Gjenbruk av gjær.

[Petter Mandt]

Firedobling? Jeg mener at det er nærmere 10x som er normen å regne med? Jeg mener jeg fikk det fra bl.a en ebok jeg eier. Hvor fyren regnet seg frem til det. Science brewing etteller annet het boken.

Tre nye generasjoner med celledeling gir #sum(1,2,4,8)=15. Men; gjærceller seler seg ikke, de «blomstrer» («budding»). En enkelt cerevisiae kan gi opphav til opptil 30 nye celler. Videre spiller livslengde inn. Så det er nok ett mer komplisert regnestykke. Men teoretisk maksimum er sum(1,30,900,27000) = 27931. I praksis vil det selvsagt være mange begrensende faktorer, (bla. de Finn nevner rundt næringsreserver, samt tilgjengelig næring i miljøer, oksygen, stress, osv).

 

[Miguel]

Tre nye generasjoner med celledeling gir #sum(1,2,4,8)=15. Men; gjærceller seler seg ikke, de «blomstrer» («budding»). En celle kan gi opphav til opptil 30 nye celler. Videre spiller livslengde inn. Så det er nok ett mer komplisert regnestykke.

Joda regnestykket er jo litt mer avansert, men jeg trodde at man brukte 10x som en tommelfingerregel på vanlige fermenteringer.

 

[Petter Mandt]

Joda regnestykket er jo litt mer avansert, men jeg trodde at man brukte 10x som en tommelfingerregel på vanlige fermenteringer.

Jepp, det er vel det samme jeg har erfart når jeg har satt 19l «startere», med «no-stir» som parameter, (når jeg skal bygge opp en solid kake til lager brygger jeg ofte en «kone&nabo»-lager - de liker ikke så godt mine humlede/mørke lagere men de digger DME-pilsen)

Man kan vist nok dyrke svært effektivt med tynn vørter (langt under OG 1.037, dvs under Crabtree), bare man doser på med oksygen. Det er vel det gjærlabene gjør. Har lyst til prøve dette, med luftpumpe, men har ikke fått rota meg til å finne ett passe de HEPA filter, og bygge en rigg, ennå.

 

[Finn Berger]

Firedobling? Jeg mener at det er nærmere 10x som er normen å regne med? Jeg mener jeg fikk det fra bl.a en ebok jeg eier. Hvor fyren regnet seg frem til det. Science brewing etteller annet het boken.

Kilden er sjefen for Lallemand, sitert av Frank Daastøl. Mulig du har tall fra startere, der sterollagrene ikke er noen begrensende faktor, siden oksygen hele tida tilføres. Der kan du komme høyere enn 10, også - mne problemstillinga ewr vel egntlig irrelevant, siden det vil være sukkertilgangen som begrenser.

 

[Finn Berger]

Jepp, det er vel det samme jeg har erfart når jeg har satt 19l «startere», med «no-stir» som parameter, (når jeg skal bygge opp en solid kake til lager brygger jeg ofte en «kone&nabo»-lager - de liker ikke så godt mine humlede/mørke lagere men de digger DME-pilsen)

Man kan vist nok dyrke svært effektivt med tynn vørter (langt under OG 1.037, dvs under Crabtree), bare man doser på med oksygen. Det er vel det gjærlabene gjør. Har lyst til prøve dette, med luftpumpe, men har ikke fått rota meg til å finne ett passe de HEPA filter, og bygge en rigg, ennå.

Tre nye generasjoner med celledeling gir #sum(1,2,4,8)=15. Men; gjærceller seler seg ikke, de «blomstrer» («budding»). En enkelt cerevisiae kan gi opphav til opptil 30 nye celler. Videre spiller livslengde inn. Så det er nok ett mer komplisert regnestykke. Men teoretisk maksimum er sum(1,30,900,27000) = 27931. I praksis vil det selvsagt være mange begrensende faktorer, (bla. de Finn nevner rundt næringsreserver, samt tilgjengelig næring i miljøer, oksygen, stress, osv).

Ei enkelt celle kan gi oppphav til uendelig mange nye celler. Men ei celle kan bare dele seg et begrensa antall ganger, fordi arrdannelsen etter hvert gjør det umuig. Da trur jeg vi er oppe på 30-tallet. Det er imidlertid totalt irrelevant for oss. Det er ikke hvor mange ganger ei enkelt celle kan dele seg som er interessant, men hvor mange nye celler den i praksis i et brygg eller en starter kan gi opphav til.

Vi må forholde oss til begrensende faktorer for veksten, som, i en starter, er næringstilgang og - i et vanlig brygg - også kan være størrelsen på sterollagrene. Gjær kan bare lagre en viss mengde steroler, og så lenge det ikke tilføres oksygen slik at gjæren kan syntetisere mer steroler, rekker lagrene bare til å fordeles over tre delinger, hvilket vil si at ei gjærcelle i et brygg bare kan ende opp som 8 celler, maks. I praksis vil celletallet som regel tre- eller firedobles. (Tredobling forutsetter at cellene ikke deler seg i takt.)

Du kan dyrke gjær kontinuerlig, uten noen grense, så lenge du bare tilfører sukker og oksygen. Og du utnytter sukkeret mye mer effektivt om du sørger for at sukkerinnholdet hele tida ligger under Crabtree-grensa, slik at gjæren ikke vil fermentere, men bare respirere. (Respirasjon er 9-10 ganger mer effektivt enn femrntering.) Men om det er så interesaant for oss hjemmebryggere å styre med noe sånt, tviler jeg på. Tørrgjærprodusentene gjør det, så vidt jeg veit.

 

[Miguel]

Kilden er sjefen for Lallemand, sitert av Frank Daastøl. Mulig du har tall fra startere, der sterollagrene ikke er noen begrensende faktor, siden oksygen hele tida tilføres. Der kan du komme høyere enn 10, også - mne problemstillinga ewr vel egntlig irrelevant, siden det vil være sukkertilgangen som begrenser.

Da tar jeg nok feil ja. Mente at 10x var greia etter å ha sett litt tall på det. Det stykkket jeg husker å ha sett var at man tok OG til FG, og regnet med hva som skjer i prosessen. Altså at noe av sukkeret blir til alkohol og co2, og det "other" som er igjen, er nye gjærceller.

 

[Petter Mandt]

Ja, jeg var kun inne på hvor mange «knopper» eller noder (eller hva man nå skal kalle «budding» på norsk) en gjærcelle kan produsere, («A single yeast cell can produce 30 or so buds before dying.»), og ja, det blir teoretisk.