Gjær

[Richard]

Jeg ville ikke ristet på dunken, det øker faren for oksydering. La den stå i ro, og den gjærer som regel fint på egenhånd.

Har en gang oppdaget at en gjær (witbier-gjær WLP400) som toppgjæret så mye at jeg måtte bevege på bøtta litt for å få gjæren i kontakt med vørteren, men da var det ikke snakk om risting kun forsiktig beveglse.

Richard

 

[joques]

Her vil jeg faktisk skyte inn at jeg har opplevd et par ganger (i løpet av ca 100 brygg nå) at gjæren har lagt seg som et lokk oppå ølet og sluttet å gjære, slik at det ikke er noe aktivitet i gjærlås og SG ikke går ned. Da har jeg rusket litt i gjæringsbøtta slik at gjæren sank ned i ølet, og gjæringen kom i gang igjen. Veldig rart når det skjer, og ikke minst at det bare skjer en gang hvert jubelår.

Det er neppe fare for oksidering, så lenge det ikke slipper noe luft inn i gjærlåsen når du gjør dette.

 

[Richard]

Jalle har brukt Notthingham-gjæren og den toppgjærer neppe så mye at det er nødvendig og riste på bøtten.

Richard

 

[joques]

Nå skal jeg ikke si for sikkert, for det va en stund siden, men jeg tror det skjedde meg med en engelsk ale-gjær. Sist gang var det med en weizen-gjær, og det er kanskje ikke like sært...