Definisjon av øltyper. Nye klasser?

Jeg synes det er naturlig å kikke på hva amerikanske hjemmebryggere må forholde meg til på typiske amerikanske stiler. Jeg vil anta det også forenkler arbeidet for dommerkomiteen.

På samme måte som man ser på kriteriene tyske, britiske og belgiske hjemmebryggere må forholde seg til i sine hjemland.
Vi forholder oss til de ølene som er tilgjengelige som referanseøl i Norge -- det er én av grunnene hvorfor vi ikke kopierer typedefinisjonene fra andre land.
 
Vi forholder oss til de ølene som er tilgjengelige som referanseøl i Norge -- det er én av grunnene hvorfor vi ikke kopierer typedefinisjonene fra andre land.
Det visste jeg ikke og det er opplysende :) Det ville vært veldig interessant om dere la ut dommerskjemaer for de referanseølene dere smaker på - slik at vi med mere "normale ganer" kan lære mere :)
 
Vi forholder oss til de ølene som er tilgjengelige som referanseøl i Norge -- det er én av grunnene hvorfor vi ikke kopierer typedefinisjonene fra andre land.
Dette er nytt for meg også. Betyr dette at dersom vi foreslår nye referanseøl så kan disse til en viss grad endre kriteriene?

Jeg har gått gjennom kriteriene og sett på hva som er referanseøl. Her har jeg plukket bort utgåtte og øl som ikke lenger selges i Norge. Jeg har også funnet nye øl som jeg mener kan være gode eksempler.

At øl går ut av sortimentet skjer, og er vanskelig å styre. At det sniker seg inn feil i referanseøl er heller ikke vanskelig å skjønne. Nå vet jeg ikke om dette kun er en feil som står i siste utkast til typedefinisjoner.
Nøgne Ø Andhrimnir Barley Wine er oppgitt som eksempel på 5I amerikansk barleywine.

Dette var NM vinner i 2009. Så det var fornuftig at den ble referanseøl i sin tid. Jeg vet ikke om det har blitt brygget flere ganger, men det virker tvilsomt, og dersom det er tilfellet at ølet ikke har vært i salg siden 2009-10, burde den vært fjernet som referanse for lenge siden. Likevel er det mest oppsiktsvekkende klassen hvor den er referanseøl. @Gahr brygget den som en engelsk barleywine, ikke amerikansk. Jeg hadde faktisk trodd at en såpass engasjert gjeng hadde plukket opp dette.

Forøvrig er ølet tilbake i salg etter opphavsmannen selv har brygget det for 7 Fjell. Ølet bør være en sterk kandidat som referanseøl i klassen 5H Engelsk barley wine. Nå er ikke dette en kritikk til dommerkomiteen, som gjør en flott frivillig innsats til det beste for oss alle. Vi som medlemmer har et ansvar med å hjelpe med å finne feil og mangler for gjøre jobben enklere for de som allerede bruker mange frivillige timer for oss andre.

Det visste jeg ikke og det er opplysende :) Det ville vært veldig interessant om dere la ut dommerskjemaer for de referanseølene dere smaker på - slik at vi med mere "normale ganer" kan lære mere :)
Referanseølene står under hver klasse i definisjonene.

@Andreas Habel og @gustavf er det ønskelig at det opprettes en tråd, hvor forumet kommer med forslag til nye referanseøl? Mange er åpenbart modne for utskifting.
 
Jeg tviler på at vi kommer til å se på nytt på øltyper som akkurat har blitt revidert. Det er mange (andre) typedefinisjoner hvor behovet for oppdatering er stor.

Jeg var selv med i gruppen (ca. 5-6 - erfarne - dommere) som reviderte denne øltypen. Typedefinisjonen ble formulert på bakgrunn av referanseølene vi smakte på -- og her ligger en del av utfordringen: Vi kan ikke kopiere definisjonen fra BJCP når ølene vi får tak i i Norge smaker annerledes.

Når det er sagt: Den nyeste typedefinisjonen fra BJCP er fra 2015 -- kanskje de må "skjele" til oss i dette tilfelle? ;-)
Men det er jo helt åpenbart sånn at amerikansk IPA brygges både med og uten krystallmalt. Det er et empirisk faktum. Det virker helt merkelig å la ølutvalget i Norge styre definisjonene. Vi lager oss altså i prinsippet vår egen helt spesielle ølverden her, helt uavhengig av virkeligheta der ute. Det du sier, er jo at dersom det ikke er mulig å få tak i noe eksempel på en viktig variant av en øltype i Norge, så blir det ikke mulig å brygge den varianten til konkurranser i Norge. Den finnes da rett og slett egentlig ikke i vårt perspektiv.

Vestkyst-IPAen - som er den som ofte brygges uten krystallmalt - har så vidt jeg veit en renessanse for tida, etter at NEIPAen har dominert kraftig en periode. Så jeg trur ikke amerikanerne har noe behov for å skjele til oss. Derimot kunne vi kanskje skjele til dette, som står i introduksjonen til 2015-revisjonen: The goals of the new edition are to better address world beer styles as found in their local markets, ... .
 
Sist redigert:
Sammen med Norbryggs øldommere har dommerkommitéen jobbet en stund med å oppdatere typedefinisjonene -- dette er en prossess som tar mer tid enn forventet. De fleste typedefinisjonene er dessverre mangelfulle (og det gjelder ikke bare mengdeordene), men de vil bli bedre over tid.
@Andreas Habel Vil dere se på definisjon av tsjekkisk lager?

Dagens definisjon sier at FG skal være mellom 1.012 - 1.017. Det ser ut at de fleste kommersielle tsjekkiske lagere har mye lavere FG, omtrent 1.009 - 1.012.

Eksempler:
Bernard (butikkstyrke som selges i Norge): 1.009
Radegast 12: 1.0105
Svijany Šlik: 1.0115

I tillegg sier dagen definisjon at tsjekkisk lager kjennetegnes av bruken av Saaz. Selv om Saaz humle er veldig dominerende og brukes nesten av alle, fins det store bryggerier som bruker andre humletyper istedenfor.
F. eks.:
Kozel bruker kun Premiant humla i alle øl (Premiant + Marynka i Mistrův Ležák)
Gambrinus bruker kun Sládek
 
Er det noen mulighet for at definisjonen av amerikansk IPA, som er nyoppdatert, men som så vidt jeg kan se begrenser stilen på en urimelig måte gjennom å kreve at ølet skal ha aroma og smak av karamell, vil bli retta opp?
Kan vi snart slutte å piske denne døde hesten? Det er gjort noen valg i konkurransereglene (som jo er det typedefinisjoenene er), som er annerledes enn det BJCP har gjort. Jeg synes det er på tide å innse at den øltypen du ønsker å konkurrere i under navnet "Amerikansk IPA" ikke er definert hos oss, og at vi da kan gå videre og faktisk konkurrere i det som blir konkurransen.
 
Jeg vil bare påpeke at det som kanskje plager meg mest med den stildefinisjonen er fargen som er oppgitt til 15 -35 EBC
Hvem er det som brygger IPA på 35 EBC uten i hvertfall å sette "Red" foran?
 
Det blir forresten veldig mye blaing og litt uoversiktelig
Kunne dere satt inn link til hver enkelt ølstil slik det var før?
 
Jeg vil bare påpeke at det som kanskje plager meg mest med den stildefinisjonen er fargen som er oppgitt til 15 -35 EBC
Hvem er det som brygger IPA på 35 EBC uten i hvertfall å sette "Red" foran?

For å dra den litt lengre, i tillegg til f.eks MO trenger du hele 25% crystal 120 for å oppnå 35 EBC med en 1.072 gravity vørter (med mindre vørtern er kraftig oksidert da :rolleyes:)
Det er da ingen som brygger IPA slik (ikke nå lengre i hvertfall) så den EBC skalen kan justeres litt
 
For å dra den litt lengre, i tillegg til f.eks MO trenger du hele 25% crystal 120 for å oppnå 35 EBC med en 1.072 gravity vørter (med mindre vørtern er kraftig oksidert da :rolleyes:)
Det er da ingen som brygger IPA slik (ikke nå lengre i hvertfall) så den EBC skalen kan justeres litt

Nærmer deg vel fort en Arrogant Bastard da :p

Min er vel på ca 40 EBC

D9B72E8E-FEED-4A0F-895D-B9E49A18F7CB.jpeg
 
Kan vi snart slutte å piske denne døde hesten? Det er gjort noen valg i konkurransereglene (som jo er det typedefinisjoenene er), som er annerledes enn det BJCP har gjort. Jeg synes det er på tide å innse at den øltypen du ønsker å konkurrere i under navnet "Amerikansk IPA" ikke er definert hos oss, og at vi da kan gå videre og faktisk konkurrere i det som blir konkurransen.
Jeg får vel tolke det som et "nei" - men jeg synes det er synd.

Men det er altså ikke lenger noe argument for en definisjon at den skal speile stilen slik den brygges lokalt.
 
Jeg heller kanskje litt mot at golden ale er en såpass vag type at den ikke er egnet som konkurranseklasse.
Jeg har fått noen a-ha opplevelser i det siste. Det finnes både amerikansk og engelsk Golden Ale.

Amerikansk Golden Ale = Amerikansk Blonde Ale. Jeg tipper en god del av forvirringen rundt Golden ale skyldes at mange som kalles Golden Ale er amerikanske og like greit kunne vært kalt Blonde Ale.

Dette kan være et argument for å inkludere Amerikansk Blonde Ale i typedefinisjonene når tida er moden for å få inn nye.

Veldig enkelt:
Engelsk Golden Ale = engelsk gjær med engelske eller europeiske humler.
Amerikansk Blonde Ale = amerikansk gjær med amerikanske humler.


 
Jeg har fått noen a-ha opplevelser i det siste. Det finnes både amerikansk og engelsk Golden Ale.

Amerikansk Golden Ale = Amerikansk Blonde Ale. Jeg tipper en god del av forvirringen rundt Golden ale skyldes at mange som kalles Golden Ale er amerikanske og like greit kunne vært kalt Blonde Ale.

Dette kan være et argument for å inkludere Amerikansk Blonde Ale i typedefinisjonene når tida er moden for å få inn nye.

Veldig enkelt:
Engelsk Golden Ale = engelsk gjær med engelske eller europeiske humler.
Amerikansk Blonde Ale = amerikansk gjær med amerikanske humler.


Jeg trur ikke det er mulig å kreve bestemte ingredienser. Det er ølet som bedømmes, punktum.

Jeg veit ikke om det egentlig er noe problem; man kan vel kreve at ølet ikke skal ha karakter av amerikanske/tropiske humler? Gjærkarakteren er jeg mer usikker på.
 
Jeg trur ikke det er mulig å kreve bestemte ingredienser. Det er ølet som bedømmes, punktum.

Jeg veit ikke om det egentlig er noe problem; man kan vel kreve at ølet ikke skal ha karakter av amerikanske/tropiske humler? Gjærkarakteren er jeg mer usikker på.
Du har nok rett i at det ikke er direkte krevd opphav til gjæren i Norbrygg sine definisjoner. Jeg har ikke funnet noen eksempler. Men det er mange eksempler på opphav til humle

Smak
Middels til kraftig humlesmak og -bitterhet. Humlesmaken skal være fra engelsk humle.
 
Du har nok rett i at det ikke er direkte krevd opphav til gjæren i Norbrygg sine definisjoner. Jeg har ikke funnet noen eksempler. Men det er mange eksempler på opphav til humle

Ja - det jeg mener er at det ikke er mulig for dommerne å sjekke hvilke ingredienser som er brukt, så de kan vanskelig kreve at bestemte ingredienser skal brukes. I BJCP finner du lista opp hva som er typisk ingredienser, men det står som en egen beskrivende del, ikke som noe krav.

Formuleringa du siterer, er egentlig - om jeg skal ta på meg norsklektorbrillene - håpløs, siden de ikke kan sjekke hvilke humler som faktisk er brukt. Dessuten finnes det etter hvert et ganske stort spenn innafor "engelske humler", så dommerne skal slite med den der. Jeg vil tru at det som menes, egentlig er EKG/Fuggles + kanskje noen få til:). Eller så menes det kanskje "ikke IPA/NEIPA-type humler"?
 
Jeg blir ikke helt klok på Norbrygg sine typedefinisjoner - hva er årsak og rasjonale til å fravike fra BJCP? Personlig savner jeg f.eks amerikansk blonde ale, men OK. Mest av alt er jeg forundret over at det i listen over kommersielle eksempler listes øl som er utenfor de kriteriene man allerede har oppgitt for stilen. F.eks Doppelbock - her referes det til Ringnes Julebokk som et kommersielt eksempel, men den har høyere OG, lavere FG og da høyere alk% enn de avgrensende kriteriene...
 
Jeg blir ikke helt klok på Norbrygg sine typedefinisjoner - hva er årsak og rasjonale til å fravike fra BJCP? Personlig savner jeg f.eks amerikansk blonde ale, men OK. Mest av alt er jeg forundret over at det i listen over kommersielle eksempler listes øl som er utenfor de kriteriene man allerede har oppgitt for stilen. F.eks Doppelbock - her referes det til Ringnes Julebokk som et kommersielt eksempel, men den har høyere OG, lavere FG og da høyere alk% enn de avgrensende kriteriene...
At lista over typer ikke er så omfattende som BJCPs skyldes vel at det blir for svært. Det er snakk om at relativt få dommere skal håndtere dette. Det kan jeg forstå.

Ellers synes jeg jamtover at BJCPs definisjoner er bedre, og jeg hadde vært helt lykkelig med dem - men OK, det vil alltid være litt uenigheter om definisjonene. En grunn til å skifte til BJCP kunne jo være at det er flere andre land som bruker dem, så vidt jeg veit. En grunn mot er at vi ikke har noen innflytelse på dem. (Det blir litt som diskusjonen om norsk EØS-medlemskap:).)

En historisk grunn til at vi har egne definisjoner, er at de er harmonisert med de danske for at vi skal kunne konkurrere internt i Norden. Jeg veit ikke hvor sterkt det argumentet er, eller hvor harmoniserte definisjonene er. Jeg trur ikke det er noe samarbeid om revisjoner av definisjonene, i alle fall - men skal ikke si det sikkert.

Med utgangspunkt i at vi faktisk har egne definisjoner, vil jeg oppfordre til å kommentere og kritisere definisjonene. Dommerne er ikke - eller bør i alle fall ikke være - en lukka klan hevet over vanlige medlemmer. Det kan komme mye godt fra folkedypet:).
 
Sist redigert:
At definisjonene ikke er like omfattende som BJCP er vel for så vidt forståelig, men hvorfor fravike på stilene som er felles. Jeg leste i en annen tråd her tidligere et argument om at vi europeere var bedre til dømme/kategorisere europeisk øl, som f.eks pils. Jeg vet ikke om jeg kjøper argumentet. Men med det i bakhodet er det enda mer uforståelig (for meg) at man da endrer på definisjonen av amerikanske øl fra de i BJCP.
 
At definisjonene ikke er like omfattende som BJCP er vel for så vidt forståelig, men hvorfor fravike på stilene som er felles
Har du sjekket med BJCP hvorfor de avviker?

Men med det i bakhodet er det enda mer uforståelig (for meg) at man da endrer på definisjonen av amerikanske øl fra de i BJCP.

Vi endrer ikke definisjonen, men lager våre egne, delvis i samarbeid med de andre nordiske dommermiljøene. Det er faktisk slik at hva vi mener med "Amerikansk IPA" i Norge kan avvike noe fra det ølet som selges under det samme navnet i USA. Også innad i USA er det forskjeller på hvordan ølene defineres og det er merkbare forskjeller på typedefinisjonene fra Brewers Association og BJCP.

Jeg tror det er fornuftig at de norske konkurransereglene tar utgangspunkt i hvordan ølstilene normalt tolkes i Norge og Europa. Det bør ikke være nødvendig å reise til USA for å forstå stilene, lære opp dommere eller være en god konkurransebrygger. For å, igjen, ta Amerikansk IPA som eksempel, så må man altså for å lære seg BJCP-definisjonen skikkelig smake på noen av typeeksemplene. Det er ikke helt rett fram å få tak i ferske Alpine Duet, Bell’s Two-Hearted Ale ogFat Heads Head Hunter IPA. De ølene som er lett tiljengelige er vel ofte brygget i Europa og kan avvike noe fra de samme ølene i USA.

Så er det, som vi alle vet, mye å gjøre med å forbedre de norske typedefinisjonene og det er lett å finne feil i dem. Derimot mener jeg ikke at forskjeller mellom dem og andre definisjoner er en feil.

Jeg tror det er mer meningsfullt å se på hva som er feil og dårlig med de norske definisjonene enn å lete etter andre som har skrevet definisjoner som ikke er like.
 
Sist redigert:
@Morten Sannerud har et poeng når det gjelder de amerikanske øltypene. Det sies jo - fritt etter hukommelsen - i retningslinjene for utarbeiding av definisjoner at man skal ta hensyn til hvordan ølstilen oppfattes i hjemlandet.
 
Tilbake
Topp