Da var brygget satt til gjæring. Må si jeg er spent på resultatet. Fikk da 25 l i dunken, etter å ha jobba konstant i hele dag..
Endte med en OG på 1,058. Det ble noe høyt da oppskrifta forklarer 1,046-50. Mulig årsak?
Har enda ikke klart å bli klok på detta med effektivitet, beregning av meske- og skyllevann. Noen som kan peke meg i en retning hvor det er enkelt forklart?
Det vanlige begrepet om effektivitet er "meskeeffektivitet". Det er det som oppgis i oppskrifter til ølsett. I settene er den prosenten satt nokså lavt, det skal ikke så mye til å få langt bedre effektivitet.
Meskeeffektivitetsprosenten er et uttrykk for hvor mye av det sukkeret det er mulig å få ut av maltet, du får med over i kjelen til koking. Hvor høy meskeeffektivitet du får, avhenger da for det første av hvor mye av stivelsen i maltet du får omdannet til sukker, og deretter av hvor mye av dette sukkeret du greier å få med ut av mesken gjennom skylleprosessen. (Vi kunne si at meskeeffektivitet = omdannelseseffektivitet + skylleeffektivitet.)
Omdannelseseffektiviteten er påvirket av flere faktorer. Viktigst er temperatur og tid, men også pH i mesken, hvor grovt maltet er kvernet, og forholdet mellom malt og vann spiller en rolle. Men det er lett å gjøre alt dette såpass riktig at du får god omdannelseseffektivitet. Der du kan rote det til, slik at du får dårlig effektivitet, er i skylleprosessen.
Mest effektivt er det å skylle i egentlig forstand, altså la vann strømme gjennom mesken i en kontinuerlig prosess der du hele tida tilfører like mye vann som du tapper ut. Dette må ikke gå for fort - ikke mer enn 1 liter pr. minutt - for da får ikke sukkeret tid til å blande seg med skyllevannet. Du må også sørge for at det hele tida strømmer like mye vann gjennom hele mesken.
Med kontinuerlig skylling kan du i prinsippet vaske ut absolutt alt sukkeret som finnes i mesken, men du må stoppe før du kommer så langt, fordi du risikerer å trekke ut tanniner ("garvesyre") om du driver det for langt.
Jeg er ikke sikker på om det finnes et ideelt forhold mellom meskevann og skyllevann, men jeg mener John Palmer har anbefalt at du skyller med like mye vann som du bruker til å meske. Du skal altså beregne det totale vannbehovet ditt, og så dele det på to.
Det er fort gjort å gjøre kontinuerlig skylling feil, slik at du får lav effektivitet. (Det virker som om mange sliter med å få systemer med maltrør til å fungere, men det skulle ikke være noe problem, egentlig, om en bare veit hvordan det skal gjøres.)
Partiskylling/batch sparging er enklere å få til, men gir noen få prosent lavere effektivitet. Der mesker du, tømmer ut alt, og fyller på nytt vann. Så tømmer du ut alt en gang til. Det ideelle er å beregne det sånn at du får ut halvparten av det volumet du skal ha til kok hver gang. (Du kan også fylle/tømme i flere omganger.) Med denne metoden er det ikke så mye du kan gjøre galt.
Aller enklest er å meske med alt vannet, og altså ikke skylle i det hele tatt. Når du er ferdig med å meske, tømmer du ut vørteren, og det er det. Dette gir lav effektivitet, men noen mener at det gir den aller beste kvaliteten.
Uansett hvilken metode du velger, er det om å gjøre å etterlate så lite vørter i meskekjelen som mulig. Du kan ikke få med deg alt; noe vil være igjen i det brukte maltet ("masken"), og noe vil kunne bli liggende igjen i kjelen. Det er måter å redusere tapet av vørter kraftig på, men prisen er gjerne at du får med deg mye grums over i kokekjelen. (Og så er det et omdiskutert spørsmål hvor farlig det er.)