Jeg ville ikke nølt med å starte lagergjæring med rehydrert tørrgjær på 8 °C. En høy pitching rate (1,5-2 mill celler/ml/°P) og god oksygenering vil hjelpe til med å sikre en rask start og ren gjæring. Selv omenkelte produsenter påstår oksygenering ikke er påkrevd med tørrgjær, mener jeg det definitivt er best. Jeg har vært borti bryggerier hvor det benyttes tørrgjær uten oksygenering, og resultatene er IKKE optimale. Pitcher man ved en høy temperatur vil gjæren produsere mer fuselalkoholer, estere og diacetyl.
Mulig jeg har misset noe her, men;
Wyeast redegjør på sine nettsider for fordeler og ulemper med varm vs. kald pitching. Bakdelene med varm pitcthing er disse faktorene du nevner i slutten av innlegget, Gahr.
Men fra det jeg kan lese på Fermentis sine nettsider, så krever en slik temperatur ned mot 8 grader en høyere pitching rate (2-3 mill celler/ml/°P), slik "Forvirret" beskriver i et tidligere innlegg. Dette er faktisk 6 pakker w-34/70 for 20 liter, og flere smack-packs dersom en vil være helt safe på denne temp.
En lavere pitching rate ved 8-9 grader kan gi øket fare for infeksjon grunnet lengre adapsjonsfase.
Samtidig er det slik at både Wyeast og enkelte andre amerikanske kunnskapspersoner innenfor "fermenteringsfaget" peker på at litt varmere temp ikke er så kritisk tidlig i gjæringen under adapsjonsfasen (lag), da estere, fusel, fenoler, og svovel hovedsaklig produserer i vekstfasen. Dermed har man normalt minst 24 timer på å komme ned til en lavere gjæringstemp, og kan i teorien klare seg med halvparten av gjæren.
Så hvis jeg ikke var helt tydelig på grunnlaget for spørsmålet, så var det erfaringer og avveininger mellom kostnad for gjær/nytte ift. faktiske resultater på ulike temperaturer med 34/70 eller 2124. Selv sorterer jeg sikkert innenfor kategorien gjærrigknark når jeg spinker og sparer på noen pakker gjær.