! Om noen lager en bok med ølbryggersitater, bør dette inn.
. Det er forskning som støtter det du hevder, så vidt jeg kunne forstå ut fra den lille graverunden jeg gjorde på nettet. Men jeg tror - som sagt ovenfor et sted - at en konsekvens av det, om det virkelig har betydning, må være at det ikke er nok å bare stikke om, men at en også må cold crash'e først... Nå er den 7 år gammel, og jeg tror ikke alt som står der, stemmer - og det kan jo hende du ikke skal ta den som bevis på at du har tatt feil.
. Hva Gordon Strong sier, tar jeg med en stor klype salt - jeg mener det han driver med i blant er ukvalifisert synsing. (Men han lager gode oppskrifter!)
?!Jeg tror ikke du skal være så sikker på at det du kom med, ikke har noe for seg
Nå vet jeg jo ingenting om hvor den forskningen står nå, men jeg har ikke inntrykk av at det er noen stor sak for tida. Og så vidt jeg kunne finne ut, er det ikke gjort noe exbeeriment av brülosofene, og det er i og for seg et dårlig tegn
Men jeg er jo fryktelig langt fra å ha greie på dette. @Miguel er vel den av oss som har satt seg mest inn i tørrhumlingens mysterier, så kanskje han kan oppsummere?
Takk for den linken, forresten. Jeg har ikke sett den der før. Den forklarer bl.a. veldig godt hvorfor det slett ikke er noen dårlig ide å tilsette humle mot slutten av kokingen - hvilket noen har påstått at er helt bortkastet
edit: Her er et sitat fra artikkelen som støtter deg: "Steele also thinks that the less yeast in suspension the better, as yeast can adsorb much of the oil on its surface."
.).Om man pulveriserer pelletsene, kunne man kanskje få helt humla ned gjennom hullet til gjærlåsen? Men ellers hjelper det vel om man er forsiktig, og lirker opp lokket sakte, og bare akkurat nok til å få smuglet humla oppi? CO2 er jo tyngre enn lufta, så hvis den forstyrres minst mulig, kan det vel ikke bli så ille. Jeg mener at den guffa jeg har flytende oppå etter fem dager, er grønn og fin.
Jeg er nok ikke begunstiget/forbannet med en så følsom gane/nese som deg. Jeg klarer i alle fall ikke å skille ut enkeltsmaker på den måten. Jeg kan nok oppfatte at ulike humlekombinasjoner faktisk gir ulik smak/lukt, men jeg klarer ikke å analysere dem slik. Men at humlearomaen degenererer ganske raskt, det oppfatter jeg. Jeg har en "Stig Aa White APA" (som altså er humlet med Citra og Amarillo) som jeg tappet opp for et par uker siden, og jeg kan nok kjenne at den der helt vanvittige opplevelsen av frukt som den ga etter å ha stått til karbonering noen få dager, allerede har fortatt seg litt - men den er fremdeles fryktelig god. Det er bryet verdt å skjenke seg et glass nå også. (Du vil vel si at den allerede var ødelagt første gangen jeg smakte den, siden jeg tapper på flaske
Nåja. Du mener altså at oksygenet er den store, stygge ulven. Men gitt at du klarer å styre klar av den; hvor viktig er det da å få droppet ut mest mulig av gjæren? Har det der nok for seg til at du cold crasher før du humler?
Temaet oksidert øl er vel strengt tatt litt off topic, men likevel: Er virkelig de store bryggeriene - og da inkluderer jeg de etablerte "håndverksbryggeriene" - så dårlige på å håndtere ølet, at vi stort sett får oksidert øl på butikk og pol? Håndteringen etter at ølet har forlatt bryggeriet, kan selvfølgelig påskynde prosessen, men om gjæring og tapping er skikkelig gjort, skulle det da ikke være tilført noe særlig oksygen i det hele tatt? Men igjen så er jeg antakelig velsignet med en såpass ufølsom smakssans - den svekkes forøvrig med alderen - at jeg ikke er plaget av stadige opplevelser av oksidert kjøpeøl
. Ligge der og tenke på hvordan terpenene eter seg inn i plasten under korken ... .
