av co2, ølet har jeg stående i et kjølerom, ølet ble smakt på og det var veldig godt.
Kona og jeg tok noen glass og klokken nærmet seg midnatt og jeg reiste meg for å gå til sengs. Hun ville sitte en stund til for å lese.
Jeg forsvant fort inn i drømmeland, (må ha vært det gode ølet) . Brått ble jeg var en intens uling/ skriking. Våken ble jeg selv om det tok litt tid for meg å registrere lydene og hva det var for noe. Min første tanke var, er det en elg som har troppet opp i stua ( bor landlig). Opp for jeg med ull i hodet og registrerte, " du må komme, du må komme, fort. Jeg kom inn på kjøkkenet og der sto madammen og hoppa, "hva er det som skjer spurte jeg". "Jeg hørte noen lyder" sa hun, "hvor spurte jeg". " jeg trodde det kom fra høytalerne" var svaret, "men det kommer fra kjølerommet" sa hun. Jeg åpner døren og ser en brun stråle, som treffer veggen på andre siden. Jeg sa ikke stort, men det gjorde madammen, jeg fikk skrudd av co2 og tatt av krana, men litt sent, fatet var tomt og gulvet var fullt av øl, godt øl med god "head" hehe. Så begynte arbeidet med å få opp alt det gode og kona var ikke snauere, enn at hun sa det var synd på alt ølet som ble ødelagt. Jeg sa det er ikke noe å bekymre seg over, det er alt arbeidet nå i natten jeg synes er dumt. Gråter aldri over spilt melk, har man et uhell så har man et uhell og ferdig med det. Vel klokken ble over 0200, før jeg fikk lukket øynene igjen.
Det er, må jeg si en spennende hobby det å være ølbrygger, og ja ølfatet står fortsatt i kjølerommet for co2. Liker å leve litt farlig. :yes: