Engelsk golden ale-erfaringer

Planlegger å flaske tirsdag kveld - satt temp på 3C og CO2 trykk på 15 psi.......

6dbca3acc67731fa2cd8495512cb2faf.jpg



Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Dette er ikke en ølstil vi hører om så ofte - det er nesten så en kan mistenke at den egentlig ikke finnes. Og at den, når den tross alt finnes, nærmest er det samme som en helt lys APA, for i følge BJCP så brygges den visst etter hvert mest med amerikanske humler.

Her er stilbeskrivelsene:
Jeg er interessert i engelsk golden ale uten amerikanske humler. Som det står i stilbeskrivelsen, så er dette et øl der humla spiller en framtredende rolle, og engelske og amerikanske humler gir øl så ulik karakter at jeg ikke klarer å se det som fornuftig å si at en golden ale brygget med engelske humler og en ditto med amerikanske humler hører til den samme øltyper. Vi skiller jo mellom engelske og amerikanske pale ales, og det er dessuten uklart for meg på hvilken måte en golden ale med amerikansk humling ikke kvalifiserer som APA.

Jeg er glad i kølsch, som jo er et øl som har samme bakgrunn som golden ale i kampen mot pils/lager. Jeg liker ideen; å lage et øl som tar med det lette og forfriskende fra pilsen inn i aleverdenen. Kølsch er et ekstremt vellykket øl, synes jeg, og det har etablert en solid posisjon, også. Så hvorfor ikke engelsk golden ale?

Jeg har prøvd før, og ikke fått det til, men nå står det en til gjæring som snart er ferdig, og som å dømme etter prøvene så langt kanskje kan bli det første vellykkede forsøket mitt. 60/40 pils og pale malt, Northern Brewer som bitterhumle, EKG som smaks og aromahumle, og WLP013. OG 1.044, forventet ABV rundt 4,5%.

Er dette en interessant øltype? Har andre gjort erfaringer med denne øltypen? Og hva finnes av komersielle eksempler?

Tar fatt i utgangspunktet ditt her Finn. Godt utgangspunkt! For jeg har gjort akkurat samme erfaring når jeg har søkt etter oppskrifter på Golden Ale - det blir jo foet en am. pale ale - ikke en Golden Ale slik jeg ble kjent med den i England. Og for et bekjentskap ... et av de minneverdige møtene med en tydelig egen stil. Usedvanlig lett, smakfull, balansert og forfriskende. Sammenligningen med Kölsch er god. På bryggedagen var gjær på vei fra Voss, men den humla som skulle vært innkjøpt manglet ...
Jeg kveiker altså min versjon av Golden (Gjernes - rett fra Vangen) det dro nok ølet i retning citrus/appelsin - og Jeg måtte ty til en blanding av tysk/amerikansk humle. 2/10 deler Saaz, 4/10 Mosaic og 4/10 Columbus.
Målet - selv om oppskriften var endret noe - var et øl som godt kunne tåle et salt måltid - les; smalahove. Det gjorde det også da det kom på bordet etter noen uker. Flere mugger ble fyllt flere ganger i konkurranse med annet øl (butikk) som ble stående.
Jeg pitchet Gjernes i hovedmengden vørter og brukte US05 i en «kontrollbøtte»... de ble faktisk ganske like, men kveiken hadde med seg en ubehagelig fenolisk aroma, i tillegg til appelsin og malt. Denne var fraværende i US05, som også framstod tynnere (munnfølelse) og mer anonym.
Jeg valgte å «fortelle opp» det kveika ølet mens det ble helt i glassene, med historien om den norske gjæren som har overlevd alle reformasjoner og knyttet det opp mot smalahovetradisjonen - jeg tror fortellingen/konteksten oppveide det lille ubehaget ved det fenoliske innslaget i aromaen. Folk likte det - vi var 12 som drakk dette - inntil noen gikk over til rød vin (!).
Men altså.... en typeriktig Golden ble det selvsagt ikke... Det står på menyen til neste Londontur... når det enn måtte bli....
 
Tar fatt i utgangspunktet ditt her Finn. Godt utgangspunkt! For jeg har gjort akkurat samme erfaring når jeg har søkt etter oppskrifter på Golden Ale - det blir jo foet en am. pale ale - ikke en Golden Ale slik jeg ble kjent med den i England. Og for et bekjentskap ... et av de minneverdige møtene med en tydelig egen stil. Usedvanlig lett, smakfull, balansert og forfriskende. Sammenligningen med Kölsch er god. På bryggedagen var gjær på vei fra Voss, men den humla som skulle vært innkjøpt manglet ...
Jeg kveiker altså min versjon av Golden (Gjernes - rett fra Vangen) det dro nok ølet i retning citrus/appelsin - og Jeg måtte ty til en blanding av tysk/amerikansk humle. 2/10 deler Saaz, 4/10 Mosaic og 4/10 Columbus.
Målet - selv om oppskriften var endret noe - var et øl som godt kunne tåle et salt måltid - les; smalahove. Det gjorde det også da det kom på bordet etter noen uker. Flere mugger ble fyllt flere ganger i konkurranse med annet øl (butikk) som ble stående.
Jeg pitchet Gjernes i hovedmengden vørter og brukte US05 i en «kontrollbøtte»... de ble faktisk ganske like, men kveiken hadde med seg en ubehagelig fenolisk aroma, i tillegg til appelsin og malt. Denne var fraværende i US05, som også framstod tynnere (munnfølelse) og mer anonym.
Jeg valgte å «fortelle opp» det kveika ølet mens det ble helt i glassene, med historien om den norske gjæren som har overlevd alle reformasjoner og knyttet det opp mot smalahovetradisjonen - jeg tror fortellingen/konteksten oppveide det lille ubehaget ved det fenoliske innslaget i aromaen. Folk likte det - vi var 12 som drakk dette - inntil noen gikk over til rød vin (!).
Men altså.... en typeriktig Golden ble det selvsagt ikke... Det står på menyen til neste Londontur... når det enn måtte bli....

Sjekk brülosophy podcast-episode 126 her, hvis du ikke alt har hørt den. Det er en veldig god samtale om denne stilen, synes jeg.
 
@Olav Njaastad Jeg rakk ikke å legge til over :):

Den siste jeg brygga er nettopp ferdig karbonert, og jeg er kjempfornøyd. Brukte Imperials A09 (Fuller's gjær), som nok ikke egentlig er det mest nærliggende å bruke til denne stilen, og så testa jeg ut ei ny engelsk humle, Harlequin. Anbefales. Litt tropisk, men ikke generende, og jeg brukte ikke veldig mye (men tørrhumla). Så den blei ikke generende ubritisk:).
 
@Olav Njaastad Jeg rakk ikke å legge til over :):

Den siste jeg brygga er nettopp ferdig karbonert, og jeg er kjempfornøyd. Brukte Imperials A09 (Fuller's gjær), som nok ikke egentlig er det mest nærliggende å bruke til denne stilen, og så testa jeg ut ei ny engelsk humle, Harlequin. Anbefales. Litt tropisk, men ikke generende, og jeg brukte ikke veldig mye (men tørrhumla). Så den blei ikke generende ubritisk:).
Høres lovende ut!

Har du lagt ut hele oppskriften på denne? :) ... nudge nudge...
 
Veldig god episode... takk for tips!
De beskriver akkurat den samme "bergtatthet" som jeg kjenner på i forhold til den ølstilen.

Jeg holder på med et annet øl som grenser innpå dette. Utgangsgpunktet er Kinns Bygdeoriginal. Nesten 100% pilsnermalt + en liten dose Carafa - for farge mest, men den gir et lite anstrøk av noe. Så humles det med tyske humler, Northern Brewer og Tettnanger, til 80 IBU. Ca 6% ABV. Engelsk ølgjær; jeg har brukt wlp013. Jeg har ikke originaloppskrifta, men min versjon, basert på det som står på Kinns sider, blei noe av det bedre jeg har brygga. Favorittøl i sommer.

Nå har jeg tatt den ned til butikkstyrke, og senka til 40 IBU. Det blir en slags engelsk overgjæra pils, og det var jo det som var golden ale-posjektet på 80-tallet. Det skal tappes opp i morra,og så er jeg spent på hvordan det blir. Prøvene smaker godt, men 013 har en ulykksalig vane med å produsere en del H2S. Håper bare det ikke kommer til å bli for tydelig - en liten anelse kan jeg akeptere som "typeriktig".
 
Jeg holder på med et annet øl som grenser innpå dette. Utgangsgpunktet er Kinns Bygdeoriginal. Nesten 100% pilsnermalt + en liten dose Carafa - for farge mest, men den gir et lite anstrøk av noe. Så humles det med tyske humler, Northern Brewer og Tettnanger, til 80 IBU. Ca 6% ABV. Engelsk ølgjær; jeg har brukt wlp013. Jeg har ikke originaloppskrifta, men min versjon, basert på det som står på Kinns sider, blei noe av det bedre jeg har brygga. Favorittøl i sommer.

Nå har jeg tatt den ned til butikkstyrke, og senka til 40 IBU. Det blir en slags engelsk overgjæra pils, og det var jo det som var golden ale-posjektet på 80-tallet. Det skal tappes opp i morra,og så er jeg spent på hvordan det blir. Prøvene smaker godt, men 013 har en ulykksalig vane med å produsere en del H2S. Håper bare det ikke kommer til å bli for tydelig - en liten anelse kan jeg akeptere som "typeriktig".

Spennende!
Du har gjæret lavt da, som kölsch kanskje? ... og passet på å legge inn en diacetylpause og kaldkrasj?
Håp da om at sulfidet er ryddet bort? ... men du har vel smakt allerede, så du har prognosen? ;-)
 
Spennende!
Du har gjæret lavt da, som kölsch kanskje? ... og passet på å legge inn en diacetylpause og kaldkrasj?
Håp da om at sulfidet er ryddet bort? ... men du har vel smakt allerede, så du har prognosen? ;-)

Cc'er aldri.

Jeg har ikke testa 013 på lavere enn 17/18 grader; jeg tror ikke den er så glad i de lave temperaturene. Denne har vel gjort jobben på 18-20 grader. Så diacetyl er neppe noe problem. Og jeg er i og for seg ikke ute etter å få den så rein, da hadde jeg heller brukt skotsk gjær på 14 grader. Den skal være "engelsk".
 
Cc'er aldri.

Jeg har ikke testa 013 på lavere enn 17/18 grader; jeg tror ikke den er så glad i de lave temperaturene. Denne har vel gjort jobben på 18-20 grader. Så diacetyl er neppe noe problem. Og jeg er i og for seg ikke ute etter å få den så rein, da hadde jeg heller brukt skotsk gjær på 14 grader. Den skal være "engelsk".
013 er kjempefin. Skulle ønske Imperial fikk laga en versjon av den.
 
Det er lite jeg har brukt av engelsk gjær utenom 007 og s-04. Hvilken vil dere anbefale hvis jeg ønsker en med fruktester uten for mye diacetyl. Gjerne wlp


Sent from my iPhone using Tapatalk
 

De hadde flere morsomme engelske - som jeg aldri fikk prøvd. Men de solgte vel ikke.

Wyeast 1028 skal være den samme som 013, men den har jeg aldri sett være tilgjengelig. Må vel bestilles. Her er Wyeasts beskrivelse:
A rich mineral profile that is bold and crisp with some fruitiness. Often used for higher gravity ales and when a high level of attenuation is desired.

013: Oak ester character makes this yeast well-suited for classic British beer styles such as pales and bitters, or dark malty beers like brown ales and porters. Medium flocculation characteristics allow attenuation up to 75% leaving beer dry while adding malt complexity and pushing hop bitterness. If you love WLP001 California Ale Yeast®, give this strain a try as it has more character.

De beskrivelsene er vel bare sånn halv-like. Data er noenlunde like, men vi skal neppe vente at de ikke har drevet litt fra hverandre. Jeg skulle gjerne prøvd Wyeasts; jeg foretrekker stort sett deres versjoner framfor Whitelabs'.

Fikk forresten 82% utgjæring på den lightversjonen av Kinns Bygdeoriginal.
 
De hadde flere morsomme engelske - som jeg aldri fikk prøvd. Men de solgte vel ikke.

Wyeast 1028 skal være den samme som 013, men den har jeg aldri sett være tilgjengelig. Må vel bestilles. Her er Wyeasts beskrivelse:
A rich mineral profile that is bold and crisp with some fruitiness. Often used for higher gravity ales and when a high level of attenuation is desired.

013: Oak ester character makes this yeast well-suited for classic British beer styles such as pales and bitters, or dark malty beers like brown ales and porters. Medium flocculation characteristics allow attenuation up to 75% leaving beer dry while adding malt complexity and pushing hop bitterness. If you love WLP001 California Ale Yeast®, give this strain a try as it has more character.

De beskrivelsene er vel bare sånn halv-like. Data er noenlunde like, men vi skal neppe vente at de ikke har drevet litt fra hverandre. Jeg skulle gjerne prøvd Wyeasts; jeg foretrekker stort sett deres versjoner framfor Whitelabs'.
Jeg liker 013 veldig godt, men jeg er ikke så glad i å lage startere. :(
 
Tilbake
Topp