Finn Berger
Moderator
Ergre deg over at du ikke sjekka hvilke stiler som finnes i Norbryggs definisjoner
?
Definisjon av øltyper. Nye klasser?
- Trådstarter janh
- Startdato
?
john petter
Fylkesstyre
Ja, hadde jeg brygget for konkurranse så. Men det har jeg heldigvis ikke.Ergre deg over at du ikke sjekka hvilke stiler som finnes i Norbryggs definisjoner
Ja, hadde jeg brygget for konkurranse så. Men det har jeg heldigvis ikke.
Men du skal vel det John Petter ? Kom igjen nå
Finn Berger
Moderator
Det var et veldig godt spørsmålMen du skal vel det John Petter ? Kom igjen nå
.De fleste av oss som sender inn øl til konkurranser, brygger vel kanskje ikke alltid med konkurranser for øye? Jeg kan bare komme på ett øl som jeg veit jeg brygga for en spesiell konkurranse. (Det var en mai-bock, et øl jeg egentlig ikke liker noe særlig.) Men det slår meg at det hadde vært litt interessant å vite om det er mange som er så dedikerte konkurransebryggere at de brygger de ølene de sender inn spesielt til konkurransene de deltar i. Så jeg har laga en liten spørreundersøkelse: https://forum.norbrygg.no/threads/brygger-du-for-a-delta-i-konkurranser.44127/
Håkon Bugge
Norbrygg-medlem
Jeg har, etter min subjektive vurdering, en ganske OK Tripel Karmeliet (TK) klone. Hvis jeg sender den inn til NM i klasse 9B Lys sterk belgisk ale, så kommer den til å falle igjennom. Klasse 9B har nettopp TK som eksempel. Norbryggs definisjon sier om maltaroma: Svak til middels maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe.
Problemet mitt er at TK ikke har dette. Her er hva bryggeriet, Bostels, sier: Aroma: Very refined & complex; with hints of vanilla mixed with herbs and citrus. Nevner altså ikke malt med ett ord.
Her er hva Polet sier: Lukt: Fruktig aroma preget av sitrus, eple, blomst og aprikos, innslag av ferskt lyst malt, korn og urter. Innslag av "ferskt lyst malt, korn" er vel ikke "maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe" ?
Og til sist, BJCP, som på sine sider lister opp TK som eksempel på en Belgian Tripel (riktignok en eldre utgave). Her står det om maltaromaen: The malt character is light, with a soft, slightly grainy-sweet or slightly honey-like impression. Her er vel BJCP på linje med Polet.
Problemet mitt er at TK ikke har dette. Her er hva bryggeriet, Bostels, sier: Aroma: Very refined & complex; with hints of vanilla mixed with herbs and citrus. Nevner altså ikke malt med ett ord.
Her er hva Polet sier: Lukt: Fruktig aroma preget av sitrus, eple, blomst og aprikos, innslag av ferskt lyst malt, korn og urter. Innslag av "ferskt lyst malt, korn" er vel ikke "maltaroma, med karakter av karamell og brødskorpe" ?
Og til sist, BJCP, som på sine sider lister opp TK som eksempel på en Belgian Tripel (riktignok en eldre utgave). Her står det om maltaromaen: The malt character is light, with a soft, slightly grainy-sweet or slightly honey-like impression. Her er vel BJCP på linje med Polet.
Håkon Bugge
Norbrygg-medlem
Det å forme terrenget etter kartet er ikke alltid så lett nei
Kan være verdt å hugse på at "svak" betyr dette : "Dommeren kan så vidt kjenne emnet. På grensen av deteksjonsgrense og det vil kreve noe trening å kjenne igjen emnet."
Eg tviler veldig sterkt på at du blir trekt for "manglende karamell". Poenget er vel berre at det er gjerne eit lite maltpreg i stilen. (Det er det vel i det meste av øl
)Kva produsenten markedsfører seg med kan vel være litt ymse.. dei trekk jo fram det som selg best.
Husk at det er ei heilheitsvurdering. Har du brygga ei øl som ligner veldig på karmeliet, så kjem du nok til å gjere det bra
Håkon Bugge
Norbrygg-medlem
Jeg har nå fått tilbake dommervurdering på øl i denne klassen med: "Bra base, men mangler litt matlfylde".
Så, hva er svak til middels? Middels er et mengdeord som ikke er definert i Norbryggs dommerskjema. En dommer må vel da "runde opp" til mengdeordet etter svak, nemlig Merkbar. I en definisjon som har fra/til, bør man da ligge i midten, eller er fra og til verdiene også akseptable?
Andreas Habel
Norbrygg-medlem
Sammen med Norbryggs øldommere har dommerkommitéen jobbet en stund med å oppdatere typedefinisjonene -- dette er en prossess som tar mer tid enn forventet. De fleste typedefinisjonene er dessverre mangelfulle (og det gjelder ikke bare mengdeordene), men de vil bli bedre over tid.
Finn Berger
Moderator
Er det noen mulighet for at definisjonen av amerikansk IPA, som er nyoppdatert, men som så vidt jeg kan se begrenser stilen på en urimelig måte gjennom å kreve at ølet skal ha aroma og smak av karamell, vil bli retta opp?
Norbryggs definisjon avvirker på dette punktet fra BJCPs - og åpenbart fra amerikansk bryggepraksis - og sjøl om jeg ikke mener at BJCP til enhver tid skal følges, så er det vel når det gjelder akkurat denne øltypen grunn til å skjele litt til hva amerikanerne mener?
Eirik KG
Norbrygg-medlem
Ikke lett å lage kart av et terreng som utvikler seg i forskjellige retninger hellerDet å forme terrenget etter kartet er ikke alltid så lett nei
Håkon Bugge
Norbrygg-medlem
Lett er det nok ikke, men jeg løper litt orientering på hobbybasis, og der blir faktisk kartene revidert ganske ofte
Kold Brygg
Norbrygg-medlem
Jeg synes det er naturlig å kikke på hva amerikanske hjemmebryggere må forholde meg til på typiske amerikanske stiler. Jeg vil anta det også forenkler arbeidet for dommerkomiteen.
På samme måte som man ser på kriteriene tyske, britiske og belgiske hjemmebryggere må forholde seg til i sine hjemland.
Eirik KG
Norbrygg-medlem
Hadde vi bare hatt en statsfinansiert ølstil-ekvivalent til Kartverket. Ølverket. Hvem går til valg på det?Lett er det nok ikke, men jeg løper litt orientering på hobbybasis, og der blir faktisk kartene revidert ganske ofte
Andreas Habel
Norbrygg-medlem
Jeg tviler på at vi kommer til å se på nytt på øltyper som akkurat har blitt revidert. Det er mange (andre) typedefinisjoner hvor behovet for oppdatering er stor.
Jeg var selv med i gruppen (ca. 5-6 - erfarne - dommere) som reviderte denne øltypen. Typedefinisjonen ble formulert på bakgrunn av referanseølene vi smakte på -- og her ligger en del av utfordringen: Vi kan ikke kopiere definisjonen fra BJCP når ølene vi får tak i i Norge smaker annerledes.
Når det er sagt: Den nyeste typedefinisjonen fra BJCP er fra 2015 -- kanskje de må "skjele" til oss i dette tilfelle? ;-)
Andreas Habel
Norbrygg-medlem
Vi forholder oss til de ølene som er tilgjengelige som referanseøl i Norge -- det er én av grunnene hvorfor vi ikke kopierer typedefinisjonene fra andre land.
Håkon Bugge
Norbrygg-medlem
Det visste jeg ikke og det er opplysende
Det ville vært veldig interessant om dere la ut dommerskjemaer for de referanseølene dere smaker på - slik at vi med mere "normale ganer" kan lære mere
Kold Brygg
Norbrygg-medlem
Dette er nytt for meg også. Betyr dette at dersom vi foreslår nye referanseøl så kan disse til en viss grad endre kriteriene?
Jeg har gått gjennom kriteriene og sett på hva som er referanseøl. Her har jeg plukket bort utgåtte og øl som ikke lenger selges i Norge. Jeg har også funnet nye øl som jeg mener kan være gode eksempler.
At øl går ut av sortimentet skjer, og er vanskelig å styre. At det sniker seg inn feil i referanseøl er heller ikke vanskelig å skjønne. Nå vet jeg ikke om dette kun er en feil som står i siste utkast til typedefinisjoner.
Nøgne Ø Andhrimnir Barley Wine er oppgitt som eksempel på 5I amerikansk barleywine.
Dette var NM vinner i 2009. Så det var fornuftig at den ble referanseøl i sin tid. Jeg vet ikke om det har blitt brygget flere ganger, men det virker tvilsomt, og dersom det er tilfellet at ølet ikke har vært i salg siden 2009-10, burde den vært fjernet som referanse for lenge siden. Likevel er det mest oppsiktsvekkende klassen hvor den er referanseøl. @Gahr brygget den som en engelsk barleywine, ikke amerikansk. Jeg hadde faktisk trodd at en såpass engasjert gjeng hadde plukket opp dette.
Forøvrig er ølet tilbake i salg etter opphavsmannen selv har brygget det for 7 Fjell. Ølet bør være en sterk kandidat som referanseøl i klassen 5H Engelsk barley wine. Nå er ikke dette en kritikk til dommerkomiteen, som gjør en flott frivillig innsats til det beste for oss alle. Vi som medlemmer har et ansvar med å hjelpe med å finne feil og mangler for gjøre jobben enklere for de som allerede bruker mange frivillige timer for oss andre.
Referanseølene står under hver klasse i definisjonene.Det visste jeg ikke og det er opplysende
@Andreas Habel og @gustavf er det ønskelig at det opprettes en tråd, hvor forumet kommer med forslag til nye referanseøl? Mange er åpenbart modne for utskifting.
Finn Berger
Moderator
Men det er jo helt åpenbart sånn at amerikansk IPA brygges både med og uten krystallmalt. Det er et empirisk faktum. Det virker helt merkelig å la ølutvalget i Norge styre definisjonene. Vi lager oss altså i prinsippet vår egen helt spesielle ølverden her, helt uavhengig av virkeligheta der ute. Det du sier, er jo at dersom det ikke er mulig å få tak i noe eksempel på en viktig variant av en øltype i Norge, så blir det ikke mulig å brygge den varianten til konkurranser i Norge. Den finnes da rett og slett egentlig ikke i vårt perspektiv.
Vestkyst-IPAen - som er den som ofte brygges uten krystallmalt - har så vidt jeg veit en renessanse for tida, etter at NEIPAen har dominert kraftig en periode. Så jeg trur ikke amerikanerne har noe behov for å skjele til oss. Derimot kunne vi kanskje skjele til dette, som står i introduksjonen til 2015-revisjonen: The goals of the new edition are to better address world beer styles as found in their local markets, ... .
Sist redigert:
Similar threads
