Grainfather GF30 Conical Fermenter Pro - eller ikke?

Da har jeg fått ommøblert - det var litt av en sjau! - og har så smått kommet i gang med å pakke ut. Det tar nok litt tid før jeg kommer i gang. Jeg har glemt å bestille slanger til tre av de fire gjæringskarene (Det fulgte jo med et sett med kjøleren), og så lurer jeg fremdeles litt på hva jeg skal plassere på toppen av gjæringskarene. Jeg liker oppsettet til Hilde og Hans Christian (@Rostad ), men lurer litt på om jeg skulle ha en åpning til - rett opp - som jeg kunne tørrhumle gjennom.
Vi bruker nesten samme løsning ved tørrhumling, bare ett tykkere T-stykke som står rett opp. Kobler på svakt trykk CO2 på midten av t-stykket og tror det blir minimalt med oksygen inn i tanken.
 

Vedlegg

  • 20261012_144541.jpg
    20261012_144541.jpg
    168,4 KB · Sett: 30
Vi bruker nesten samme løsning ved tørrhumling, bare ett tykkere T-stykke som står rett opp. Kobler på svakt trykk CO2 på midten av t-stykket og tror det blir minimalt med oksygen inn i tanken.
Takk:).

Jeg har fundert på å ha et kryss i stedet for en T - men så lenge jeg uansett må åpne, trur jeg at jeg like gjerne kan plukke av hele batteriet på toppen og helle humla rett ned i tanken gjennom ei trakt med vid åpning. Da går det fort, og jeg trur ikke det oksygenet som kommer inn, spiller noen rolle. Det vil stadig være plenty av aktiv gjær i suspensjon på tidspunktet for tørrhumling, og den har god tid til å jobbe med det lille oksygenet som blir tatt opp. Det reagerer veldig langsomt med andre stoffer ved romtemperatur. (Jeg er mer bekymra for oksygen når jeg tapper til fat, og skal karbonere med CO2. Når jeg flasker og karbonerer naturlig kjenner jeg meg trygg på at litt oksygen ikke skader, men fating er nok noe annet.)
 
Jeg har fundert på å ha et kryss i stedet for en T - men så lenge jeg uansett må åpne, trur jeg at jeg like gjerne kan plukke av hele batteriet på toppen og helle humla rett ned i tanken gjennom ei trakt med vid åpning. Da går det fort, og jeg trur ikke det oksygenet som kommer inn, spiller noen rolle. Det vil stadig være plenty av aktiv gjær i suspensjon på tidspunktet for tørrhumling, og den har god tid til å jobbe med det lille oksygenet som blir tatt opp. Det reagerer veldig langsomt med andre stoffer ved romtemperatur. (Jeg er mer bekymra for oksygen når jeg tapper til fat, og skal karbonere med CO2. Når jeg flasker og karbonerer naturlig kjenner jeg meg trygg på at litt oksygen ikke skader, men fating er nok noe annet.)
Jeg er ikke bekymret for oksygen under fating og bare fyller over til åpent fat via øl ut ballock. Flusher fatet 3 - 4 ganger med CO2 etter fylling før det settes kaldt. Har aldri hatt oksydert øl med den fremgangsmåten.
 
Jeg er ikke bekymret for oksygen under fating og bare fyller over til åpent fat via øl ut ballock. Flusher fatet 3 - 4 ganger med CO2 etter fylling før det settes kaldt. Har aldri hatt oksydert øl med den fremgangsmåten.
Jeg skal ikke sette spørsmålstegn ved at det funker, det dere gjør:). Jeg har smakt ølet deres!

Men det er såpass enkelt å bare kjøre CO2 som utvikles under gjæringa ned i fatet og videre ned i ei flaske med litt starsan i, og på den måten sørge for at fatet er fylt med CO2, at det neesten ikke er verdt bryet å ikke gjøre det:).
 
Man bruker typisk et standard settpunkt mesteparten av tida, men det å programmere ramp opp/ned over fler dager er genialt. Det tror jeg du blir lei av å gjøre manuelt ganske fort...
Det er det jeg ser for meg, ja.

Men å progammere hele gjæringsforløpet på forhånd ... nei, det kommer jeg nok ikke til å gjøre. Så disiplinerte er ikke husdyra mine at jeg vil ta sjansen på det. Og dessuten blir det helt feil; jeg nekter å abdisere fra sjefsrollen:).
 
Sist redigert:
Jeg ser for meg at jeg kan forkorte/forenkle kjølingsprosessen med dette utstyret.

Nå må jeg først kjøle ned, og så vente ganske lenge på at grumset skal bunnfelle seg før jeg kan tappe. Det jeg tenker GF-kjøler og fermenter gir meg muligheta til, er følgende:

1. Kjøle ned til 20-25 grader med dyppkjøler'n min. Det går ganske raskt, særlig om vinteren. De siste gradene mot pitchtemperatur - og da tenker jeg særlig på pilstemperaturer - tar lengst tid. Det går mye vann, og er veldig kjedelig, når du skal ned til 10 grader.
2. Tappe umiddelbart over i gjæringskaret, og sette temperaturen til pitchtemperatur. For en pils skulle det ta et par timer, for en ale ikke veldig lenge.
3. Vente lenge nok til at grums har bunnfelt seg skikkelig godt, og så tappe det ut gjennom bunnventilen.
4. Oksygenere og pitche.

Normalt taper jeg 3-4 liter til bunnfall i kokekjelen dersom jeg vil ha klar vørter - og det vil jeg. Jeg antar jeg kanskje kan redusere det noe, også, på denne måten.

Noen som gjør noe sånt?

edit: Det jeg tapper ut, vil sjølsagt inneholde en del vørter, akkurat som bunnfallet i kjelen gjør. Men på samme måten som jeg gjør med bunnfallet nå, vil jeg bare samle opp det jeg tapper ut. Så lar jeg det stå til neste dag - eller neste uke eller neste måned, for den sakens skyld - og dekanterer av klar vørter. (Jeg bruker lys vørter til startervørter. Det er ikke den mørke så godt egna til, i alle fall ikke hvis jeg skal bruke gjæren til et lyst øl. Men jeg kan jo bare tilbakeføre den til brygget, eller bruke den til speise/kräusening. Det går fint, det.)
 
Sist redigert:
Jeg ser for meg at jeg kan forkorte/forenkle kjølingsprosessen med dette utstyret.

Nå må jeg først kjøle ned, og så vente ganske lenge på at grumset skal bunnfelle seg før jeg kan tappe. Det jeg tenker GF-kjøler og fermenter gir meg muligheta til, er følgende:

1. Kjøle ned til 20-25 grader med dyppkjøler'n min. Det går ganske raskt, særlig om vinteren. De siste gradene mot pitchtemperatur - og da tenker jeg særlig på pilstemperaturer - tar lengst tid. Det går mye vann, og er veldig kjedelig, når du skal ned til 10 grader.
2. Tappe umiddelbart over i gjæringskaret, og sette temperaturen til pitchtemperatur. For en pils skulle det ta et par timer, for en ale ikke veldig lenge.
3. Vente lenge nok til at grums har bunnfelt seg skikkelig godt, og så tappe det ut gjennom bunnventilen.
4. Oksygenere og pitche.

Normalt taper jeg 3-4 liter til bunnfall i kokekjelen dersom jeg vil ha klar vørter - og det vil jeg. Jeg antar jeg kanskje kan redusere det noe, også, på denne måten.

Noen som gjør noe sånt?

edit: Det jeg tapper ut, vil sjølsagt inneholde en del vørter, akkurat som bunnfallet i kjelen gjør. Men på samme måten som jeg gjør med bunnfallet nå, vil jeg bare samle opp det jeg tapper ut. Så lar jeg det stå til neste dag - eller neste uke eller neste måned, for den sakens skyld - og dekanterer av klar vørter. (Jeg bruker lys vørter til startervørter. Det er ikke den mørke så godt egna til, i alle fall ikke hvis jeg skal bruke gjæren til et lyst øl. Men jeg kan jo bare tilbakeføre den til brygget, eller bruke den til speise/kräusening. Det går fint, det.)
Hei Finn. Gjør samme som du beskriver. Kjøler ned til 20’ish og bruker kjøleren til å ta temp ned etappevis til pitchtemperatur. Som du sier, det går altfor mye vann til å ta de siste 10 gradene. Har et siktglass kobler på nederst, her samler guffa seg som jeg fjerner.
 
Hei Finn. Gjør samme som du beskriver. Kjøler ned til 20’ish og bruker kjøleren til å ta temp ned etappevis til pitchtemperatur. Som du sier, det går altfor mye vann til å ta de siste 10 gradene. Har et siktglass kobler på nederst, her samler guffa seg som jeg fjerner.
Takk. Det var en grei bekreftelsee på at dette er noe jeg skal prøve:).

Jeg har tenkt på å skaffe siktglass, ja. Det virker som en kjekk ting å ha for å få best mulig kontroll.
 
"..og sette temperaturen til pitchtemperatur." <- på glykolkjøleren?
Hei Finn. Gjør samme som du beskriver. Kjøler ned til 20’ish og bruker kjøleren til å ta temp ned etappevis til pitchtemperatur. Som du sier, det går altfor mye vann til å ta de siste 10 gradene. Har et siktglass kobler på nederst, her samler guffa seg som jeg fjerner.
Har du tilfeldig et bilde? Og har du modifisert beina noe for å få mer høyde?
 
Hei. Har ikke grainfather, men miniuni. Har kjøleren på en fast temperatur og bruker inkbird til å ta den gradvis ned til pitchtemp. Prinsippet med å styre temp vil jeg tro er likt. Under er siktglasset under ventilen. Stenger, kobler av glasset og flusher med co2 når jeg setter det på igjen. Er gass ballock nederst. Mister ikke mye vørter eller øl på det viset da jeg venter til glasset er fullt.

Hadde jeg hatt mindre plass under tanken hadde jeg satt på et 90 grader bend slik at glasset kommer vannrett.
IMG_6474.jpeg
 
Aha, satt og grublet litt på rekkefølgen (ja må bruke 90 grader bend med gf30 ev.) på siktglass og åpne/lukke-ventilen. Men da skjønner jeg.
Danke :)
 
Hei. Har ikke grainfather, men miniuni. Har kjøleren på en fast temperatur og bruker inkbird til å ta den gradvis ned til pitchtemp. Prinsippet med å styre temp vil jeg tro er likt. Under er siktglasset under ventilen. Stenger, kobler av glasset og flusher med co2 når jeg setter det på igjen. Er gass ballock nederst. Mister ikke mye vørter eller øl på det viset da jeg venter til glasset er fullt.

Hadde jeg hatt mindre plass under tanken hadde jeg satt på et 90 grader bend slik at glasset kommer vannrett.
Vis vedlegget 79828
Hvor kjøpte du glasset. Og ventilen ?
Gass ballock under. Hvordan flusher du da ? Kobler bare løst på og strammer etter flushing?
 
Glasset og ventilene selges av de fleste bryggebutikken, men mener jeg handla det hos craft hardware. jeg setter TC klemma løst på og flusher med co2, så stenger jeg og justerer til samme trykket som inni tanken før jeg åpner ventilen. Har kobla gass ballock på ølslangen slik at jeg kan tappe øl fra bunnen. Kontra å åpne en ventil for dumping taper man mye mindre øl på å benytte et siktglass som oppsamler..
 
Jeg har noen ‘gode intensjoner’ jeg aldri kommer til å innfri. De selges ikke, siden det vil kreve at jeg setter en pris.
Jeg lurer bare på om noen vet hva de kan selges for…
#påGrensen
1792444848748.jpeg
 
Kjøpspris ny: Fra venstre: 298, 749 , 209, 639 ,109 - gitt at det er 1,5"
Jeg liker å tenke litt over 50% av nypris, men du kan nok be om mer siden det ser nytt ut.
 
Is there reason to chose EPDM over silicon gaskets for tri clamps in my brewery because of the greater permeability of silicon?

Svaret:
Yes, gas permeability is a major, scientifically proven reason to choose EPDM over silicone on the cold side of your brewery.
While silicone is a highly flexible material, it has an incredibly loose molecular structure. This makes it highly permeable to gases, meaning it allows oxygen from the outside air to pass right through the solid rubber—even when the tri-clamp connection is perfectly tight and under positive pressure. [1, 2]





The Oxygen Ingress Problem
  1. How Permeability Works (Partial Pressure): Oxygen entry through silicone isn't caused by a mechanical leak; it is driven by gas laws (partial pressure). Even if your tank or line is pressurized to 15 PSI with CO₂, there is virtually 0% oxygen inside. Because the outside air contains 21% oxygen, a steep "partial pressure gradient" forces oxygen molecules to dissolve into the silicone and pass directly into your beer. [1]
  2. The 25x Rule: Laboratory tests measuring oxygen diffusion through standard Tri-Clamp gaskets show that silicone is roughly 25 times more permeable to oxygen than EPDM. [1]
  3. Stale Beer Risks: If you use silicone gaskets on your cold-side setup (fermenters, bright tanks, transfer lines, or kegs), oxygen will continuously seep into the beer over time. This drastically shortens shelf life, ruins hop aromas, and creates papery or cardboard off-flavors caused by Dissolved Oxygen (DO) pickup. [1, 2, 3, 4]
 
Angående det ovenstående: Jeg har ikke sjekka videre, og er veldig klar over at jeg bør sjekke de kildene AI bruker. Men all den stund EPDM på alle andre måter ser ut til å være like godt som silikon, så jeg ingen grunn til ikke å velge det.

Her er den kilden som ser ut til å være den mest vesentlige: https://www.homebrewfinds.com/hands-on-review-valuebrews-epdm-keg-o-rings/

Det hadde jo vært intereessant å vite hvor mye oksygeen som tilføres via en tri clamp-kobling, men uansett: All dn stund man kan velge, forekommer meg at det alternativet som tilfører minst oksygen, er et opplagt valg. Om da ikke non kan peke på ulemper ved EPDM.
 
Jeg ville vært skeptisk til å bruke en språkmodell som fysikklærer. Jeg prøvde å få gemini til å forklare meg noen aspekter ved et vakuumkammer i går, og nivået var skremmende lavt.

Når det er sagt ser jeg ingen grunn til ikke å bruke alternativet med minst mulig oksygeninnslipp.
 
Tilbake
Topp