Dogfish Head gjør det igjen :)
- Trådstarter Drechsler
- Startdato
Ikke minst McGovern, rusdrikkens Indiana Jones! Det interessante med denne forskningen er hvor jevn denne "grog"-tradisjonen er. Når det er sagt må det selvfølgelig ha vært en enda større variasjon enn bildet gir inntrykk av, selv om den gir inntrykk av å ha en harmonisk bruk av ingredienser gjennom to tusen år!
Kan forøvrig varmt anbefale bøkene hans. Spesielt Uncorking the Past, som er både lærerik og underholdende - selv om det er noe å småplukk å kommentere i seksjonen som tar for seg Nordeuropa og Skandinavia.
Kan forøvrig varmt anbefale bøkene hans. Spesielt Uncorking the Past, som er både lærerik og underholdende - selv om det er noe å småplukk å kommentere i seksjonen som tar for seg Nordeuropa og Skandinavia.
Hehe, nja. Det skyldes nok både den populærvitenskapelige fremstillingen på nettet, og det at Dogfish Head ikke akkurat er et forskningsinstitutt, men ei lekegrind for kuriøse og retrospektive brygg.
Problemet er helt åpenbart å tolke hvordan bestanddelene står i relasjon til hverandre (det kan vi så klart ikke), så flere av innvendingene fra bloggeren er på sin plass. Man kan sågar ikke være helt sikker på om restene man finner i f. eks ei krukke er fra et eneste produkt, eller om det er snakk om flere som befant seg i krukken på ulike tidspunkt. Men da skulle man også kanskje ventet å finne flere sære rester, og en større variasjon over tid og rom, med mindre vi da skal anta at en gitt beholder kun ble brukt til f. eks rusdrikk og aldri - la oss si - grøt og suppe. Et slik arbeid involverer uansett et visst element av spekulasjon, men det er ikke i seg selv en grunn til ikke å gjøre arbeidet.
Edit: Om det skulle være interesse for det, så sitter jeg forresten på artikkelen fra McGovern som ble publisert i Danish Journal of Archaeology, "A biomolecular archaeological approach to Nordic grog".
Problemet er helt åpenbart å tolke hvordan bestanddelene står i relasjon til hverandre (det kan vi så klart ikke), så flere av innvendingene fra bloggeren er på sin plass. Man kan sågar ikke være helt sikker på om restene man finner i f. eks ei krukke er fra et eneste produkt, eller om det er snakk om flere som befant seg i krukken på ulike tidspunkt. Men da skulle man også kanskje ventet å finne flere sære rester, og en større variasjon over tid og rom, med mindre vi da skal anta at en gitt beholder kun ble brukt til f. eks rusdrikk og aldri - la oss si - grøt og suppe. Et slik arbeid involverer uansett et visst element av spekulasjon, men det er ikke i seg selv en grunn til ikke å gjøre arbeidet.
Edit: Om det skulle være interesse for det, så sitter jeg forresten på artikkelen fra McGovern som ble publisert i Danish Journal of Archaeology, "A biomolecular archaeological approach to Nordic grog".
gustavf
Administrator
Artikkelen er interessant, og de kjemiske analysene gir nyttig kunnskap. At det er klare indikasjoner på vin i prøvene, er vel både overraskende og rimelig ukjent? Diskusjonen, derimot, slår meg som mye synsing, med noen klare høydepunkter på side 13. Men så er jeg ingeniør og ikke spesielt vant til å lese arkeologisk forskning 
Et par ting som slår meg er at det ikke er noen klare indikasjoner på at drikkene har vært gjæret, med mindre jeg har oversett noe, og at det ikke er funnet klare spor av korn i alle prøvene. Kanskje dette hadde vært like egnet som inspirasjon for en gløgg som et øl?
Selv om forskningsartikkelen har en del bra info, er det allikevel et lang steg å presentere ølet fra Dogfish Head som forskningsbasert. «Inspired by a true story», mer enn en dokumentar, kanskje.
Et par ting som slår meg er at det ikke er noen klare indikasjoner på at drikkene har vært gjæret, med mindre jeg har oversett noe, og at det ikke er funnet klare spor av korn i alle prøvene. Kanskje dette hadde vært like egnet som inspirasjon for en gløgg som et øl?
Selv om forskningsartikkelen har en del bra info, er det allikevel et lang steg å presentere ølet fra Dogfish Head som forskningsbasert. «Inspired by a true story», mer enn en dokumentar, kanskje.
Det er sant. Såvidt jeg forstå lar det seg visst ikke påvise om noe har vært gjæret eller ikke, så det koker ned til kvalifisert gjetting. Teoretisk sett er det absolutt mulig at dette ikke var gjærede drikker, men om vi sammenligner den antakelsen med det vi ellers antar å vite om menneskene på disse stedene, i disse periodene, er det ikke urimelig å anta det er snakk om rusdrikk. Det norrøne språket (som forøvrig oppstod lenge etter disse funnene) inneholder en rekke ord for ulike slag gjærede drikker som også eksisterer i andre germanske språk (både levende og døde forøvrig), hvilket kan lede en til å tro at noen av disse i utgangspunktet betegnet drikker av tilsvarende art som artikkelen omtaler.
Akkurat hvilke er det verre med. Det som dog utestår er navn for "gløgg" og tilsvarende alkoholfrie avkok, såvidt jeg vet. Den store skilnaden, drikkekulturelt sett, ser ut til å ha vært mellom de som er føre til å drikke alkohol - og de som ikke er det, hvor sistnevnte bærer ved seg en slags stakkarslighet. Å kunne kyle nedpå, spesielt om man hadde råd til å spandere på andre også, ser ut til å være et ideal mange i eliten strevde etter i økende grad i perioden artikkelen tar for seg, og drikking i fellesskap utgjorde trolig også (som i senere tider) en del av det offentlige og private religiøse liv. Interessant nok kan muligens ordet "gud" føres tilbake til en opprinnelig betydning "den man heller ut til".
Det Gotlandske funnet har McGovern faktisk nevnt ved en tidligere anledning, i Uncorking the Past, hvor jeg syns å erindre at han overraskende nok feildaterer det til vikingtiden. Ellers er det også andre funn hvor lignende blandinger er indikert innenfor den utvidede kulturkretsen. Altså, hvor vin eller druesaft er med. F. eks analyser av ei feltflaske funnet fra ei grav i Trossingen i Tyskland fra slutten av 500-tallet, men det er kanskje mindre overraskende i og med at dreier seg om et kontinentalgermansk område.
Akkurat hvilke er det verre med. Det som dog utestår er navn for "gløgg" og tilsvarende alkoholfrie avkok, såvidt jeg vet. Den store skilnaden, drikkekulturelt sett, ser ut til å ha vært mellom de som er føre til å drikke alkohol - og de som ikke er det, hvor sistnevnte bærer ved seg en slags stakkarslighet. Å kunne kyle nedpå, spesielt om man hadde råd til å spandere på andre også, ser ut til å være et ideal mange i eliten strevde etter i økende grad i perioden artikkelen tar for seg, og drikking i fellesskap utgjorde trolig også (som i senere tider) en del av det offentlige og private religiøse liv. Interessant nok kan muligens ordet "gud" føres tilbake til en opprinnelig betydning "den man heller ut til".
Det Gotlandske funnet har McGovern faktisk nevnt ved en tidligere anledning, i Uncorking the Past, hvor jeg syns å erindre at han overraskende nok feildaterer det til vikingtiden. Ellers er det også andre funn hvor lignende blandinger er indikert innenfor den utvidede kulturkretsen. Altså, hvor vin eller druesaft er med. F. eks analyser av ei feltflaske funnet fra ei grav i Trossingen i Tyskland fra slutten av 500-tallet, men det er kanskje mindre overraskende i og med at dreier seg om et kontinentalgermansk område.
Similar threads
