Fordelen med fat er at du også kan få et helt tilnærmet oksygenfritt lagringsmiljø.
Kort fortalt kan man gjøre slik:
1) Vaske fatet
2) Fylle fatet helt opp med svak Star-San blanding (dvs. 5 ml per liter vann om jeg husker rett)
3) Koble CO2 på fatet, samt en slangestuss på "øl-ut-nippelen"
4) Fatet vil nå tømmes for star-san-løsning og etterfylles med CO2.
5) Når det ikke kommer ut med star-san kobler man fra slangestussen og deretter CO2, og "bleeder av" CO2-overtrykket via trykkventilen.
6) Fatet er nå fullt av CO2 med i praksis 0% oksygen
I forbindelse med tappingen gjør man
1) Setter gjæringsdunken høyt (brysthøyde)
2) Kobler til en slangestuss (ca 1.5m) fra CO2-INN (hvit kobling) på fatet, og putter slangestussen ned i gjærlåshullet på gjæringsdunken
3) Kobler en slangestuss fra tappekranen på gjæringsdunken til ØL-UT (svart kobling) på fatet
4) Åpne tappekranen og gravitasjonskraften vil sørge for at øllet overføres til fatet, mens CO2-en i fatet trekkes inn i topp av gjæringsbøtta slik at øllet der ikke utsettes for oksygen.
Dette tar ikke lang tid overhodet; og er en behagelig måte å jobbe på synes jeg. Det sikrer også at øllet ikke eksponeres for bakterier i tappeprosessen; noe som forsåvidt ikke er mega-farlig da alkoholprosenten uansett gjør det noe motstandsdyktig mot infeksjon - men man kan jo aldri være sikker nok