Gjæringsbøtte til sekundærgjæring

Enig med det om A/B, det blir ikke vitenskapelig uansett, da må man vel ha den halvproffe Picobrew bryggeren. Men jeg synes det er litt morsom likevel. Har bestilt meg den nye utgaven av How to Brew! Mulig det der med omstikking er veldig amerikansk. Mener også at Gordon Strong er en talsmann for det

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk
 
Ser ut til at jeg må bite i meg ordene om nødvendigheten av tørrhumling i sekundærbøtte. Driver og rydder opp i innboksen min før ferien og der lå den en nyhetsmail fra Brew Your Own magasinet med en sak om "Dry hopping: Techniques". Merk at her står det ingenting om det jeg påstod i begynnelsen av tråden, at det er nødvendig å overføre til ny bøtte før tørrhumling. Her påpekes det at tørrhumla skal tilføres først etter at primærgjæring er ferdig.

https://byo.com/stories/issue/item/1982-dry-hopping-techniques
 
Ser ut til at jeg må bite i meg ordene om nødvendigheten av tørrhumling i sekundærbøtte. Driver og rydder opp i innboksen min før ferien og der lå den en nyhetsmail fra Brew Your Own magasinet med en sak om "Dry hopping: Techniques". Merk at her står det ingenting om det jeg påstod i begynnelsen av tråden, at det er nødvendig å overføre til ny bøtte før tørrhumling. Her påpekes det at tørrhumla skal tilføres først etter at primærgjæring er ferdig.

https://byo.com/stories/issue/item/1982-dry-hopping-techniques

Kun ein stor mann innrømmer sine egne feil [emoji1]


Sent from my iPhone using Tapatalk
 
Noen gjærstammer tar med seg mindre av humleoljene i sluket enn andre.

Men jo mer humleoljer man har intakte jo mer går også i stykker av oksideringsprosessen..
 
Takk for alle tilbakemeldinger og research. Dette er grunnen til at jeg som regel spør på forumet framfor hos den lokale bryggebutikken. Å få ulike meninger og skape diskusjon er mye mer lærerikt (og ikke kun for meg selv) enn å høre om én persons preferanse og oppfatning av en sak.
 
Jeg lurer litt på omstikking er en "arv" fra vinlegging. Da jeg startet med dette for ca 30 år siden var det det alltid godpraksis å stikke om og "toppe opp". Tilbake i primærfatet (som gjerne kunne være bare delvis fylt) lå da bærrester og og gjær i en tykk grøt. Sekundærgjæringen gikk gjerne over hele vinteren i kjeller, med svak gjæring og helt toppet opp glassballong. Under sekundærgjæringen var det også vanlig å røre i bunnfallet for så å la det felle ut igjen. Denne omrøringen ville nok vært tvilsom om primærutfallet hadde vært med.
 
Noen gjærstammer tar med seg mindre av humleoljene i sluket enn andre.

Men jo mer humleoljer man har intakte jo mer går også i stykker av oksideringsprosessen..

:D

Særlig fordi jeg vet hvor ekstremt glad du er i de oljene, synes jeg dette er en av de absolutt morsomste postene ever;)! Om noen lager en bok med ølbryggersitater, bør dette inn:).
 
Sist redigert:
Ser ut til at jeg må bite i meg ordene om nødvendigheten av tørrhumling i sekundærbøtte. Driver og rydder opp i innboksen min før ferien og der lå den en nyhetsmail fra Brew Your Own magasinet med en sak om "Dry hopping: Techniques". Merk at her står det ingenting om det jeg påstod i begynnelsen av tråden, at det er nødvendig å overføre til ny bøtte før tørrhumling. Her påpekes det at tørrhumla skal tilføres først etter at primærgjæring er ferdig.

https://byo.com/stories/issue/item/1982-dry-hopping-techniques

Jeg tror ikke du skal være så sikker på at det du kom med, ikke har noe for seg:). Det er forskning som støtter det du hevder, så vidt jeg kunne forstå ut fra den lille graverunden jeg gjorde på nettet. Men jeg tror - som sagt ovenfor et sted - at en konsekvens av det, om det virkelig har betydning, må være at det ikke er nok å bare stikke om, men at en også må cold crash'e først.

Nå vet jeg jo ingenting om hvor den forskningen står nå, men jeg har ikke inntrykk av at det er noen stor sak for tida. Og så vidt jeg kunne finne ut, er det ikke gjort noe exbeeriment av brülosofene, og det er i og for seg et dårlig tegn:p.

Men jeg er jo fryktelig langt fra å ha greie på dette. @Miguel er vel den av oss som har satt seg mest inn i tørrhumlingens mysterier, så kanskje han kan oppsummere?

Takk for den linken, forresten. Jeg har ikke sett den der før. Den forklarer bl.a. veldig godt hvorfor det slett ikke er noen dårlig ide å tilsette humle mot slutten av kokingen - hvilket noen har påstått at er helt bortkastet:). Nå er den 7 år gammel, og jeg tror ikke alt som står der, stemmer - og det kan jo hende du ikke skal ta den som bevis på at du har tatt feil;).

edit: Her er et sitat fra artikkelen som støtter deg: "Steele also thinks that the less yeast in suspension the better, as yeast can adsorb much of the oil on its surface."
 
Sist redigert:
Jeg har Steele sin bok "IPA" så jeg tipper jeg har et og annet fra den.

Tilsetning av mye humle mot slutten av kok (eller 0 min, flameout) gjør jeg bare mer og mer av. Da oppnår jeg mer av den der whirlpool smaken som proffene oppnår med utstyret ditt og litt i retning av New England IPA'ene. Derimot dør akkurat denne "store" smaken etter maks 2 uker

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk
 
Enig med det om A/B, det blir ikke vitenskapelig uansett, da må man vel ha den halvproffe Picobrew bryggeren. Men jeg synes det er litt morsom likevel. Har bestilt meg den nye utgaven av How to Brew! Mulig det der med omstikking er veldig amerikansk. Mener også at Gordon Strong er en talsmann for det

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

Jeg leser jo brülosofexbeerimentene med stor glede - og tar dem med en liten klype salt;). Hva Gordon Strong sier, tar jeg med en stor klype salt - jeg mener det han driver med i blant er ukvalifisert synsing. (Men han lager gode oppskrifter!)

Jeg er ikke i stand til å innse at omstikking har noen som helst hensikt, med mindre ølet skal stå i dunk over lengre tid. Det er en tradisjonell praksis, bare, basert på overdreven frykt for autolyse - og som du sier, så er den mest rotfestet i USA. Det er vel veldig sjelden vi har ølet stående mer enn tre uker før vi tapper, og det skjer ikke noe i løpet av den tida - med mindre vi har utsatt gjæren for ekstreme forhold.

Vet du når boka til Palmer kommer, forresten? Hvor har du bestilt den?
 
Jeg skal på ferie i Tyskland nå de to kommende ukene og har allerede bestilt ny-versjonen av HTB via Amazon.de. Jeg driver med husbytting og har fått beskjed om at pakka med boka allerede er levert på døra der vi skal bo. Har drevet med husbytte i 6 år nå og har alltid passet på å handle hos Amazon (ølbøker) i de aktuelle landene vi har vært i.

Må si meg enig i det der med Gordon Strong. Av det jeg har lest og hørt av ham (intervjuer) så blir det lett svart/hvitt og ikke noe i mellom. Ja, har et par av bøkene hans

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk
 
Jeg skal på ferie i Tyskland nå de to kommende ukene og har allerede bestilt ny-versjonen av HTB via Amazon.de. Jeg driver med husbytting og har fått beskjed om at pakka med boka allerede er levert på døra der vi skal bo. Har drevet med husbytte i 6 år nå og har alltid passet på å handle hos Amazon (ølbøker) i de aktuelle landene vi har vært i.

Må si meg enig i det der med Gordon Strong. Av det jeg har lest og hørt av ham (intervjuer) så blir det lett svart/hvitt og ikke noe i mellom. Ja, har et par av bøkene hans

Sent fra min SM-G935F via Tapatalk

Husbytte høres ut som en god ide. Tro om det finnes noen i Bamberg som kunne tenke seg en ferie på Hadeland:)?

Får nok bestille på Amazon, jeg også. Tull å vente på at de skal få den i butikk her. Bryggselv skal sikkert selge ut de gamle til full pris først:p:(!
 
Jeg tror ikke du skal være så sikker på at det du kom med, ikke har noe for seg:). Det er forskning som støtter det du hevder, så vidt jeg kunne forstå ut fra den lille graverunden jeg gjorde på nettet. Men jeg tror - som sagt ovenfor et sted - at en konsekvens av det, om det virkelig har betydning, må være at det ikke er nok å bare stikke om, men at en også må cold crash'e først.

Nå vet jeg jo ingenting om hvor den forskningen står nå, men jeg har ikke inntrykk av at det er noen stor sak for tida. Og så vidt jeg kunne finne ut, er det ikke gjort noe exbeeriment av brülosofene, og det er i og for seg et dårlig tegn:p.

Men jeg er jo fryktelig langt fra å ha greie på dette. @Miguel er vel den av oss som har satt seg mest inn i tørrhumlingens mysterier, så kanskje han kan oppsummere?

Takk for den linken, forresten. Jeg har ikke sett den der før. Den forklarer bl.a. veldig godt hvorfor det slett ikke er noen dårlig ide å tilsette humle mot slutten av kokingen - hvilket noen har påstått at er helt bortkastet:). Nå er den 7 år gammel, og jeg tror ikke alt som står der, stemmer - og det kan jo hende du ikke skal ta den som bevis på at du har tatt feil;).

edit: Her er et sitat fra artikkelen som støtter deg: "Steele also thinks that the less yeast in suspension the better, as yeast can adsorb much of the oil on its surface."

Føler at jeg har skrevet så mye om humling (IPA som tema som regel) at jeg har gått litt lei.

Men unngå oksygen for enhver pris. Gå den ekstra mila for å få luket bort dette livsnødvendige ondet fra ølet. Samme hva man gjør omtrent, bruke mye humle, lar gjæren droppe og så tørrhumle, bruker en kanon, whatever så er det lite verdt hvis man får for mye oksygen i ølet. Da kan en flott humlet øl gå dukken under flaskekarboneringen. Utgangspunktet kan være kjempefint, og så kommer man til overføringer og karbonering.. Begynn der, få det til, så kan man plutselig bruke mindre humle i ølet, og humla smaker mye bedre.

Men det er ikke bare oksidering som resultat av opptak ved overføringer. Er mange som synes det er helt rått å tørrhumle så mye at humla ligger som en tjukk grøt og flyter i noen dager.. Denne humla som ligger øverst blir etterhvert brun hvis den får ligge lenge nok. Humle som synker blir ikke brun, hvor ofte finner man brun humle i bunn av gjæringskaret? Dette er humle som blir oksidert og direkte ødelagt i gjæringskaret, fordi man har måttet ta av lokket, og klassisk tidspunkt for tørrhumling uten biotransformering er etter endt gjæraktivitet, så oksygenet blir ikke drevet ut. Og det tar man med seg videre.. Mange triks på veien til frisk og god humlesmak, oksygen er det som er mest utslagsgivende, og for å minimere det finnes det enkle teknikker hvis man tenker etter.

Skrev dette i en annen tråd for litt siden. Det virker som at det er mange som er vant til oksidert øl, eller, oksiderte humleøl siden vi snakker om humle..Man finner utrolig mye av det på polet og på butikker. Flesteparten av humleøl begge steder er oksiderte, og er dårlige referanser for hvordan det kan smake av fersk humle. Ta mange turer på puber som har godt utvalg fra fat. Der er det størst sjanse for å få smakt frisk øl. Man skal kunne plukke ut de forskjelige smakene, mango, papaya, appelsin, grapefrukt u name it, og det skal smake som at frukten akkurat har blitt skjært opp til servering.
 
Sist redigert:
Føler at jeg har skrevet så mye om humling (IPA som tema som regel) at jeg har gått litt lei.

Men unngå oksygen for enhver pris. Gå den ekstra mila for å få luket bort dette livsnødvendige ondet fra ølet. Samme hva man gjør omtrent, bruke mye humle, lar gjæren droppe og så tørrhumle, bruker en kanon, whatever så er det lite verdt hvis man får for mye oksygen i ølet. Da kan en flott humlet øl gå dukken under flaskekarboneringen. Utgangspunktet kan være kjempefint, og så kommer man til overføringer og karbonering.. Begynn der, få det til, så kan man plutselig bruke mindre humle i ølet, og humla smaker mye bedre.

Men det er ikke bare oksidering som resultat av opptak ved overføringer. Er mange som synes det er helt rått å tørrhumle så mye at humla ligger som en tjukk grøt og flyter i noen dager.. Denne humla som ligger øverst blir etterhvert brun hvis den får ligge lenge nok. Humle som synker blir ikke brun, hvor ofte finner man brun humle i bunn av gjæringskaret? Dette er humle som blir oksidert og direkte ødelagt i gjæringskaret, fordi man har måttet ta av lokket, og klassisk tidspunkt for tørrhumling uten biotransformering er etter endt gjæraktivitet, så oksygenet blir ikke drevet ut. Og det tar man med seg videre.. Mange triks på veien til frisk og god humlesmak, oksygen er det som er mest utslagsgivende, og for å minimere det finnes det enkle teknikker hvis man tenker etter.

Skrev dette i en annen tråd for litt siden. Det virker som at det er mange som er vant til oksidert øl, eller, oksiderte humleøl siden vi snakker om humle..Man finner utrolig mye av det på polet og på butikker. Flesteparten av humleøl begge steder er oksiderte, og er dårlige referanser for hvordan det kan smake av fersk humle. Ta mange turer på puber som har godt utvalg fra fat. Der er det størst sjanse for å få smakt frisk øl. Man skal kunne plukke ut de forskjelige smakene, mango, papaya, appelsin, grapefrukt u name it, og det skal smake som at frukten akkurat har blitt skjært opp til servering.

Om man pulveriserer pelletsene, kunne man kanskje få helt humla ned gjennom hullet til gjærlåsen? Men ellers hjelper det vel om man er forsiktig, og lirker opp lokket sakte, og bare akkurat nok til å få smuglet humla oppi? CO2 er jo tyngre enn lufta, så hvis den forstyrres minst mulig, kan det vel ikke bli så ille. Jeg mener at den guffa jeg har flytende oppå etter fem dager, er grønn og fin.

Jeg er nok ikke begunstiget/forbannet med en så følsom gane/nese som deg. Jeg klarer i alle fall ikke å skille ut enkeltsmaker på den måten. Jeg kan nok oppfatte at ulike humlekombinasjoner faktisk gir ulik smak/lukt, men jeg klarer ikke å analysere dem slik. Men at humlearomaen degenererer ganske raskt, det oppfatter jeg. Jeg har en "Stig Aa White APA" (som altså er humlet med Citra og Amarillo) som jeg tappet opp for et par uker siden, og jeg kan nok kjenne at den der helt vanvittige opplevelsen av frukt som den ga etter å ha stått til karbonering noen få dager, allerede har fortatt seg litt - men den er fremdeles fryktelig god. Det er bryet verdt å skjenke seg et glass nå også. (Du vil vel si at den allerede var ødelagt første gangen jeg smakte den, siden jeg tapper på flaske;).)

Nåja. Du mener altså at oksygenet er den store, stygge ulven. Men gitt at du klarer å styre klar av den; hvor viktig er det da å få droppet ut mest mulig av gjæren? Har det der nok for seg til at du cold crasher før du humler?

Temaet oksidert øl er vel strengt tatt litt off topic, men likevel: Er virkelig de store bryggeriene - og da inkluderer jeg de etablerte "håndverksbryggeriene" - så dårlige på å håndtere ølet, at vi stort sett får oksidert øl på butikk og pol? Håndteringen etter at ølet har forlatt bryggeriet, kan selvfølgelig påskynde prosessen, men om gjæring og tapping er skikkelig gjort, skulle det da ikke være tilført noe særlig oksygen i det hele tatt? Men igjen så er jeg antakelig velsignet med en såpass ufølsom smakssans - den svekkes forøvrig med alderen - at jeg ikke er plaget av stadige opplevelser av oksidert kjøpeøl:).
 
Om man pulveriserer pelletsene, kunne man kanskje få helt humla ned gjennom hullet til gjærlåsen? Men ellers hjelper det vel om man er forsiktig, og lirker opp lokket sakte, og bare akkurat nok til å få smuglet humla oppi? CO2 er jo tyngre enn lufta, så hvis den forstyrres minst mulig, kan det vel ikke bli så ille. Jeg mener at den guffa jeg har flytende oppå etter fem dager, er grønn og fin.

Jeg er nok ikke begunstiget/forbannet med en så følsom gane/nese som deg. Jeg klarer i alle fall ikke å skille ut enkeltsmaker på den måten. Jeg kan nok oppfatte at ulike humlekombinasjoner faktisk gir ulik smak/lukt, men jeg klarer ikke å analysere dem slik. Men at humlearomaen degenererer ganske raskt, det oppfatter jeg. Jeg har en "Stig Aa White APA" (som altså er humlet med Citra og Amarillo) som jeg tappet opp for et par uker siden, og jeg kan nok kjenne at den der helt vanvittige opplevelsen av frukt som den ga etter å ha stått til karbonering noen få dager, allerede har fortatt seg litt - men den er fremdeles fryktelig god. Det er bryet verdt å skjenke seg et glass nå også. (Du vil vel si at den allerede var ødelagt første gangen jeg smakte den, siden jeg tapper på flaske;).)

Nåja. Du mener altså at oksygenet er den store, stygge ulven. Men gitt at du klarer å styre klar av den; hvor viktig er det da å få droppet ut mest mulig av gjæren? Har det der nok for seg til at du cold crasher før du humler?

Temaet oksidert øl er vel strengt tatt litt off topic, men likevel: Er virkelig de store bryggeriene - og da inkluderer jeg de etablerte "håndverksbryggeriene" - så dårlige på å håndtere ølet, at vi stort sett får oksidert øl på butikk og pol? Håndteringen etter at ølet har forlatt bryggeriet, kan selvfølgelig påskynde prosessen, men om gjæring og tapping er skikkelig gjort, skulle det da ikke være tilført noe særlig oksygen i det hele tatt? Men igjen så er jeg antakelig velsignet med en såpass ufølsom smakssans - den svekkes forøvrig med alderen - at jeg ikke er plaget av stadige opplevelser av oksidert kjøpeøl:).

Hehe, jeg har tenkt på noe i de samme baner. Bruke trakt eller noe ned i hullet for gjærlåsen etc. Viktigste er vel at man ikke får inn oksygen under lokket, så å lirke og være forsiktig hjelper nok en god del ifht å bare poppe lokket helt åpent.

En ting med flasker også, er scalping. Dette skjer uansett om man flasker vanlig eller bruker mottrykksfyller, om man er hjemmebrygger eller Sierra Nevada, men det skjer raskere ved høyere temperatur. Scalping er at plasten i korken absorberer aroma, og det som det går hardest utover er terpenene, og særlig monoterpenene, som da innbefatter myrcene, som gir den friske "grønne" ferske aromaen av humle. Det går ca tre ganger så raskt ved 25C som ved 4C..Og for å gjøre ting enda litt verre så virker dette på plasten i korken på en slik måte at permeabiliteten i plasten øker, slik at gasser (oksygen!) kan lettere trenge gjennom korken.. da ruller snøballen..
Det er også en av grunnene at jeg mener man bør smake ferskt fra fat, da det også er enda mindre oksygenopptak i et fat enn i en boks pr volumenhet som er flasket/fatet.. Hvordan det er med scalping i keykegs aner jeg ikke, det var faktisk interessant spørsmål jeg kom med der, klapp klapp.

Men uansett. Litt mer on topic.

Gjær tar med seg humlesnadder ned i avgrunnen, så hvis man tørrhumler med mindre gjær til stede, så er det mindre som blir dratt med ned. Dette er nok lettest for de som har konisk å teste. For hvis man dropper ut gjæren så tvinger man jo frem det ved temperatursenking, men man må også få dumpet gjæren, for den vil jo bli litt mer aktiv igjen hvis man hever temperaturen igjen. Og hvis man ikke hever temperaturen så må man jo tørrhumle kaldt, og det gir jo et vesentlig forskjelig resultat enn å tørrhumle varmt.

Det er jo ikke så mye mystikk rundt tørrhumling egentlig. Man kaster oppi litt humle og så blir det bra. Men det som er lettest å leke med for forskjellige resultater er temperatur og kontakttid, men det er vel allmennkunnskap.
Her må man finne ut hva som funker best for en selv. Og måten å gjøre det på er å gjøre det samme igjen, igjen og igjen.
Kort kontakttid ved høyere temperatur gir mer aroma, men aromaen er mer flyktig enn hvis man tørrhumler kaldt, hvis man tørrhumler kaldt trenger man lengre kontakttid for å trekke ut "tilsvarende" mengder oljer, men man får mindre aroma og mer smak. Så, det gjelder å finne en gylden middelvei for ens eget oppsett mtp bunnfelling av humla før tapping så man ikke får med det over på flasker (veldig stygt og udelikat), samt at man får det resultatet man vil ha fra tørrhumlingen. Biotransformering er det jo skrevet om her på forumet allerede og det er masse lesestoff der ute..
 
Hehe, jeg har tenkt på noe i de samme baner. Bruke trakt eller noe ned i hullet for gjærlåsen etc. Viktigste er vel at man ikke får inn oksygen under lokket, så å lirke og være forsiktig hjelper nok en god del ifht å bare poppe lokket helt åpent.

En ting med flasker også, er scalping. Dette skjer uansett om man flasker vanlig eller bruker mottrykksfyller, om man er hjemmebrygger eller Sierra Nevada, men det skjer raskere ved høyere temperatur. Scalping er at plasten i korken absorberer aroma, og det som det går hardest utover er terpenene, og særlig monoterpenene, som da innbefatter myrcene, som gir den friske "grønne" ferske aromaen av humle. Det går ca tre ganger så raskt ved 25C som ved 4C..Og for å gjøre ting enda litt verre så virker dette på plasten i korken på en slik måte at permeabiliteten i plasten øker, slik at gasser (oksygen!) kan lettere trenge gjennom korken.. da ruller snøballen..
Det er også en av grunnene at jeg mener man bør smake ferskt fra fat, da det også er enda mindre oksygenopptak i et fat enn i en boks pr volumenhet som er flasket/fatet.. Hvordan det er med scalping i keykegs aner jeg ikke, det var faktisk interessant spørsmål jeg kom med der, klapp klapp.

Men uansett. Litt mer on topic.

Gjær tar med seg humlesnadder ned i avgrunnen, så hvis man tørrhumler med mindre gjær til stede, så er det mindre som blir dratt med ned. Dette er nok lettest for de som har konisk å teste. For hvis man dropper ut gjæren så tvinger man jo frem det ved temperatursenking, men man må også få dumpet gjæren, for den vil jo bli litt mer aktiv igjen hvis man hever temperaturen igjen. Og hvis man ikke hever temperaturen så må man jo tørrhumle kaldt, og det gir jo et vesentlig forskjelig resultat enn å tørrhumle varmt.

Det er jo ikke så mye mystikk rundt tørrhumling egentlig. Man kaster oppi litt humle og så blir det bra. Men det som er lettest å leke med for forskjellige resultater er temperatur og kontakttid, men det er vel allmennkunnskap.
Her må man finne ut hva som funker best for en selv. Og måten å gjøre det på er å gjøre det samme igjen, igjen og igjen.
Kort kontakttid ved høyere temperatur gir mer aroma, men aromaen er mer flyktig enn hvis man tørrhumler kaldt, hvis man tørrhumler kaldt trenger man lengre kontakttid for å trekke ut "tilsvarende" mengder oljer, men man får mindre aroma og mer smak. Så, det gjelder å finne en gylden middelvei for ens eget oppsett mtp bunnfelling av humla før tapping så man ikke får med det over på flasker (veldig stygt og udelikat), samt at man får det resultatet man vil ha fra tørrhumlingen. Biotransformering er det jo skrevet om her på forumet allerede og det er masse lesestoff der ute..

"Scalping" - det var et nytt begrep for meg. Det er visst ingen ende på grunner en stakkars hjemmebrygger skal få for å sove dårlig om natta:(. Ligge der og tenke på hvordan terpenene eter seg inn i plasten under korken ... .

Men - det er det ikke noe å gjøre med. Og det man ikke kan gjøre noe med, er det bortkastet energi å sørge over. Så terpenene får bare holde på med sitt, og så kan man prøve å lure dem som best man kan gjennom å drikke ølet fortest mulig.

Nå har jeg satt halvparten av min "Stig Aa White APA" i kjelleren på 12 grader, og den andre halvparten i kjøleskap. Dermed har jeg åpenbart, uten å vite det, satt i gang et interessant lite exbeeriment. (Men jeg skal nok se å få hevet det meste av det som står i kjelleren, over i kjøleskap.)

Tørrhumling under gjæringen har jeg til gode å prøve. Jeg har lest litt om biotransformering, og må jo teste det.

Jeg har også snappet opp noe om agitering av humla underveis i tørrhumligsprosessen, men det virka ikke så fristende.

Hvordan få humla til å bunnfelle seg?
 
Tilbake
Topp