Etter å ha tøyset rundt med surøl i 18 måneder har jeg fortsatt ikke greid å lage noe som er skikkelig bra med kulturene fra Wyeast og White Labs. Moderat sure ølstiler som "oud bruin" er dog et hederlig unntak - de er jeg rimelig fornøyd med hvordan ble. Tips om å gjenbruke gjær i flere generasjoner har ikke ført frem. Lagring på eikefat og over 12 måneder på gjæringskar ser ikke ut til å hjelpe.
Resultatet blir kjedelig og slapt ("flabby"). Jeg har også mer eller konsekvent store menger THP (cheerios-usmak, musepiss) i ølet når det det flaskes. Denne lagre jeg som regel bort 3-6 måneder på flaske. Derimot har jeg fått glimrende resultater med å bruke gjærrester fra kommersielt tilgjengelig surøl.
Fra nå av skal jeg slutte å kaste bort penger på White Labs og Wyeast sine gjær/bakterie-blandinger. De rene bakterie-blandingene er også skrot. Spesielt White labs som ser ut til å ha saccaromyces-infeksjoner i mange av lactobacillus-blandingene sine.
Så, mitt råd, for de som er interessert i det er slutte å kaste bort penger. Kjøp en flaske surøl (Cantillon har jeg foreløpig det beste resultatet fra - jeg fikk noe gjær/bakterier fra Tor Arne Bartholdsen) og bruk dette. For lacto-kulterer er probiotiske piller helt overlegne. Kraftig og rask syrning. IBU-toleransen varierer veldig, men dette kan en blende seg bort ifra og jeg har med hell brukt bitret humleekstrakt for å få opp bitterheten etter syrning.
Får jeg tid å lyst tenkte jeg at jeg skulle skrive litt lenger om dette og publisere på medlemseksjonen. Blending er helt essensielt i langtidsmodnet surøl og artikkelen til Gahr dekker ikke dette i det hele tatt (i tillegg til at den ikke tar for seg bruk av kommersielt øl som base for gjær). Og blending er pes og skremmende når en ikke har gjort det - men helt essensielt for suksess. Hvis jeg får gjort en batch med spontantfermentert øl så greier jeg kanskje også å dekke dette - selv om grunnlaget her kommer til å være litt magert.
Resultatet blir kjedelig og slapt ("flabby"). Jeg har også mer eller konsekvent store menger THP (cheerios-usmak, musepiss) i ølet når det det flaskes. Denne lagre jeg som regel bort 3-6 måneder på flaske. Derimot har jeg fått glimrende resultater med å bruke gjærrester fra kommersielt tilgjengelig surøl.
Fra nå av skal jeg slutte å kaste bort penger på White Labs og Wyeast sine gjær/bakterie-blandinger. De rene bakterie-blandingene er også skrot. Spesielt White labs som ser ut til å ha saccaromyces-infeksjoner i mange av lactobacillus-blandingene sine.
Så, mitt råd, for de som er interessert i det er slutte å kaste bort penger. Kjøp en flaske surøl (Cantillon har jeg foreløpig det beste resultatet fra - jeg fikk noe gjær/bakterier fra Tor Arne Bartholdsen) og bruk dette. For lacto-kulterer er probiotiske piller helt overlegne. Kraftig og rask syrning. IBU-toleransen varierer veldig, men dette kan en blende seg bort ifra og jeg har med hell brukt bitret humleekstrakt for å få opp bitterheten etter syrning.
Får jeg tid å lyst tenkte jeg at jeg skulle skrive litt lenger om dette og publisere på medlemseksjonen. Blending er helt essensielt i langtidsmodnet surøl og artikkelen til Gahr dekker ikke dette i det hele tatt (i tillegg til at den ikke tar for seg bruk av kommersielt øl som base for gjær). Og blending er pes og skremmende når en ikke har gjort det - men helt essensielt for suksess. Hvis jeg får gjort en batch med spontantfermentert øl så greier jeg kanskje også å dekke dette - selv om grunnlaget her kommer til å være litt magert.
