Jeg har fundert litt mer på gjær og gjæring. Litt vrient å formulere det som et spørsmål, så jeg tar et eksempel først.
Scenario 1: Jeg lager en OG=1.050 vørter med et utgjæringspotensiale slik at den kan potensielt gjæres ned til FG=1.015. Jeg tilsetter korrekt mengde gjær, gjærnæring og O2, og lar ølet gjære i et par uker. Måler FG=1.015, tilsetter sukker og tapper på flasker. Gjærkaka hiver jeg over i et nytt brygg, og den starter å jobbe på nytt. Etter ca 2 uker har gjæren fortært sukkeret jeg tilsatte, og jeg har en flott øl med god karbonering.
Scenario 2: Jeg har den samme OG=1.050 vørteren med samme utgjæringspotensiale. Men sett at jeg tilsetter litt for lite gjær, ingen gjærnæring og lufter vørteren dårlig. Etter ca 2 uker måler jeg FG=1.020, ca 10 dager etter at primærgjæringen er over. Jeg tilsetter primingsukker og tapper på flasker. Også her hiver jeg gjærkaka over i et nytt brygg, og den starter igjen å jobbe på nytt.
Spørsmål:
Slik jeg har forstått det, vil gjæren i flaskene i scenario 2 kun omdanne det tilsatte sukkeret til CO2 og alkohol. Er dette riktig? Er det helt utenkelig at gjæren starter å jobbe med de resterende 5 SG-poengene og over tid bringer FG ned i 1.015?
Jeg regner med at dette aldri skjer, siden folk flasker dårlig utgjærede brygg i øst og vest, og flaskebomber er relativt skjeldne. Hvorfor skjer ikke dette? Hvis gjærcellene fra det dårlig utgjærede ølet helles over i en ny vørter, f.eks. med OG=1.050, vil de jo på nytt starte og jobbe med gjæring av vørtersukker, så gjæren er jo åpenbart ikke død.
Hva er årsaken til at gammel gjær ikke vil gjære på flaske, men grådig kaster seg igang med arbeidet i en vinballong ??? ?
Er det oksygenering? Ved pitching til ny vørter lufter man jo; kanskje de gamle, slitne gjærcellene da formerer seg og den nye generasjonen har energi til å kaste seg i gang med arbeidet?
Scenario 1: Jeg lager en OG=1.050 vørter med et utgjæringspotensiale slik at den kan potensielt gjæres ned til FG=1.015. Jeg tilsetter korrekt mengde gjær, gjærnæring og O2, og lar ølet gjære i et par uker. Måler FG=1.015, tilsetter sukker og tapper på flasker. Gjærkaka hiver jeg over i et nytt brygg, og den starter å jobbe på nytt. Etter ca 2 uker har gjæren fortært sukkeret jeg tilsatte, og jeg har en flott øl med god karbonering.
Scenario 2: Jeg har den samme OG=1.050 vørteren med samme utgjæringspotensiale. Men sett at jeg tilsetter litt for lite gjær, ingen gjærnæring og lufter vørteren dårlig. Etter ca 2 uker måler jeg FG=1.020, ca 10 dager etter at primærgjæringen er over. Jeg tilsetter primingsukker og tapper på flasker. Også her hiver jeg gjærkaka over i et nytt brygg, og den starter igjen å jobbe på nytt.
Spørsmål:
Slik jeg har forstått det, vil gjæren i flaskene i scenario 2 kun omdanne det tilsatte sukkeret til CO2 og alkohol. Er dette riktig? Er det helt utenkelig at gjæren starter å jobbe med de resterende 5 SG-poengene og over tid bringer FG ned i 1.015?
Jeg regner med at dette aldri skjer, siden folk flasker dårlig utgjærede brygg i øst og vest, og flaskebomber er relativt skjeldne. Hvorfor skjer ikke dette? Hvis gjærcellene fra det dårlig utgjærede ølet helles over i en ny vørter, f.eks. med OG=1.050, vil de jo på nytt starte og jobbe med gjæring av vørtersukker, så gjæren er jo åpenbart ikke død.
Hva er årsaken til at gammel gjær ikke vil gjære på flaske, men grådig kaster seg igang med arbeidet i en vinballong ??? ?
Er det oksygenering? Ved pitching til ny vørter lufter man jo; kanskje de gamle, slitne gjærcellene da formerer seg og den nye generasjonen har energi til å kaste seg i gang med arbeidet?