Diacetyl - trenger sårt hjelp!

[uThaug]

Hei.

Jeg har 13 brygg under belte. På 5 av disse har jeg mer enn mindre klar smørsmak (diacetyl). Under vil jeg vise til hvilke brygg jeg har satt, samt vise til hvilke brygg som smaker diacetyl.

#001: stout            - nottingham
#002: ipa                - nottingham
#003: wit                - wlp400
#004: wit                - Brewferm Blanche Ale Yeast
#005: pale ale        - US-05
#006: Porter          - Wlp001
#007: cream ale      - US-05
#008: DIPA            - US-05
#009: Imp. Stout,    - wlp001 + wlp007
#010: sticke alt,      -  wlp036
#011: Porter,          - wlp001 + wlp007
#012: cream ale,      -US-05
#013: Pale ale,        -US-05

Jeg er nøye med renhold og benytter pbw til vask og starsan til desinfisering. Men jeg kan selvfølgelig ikke se bort fra at jeg kan ha infiserte batcher som alle andre. Det som får meg til å ikke mistenke infeksjon er at det er et mønster i hvilke batcher som smaker mer eller mindre tydelig smør/fett.

dette gjelder alle batchene satt med US05. Jeg skal derfor beskrive disse batchene noe nærmere slik at noen forhåpentligvis kan bidra til å løse dette mysteriet....(alt er 25 liters batcher, alle er gjæret i 14 dager). Ved alle batchene er gjæren rehydrert i forkant, i minimum 30 minutter

#005 - pale ale - 1 pakke US-05. 25 liter,  OG 1.064, FG 1.014. Gjæringstemperatur: pitchet på ca 18 grader, stod i rom som holdt mellom 17 og 20 grader.
#007 - cream ale - 1 pakke US-05. 25 liter, OG 1.046, FG 1.012. Gjæringstemperatur: pitchet på ca 20 grader. Stod i gjæringsskap, isolert proben til utsiden av karet. Gjæret på 20-21 grader i hele perioden
#008 - DIPA - 1 pakke US-05, OG 1.076, FG 1.020. Gjæringstemperatur: pitchet på 18 grader. stod på 18 grader hele perioden (gjæringsskap)
#012 - cream ale - 1,5 pakker US-05(etter tips gikk jeg opp i gjærmengde), OG 1.054, FG 1.011. Gjæringstemperatur: dag 1: 16, dag 2: 17, dag 3: 18, dag 4: 19 - resten av perioden vandret den mellom 18 og 19 grader NB! benyttet O2 i vørteren
#013 - pale ale: 1,5 pakke US-05, OG 1.055, FG 1.011, GJæringstemperatur: samme som #012. NB! benyttet O2 i vørteren

Smørsmaken viser seg best i #008, så #005, dernest #012, så #007.


Slikt jeg har forstått det så er dette en gjær som skal tåle litt, hva er det som gjør at jeg før slikt forbanna dritt smak i alle disse? er der noen ute i norges land som kan hjelpe en stakkars?

 

[Runar Stock]

Får til tider store menger diacetyl ved bruk av US05 jeg også, selv om det heter seg at den produserer lite av det. Kommer sikkert for min del av underpitching og jo-jogjæring da jeg ikke har eget skap til formålet. Felles for alle øl er derimot at diacetylen blir borte dersom ølen får stå ei uke eller to ekstra i romtemperatur, i katastrofetilfeller får ølen ei uke på badet.

 

[Jo-Helge]

Oss har gjort det til ein regel å teste ein flaske øl før vi set den til kjøling. Kjenne vi den smaken får den stå ein stund til på varmen. Slik har vi fått kontroll på dette. Normalt står vårt øl alltid 14 dager pluss varmt.

frå min  HTC  "smart-tellefon "

 

[uThaug]

Oss har gjort det til ein regel å teste ein flaske øl før vi set den til kjøling. Kjenne vi den smaken får den stå ein stund til på varmen. Slik har vi fått kontroll på dette. Normalt står vårt øl alltid 14 dager pluss varmt.

frå min  HTC  "smart-tellefon "

Jeg karboniserer ølen 14 dager på badgulvet(tom kasse i bunn slik at kassene ikke står direkte på varmekablene). Her står de på 20-24 grader. Men da skal jeg forsøke med å la dem stå enda lengre... men jeg liker ikke at jeg har denne diacetylen i batchene, og kun ved US-05 som jeg har lest skal være en god arbeidshest som man kan benytte til mange formål, uten å ta så mye hensyn gjæringstemp som ved mange andre gjær som er mer ømfintlige på temperaturen

 

[Miguel]

http://www.whitelabs.com/files/Diacetyl_Time_Line.pdf
Har du god kontroll på gjæringstempen?

Har selv aldri hatt noe D-problemer med S05. Jeg har gjæret den fra 12-18 grader med temperaturkontroll.

Men, det du kan prøve, som burde være en oppskrift på trygg gjæring mtp D er å pitche på 16C, la den stige til 18, holde den der i 10 dager, og så øke til 19/20 i tre-fire dager.

Jeg ser at noen av bryggene dine varierer med OG / pitchetemp som kan gi økt forgjenger til D. Prøv oppskriften over, hvis du fortsatt får D så er jeg blank. Hvis det ikke smaker "spesielt" så kan du jo som regel se bort i fra infeksjon.

 

[gustavf]

US-05 er generelt en fin gjær som tåler mye. Men når den først blir litt vanskelig, så har den en tendens til å produsere betydelige mengder bismaker.

På sterke øl ville jeg brukt to pakker, med mindre du har noen god grunn til å spare den halve pakka. I tillegg er det min erfaring at US-05 er lite glad i fallende temperatur i vørteren. Det er spesielt et problem der romtemperaturen er rundt 17-18 grader og gjæringa drar opp temperaturen i vørteren et par grader. Når temperaturden da begynner å falle, kan den avslutte gjæringa litt vel brått.

Jeg vil anbefale å øke temperaturen en del på slutten av gjæringa, gjerne til et stykke over 20 grader. Da bruker US-05 å rydde fint opp etter seg.

 

[uThaug]

http://www.whitelabs.com/files/Diacetyl_Time_Line.pdf
Har du god kontroll på gjæringstempen?

Har selv aldri hatt noe D-problemer med S05. Jeg har gjæret den fra 12-18 grader med temperaturkontroll.

Men, det du kan prøve, som burde være en oppskrift på trygg gjæring mtp D er å pitche på 16C, la den stige til 18, holde den der i 10 dager, og så øke til 19/20 i tre-fire dager.

Jeg ser at noen av bryggene dine varierer med OG / pitchetemp som kan gi økt forgjenger til D. Prøv oppskriften over, hvis du fortsatt får D så er jeg blank. Hvis det ikke smaker "spesielt" så kan du jo som regel se bort i fra infeksjon.

Takk for link!
Jeg har god kontroll på gjæringstemperaturen ja. Stc-1000.

jeg leser litt forskjellig. Noen hever tempen etter 2/3 av gjæringsforløpet(tid), mens andre sier at man skal øke temperaturen etter 2/3 av nedgjæringen (OG minus SG). Jeg har økt temperaturen til 19-20 grader etter 3-5 dager(2/3 av nedgjæringen)

 

[uThaug]

US-05 er generelt en fin gjær som tåler mye. Men når den først blir litt vanskelig, så har den en tendens til å produsere betydelige mengder bismaker.

På sterke øl ville jeg brukt to pakker, med mindre du har noen god grunn til å spare den halve pakka. I tillegg er det min erfaring at US-05 er lite glad i fallende temperatur i vørteren. Det er spesielt et problem der romtemperaturen er rundt 17-18 grader og gjæringa drar opp temperaturen i vørteren et par grader. Når temperaturden da begynner å falle, kan den avslutte gjæringa litt vel brått.

Jeg vil anbefale å øke temperaturen en del på slutten av gjæringa, gjerne til et stykke over 20 grader. Da bruker US-05 å rydde fint opp etter seg.

jeg har benyttet mr.malty for beregning av malt, og der går det frem at jeg behøver alt fra 1,3 til 1,5 pakker. Men da kan jeg benytte to pakker(kaster jo den halve som jeg ikke benytter). Jeg har bare vært redd for overpitching.

av det jeg leser av svaret ditt gustav så bør jeg heve temperaturen etter stormgjæring for å hindre at temperaturen faller. Jeg kan da heve denne til 20-22 grader fra eks dag 4 og ut hele gjæringsløpet?

 

[Marius K.]

jeg har benyttet mr.malty for beregning av malt, og der går det frem at jeg behøver alt fra 1,3 til 1,5 pakker. Men da kan jeg benytte to pakker(kaster jo den halve som jeg ikke benytter). Jeg har bare vært redd for overpitching.

Det skal visstnok ganske mye til for å overpitche, og konsekvensen av å underpitche er ganske mye verre enn å overpitche noe.

 

[Miguel]

http://www.whitelabs.com/files/Diacetyl_Time_Line.pdf
Har du god kontroll på gjæringstempen?

Har selv aldri hatt noe D-problemer med S05. Jeg har gjæret den fra 12-18 grader med temperaturkontroll.

Men, det du kan prøve, som burde være en oppskrift på trygg gjæring mtp D er å pitche på 16C, la den stige til 18, holde den der i 10 dager, og så øke til 19/20 i tre-fire dager.

Jeg ser at noen av bryggene dine varierer med OG / pitchetemp som kan gi økt forgjenger til D. Prøv oppskriften over, hvis du fortsatt får D så er jeg blank. Hvis det ikke smaker "spesielt" så kan du jo som regel se bort i fra infeksjon.

Takk for link!
Jeg har god kontroll på gjæringstemperaturen ja. Stc-1000.

jeg leser litt forskjellig. Noen hever tempen etter 2/3 av gjæringsforløpet(tid), mens andre sier at man skal øke temperaturen etter 2/3 av nedgjæringen (OG minus SG). Jeg har økt temperaturen til 19-20 grader etter 3-5 dager(2/3 av nedgjæringen)

Det riktige er egentlig når du er 2/3 unna FG ja. Men med riktig pitchrate og temperatur så synes jeg (heh) at den bør klare å rydde opp etter seg på normalt vis uten en d-rest ved 2/3. Jeg har ikke mer enn ca 10 brygg med 05, men har aldri merket noe diacety, men sier mr malty f.eks 1,3 pakker og oppover hiver jeg oppi to siden jeg ikke orker å spare halve pakker.

 

[Bjarte H]

Bruker du fat uThaug?

 

[uThaug]

Bruker du fat uThaug?

nei, jeg benytter foreløpig flasker

 

[Bjarte H]

Bruker du fat uThaug?

nei, jeg benytter foreløpig flasker

Da er det ikke infeksjon i tappesystemet iallefall

 

[gustavf]

av det jeg leser av svaret ditt gustav så bør jeg heve temperaturen etter stormgjæring for å hindre at temperaturen faller. Jeg kan da heve denne til 20-22 grader fra eks dag 4 og ut hele gjæringsløpet?

Ja, noe slikt burde fungere fint.

Ellers angir dataarket fra Fermentis at man ved 1 g/l får (minst) 6 millioner celler per milliliter. Fermentis anbefaler 0,5-0,8 gram per liter (4-6 millioner celler per milliiter), som slår meg som lite. Skal du ha de tradisjonelle 1 million celler per plato i DIPAen, skulle du brukt opp mot 3 gram per liter (eller altså 5-6 poser i en 20 liters batch). Overpitching er altså ikke noe å bekymre seg for.

 

[Kjell G]

Diacetyl dannes ikke bare ved infeksjon, men i stor grad i forkant av at at gjærdelingen begynner. Gjæren omdanner diacetylen til andre stoffer, dersom gjæren får tid nok, og det ikke er for store mengder diacetyl.

Jeg har selv hatt store problemer med diacetyl, spesielt i brygg med moderat og lav OG, og bare etter at jeg begynte å tilsette rent oksygen.
Forklaringen er nok at jeg overdoserer oksygenet og dermed produserer mer diacetyl enn det gjæren greier å ta unna.

Løsningen er selvfølgelig å dosere rett mengde, så for min del blir det å få tak i et flowmeter.

Jeg har funnet en måte å få diacetylen ut av de siste tre bryggene:
La flaskene stå 2-3 uker ekstra i romtemperatur under/etter karboneringen, og vend flaskene daglig slik at du får gjæren i supensjon. Hvis dette virker har du et oksygeneringsproblem, og ikke et infeksjonsproblem.

 

[uThaug]

Løsningen er selvfølgelig å dosere rett mengde, så for min del blir det å få tak i et flowmeter.

Jeg har funnet en måte å få diacetylen ut av de siste tre bryggene:
La flaskene stå 2-3 uker ekstra i romtemperatur under/etter karboneringen, og vend flaskene daglig slik at du får gjæren i supensjon. Hvis dette virker har du et oksygeneringsproblem, og ikke et infeksjonsproblem.

Jeg har diacetylsmak i både øl som er benytter O2 og hvor jeg har ristet inn O2. Du skriver at du lar flaskene stå 2-3 uker ekstra, betyr det at du lar flaskene stå 2+3 uker til karbonisering?
Jeg opplever at diacetylsmak og lukt er tilstede før flasking(ved tapping). Nå når flaskene i de siste brygget står til karbonisering skal jeg da snu på dem daglig? Vil ikke dette kunne føre til oksidering?

 

[gustavf]

La flaskene stå 2-3 uker ekstra i romtemperatur under/etter karboneringen, og vend flaskene daglig slik at du får gjæren i supensjon. Hvis dette virker har du et oksygeneringsproblem, og ikke et infeksjonsproblem.

Hvis diacetyl blir borte etter noen dager med ettergjæring på flaske, har du et gjæringsproblem. Det er ikke, uten videre, gitt at skyldes oksygentilsetning og i hvert fall ikke sikkert at alle som opplever det gjør en feil med oksygentilsetning.

 

[Brede]

Kjenner du diacetyl ved flasking, flasker du for tidlig. La gjæren gjøre jobben ferdig før du flasker.

 

[Kjell G]

Overdosering av oksygen gir definitivt mer diacetyl enn ved rett dosering, men det er selvfølgelig ikke den eneste mulige årsaken.
Dersom man har tydelig diacetyl i flaskene etter karbonisering, kan man nok ganske trygt snu på de ofte uten fare for oksygenering. Det lille av oksygen som kom i flasken under tapping vil ikke bli hverken mer eller mindre selv om flaskene snus.
Det er ikke sikkert det løser ditt problem, i alle fall ikke dersom du har en infeksjon, men det er en enkel og ukomplisert måte å berge et brygg du ellers hadde kastet.

 

[uThaug]

Kjenner du diacetyl ved flasking, flasker du for tidlig. La gjæren gjøre jobben ferdig før du flasker.

Samtlige av bryggene har stått 14 dager, og nedgjæring stopper som regel opp etter 5-8 dager. Så tviler vel på at det har med å gjæringstiden?