Andreas Habel
Dommerkomite
Vi forholder oss til de ølene som er tilgjengelige som referanseøl i Norge -- det er én av grunnene hvorfor vi ikke kopierer typedefinisjonene fra andre land.
Definisjon av øltyper. Nye klasser?
- Trådstarter janh
- Startdato
Det visste jeg ikke og det er opplysende
Det ville vært veldig interessant om dere la ut dommerskjemaer for de referanseølene dere smaker på - slik at vi med mere "normale ganer" kan lære mere 
Kold Brygg
Moderator
Dette er nytt for meg også. Betyr dette at dersom vi foreslår nye referanseøl så kan disse til en viss grad endre kriteriene?
Jeg har gått gjennom kriteriene og sett på hva som er referanseøl. Her har jeg plukket bort utgåtte og øl som ikke lenger selges i Norge. Jeg har også funnet nye øl som jeg mener kan være gode eksempler.
At øl går ut av sortimentet skjer, og er vanskelig å styre. At det sniker seg inn feil i referanseøl er heller ikke vanskelig å skjønne. Nå vet jeg ikke om dette kun er en feil som står i siste utkast til typedefinisjoner.
Nøgne Ø Andhrimnir Barley Wine er oppgitt som eksempel på 5I amerikansk barleywine.
Dette var NM vinner i 2009. Så det var fornuftig at den ble referanseøl i sin tid. Jeg vet ikke om det har blitt brygget flere ganger, men det virker tvilsomt, og dersom det er tilfellet at ølet ikke har vært i salg siden 2009-10, burde den vært fjernet som referanse for lenge siden. Likevel er det mest oppsiktsvekkende klassen hvor den er referanseøl. @Gahr brygget den som en engelsk barleywine, ikke amerikansk. Jeg hadde faktisk trodd at en såpass engasjert gjeng hadde plukket opp dette.
Forøvrig er ølet tilbake i salg etter opphavsmannen selv har brygget det for 7 Fjell. Ølet bør være en sterk kandidat som referanseøl i klassen 5H Engelsk barley wine. Nå er ikke dette en kritikk til dommerkomiteen, som gjør en flott frivillig innsats til det beste for oss alle. Vi som medlemmer har et ansvar med å hjelpe med å finne feil og mangler for gjøre jobben enklere for de som allerede bruker mange frivillige timer for oss andre.
Referanseølene står under hver klasse i definisjonene.Det visste jeg ikke og det er opplysende
@Andreas Habel og @gustavf er det ønskelig at det opprettes en tråd, hvor forumet kommer med forslag til nye referanseøl? Mange er åpenbart modne for utskifting.
Finn Berger
Moderator
Men det er jo helt åpenbart sånn at amerikansk IPA brygges både med og uten krystallmalt. Det er et empirisk faktum. Det virker helt merkelig å la ølutvalget i Norge styre definisjonene. Vi lager oss altså i prinsippet vår egen helt spesielle ølverden her, helt uavhengig av virkeligheta der ute. Det du sier, er jo at dersom det ikke er mulig å få tak i noe eksempel på en viktig variant av en øltype i Norge, så blir det ikke mulig å brygge den varianten til konkurranser i Norge. Den finnes da rett og slett egentlig ikke i vårt perspektiv.
Vestkyst-IPAen - som er den som ofte brygges uten krystallmalt - har så vidt jeg veit en renessanse for tida, etter at NEIPAen har dominert kraftig en periode. Så jeg trur ikke amerikanerne har noe behov for å skjele til oss. Derimot kunne vi kanskje skjele til dette, som står i introduksjonen til 2015-revisjonen: The goals of the new edition are to better address world beer styles as found in their local markets, ... .
Sist redigert:
Vladimir
Norbrygg-medlem
@Andreas Habel Vil dere se på definisjon av tsjekkisk lager?
Dagens definisjon sier at FG skal være mellom 1.012 - 1.017. Det ser ut at de fleste kommersielle tsjekkiske lagere har mye lavere FG, omtrent 1.009 - 1.012.
Eksempler:
Bernard (butikkstyrke som selges i Norge): 1.009
Radegast 12: 1.0105
Svijany Šlik: 1.0115
I tillegg sier dagen definisjon at tsjekkisk lager kjennetegnes av bruken av Saaz. Selv om Saaz humle er veldig dominerende og brukes nesten av alle, fins det store bryggerier som bruker andre humletyper istedenfor.
F. eks.:
Kozel bruker kun Premiant humla i alle øl (Premiant + Marynka i Mistrův Ležák)
Gambrinus bruker kun Sládek
gustavf
Administrator
Kan vi snart slutte å piske denne døde hesten? Det er gjort noen valg i konkurransereglene (som jo er det typedefinisjoenene er), som er annerledes enn det BJCP har gjort. Jeg synes det er på tide å innse at den øltypen du ønsker å konkurrere i under navnet "Amerikansk IPA" ikke er definert hos oss, og at vi da kan gå videre og faktisk konkurrere i det som blir konkurransen.
loebrygg
Norbrygg-medlem
Det blir forresten veldig mye blaing og litt uoversiktelig
Kunne dere satt inn link til hver enkelt ølstil slik det var før?
norbrygg.no
Kunne dere satt inn link til hver enkelt ølstil slik det var før?
Definisjon av øltyper - Norbrygg
Norbryggs typedefinisjoner Utgave 2024-11-27 Utskriftsvennlig versjon (pdf) 1 Lys lager 1A Internasjonal lager 1B Tsjekkisk pilsner 1C Tysk pilsner 1D Münchener Helles 1E Norsk pilsner butikk-klasse 2 Mørk lager 2A Wiener 2B Märzen 2C Münchener Dunkel 2D Mørk tsjekkisk lager 2E Schwarzbier 2F...
norbrygg.no
loebrygg
Norbrygg-medlem
For å dra den litt lengre, i tillegg til f.eks MO trenger du hele 25% crystal 120 for å oppnå 35 EBC med en 1.072 gravity vørter (med mindre vørtern er kraftig oksidert da
)Det er da ingen som brygger IPA slik (ikke nå lengre i hvertfall) så den EBC skalen kan justeres litt
PetterL
Norbrygg-medlem
For å dra den litt lengre, i tillegg til f.eks MO trenger du hele 25% crystal 120 for å oppnå 35 EBC med en 1.072 gravity vørter (med mindre vørtern er kraftig oksidert da
Det er da ingen som brygger IPA slik (ikke nå lengre i hvertfall) så den EBC skalen kan justeres litt
Nærmer deg vel fort en Arrogant Bastard da
Min er vel på ca 40 EBC
Finn Berger
Moderator
Jeg får vel tolke det som et "nei" - men jeg synes det er synd.
Men det er altså ikke lenger noe argument for en definisjon at den skal speile stilen slik den brygges lokalt.
Kold Brygg
Moderator
Jeg har fått noen a-ha opplevelser i det siste. Det finnes både amerikansk og engelsk Golden Ale.
Amerikansk Golden Ale = Amerikansk Blonde Ale. Jeg tipper en god del av forvirringen rundt Golden ale skyldes at mange som kalles Golden Ale er amerikanske og like greit kunne vært kalt Blonde Ale.
Dette kan være et argument for å inkludere Amerikansk Blonde Ale i typedefinisjonene når tida er moden for å få inn nye.
Veldig enkelt:
Engelsk Golden Ale = engelsk gjær med engelske eller europeiske humler.
Amerikansk Blonde Ale = amerikansk gjær med amerikanske humler.
American Golden Ale | Beer Varietals | Craft Beer Club
Shop Craft Beer Club's selection of American Golden Ale. Our beer club delivers these award-winning options to our customers doorstep every month.
craftbeerclub.com
What Exactly Is a Golden Ale?
When the summer heat cranks up to what these days feels like 110 degrees and the humidity makes it feel like you’re walking through an invisible shower,
www.hopculture.com
Finn Berger
Moderator
Jeg trur ikke det er mulig å kreve bestemte ingredienser. Det er ølet som bedømmes, punktum.Jeg har fått noen a-ha opplevelser i det siste. Det finnes både amerikansk og engelsk Golden Ale.
Amerikansk Golden Ale = Amerikansk Blonde Ale. Jeg tipper en god del av forvirringen rundt Golden ale skyldes at mange som kalles Golden Ale er amerikanske og like greit kunne vært kalt Blonde Ale.
Dette kan være et argument for å inkludere Amerikansk Blonde Ale i typedefinisjonene når tida er moden for å få inn nye.
Veldig enkelt:
Engelsk Golden Ale = engelsk gjær med engelske eller europeiske humler.
Amerikansk Blonde Ale = amerikansk gjær med amerikanske humler.
American Golden Ale | Beer Varietals | Craft Beer Club
Shop Craft Beer Club's selection of American Golden Ale. Our beer club delivers these award-winning options to our customers doorstep every month.
What Exactly Is a Golden Ale?
When the summer heat cranks up to what these days feels like 110 degrees and the humidity makes it feel like you’re walking through an invisible shower,
Jeg veit ikke om det egentlig er noe problem; man kan vel kreve at ølet ikke skal ha karakter av amerikanske/tropiske humler? Gjærkarakteren er jeg mer usikker på.
Kold Brygg
Moderator
Du har nok rett i at det ikke er direkte krevd opphav til gjæren i Norbrygg sine definisjoner. Jeg har ikke funnet noen eksempler. Men det er mange eksempler på opphav til humle
Definisjon av øltyper - Norbrygg
Norbryggs typedefinisjoner Utgave 2024-11-27 Utskriftsvennlig versjon (pdf) 1 Lys lager 1A Internasjonal lager 1B Tsjekkisk pilsner 1C Tysk pilsner 1D Münchener Helles 1E Norsk pilsner butikk-klasse 2 Mørk lager 2A Wiener 2B Märzen 2C Münchener Dunkel 2D Mørk tsjekkisk lager 2E Schwarzbier 2F...
norbrygg.no
Finn Berger
Moderator
Ja - det jeg mener er at det ikke er mulig for dommerne å sjekke hvilke ingredienser som er brukt, så de kan vanskelig kreve at bestemte ingredienser skal brukes. I BJCP finner du lista opp hva som er typisk ingredienser, men det står som en egen beskrivende del, ikke som noe krav.Du har nok rett i at det ikke er direkte krevd opphav til gjæren i Norbrygg sine definisjoner. Jeg har ikke funnet noen eksempler. Men det er mange eksempler på opphav til humle
Definisjon av øltyper - Norbrygg
Norbryggs typedefinisjoner Utgave 2024-11-27 Utskriftsvennlig versjon (pdf) 1 Lys lager 1A Internasjonal lager 1B Tsjekkisk pilsner 1C Tysk pilsner 1D Münchener Helles 1E Norsk pilsner butikk-klasse 2 Mørk lager 2A Wiener 2B Märzen 2C Münchener Dunkel 2D Mørk tsjekkisk lager 2E Schwarzbier 2F...
Formuleringa du siterer, er egentlig - om jeg skal ta på meg norsklektorbrillene - håpløs, siden de ikke kan sjekke hvilke humler som faktisk er brukt. Dessuten finnes det etter hvert et ganske stort spenn innafor "engelske humler", så dommerne skal slite med den der. Jeg vil tru at det som menes, egentlig er EKG/Fuggles + kanskje noen få til
. Eller så menes det kanskje "ikke IPA/NEIPA-type humler"?Morten Sannerud
Norbrygg-medlem
Jeg blir ikke helt klok på Norbrygg sine typedefinisjoner - hva er årsak og rasjonale til å fravike fra BJCP? Personlig savner jeg f.eks amerikansk blonde ale, men OK. Mest av alt er jeg forundret over at det i listen over kommersielle eksempler listes øl som er utenfor de kriteriene man allerede har oppgitt for stilen. F.eks Doppelbock - her referes det til Ringnes Julebokk som et kommersielt eksempel, men den har høyere OG, lavere FG og da høyere alk% enn de avgrensende kriteriene...
Finn Berger
Moderator
At lista over typer ikke er så omfattende som BJCPs skyldes vel at det blir for svært. Det er snakk om at relativt få dommere skal håndtere dette. Det kan jeg forstå.
Ellers synes jeg jamtover at BJCPs definisjoner er bedre, og jeg hadde vært helt lykkelig med dem - men OK, det vil alltid være litt uenigheter om definisjonene. En grunn til å skifte til BJCP kunne jo være at det er flere andre land som bruker dem, så vidt jeg veit. En grunn mot er at vi ikke har noen innflytelse på dem. (Det blir litt som diskusjonen om norsk EØS-medlemskap
.)En historisk grunn til at vi har egne definisjoner, er at de er harmonisert med de danske for at vi skal kunne konkurrere internt i Norden. Jeg veit ikke hvor sterkt det argumentet er, eller hvor harmoniserte definisjonene er. Jeg trur ikke det er noe samarbeid om revisjoner av definisjonene, i alle fall - men skal ikke si det sikkert.
Med utgangspunkt i at vi faktisk har egne definisjoner, vil jeg oppfordre til å kommentere og kritisere definisjonene. Dommerne er ikke - eller bør i alle fall ikke være - en lukka klan hevet over vanlige medlemmer. Det kan komme mye godt fra folkedypet
.
Sist redigert:
Morten Sannerud
Norbrygg-medlem
At definisjonene ikke er like omfattende som BJCP er vel for så vidt forståelig, men hvorfor fravike på stilene som er felles. Jeg leste i en annen tråd her tidligere et argument om at vi europeere var bedre til dømme/kategorisere europeisk øl, som f.eks pils. Jeg vet ikke om jeg kjøper argumentet. Men med det i bakhodet er det enda mer uforståelig (for meg) at man da endrer på definisjonen av amerikanske øl fra de i BJCP.
gustavf
Administrator
Har du sjekket med BJCP hvorfor de avviker?
Vi endrer ikke definisjonen, men lager våre egne, delvis i samarbeid med de andre nordiske dommermiljøene. Det er faktisk slik at hva vi mener med "Amerikansk IPA" i Norge kan avvike noe fra det ølet som selges under det samme navnet i USA. Også innad i USA er det forskjeller på hvordan ølene defineres og det er merkbare forskjeller på typedefinisjonene fra Brewers Association og BJCP.
Jeg tror det er fornuftig at de norske konkurransereglene tar utgangspunkt i hvordan ølstilene normalt tolkes i Norge og Europa. Det bør ikke være nødvendig å reise til USA for å forstå stilene, lære opp dommere eller være en god konkurransebrygger. For å, igjen, ta Amerikansk IPA som eksempel, så må man altså for å lære seg BJCP-definisjonen skikkelig smake på noen av typeeksemplene. Det er ikke helt rett fram å få tak i ferske Alpine Duet, Bell’s Two-Hearted Ale ogFat Heads Head Hunter IPA. De ølene som er lett tiljengelige er vel ofte brygget i Europa og kan avvike noe fra de samme ølene i USA.
Så er det, som vi alle vet, mye å gjøre med å forbedre de norske typedefinisjonene og det er lett å finne feil i dem. Derimot mener jeg ikke at forskjeller mellom dem og andre definisjoner er en feil.
Jeg tror det er mer meningsfullt å se på hva som er feil og dårlig med de norske definisjonene enn å lete etter andre som har skrevet definisjoner som ikke er like.
Sist redigert:
Finn Berger
Moderator
@Morten Sannerud har et poeng når det gjelder de amerikanske øltypene. Det sies jo - fritt etter hukommelsen - i retningslinjene for utarbeiding av definisjoner at man skal ta hensyn til hvordan ølstilen oppfattes i hjemlandet.
