Definisjon av øltyper. Nye klasser?

[Kold Brygg]

Oppdaterte definisjoner er publisert:

Definisjon av øltyper - Norbrygg

Norbryggs typedefinisjoner Utgave 2024-11-27 Utskriftsvennlig versjon (pdf) 1 Lys lager 1A Internasjonal lager 1B Tsjekkisk pilsner 1C Tysk pilsner 1D Münchener Helles 1E Norsk pilsner butikk-klasse 2 Mørk lager 2A Wiener 2B Märzen 2C Münchener Dunkel 2D Mørk tsjekkisk lager 2E Schwarzbier 2F...

norbrygg.no

Mer om endringene:

Oppdaterte øltyper - Norbrygg

Dommerkomiteen har oppdatert øltypedefinisjonene. Se de oppdaterte definisjonene på https://norbrygg.no/definisjon-av-oltyper/ De viktigste endringene er: Moderne lys lager og moderne mørk lager er fjernet. Disse typene var vagt definert og vanskelige for dommerne å dømme rettferdig i...

norbrygg.no

Godt jobba.

På de siste er det mulig på få inn når de siste gang ble revidert. Det vil være til nytte for alle tenker jeg. Se under som eksempel på hvordan det kan gjøres.

 

[Finn Berger]

Oppdaterte definisjoner er publisert:

Definisjon av øltyper - Norbrygg

Norbryggs typedefinisjoner Utgave 2024-11-27 Utskriftsvennlig versjon (pdf) 1 Lys lager 1A Internasjonal lager 1B Tsjekkisk pilsner 1C Tysk pilsner 1D Münchener Helles 1E Norsk pilsner butikk-klasse 2 Mørk lager 2A Wiener 2B Märzen 2C Münchener Dunkel 2D Mørk tsjekkisk lager 2E Schwarzbier 2F...

norbrygg.no

Mer om endringene:

Oppdaterte øltyper - Norbrygg

Dommerkomiteen har oppdatert øltypedefinisjonene. Se de oppdaterte definisjonene på https://norbrygg.no/definisjon-av-oltyper/ De viktigste endringene er: Moderne lys lager og moderne mørk lager er fjernet. Disse typene var vagt definert og vanskelige for dommerne å dømme rettferdig i...

norbrygg.no

Det var plutselig.

 

[gustavf]

Godt jobba.

På de siste er det mulig på få inn når de siste gang ble revidert. Det vil være til nytte for alle tenker jeg. Se under som eksempel på hvordan det kan gjøres.
Vis vedlegget 57075

Her er XML og XSL som ligger bak, for de som vil lage sine egne presentasjoner av typene.

Det er oppdatert-dato på de typene som er revidert etter at vi begynte å loggføre det, men for veldig mange er det bare helt minimale justeringer.

 

[Håkon Bugge]

Klasse 9B kan brygges ganske så sterk nå, alk.%: 7,0–NaN Jeg antar at NaN er Not-a-Number, dvs. representasjon av et digitalt flytende tall som ikke er et tall, for eksempel resultatet av å dele et tall med null. Men tilbake til typedefinisjonen, jeg ser at øvre grense for alkohol er "NaN" tre steder. Regner med at dette bare er en C&P feil.

 

[gustavf]

Klasse 9B kan brygges ganske så sterk nå, alk.%: 7,0–NaN Jeg antar at NaN er Not-a-Number, dvs. representasjon av et digitalt flytende tall som ikke er et tall, for eksempel resultatet av å dele et tall med null. Men tilbake til typedefinisjonen, jeg ser at øvre grense for alkohol er "NaN" tre steder. Regner med at dette bare er en C&P feil.

Jeg kan bekrefte at NaN er Not-a-Number.

Historisk har Norbrygg (og Danske Øldommere) hatt en del typedefinisjoner uten øvre, angitt grense på en del av verdiene. I praksis er det jo gitt ved at du skal ha fornuftig balanse osv, men det har ikke vært satt noe tall på det. De fleste er fjernet, men noen få henger igjen.

Ved forrige publisering gjorde jeg et søk på "NaN" og erstattet det med "". Da ble 9B ganske riktig angitt som "7,0 --", men ettersom det ikke ble gjort case sensitivt med også "bananaroma" til "baaroma" og "ananas" til "aas"...

 

[Håkon Bugge]

Jeg kan bekrefte at NaN er Not-a-Number.

For å være pirkete (som du @gustavf vet jeg kan være), så er vel NaN meningsløst, men uendelig (∞) bedre. Men alkoholstyrken kan vel ikke bli mere enn 96% i praksis, og siden det ikke er lov å brygge øl med høyere alkoholprosent enn 22, så er vel 22 en ganske OK øvre grense når det ikke er noen øvre grense

 

[loebrygg]

Kan man ikke bare skrive f.eks >7%

 

[gustavf]

Kan man ikke bare skrive f.eks >7%

Joda, men ettersom jobben min var å publisere disse "plutselig", så valgte jeg å dytte dem ut i stedet for å skrive om systemet som genererer filene. Så antar jeg at folk klarer å lese det som ">7%", dersom man synes det er bedre

 

[gustavf]

For å være pirkete (som du @gustavf vet jeg kan være), så er vel NaN meningsløst, men uendelig (∞) bedre. Men alkoholstyrken kan vel ikke bli mere enn 96% i praksis, og siden det ikke er lov å brygge øl med høyere alkoholprosent enn 22, så er vel 22 en ganske OK øvre grense når det ikke er noen øvre grense

NaN er i utgangspunktet meningsløst, men er det som kommer ut av:

<td>
<xsl:value-of select="format-number(t:abv_min, '#,0#', 'nor')"/>–<xsl:value-of select="format-number(t:abv_max, '#,0#', 'nor')"/>
</td>

Er det noen som er gode nok i XSL til å skrive den om til noe bedre?

 

[Finn Berger]

Vel vitende om at Norbrygg gjerne vil holde definisjonssystemet relativt håndterlig for dommerne, våger jeg meg likevel frampå med et forslag om to nye øltyper innafor rammene av belgisk øl. De jeg tenker på, er patersbier (også kalt enkel) og belgisk pale ale.

Begge typene er godt etablerte ute i virkeligheta, og de finnes i BJCPs system. (Trappist Single. Belgian Pale Ale.) Sentrale eksempler er Westmalle Extra (patersbier) og de Konincks Bolleke. Extra er tilgjengelig på polet, mens det dessverre ikke finnes noen belgisk BPA der (så vidt jeg veit, da). Men det brygges en norsk BPA, Austmanns Tre gamle damer. (Synd og skam at Bolleke ikke finnes, det burde være mulig å få den inn. Men jeg aner ikke hvor lettpåvirkelig polet er.)

Hvorfor trenger vi disse øltypene i konkurransesystemet? Ingen av dem er jo spesielt godt kjent for norske hjemmebryggere, vil jeg tru.

Vel, det er øltyper som kanskje burde bli bedre kjent. Mange liker belgisk øl, og jeg trur mange har et behov for å kunne brygge svakere typer, og samtidig kunne plassere dem inn i en godkjent øltype - og eventuelt kunne delta i konkurranser med dem. Hadde det vært mulig, trur jeg disse øltypene kunne ha vært ganske populære. Og jeg trur en del faktisk brygger øl som mer eller mindre passer inn, uten at de helt veit hva de skal kalle dem. De tenker vel ofte på dem som lette varianter av blond og dubbel?

Jeg synes mangelen på svakere belgisk øl utgjør et hull i Norbryggsystemet. Det er jo ikke sånn at belgiere utelukkende drikker sterkøl - sjøl om jeg i sin tid blei introdusert for Duvel som et utmerket gressklipperøl av en belgisk lektorkollega da jeg var i Belgia på et utvekslingsprogram. Alle andre ølnasjoner har en flora av svakere øltyper som vi kjenner, og vi burde promotere den belgiske, også.

@Andreas Habel , @Einar Michelsen - hva sier dere? Er dette verdt å overveie? (Norbrygg Hordaland jobber tilsynelatende godt for belgisk øl for tida, og har BPA-flaskekonkurranse til Bjorleik i år. Prisverdig!)

 

[HenningPP]

Fryktelig enig vedr. både belgisk bleikøl og fader-/ broderøl.

 

[Andreas Habel]

Vel vitende om at Norbrygg gjerne vil holde definisjonssystemet relativt håndterlig for dommerne, våger jeg meg likevel frampå med et forslag om to nye øltyper innafor rammene av belgisk øl. De jeg tenker på, er patersbier (også kalt enkel) og belgisk pale ale.

Det stemmer at dommerkomitéen er tilbakeholdende når det gjelder å inkludere nye øltyper i våre typedefinisjoner. Det er en del arbeid med å formulere en typedefinisjon og holde den oppdatert. I tillegg er disse to typene henholdsvis ukjent i Norge (tror jeg), og det er en utfordring a skaffe nødvendige eksempeløl, både for å formulere standarden og for hjemmebryggere som vurderer å brygge øltypen.

Det er jo ikke sånn at belgiere utelukkende drikker sterkøl

Det stemmer sikkert, men det er nok pilsner de fleste drikker også i Belgia (se denne siden).

Jeg skal ta dette opp på neste møte i dommerkomitéen (som er i august).

 

[Finn Berger]

Det stemmer at dommerkomitéen er tilbakeholdende når det gjelder å inkludere nye øltyper i våre typedefinisjoner. Det er en del arbeid med å formulere en typedefinisjon og holde den oppdatert. I tillegg er disse to typene henholdsvis ukjent i Norge (tror jeg), og det er en utfordring a skaffe nødvendige eksempeløl, både for å formulere standarden og for hjemmebryggere som vurderer å brygge øltypen.


Det stemmer sikkert, men det er nok pilsner de fleste drikker også i Belgia (se denne siden).

Jeg skal ta dette opp på neste møte i dommerkomitéen (som er i august).

hehe - at belgierne i likhet med alle andre drikker mest pils, stemmer så klart. Det er ikke langt mellom Stella Artois-skiltene der - men i følge den (veldig interessante, takk!) sida du lenka til, er det visst Heineken de drikker mest av innafor pilssegmentet. Men pils har da faktisk ikke mer enn 1/3 av markedet, om jeg ikke misforsto? Det ser ut som gledelig lite for meg. (Ikke at jeg har noe mot pils, men jeg har noe mot at det skal drikkes bare det.)

Jeg ser argumentene mot å ta inn nye typer i definisjonene, og blir ikke sur om forslaget mitt blir nedstemt i kommiteen. Men det hadde vært fint å få disse to svakere belgiske typene inn. Vi har jo en formålsparagraf som sier at vi skal "arbeide for en ansvarlig ølkultur som bidrar til å redusere de negative konsekvensene av alkoholbruk", og jeg mener at det ikke er helt irrelevant i denne sammenhengen.

Dette er ikke et argument, bare et estetisk synspunkt: Jeg liker disse parene med lyst/mørkt lettdrikkelig øl: Tsjekkerne har sin lezak og tmavé, tyskerne har kølsch og altbier, og dunkles og helles, i England har du golden ale og bitter/pale ale - og i Belgia har du altså enkel/patersbier og belgisk pale ale. Det halter når ikke alle er med.

 

[Kold Brygg]

Du har nok et godt poeng der. Jeg sitter med en følelse av at det ikke er helt det samme, men jeg klarer ikke å se at det er så mye annet enn alkoholstyrken som skiller IPA og APA i definisjonene. Men en session-NEIPA vil falle utafor, sida definisjonen av APA har det samme kravet som IPA hadde tidligere om "svak til merkbar karamell". (Nå veit jeg ikke om den definisjonen skal revideres, så den blir lik IPA-definsjonen, som nå ikke lenger krever karamell, men bare sier at en IPA "kan ha karakter av karamell" . (Zainasheff sier i Brewing Classic Styles at APA varierer mye, og at det finnes varianter både med og uten krystallmaltsmak. Han presenterer derfor to versjoner.)

Hvis APA-definisjonen får denne endringa, blir vel forslaget mitt nokså meningsløst, ja. Men "sort IPA" synes jeg uansett det vil være en god ide å fjerne. (Erstatning? Det er ei gruppe amerikanske øl som ikke er med; cream ale, blonde ale og amerikansk hveteøl. Det er synd, men det er kanskje vrient å skaffe eksempeløl der. Men den diskusjonen hører ikke hjemme i denne tråden! Kan tas her: https://forum.norbrygg.no/threads/revisjon-av-definisjoner.44962/)

Jeg synes det er flere som kan vurderes dersom det blir tilfellet.

Min personlige mening er at slik Golden Ale praktiseres nå med utstrakt bruk av New World humler kan den slås sammen med APA om det kommer en revisjon som er i nærheten av ditt eksempel.

Jeg skulle ikke ønske at det var slik, da jeg mener Golden Ale burde hatt en plass som et overgjæret pilsalternativ med britisk "touch".

Jeg er enig i at det burde være en kategori for overgjærede pils alternativer altså amerikansk blond, Cream Ale evt en omdefinert Golden Ale. Hvor det tillates noe mer estere enn man finner i ekte Kölsch. Slik det er nå kan man veldig fint levere amerikansk blonde eller cream ale som kölsch og få et typeriktig øl. Det blir helt feil. California Common lurer jeg på hvor vanlig er. Kan disse passe i samme kategori som Am. blond? Om vi skal samle denne type øl i en kategori.
Uansett er det masse kommersielle alternativer å velge mellom her.

Kölner Kölsch har skiller seg ganske mye fra nåværende definisjon av Kölsch. Fruktigheten er svært tilbakeholden i ekte Kölsch.

 

[Finn Berger]

Denne setningen i beskrivelsen av aroma i 9D Saison er meningsløs, og må fikses: "Merkbart til kraftig nivå av fruktestere og fenoler, som kan ha karakter av ananas, appelsin og pepper, banan, koriander, vanilje eller nellik kan forekomme."

 

[Børre Aursnes]

Jeg kan bekrefte at NaN er Not-a-Number.

Historisk har Norbrygg (og Danske Øldommere) hatt en del typedefinisjoner uten øvre, angitt grense på en del av verdiene. I praksis er det jo gitt ved at du skal ha fornuftig balanse osv, men det har ikke vært satt noe tall på det. De fleste er fjernet, men noen få henger igjen.

Ved forrige publisering gjorde jeg et søk på "NaN" og erstattet det med "". Da ble 9B ganske riktig angitt som "7,0 --", men ettersom det ikke ble gjort case sensitivt med også "bananaroma" til "baaroma" og "ananas" til "aas"...

Trikset er å søke etter mer enn det du skal erstatte. F.eks. "-NaN " erstattes med "- ".

 

[gustavf]

Trikset er å søke etter mer enn det du skal erstatte. F.eks. "-NaN " erstattes med "- ".

Har du et like selvfølgelig og opplagt forslag til hvordan man oppdager en slik feil før publisering, så kunne nok det vært litt mer nyttig.

Løsningen var forøvrig å søke etter NaN med forskjell på store og små bokstaver.

 

[Espen Breivik]

Følger opp fra en annen tråd, kunne man åpnet for å ta inn generelle kommentarer på øltypene fra medlemmer som ikke er dommere som kan være med som input til typerevisjonen?

Her kunne vi tenkt på å tilby en digital løsning som gjør det enkelt å legge til kommentarer som kan gås gjennom på selve gjennomgangen. Har ikke sjekket alternativ, men Google Docs kan sikkert brukes dersom vi ikke har en teknisk løsning på norbrygg.no som kan brukes allerede. Eller evt. å opprette en struktur i forumet. Ser ikke for meg at det blir en storm av kommentarer, men ser ikke grunn til at ikke andre enn dommere kan komme med synspunkt dersom de er interessert.

 

[Kold Brygg]

Følger opp fra en annen tråd, kunne man åpnet for å ta inn generelle kommentarer på øltypene fra medlemmer som ikke er dommere som kan være med som input til typerevisjonen?

Her kunne vi tenkt på å tilby en digital løsning som gjør det enkelt å legge til kommentarer som kan gås gjennom på selve gjennomgangen. Har ikke sjekket alternativ, men Google Docs kan sikkert brukes dersom vi ikke har en teknisk løsning på norbrygg.no som kan brukes allerede. Eller evt. å opprette en struktur i forumet. Ser ikke for meg at det blir en storm av kommentarer, men ser ikke grunn til at ikke andre enn dommere kan komme med synspunkt dersom de er interessert.

Synes det er en god ide.

Hver ølstil, får en egen tråd på dommerforumet, evt opprettes egen umderforum der for å diskutere stilene.

https://forum.norbrygg.no/forums/dommerforum.116/

Innspill til definisjonen må legges her. Det være seg alt fra enkle innspill på aktuelle øl som brukes til å definere stilen, til synspunkter på hva og hvorfor noe skal endres.

Dette bør være gode utgangspunkt for diskusjonen i gruppa som skal revidere om hvordan definisjonen skal se ut.

 

[gustavf]

Følger opp fra en annen tråd, kunne man åpnet for å ta inn generelle kommentarer på øltypene fra medlemmer som ikke er dommere som kan være med som input til typerevisjonen?

Her kunne vi tenkt på å tilby en digital løsning som gjør det enkelt å legge til kommentarer som kan gås gjennom på selve gjennomgangen. Har ikke sjekket alternativ, men Google Docs kan sikkert brukes dersom vi ikke har en teknisk løsning på norbrygg.no som kan brukes allerede. Eller evt. å opprette en struktur i forumet. Ser ikke for meg at det blir en storm av kommentarer, men ser ikke grunn til at ikke andre enn dommere kan komme med synspunkt dersom de er interessert.

Det finnes egentlig ingen måte for dommere å komme med tilbakemeldinger på heller, så et eller annet sted å samle kommentarer er sikkert ikke så dumt.

Tenker at en forumtråd kan være et utgangspunkt. Tror ikke vi skal ha en per øltype, men kanskje en for alle.