Hjørnekutting uten kompromisser

Motstrømskjøler slik en kan helle rett fra kok til gjæringskar. Så slipper en tida det tar å kjøle med kjølespiral.
 
Mange driver vel og kjører varm vørter gjennom krana for å desinfisere den. Men om du tar ut krana hver gang, kan du i stedet koke den på starten av bryggedagen. Det er enklere, og det er garantert mer effektivt med tanke på å få uskadeliggjort mulige mikro-fiender.

Med SsBrewtech- kjelen min er det i alle fall så enkelt å ta ut krana, at det er null tilleggsstress å gjøre det.

Ellers er egentlig det viktigste for meg å planlegge sånn at jeg aldri trenger å stresse med noe moment. Short and shoddy kan kutte tida du bruker uten at det går ut over kvaliteten, og tilfredsstiller sånn sett ett av kriteriene til @Eirik KG , men jeg blei stressa av å måtte gjøre alt på mye kortere tid, så jeg har ikke kjørt flere helt gjennomførte Sh&Sh-brygg etter den testserien jeg brygga.

Det største hjørnet man kan kutte er vel å droppe mesk&kok, og bruke DME(&tørrgjær). Men er kanskje mange som vil anse det som mer å ta en snarvei gjennom ett skogsholdt, heller enn å kutte hjørnet, (jnf maratonløpere). Men etter å ha testet det på en Kölsch - det funker helt ok. Frossenpizza kan også være helt ok, (hvis man stasjer den opp litt).
Men når jeg har funnet en kjemisk prosess jeg mener lager det (for meg) beste ølet, så er det tiltak for forenklet bryggedag som ikke går ut over den jeg liker best. For ønsker man egentlig å lage noe man kaller "helt OK øl"? ;)

Når det er sagt, jeg har vært inne på tanken på å teste noen DME-brygg for å lage et kjapt "taffelbier". En liten del av motivasjonen min for å brygge er å kunne glede venner med forfriskende enheter når de kommer på besøk. De siste bryggene mine har ført til at kjøleskapet nå består stort sett av øl for spesielt interesserte, og noen forbi det også. Da er det kjekt å ha en oppskrift som er såpass enkel å lage, og såpass "helt OK", at jeg alltid har en hylle med "Hva liker du? Njæ, pils"-enheter stående, som samtidig er godt nok for meg også.
 
Men når jeg har funnet en kjemisk prosess jeg mener lager det (for meg) beste ølet, så er det tiltak for forenklet bryggedag som ikke går ut over den jeg liker best. For ønsker man egentlig å lage noe man kaller "helt OK øl"? ;)

Når det er sagt, jeg har vært inne på tanken på å teste noen DME-brygg for å lage et kjapt "taffelbier". En liten del av motivasjonen min for å brygge er å kunne glede venner med forfriskende enheter når de kommer på besøk. De siste bryggene mine har ført til at kjøleskapet nå består stort sett av øl for spesielt interesserte, og noen forbi det også. Da er det kjekt å ha en oppskrift som er såpass enkel å lage, og såpass "helt OK", at jeg alltid har en hylle med "Hva liker du? Njæ, pils"-enheter stående, som samtidig er godt nok for meg også.
Jeg trur det stort sett er det vi gjør med gjæren/under gjæringa som er den delen av prosessen som avgjør kvaliteten på ølet. Du kan så klart gjøre feil under mesking og kok, men så lenge du ikke gjør det, spiller det fint liten rolle hva du gjør. Trur jeg, da:).

Jeg har ikke vært i stand til å registrere at ølet mitt har blitt annerledes av hverken sh&sh, dekoksjon, eller lodo-brygging (som jeg gjorde et temmelig helhjerta forsøk med over en llengre periode). Jeg kjørte nylig et brygg der jeg tok med alt bunnfall hele veien, og kan ikke se at det heller har hatt noen merkbar virkning. Ikke dermed sagt at jeg mener at jeg veit at ikke noe av dette har noen som helst betydning, men jeg trur virkelig at vi kan kutte veldig mange hjørner uten at en normalt kresen hjemmebrygger med litt greie på øl vil merke det.

Men å erstatte hele meske- og kokeprosessen med maltekstrakt ... nja, der synes jeg vi gir fra oss litt vel mye kontroll. Men jeg tviler ikke et øyeblikk på at du kan lage veldig godt øl med ekstrakt så lenge det bare er god ekstrakt.
 
Sist redigert:
Men når jeg har funnet en kjemisk prosess jeg mener lager det (for meg) beste ølet, så er det tiltak for forenklet bryggedag som ikke går ut over den jeg liker best. For ønsker man egentlig å lage noe man kaller "helt OK øl"? ;)

Når det er sagt, jeg har vært inne på tanken på å teste noen DME-brygg for å lage et kjapt "taffelbier". En liten del av motivasjonen min for å brygge er å kunne glede venner med forfriskende enheter når de kommer på besøk. De siste bryggene mine har ført til at kjøleskapet nå består stort sett av øl for spesielt interesserte, og noen forbi det også. Da er det kjekt å ha en oppskrift som er såpass enkel å lage, og såpass "helt OK", at jeg alltid har en hylle med "Hva liker du? Njæ, pils"-enheter stående, som samtidig er godt nok for meg også.
«Når jeg..»:Det er vel strengt tatt en biologisk prosess … ?

«…taffelbier…»
Nettopp.
Industriøldrikkerene som gjestet naboens sommerfest var over seg over en dme Kölsch som hadde tatt (akkumulert) ca 1/2 t arbeid å brygge.
Uttrykket «perler for svin» kommer ikke ut av ingenting.
 
Motstrømskjøler slik en kan helle rett fra kok til gjæringskar. Så slipper en tida det tar å kjøle med kjølespiral.
Men da får du med alt grumset, og sjøl om jeg trur det ikke spiller veldig stor rolle, så er nok det en av de detaljene jeg bryr meg om. Så kan du sjølsagt la det stå i karet og bunnfelle seg, og overføre til nytt kar. Men det er jo i så fall et ekstra moment.
 
Men da får du med alt grumset, og sjøl om jeg trur det ikke spiller veldig stor rolle, så er nok det en av de detaljene jeg bryr meg om. Så kan du sjølsagt la det stå i karet og bunnfelle seg, og overføre til nytt kar. Men det er jo i så fall et ekstra moment.
Det er sant, men det korter ned bryggedagen betraktelig. Om en kan leve med litt bunnfall i gjæringsdunken så er jo det et alternativ.
 
Det er sant, men det korter ned bryggedagen betraktelig. Om en kan leve med litt bunnfall i gjæringsdunken så er jo det et alternativ.
Får du ikke alt, da - og ikke bare litt? Jeg har null erfaring med motstrømskjølere, men har trudd det er sånn det funker.

Jeg trur det er rimelig stor enighet om at hot-breaket ikke er bra, men at noe cold-break kan være gunstig - skjønt jeg aldri har sett noe om hvordan man skal få til å bare få med noe av det, og ikke noe hot-break. Spørsmålet er jo hvor merkbar den negative effekten egentlig er, så det er nok, som du antyder, fullt mulig å leve med den.

Og det er det dessuten åpenbart mange som gjør, så det er ikke en løs antakelse:).
 
Får du ikke alt, da - og ikke bare litt? Jeg har null erfaring med motstrømskjølere, men har trudd det er sånn det funker.

Jeg trur det er rimelig stor enighet om at hot-breaket ikke er bra, men at noe cold-break kan være gunstig - skjønt jeg aldri har sett noe om hvordan man skal få til å bare få med noe av det, og ikke noe hot-break. Spørsmålet er jo hvor merkbar den negative effekten egentlig er, så det er nok, som du antyder, fullt mulig å leve med den.

Og det er det dessuten åpenbart mange som gjør:).
Med grainfatheren blir det ihvertfall mye igjen i bånn av kjelen.
 
Med grainfatheren blir det ihvertfall mye igjen i bånn av kjelen.
OK, så det er en del som rekker å bunnfelle seg.

Ei anna side ved det å ta med grumset er at gjæren vil inneholde mye avfallsmateriale som du ikke så gjerne vil ha med dersom du skal gjenbruke den. Er det et problem?
 
OK, så det er en del som rekker å bunnfelle seg.

Ei anna side ved det å ta med grumset er at gjæren vil inneholde mye avfallsmateriale som du ikke så gjerne vil ha med dersom du skal gjenbruke den. Er det et problem?
Nei, jeg syns egentlig ikke det blir så mye. Hvis jeg ikke har tørrhumla er gjæra stort sett rimelig rein. Det sitter jo et grovt filter nederst i gryta, og humla pakker seg rundt det igjen og bidrar til mer filtrering. Men klart, det hadde blitt mindre om man hadde brukt spiralkjøler og tappa forsiktig.
I et vanlig øl av butikkstyrke uten tørrhumling er det kanskje en liter totalt med gjær og bunnfall?
 
OK, så det er en del som rekker å bunnfelle seg.

Ei anna side ved det å ta med grumset er at gjæren vil inneholde mye avfallsmateriale som du ikke så gjerne vil ha med dersom du skal gjenbruke den. Er det et problem?
Ved gjenbruk av gjær stiller det seg annerledes. Men nå var jo temaet hvordan man kan spare tid på bryggedagen.
 
Ved gjenbruk av gjær stiller det seg annerledes. Men nå var jo temaet hvordan man kan spare tid på bryggedagen.
Ja - men uten at det går ut over vesentlige hensyn. Jeg veit ikke hvor viktig rein gjær til gjenbruk er for trådstarter, men for meg er det veldig viktig.
 
Nei, jeg syns egentlig ikke det blir så mye. Hvis jeg ikke har tørrhumla er gjæra stort sett rimelig rein. Det sitter jo et grovt filter nederst i gryta, og humla pakker seg rundt det igjen og bidrar til mer filtrering. Men klart, det hadde blitt mindre om man hadde brukt spiralkjøler og tappa forsiktig.
I et vanlig øl av butikkstyrke uten tørrhumling er det kanskje en liter totalt med gjær og bunnfall?
Det er i så fall en god del mer enn hva jeg får. Det blir sjelden over en halvliter, som oftest en dl eller to mindre, inkludert den lille slanten med øl som blir igjen.
 
Men da får du med alt grumset, og sjøl om jeg trur det ikke spiller veldig stor rolle, så er nok det en av de detaljene jeg bryr meg om. Så kan du sjølsagt la det stå i karet og bunnfelle seg, og overføre til nytt kar. Men det er jo i så fall et ekstra moment.
Ikke nødvendigvis. Jeg tapper av de første 1,5-3 literne på desinfiserte pet brusflasker. Siden whirlfloc er standard tilbehør, bunnfeller de raskt – og vørteren går enten i gjæringskaret eller fryseren. Ikke tidsbesparende, men gir svært lite trub under gjæring.
 
Kommer også litt an på hvilken brygger du har. Jeg har med whirlpool og da samles det meste i en kon i midten. Må jo resirkulere en liten stund, men ikke lenge etter feks hopstand på 80 grader før jeg kan kjøre det i gjæringskaret.
 
Gått over til å brygge biab uten å skylle. Mister litt effektivitet men er jo bare å kompenserer med litt mer malt. Ligger på 65-70 % effektivitet. Har også sluttet med utmesk på 76 grader. Dette har gjort bryggedagen enklere og raskere for meg.
 
Tilbake
Topp