Brygghus effektivitet

Dette er riktig svar.

All malt har forskjellig potensiale, og 296 er ett fint snitt dersom du blander basemalt og spesial-malt. Her har du brukt ren Pilsner, og da gir brewers friend en brew-house efficiency på 83-87% - avhengig av leverandør.

Dette forklarer jo resultatet. Var jo 90 % pilsnermalt og 10 % munchenermalt nr 2.
 
Har lest spec sheet på maltet jeg kjøper, og for basemalt kom jeg frem til rundt 316 mener jeg å huske, som selvfølgelig påvirker effektiviteten når jeg regner selv vs for eksempel Brewersfriend som jeg bruker.
 
83% høres mer rimelig ut, ja.

Siden temaet er effektivitet, er det fristende å sitere George Fix: " ..., it is rare in brewing for efficiency and quality to be in harmony. This adage is particularly the case in sparging, because in addition to removing extract, the sparge process also extracts a collection of undesirable compounds, traditionally called herbstoffe (astringents)." (Principles of Brewing Science, s.51)

@TorfinnS: Angående det med vekter og avlesninger: Forstår jeg deg rett når jeg antar at det du sier, er at det er liten vits i å styre så mye med beregninger dersom en slomser med vekt og avlesning - eller er usikker på om måleutstyret er riktig? Og det er jo et poeng. Men om en nå er rimelig trygg på vekta en bruker og på hydrometeret, og ellers gjør så godt en kan, mener jeg at en kan stole på at ting blir nokså riktig. Det er i alle fall min erfaring.
Men jeg ville nok ikke hoppet ombord på en måneflight om jeg visste at ferden var basert på beregninger gjort med samme nøyaktighet som den jeg baserer bryggingen min på:p.
 
Sist redigert:
83% høres mer rimelig ut, ja.

Siden temaet er effektivitet, er det fristende å sitere George Fix: " ..., it is rare in brewing for efficiency and quality to be in harmony. This adage is particularly the case in sparging, because in addition to removing extract, the sparge process also extracts a collection of undesirable compounds, traditionally called herbstoffe (astringents)." (Principles of Brewing Science, s.51)

@TorfinnS: Angående det med vekter og avlesninger: Forstår jeg deg rett når jeg antar at det du sier, er at det er liten vits i å styre så mye med beregninger dersom en slomser med vekt og avlesning - eller er usikker på om måleutstyret er riktig? Og det er jo et poeng. Men om en nå er rimelig trygg på vekta en bruker og på hydrometeret, og ellers gjør så godt en kan, mener jeg at en kan stole på at ting blir nokså riktig. Det er i alle fall min erfaring.
Men jeg ville nok ikke hoppet ombord på en måneflight om jeg visste at ferden var basert på beregninger gjort med samme nøyaktighet som den jeg baserer bryggingen min på:p.

Ikke at det er liten vits, men når man leser av et hydrometer for eksempel så er det på mitt kun en strek mellom 1.048 og 1,050. Så hvis jeg leser av at det ligger sånn ca 1,050. Dersom det da viser seg at den reelle verdien er 1,049 i stedet så vil det jo gi et utslag i beregningen av effektivitet. Det har derfor ingen hensikt å regne ut en effektivetet med flere desimaler for eksempel. Dersom man da regner seg frem til at effektiviteten ligger på 83 prosent så må man være klar over at det kan være litt feil. Og at effektiviteten kan være mellom 81 og 85 prosent for eksempel. Jeg bruker en digital kjøkkenvekt for å veie maltet med. Men jeg har ikke sjekket den opp hvor nøyaktig den er. Gjæringsbøttene mine har litersmerking på siden. Jeg har ikke kontrollert om det stemmer. Når det er 25 liter i bøtta, er det 25 liter, eller er det 26, eller 24,5 ? Alle slike målefeil vil gi utslag en eller annen vei ved beregning av effektivitet.
 
Ja, helt enig selvfølgelig. Men jeg skal jo som sagt ikke til månen med ølet mitt, så om det er 77 eller 78% effektivitet, er ikke så farlig. Men jeg har god erfaring med at når jeg legger inn den prosenten i brewer'sfriend-kalkulatoren, så stemmer det bra når jeg legger opp bryggingen etter det jeg får ut av den.

Jeg har ei lita digital biltemavekt som faktisk er veldig nøyaktig. Jeg har sjekket den med gramlodd fra ei gammal apotekervekt, så akkurat den ville nok bragt meg trygt til månen.

Hydrometeret har jeg vel heller ikke så stor mistillit til. Problemet er størst når jeg skal sjekke utviklingen under gjæring, og det er mye kullsyre i ølet. Da tar jeg nok litt forbehold. Men avlesningen etter mesking er nokså uproblematisk. Jeg kan lure litt på om meniskusen strekker seg helt opp til 50-streken, eller om den er bare midtveis mellom 52 og 50, men jeg er egentlig sikker nok. Og det er da ikke så farlig. Om jeg ender opp med et øl som er på 5% eller 5,1% er ikke viktig for meg.
 
poenget er ikke å beregne helt nøyaktig, men det er greit å vite om man ligger på 83 eller på 73 %. Og så er det greit å sammenlige egne brygg fra gang til gang og ikke så mye mot hva andre får.
 
Hva hjelper det med supernøyaktig vekt hvis man ikke vet hvor mye fuktighet som er i malten.
Bryr meg ikke så mye om denne effektiviteten. Men det er greit å huske på at man får stor variasjon fra en enkel pils til en "odlandspesial IPA" med ett hekto humle pr liter vørter.
 
Hva hjelper det med supernøyaktig vekt hvis man ikke vet hvor mye fuktighet som er i malten.
Bryr meg ikke så mye om denne effektiviteten. Men det er greit å huske på at man får stor variasjon fra en enkel pils til en "odlandspesial IPA" med ett hekto humle pr liter vørter.

Vel, supernøyaktigheten er det ikke så farlig med, men at vekta er nøyaktig er vel greit - all den stund man nesten er nødt til å bruke vekt. Og malt er jo ikke det eneste jeg veier på den, heller:).
Normale fuktighetsvariasjoner kan påvirke OG med et par poeng, tror jeg, så de er viktige nok. Prosenten er oppgitt i produsentens spesifikasjoner, og dem kan man jo sjekke opp. Men hva er vitsen ved å gjøre det om man ikke har ei nøyaktig vekt;)? Og om jeg ikke kan ha full kontroll på alle faktorer, så er ikke det noen god grunn til ikke å holde styring på dem jeg kan holde styr på.

For å gjenta meg selv: Jeg er lite opptatt av effektiviteten i seg selv. Jeg tror til og med at det kan være skadelig å være det, om man ser det som et poeng å få den så høyt opp som mulig. Men jeg trenger å vite den når jeg lager en oppskrift, for jeg må kunne beregne hvor mye malt jeg skal bruke for å nå det reultatet jeg ønsker når jeg brygger på den måten jeg gjør på det utstyret jeg har. Det gir meg ganske enkelt bedre mulighet til å styre det jeg driver på med. Og det funker faktisk ganske bra. "Ganske bra" er definitivt godt nok til å fortsette å gjøre noe. At det ikke er 100%, er ingen grunn til slutte med det.

Tapet av væske som blir absorbert av humle, kan vel også beregnes, men det holder for meg å ha et omtrentelig anslag. Om jeg får en liter mer eller mindre til slutt, er ikke viktig. Det viktige er at det jeg får, er slik jeg vil ha det. (Og det blir det definitivt ikke med odlandske humlemengder:D.)
 
Sist redigert:
"Odlandske" humlemengder er ikke til å kimse av :D
Jeg bruker heller ikke det men tipper tørrhumla i siste IPAen "stjal" to-tre liter i bøtta.
Og da er jeg oppe i ca 10% svinn pga denne.
Husker dårlig så det skal ikke være påståelig hvis noen mener dette må være feil.
 
Det jeg brygger mest av, er engelske ales, og jeg er sjelden over 40 IBU. Og de kommer dessuten i liten grad fra "late hopping", så det blir ikke mye humletrub. Når jeg heller trubet over i en beholder for seg etter kokingen, og lar den stå til dagen etter for å sile av vørteren, blir det 2-3 liter med grønn guffe som jeg hiver. Så det er det jeg legger inn som "kjelesvinn" (i tillegg tl fordampningssvinnet, selvfølgelig: 5 liter pr time). Virker ikke urimelig om et dedikert humlehode klarer å doble det der med litt entusiastisk tørrhumling:p.

Fra tid til annen jeg brygge Vestkyst, og da er grønskehelvetet løs;).
 
Selv erfarer jeg at effektiviteten hovedsaklig er avhengig av følgende;
1. Hvor mye malt jeg har i mesketønna. Høy OG og fullt kar så går effektiviteten gjerne ned med 5-10%poeng
2. Hvordan jeg mesker; røring, resirkulering, og lengde.
3. Hvor fint jeg har fått malt malten. Har ikke kvern men får ferdig kvernet fra 2 leverandører som maler med 1.2-1.3mm gap. Dette har medført at jeg har bommet med 6-8%poeng med ny leverandør. Det er nok på tide å kjøpe seg egen mølle

Litt plagsomt har det blitt når jeg i utgangspunktet tilpasser oppskriften slik at jeg har smekkfult meskekar (31ltr) og ender opp med å måtte å justere humletilsetningene underveis og tynne ut vørteren med flere liter vann ved gjæringsstart for å komme i nærheten av ønsket OG, med resultat at gjæringsbøtta blir vel full med påfølgende gjærsøl under stormgjæringen.
 
Egen mølle og en god maltsamling er helt klart verdt å ha:)!

Jeg vil ikke ha mer enn 22-23 liter i gjæringsbøtta - og sjøl da kan det fort bli for lite plass, om det tar av.
 
Brygget i går en London Pride clone med 9,4 kg MO og 0,75kg Crystal 240EBC. Endte opp med 59 liter i bøtta med 1,047 OG. I følge kalkulatoren på brewersfriend får man da en brygghus effektivitet på 87%. Oppskrifta var beregnet til 80 %. Det betyr at vi fikk 59 liter i stedet for 55 med 1,046 OG. Det igjen betyr at vi får litt mindre bitterhet og således burde oppskrifta ha vært justert for effektivitet.
 
Med "normalt" svinn kan det vel knapt være mulig å komme opp i en slik effektivitet. Men dere fikk til å bare la det være igjen 7 liter væske i masken når dere brygget med 19 kilo malt, om jeg ikke husker feil. Hvordan fikser dere det? Normal avrenning over litt tid, eller bruker dere press? Tazza & Co drar en Øystein Sunde og kaster ikke bort noe før de er ferdige med gjæringa (bortsett fra masken, antakelig:)), og da blir jo bryggerhuseffektiviteten høy. Gjør dere det sånn, også?
 
Har avrenning i bunnen på meskekaret, pumper over alt som renner ned der. Vi skyller to ganger og pumper alt over i koker etter hver skylling. Vi sirkulerer stort sett hele tiden både under mesking og skylling. Putter bare tallene inn i kalkulatoren på brewersfriend og da får vi de resultatene.

7 liter væske? Dette er etter mesking og skylling da er jo maltet tappet for masse sukker. Så det er nok mer enn 7 liter væske. Man regner vel normalt med en liter pr kg malt. Altså 19 liter væske. Det betyr da igjen at den brukte malten ville veie 7 kg, og at det er skylt ut 19-7 = 12 kg sukker? Kunne vært interessant å tørket brukt malt for å se hvor mange kg tørrstoff som blir igjen. Kanskje jeg må ta ut et kg brukt malt neste gang og legge det i ei langpanne i ovnen og tørke det for så og veie det etterpå.

Kan jo se litt på vektbetraktninger:
Vi hadde en OG på 1,050. Det vi si at de 101 literne veier 106 kg. Det vil altså si at det er trukket ut 5 kg sukker fra maltet. Det skulle da tilsi at restvekta av det tørre maltet er 19-5 = 14 kg. Jeg veide det brukte maltet og det veide 26 kg, altså er vekta av bundet vann i mesken 26-14 = 12 liter, og ikke 7.
 
Sist redigert:
Brygget i går en London Pride clone med 9,4 kg MO og 0,75kg Crystal 240EBC. Endte opp med 59 liter i bøtta med 1,047 OG. I følge kalkulatoren på brewersfriend får man da en brygghus effektivitet på 87%. Oppskrifta var beregnet til 80 %. Det betyr at vi fikk 59 liter i stedet for 55 med 1,046 OG. Det igjen betyr at vi får litt mindre bitterhet og således burde oppskrifta ha vært justert for effektivitet.
Akkurat dette problemet kan løses ved å oppgi oppskriften i antall IBU per humletilsetning, og g/l for sene tilsetninger og tørrhumle - i stedet for bare antall gram. Dette lar deg også justere for faktisk alfasyre i din humle. Bruker du andres oppskrifter kan dette beregnes på forhånd. Med disse tallene, samt en rimelig nøyaktig måling av volum og SG kan du beregne riktig humlemengde før tilsetning.
 
Har avrenning i bunnen på meskekaret, pumper over alt som renner ned der. Vi skyller to ganger og pumper alt over i koker etter hver skylling. Vi sirkulerer stort sett hele tiden både under mesking og skylling. Putter bare tallene inn i kalkulatoren på brewersfriend og da får vi de resultatene.

7 liter væske? Dette er etter mesking og skylling da er jo maltet tappet for masse sukker. Så det er nok mer enn 7 liter væske. Man regner vel normalt med en liter pr kg malt. Altså 19 liter væske. Det betyr da igjen at den brukte malten ville veie 7 kg, og at det er skylt ut 19-7 = 12 kg sukker? Kunne vært interessant å tørket brukt malt for å se hvor mange kg tørrstoff som blir igjen. Kanskje jeg må ta ut et kg brukt malt neste gang og legge det i ei langpanne i ovnen og tørke det for så og veie det etterpå.

Kan jo se litt på vektbetraktninger:
Vi hadde en OG på 1,050. Det vi si at de 101 literne veier 106 kg. Det vil altså si at det er trukket ut 5 kg sukker fra maltet. Det skulle da tilsi at restvekta av det tørre maltet er 19-5 = 14 kg. Jeg veide det brukte maltet og det veide 26 kg, altså er vekta av bundet vann i mesken 26-14 = 12 liter, og ikke 7.

Selvfølgelig:(. Jeg skulle nok postet dette spørsmålet i tråden for dumme spørsmål:oops:. Det der har jeg rett og slett ikke tenkt over - men det er jo rimelig sjølsagt at tørrstoffet i masken blir lettere enn malten:confused:.

Jeg spør fordi jeg er nysgjerrig på hvordan dere kan komme opp i en sånn effektivitet. Jeg tviler ikke på at tallene deres er reelle - men hvordan får dere det til:)? Jeg mener jeg gjør en del effektive krumspring, men jeg ligger ihvertfall 10% under dere - med samme meskemetode. Er det mulig at det blir høyere effektivitet med større volum? Det virker ikke helt urimelig. Dere brygger jo 4 ganger mer i slengen enn jeg gjør.

Nå skal jeg være uhyre forsiktig med å spørre videre, men: Du får vel ikke rundt 100 liter øl ut av 5 kg sukker? Hva er det jeg ikke ser denne gangen:oops:?
 
For all del bare spør. Jeg er langt fra skråsikker på disse tingene jeg heller. :)
Jeg prøvde en kalkulator med 100 liter vann og 13,3 kg dme. Da fikk jeg en OG på1.050
Det kan da tyde på at det er vel 13 kg sukker vi får fra maltet?
 
Tilbake
Topp