Finn Berger
Moderator
Ergre deg over at du ikke sjekka hvilke stiler som finnes i Norbryggs definisjonerHva skal jeg gjøre i en konkurranse for amerikansk øl når jeg har brygget både amerikansk blonde og cream ale....?
Ergre deg over at du ikke sjekka hvilke stiler som finnes i Norbryggs definisjonerHva skal jeg gjøre i en konkurranse for amerikansk øl når jeg har brygget både amerikansk blonde og cream ale....?
Ja, hadde jeg brygget for konkurranse så. Men det har jeg heldigvis ikke.Ergre deg over at du ikke sjekka hvilke stiler som finnes i Norbryggs definisjoner?
Ja, hadde jeg brygget for konkurranse så. Men det har jeg heldigvis ikke.![]()
Det var et veldig godt spørsmålMen du skal vel det John Petter ? Kom igjen nå![]()
Det å forme terrenget etter kartet er ikke alltid så lett nei2021s diskusjoner om ølstiler på forumet får meg til å tenke på denne:
Kan være verdt å hugse på at "svak" betyr dette : "Dommeren kan så vidt kjenne emnet. På grensen av deteksjonsgrense og det vil kreve noe trening å kjenne igjen emnet."Jeg har, etter min subjektive vurdering, en ganske OK Tripel Karmeliet (TK) klone. Hvis jeg sender den inn til NM i klasse 9B Lys sterk belgisk ale, så kommer den til å falle igjennom. Klasse 9B har nettopp TK som eksempel. Norbryggs definisjon sier om maltaroma: Svak til middels maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe.
Problemet mitt er at TK ikke har dette. Her er hva bryggeriet, Bostels, sier: Aroma: Very refined & complex; with hints of vanilla mixed with herbs and citrus. Nevner altså ikke malt med ett ord.
Her er hva Polet sier: Lukt: Fruktig aroma preget av sitrus, eple, blomst og aprikos, innslag av ferskt lyst malt, korn og urter. Innslag av "ferskt lyst malt, korn" er vel ikke "maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe" ?
Og til sist, BJCP, som på sine sider lister opp TK som eksempel på en Belgian Tripel (riktignok en eldre utgave). Her står det om maltaromaen: The malt character is light, with a soft, slightly grainy-sweet or slightly honey-like impression. Her er vel BJCP på linje med Polet.
Jeg har nå fått tilbake dommervurdering på øl i denne klassen med: "Bra base, men mangler litt matlfylde".Kan være verdt å hugse på at "svak" betyr dette : "Dommeren kan så vidt kjenne emnet. På grensen av deteksjonsgrense og det vil kreve noe trening å kjenne igjen emnet."
Sammen med Norbryggs øldommere har dommerkommitéen jobbet en stund med å oppdatere typedefinisjonene -- dette er en prossess som tar mer tid enn forventet. De fleste typedefinisjonene er dessverre mangelfulle (og det gjelder ikke bare mengdeordene), men de vil bli bedre over tid.Så, hva er svak til middels? Middels er et mengdeord som ikke er definert i Norbryggs dommerskjema. En dommer må vel da "runde opp" til mengdeordet etter svak, nemlig Merkbar. I en definisjon som har fra/til, bør man da ligge i midten, eller er fra og til verdiene også akseptable?
Er det noen mulighet for at definisjonen av amerikansk IPA, som er nyoppdatert, men som så vidt jeg kan se begrenser stilen på en urimelig måte gjennom å kreve at ølet skal ha aroma og smak av karamell, vil bli retta opp?Sammen med Norbryggs øldommere har dommerkommitéen jobbet en stund med å oppdatere typedefinisjonene -- dette er en prossess som tar mer tid enn forventet. De fleste typedefinisjonene er dessverre mangelfulle (og det gjelder ikke bare mengdeordene), men de vil bli bedre over tid.
Ikke lett å lage kart av et terreng som utvikler seg i forskjellige retninger hellerDet å forme terrenget etter kartet er ikke alltid så lett nei![]()
Lett er det nok ikke, men jeg løper litt orientering på hobbybasis, og der blir faktisk kartene revidert ganske ofteIkke lett å lage kart av et terreng som utvikler seg i forskjellige retninger heller
Jeg synes det er naturlig å kikke på hva amerikanske hjemmebryggere må forholde meg til på typiske amerikanske stiler. Jeg vil anta det også forenkler arbeidet for dommerkomiteen.Er det noen mulighet for at definisjonen av amerikansk IPA, som er nyoppdatert, men som så vidt jeg kan se begrenser stilen på en urimelig måte gjennom å kreve at ølet skal ha aroma og smak av karamell, vil bli retta opp?
Norbryggs definisjon avvirker på dette punktet fra BJCPs - og åpenbart fra amerikansk bryggepraksis - og sjøl om jeg ikke mener at BJCP til enhver tid skal følges, så er det vel når det gjelder akkurat denne øltypen grunn til å skjele litt til hva amerikanerne mener?
Hadde vi bare hatt en statsfinansiert ølstil-ekvivalent til Kartverket. Ølverket. Hvem går til valg på det?Lett er det nok ikke, men jeg løper litt orientering på hobbybasis, og der blir faktisk kartene revidert ganske ofte![]()
Jeg tviler på at vi kommer til å se på nytt på øltyper som akkurat har blitt revidert. Det er mange (andre) typedefinisjoner hvor behovet for oppdatering er stor.Er det noen mulighet for at definisjonen av amerikansk IPA, som er nyoppdatert, men som så vidt jeg kan se begrenser stilen på en urimelig måte gjennom å kreve at ølet skal ha aroma og smak av karamell, vil bli retta opp?
Norbryggs definisjon avvirker på dette punktet fra BJCPs - og åpenbart fra amerikansk bryggepraksis - og sjøl om jeg ikke mener at BJCP til enhver tid skal følges, så er det vel når det gjelder akkurat denne øltypen grunn til å skjele litt til hva amerikanerne mener?
Vi forholder oss til de ølene som er tilgjengelige som referanseøl i Norge -- det er én av grunnene hvorfor vi ikke kopierer typedefinisjonene fra andre land.Jeg synes det er naturlig å kikke på hva amerikanske hjemmebryggere må forholde meg til på typiske amerikanske stiler. Jeg vil anta det også forenkler arbeidet for dommerkomiteen.
På samme måte som man ser på kriteriene tyske, britiske og belgiske hjemmebryggere må forholde seg til i sine hjemland.
Det visste jeg ikke og det er opplysendeVi forholder oss til de ølene som er tilgjengelige som referanseøl i Norge -- det er én av grunnene hvorfor vi ikke kopierer typedefinisjonene fra andre land.
Dette er nytt for meg også. Betyr dette at dersom vi foreslår nye referanseøl så kan disse til en viss grad endre kriteriene?Vi forholder oss til de ølene som er tilgjengelige som referanseøl i Norge -- det er én av grunnene hvorfor vi ikke kopierer typedefinisjonene fra andre land.
Referanseølene står under hver klasse i definisjonene.Det visste jeg ikke og det er opplysendeDet ville vært veldig interessant om dere la ut dommerskjemaer for de referanseølene dere smaker på - slik at vi med mere "normale ganer" kan lære mere
![]()
Men det er jo helt åpenbart sånn at amerikansk IPA brygges både med og uten krystallmalt. Det er et empirisk faktum. Det virker helt merkelig å la ølutvalget i Norge styre definisjonene. Vi lager oss altså i prinsippet vår egen helt spesielle ølverden her, helt uavhengig av virkeligheta der ute. Det du sier, er jo at dersom det ikke er mulig å få tak i noe eksempel på en viktig variant av en øltype i Norge, så blir det ikke mulig å brygge den varianten til konkurranser i Norge. Den finnes da rett og slett egentlig ikke i vårt perspektiv.Jeg tviler på at vi kommer til å se på nytt på øltyper som akkurat har blitt revidert. Det er mange (andre) typedefinisjoner hvor behovet for oppdatering er stor.
Jeg var selv med i gruppen (ca. 5-6 - erfarne - dommere) som reviderte denne øltypen. Typedefinisjonen ble formulert på bakgrunn av referanseølene vi smakte på -- og her ligger en del av utfordringen: Vi kan ikke kopiere definisjonen fra BJCP når ølene vi får tak i i Norge smaker annerledes.
Når det er sagt: Den nyeste typedefinisjonen fra BJCP er fra 2015 -- kanskje de må "skjele" til oss i dette tilfelle? ;-)