Definisjon av øltyper. Nye klasser?

Jeg heller kanskje litt mot at golden ale er en såpass vag type at den ikke er egnet som konkurranseklasse.r
Vagheta ligger vel først og fremst i det at det kan brukes amerikanske humler, og da har du fort et øl som like gjerne kunne være en APA? EGA "tåler" mer maltkarakter i følge definisjonene, det er vel ellers den viktigste forskjellen, men du kan fint brygge et øl som tilfredsstiller alle parametrene i begge stilene.

Det synes jeg i og for seg ikke er noe problem. Du finner vel andre eksempler på at ølstiler kan overlappe hverandre på denne måten, og det er rimelig all den stund ølstilene skal speile virkeligheta der ute.

Jeg er glad i denne klassen fordi den gjør det mulig å brygge en helt lys engelsk ale og bruke den i konkurranser. Uten EGA blir det hull i systemet. Sånn sett hadde jeg gjerne gått inn for forslaget til @Eramik om å utelukke øl med amerikanske humler fra klassen, hvis det er overlappinga som er problemet. Men da må vi bryte med prinsippet om at stilene skal rette seg etter virkeligheta. Kanskje kan en tøye det litt gjennom å kalle klassen "Golden engelsk ale med engelske humler"? Men så finnes det jo etter hvert engelske humler med en viss citrus/tropisk karakter. Så en måtte kanskje si "klassiske engelske humler".

Den beste løsninga hadde så klart vært å få de engelske bryggeriene til å kalle EGA med amerikanske humler for APA - men det er jo ikke spesielt realistisk, dessverre. Jeg synes de ødelegger mye for oss stakkars hjemmebryggere gjennom praksisen sin, så de burde egentlig ta ansvar:).

Det er brukbar interesse for EGA, trur jeg. Denne tråden blei i alle fall ganske fyldig: https://forum.norbrygg.no/threads/engelsk-golden-ale-erfaringer.38270/

Bryggosof-podcast nr.126 (skroll ned) diskuterer denne stilen: Her er exbeerimentet den bygger på https://brulosophy.com/2017/11/16/short-shoddy-british-golden-ale/ Et interessant diagram der viser hvilken stil testpersonene trodde ølet de fikk servert, hørte til. (Dette var nesten en engelsk engelsk golden ale, dvs. den var brygga med EKG, men så greidde sjølsagt ikke amrikaneren Schott å la være å hive i en solid håndfull Cascade ved kokeslutt:p.)
 
Sist redigert:
Jeg savner American blonde i Norbrygg sine typedefenisjoner. For meg, dekker American blonde (iht bjcp), Engelsk golden ale og APA et naturlig spenn selv om de som mange andre stiler glir litt i hverandre. AB skal være lyst, lett med liten til middels humle og maltkarakter, mens EGA skiller seg med middels til kraftig humlekarakter. Begge tillater også lav ABV som jeg synes er bra! APA på den andre siden starter omtrent der hvor AB/EGA slutter, og tillater ikke et veldig lyst øl …
 
Men du skal vel det John Petter ? Kom igjen nå :)
Det var et veldig godt spørsmål:).

De fleste av oss som sender inn øl til konkurranser, brygger vel kanskje ikke alltid med konkurranser for øye? Jeg kan bare komme på ett øl som jeg veit jeg brygga for en spesiell konkurranse. (Det var en mai-bock, et øl jeg egentlig ikke liker noe særlig.) Men det slår meg at det hadde vært litt interessant å vite om det er mange som er så dedikerte konkurransebryggere at de brygger de ølene de sender inn spesielt til konkurransene de deltar i. Så jeg har laga en liten spørreundersøkelse: https://forum.norbrygg.no/threads/brygger-du-for-a-delta-i-konkurranser.44127/
 
Jeg har, etter min subjektive vurdering, en ganske OK Tripel Karmeliet (TK) klone. Hvis jeg sender den inn til NM i klasse 9B Lys sterk belgisk ale, så kommer den til å falle igjennom. Klasse 9B har nettopp TK som eksempel. Norbryggs definisjon sier om maltaroma: Svak til middels maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe.

Problemet mitt er at TK ikke har dette. Her er hva bryggeriet, Bostels, sier: Aroma: Very refined & complex; with hints of vanilla mixed with herbs and citrus. Nevner altså ikke malt med ett ord.

Her er hva Polet sier: Lukt: Fruktig aroma preget av sitrus, eple, blomst og aprikos, innslag av ferskt lyst malt, korn og urter. Innslag av "ferskt lyst malt, korn" er vel ikke "maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe" ?

Og til sist, BJCP, som på sine sider lister opp TK som eksempel på en Belgian Tripel (riktignok en eldre utgave). Her står det om maltaromaen: The malt character is light, with a soft, slightly grainy-sweet or slightly honey-like impression. Her er vel BJCP på linje med Polet.
 
Jeg har, etter min subjektive vurdering, en ganske OK Tripel Karmeliet (TK) klone. Hvis jeg sender den inn til NM i klasse 9B Lys sterk belgisk ale, så kommer den til å falle igjennom. Klasse 9B har nettopp TK som eksempel. Norbryggs definisjon sier om maltaroma: Svak til middels maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe.

Problemet mitt er at TK ikke har dette. Her er hva bryggeriet, Bostels, sier: Aroma: Very refined & complex; with hints of vanilla mixed with herbs and citrus. Nevner altså ikke malt med ett ord.

Her er hva Polet sier: Lukt: Fruktig aroma preget av sitrus, eple, blomst og aprikos, innslag av ferskt lyst malt, korn og urter. Innslag av "ferskt lyst malt, korn" er vel ikke "maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe" ?

Og til sist, BJCP, som på sine sider lister opp TK som eksempel på en Belgian Tripel (riktignok en eldre utgave). Her står det om maltaromaen: The malt character is light, with a soft, slightly grainy-sweet or slightly honey-like impression. Her er vel BJCP på linje med Polet.
Kan være verdt å hugse på at "svak" betyr dette : "Dommeren kan så vidt kjenne emnet. På grensen av deteksjonsgrense og det vil kreve noe trening å kjenne igjen emnet."

Eg tviler veldig sterkt på at du blir trekt for "manglende karamell". Poenget er vel berre at det er gjerne eit lite maltpreg i stilen. (Det er det vel i det meste av øl :p )
Kva produsenten markedsfører seg med kan vel være litt ymse.. dei trekk jo fram det som selg best.

Husk at det er ei heilheitsvurdering. Har du brygga ei øl som ligner veldig på karmeliet, så kjem du nok til å gjere det bra :)
 
Kan være verdt å hugse på at "svak" betyr dette : "Dommeren kan så vidt kjenne emnet. På grensen av deteksjonsgrense og det vil kreve noe trening å kjenne igjen emnet."
Jeg har nå fått tilbake dommervurdering på øl i denne klassen med: "Bra base, men mangler litt matlfylde".

Så, hva er svak til middels? Middels er et mengdeord som ikke er definert i Norbryggs dommerskjema. En dommer må vel da "runde opp" til mengdeordet etter svak, nemlig Merkbar. I en definisjon som har fra/til, bør man da ligge i midten, eller er fra og til verdiene også akseptable?
 
Så, hva er svak til middels? Middels er et mengdeord som ikke er definert i Norbryggs dommerskjema. En dommer må vel da "runde opp" til mengdeordet etter svak, nemlig Merkbar. I en definisjon som har fra/til, bør man da ligge i midten, eller er fra og til verdiene også akseptable?
Sammen med Norbryggs øldommere har dommerkommitéen jobbet en stund med å oppdatere typedefinisjonene -- dette er en prossess som tar mer tid enn forventet. De fleste typedefinisjonene er dessverre mangelfulle (og det gjelder ikke bare mengdeordene), men de vil bli bedre over tid.
 
Sammen med Norbryggs øldommere har dommerkommitéen jobbet en stund med å oppdatere typedefinisjonene -- dette er en prossess som tar mer tid enn forventet. De fleste typedefinisjonene er dessverre mangelfulle (og det gjelder ikke bare mengdeordene), men de vil bli bedre over tid.
Er det noen mulighet for at definisjonen av amerikansk IPA, som er nyoppdatert, men som så vidt jeg kan se begrenser stilen på en urimelig måte gjennom å kreve at ølet skal ha aroma og smak av karamell, vil bli retta opp?

Norbryggs definisjon avvirker på dette punktet fra BJCPs - og åpenbart fra amerikansk bryggepraksis - og sjøl om jeg ikke mener at BJCP til enhver tid skal følges, så er det vel når det gjelder akkurat denne øltypen grunn til å skjele litt til hva amerikanerne mener?
 
Er det noen mulighet for at definisjonen av amerikansk IPA, som er nyoppdatert, men som så vidt jeg kan se begrenser stilen på en urimelig måte gjennom å kreve at ølet skal ha aroma og smak av karamell, vil bli retta opp?

Norbryggs definisjon avvirker på dette punktet fra BJCPs - og åpenbart fra amerikansk bryggepraksis - og sjøl om jeg ikke mener at BJCP til enhver tid skal følges, så er det vel når det gjelder akkurat denne øltypen grunn til å skjele litt til hva amerikanerne mener?
Jeg synes det er naturlig å kikke på hva amerikanske hjemmebryggere må forholde meg til på typiske amerikanske stiler. Jeg vil anta det også forenkler arbeidet for dommerkomiteen.

På samme måte som man ser på kriteriene tyske, britiske og belgiske hjemmebryggere må forholde seg til i sine hjemland.
 
Er det noen mulighet for at definisjonen av amerikansk IPA, som er nyoppdatert, men som så vidt jeg kan se begrenser stilen på en urimelig måte gjennom å kreve at ølet skal ha aroma og smak av karamell, vil bli retta opp?

Norbryggs definisjon avvirker på dette punktet fra BJCPs - og åpenbart fra amerikansk bryggepraksis - og sjøl om jeg ikke mener at BJCP til enhver tid skal følges, så er det vel når det gjelder akkurat denne øltypen grunn til å skjele litt til hva amerikanerne mener?
Jeg tviler på at vi kommer til å se på nytt på øltyper som akkurat har blitt revidert. Det er mange (andre) typedefinisjoner hvor behovet for oppdatering er stor.

Jeg var selv med i gruppen (ca. 5-6 - erfarne - dommere) som reviderte denne øltypen. Typedefinisjonen ble formulert på bakgrunn av referanseølene vi smakte på -- og her ligger en del av utfordringen: Vi kan ikke kopiere definisjonen fra BJCP når ølene vi får tak i i Norge smaker annerledes.

Når det er sagt: Den nyeste typedefinisjonen fra BJCP er fra 2015 -- kanskje de må "skjele" til oss i dette tilfelle? ;-)
 
Tilbake
Topp