Hvordan treffe OG samt volum når du brygger
Man kan brygge dårlig, godt eller fantastisk øl på alle mulige slags måter. Det Det er sjelden utstyret det står på, men heller bryggeren. Det viktigste er at man har det artig. Det er jo tross alt en hobby man har valgt frivillig. Det er fort gjort å bli litt revet med. Dette er en tekst som skal prøve å gi en bedre forståelse for hvordanVolum og OG henger sammen, slik at man skal kunne treffe målet i oppskriftene man brygger bedre.
Den viktigste formelen:
.For å treffe riktig OG samt volum så må du måle både gravity og volum, nøye og ved de forskjellige stegene i prosessen, og notere de ned slik at du senere kan gå tilbake og regne igjen. De to er avhengige av hverandre.
Gravity points: I mangel på et norsk ord for hånden så går gravity points enkelt ut på hvor mange gravity-poeng man har i vørteren. F.eks: Hvis du har en vørter som har en OG på 1.050, som er på 20 liter så har du 50*20 = 1000 gravity points (man bruker kun tallet etter desimalet i gravity'en). Hvis du har en vørter med OG på 1.040, men 25 liter, så har du like mange gravity poeng som den første vørteren med OG på 1.050 og 25L siden 25*40 = 1000.
Denne lille kunnskapen kommer til bruk når man måler OG og volum. Et klassisk eksempel er hvis man sitter igjen med enten feil volum, eller feil OG etter kok.
For å finne ut hva en OG vil være hvis du enten koker ned, eller tilsetter mer vann så kan følgende formel brukes:
Volum du har nå * OG / Ønsket Volum. Som ved beregning av gravity points bruker man kun tallet etter desimalet når man putter OG inn i regnestykket, f.eks.
20L * 50 / 25L = 40. Det vil si at hvis du tilsetter 5 liter vann til de 20 du har, så vil OG gå fra 1.050 til 1.040. Eller omvendt: 25L * 40 = 50. Hvis du koker ned fem liter fra 25 så vil OG gå fra 1.040 til 1.050. Hvis du tenker etter så kan du regne deg frem til mye, så lenge du vet to av parameterne.
Parametere å tenke på når du først har bommet:
Hva hvis du bommer på både OG samt volum? Det er noen faktorer som spiller inn. La oss hoppe til det du måler før du koker.
Hvis du måler for mye vørter før kok, så har du brukt for mye vann. Her er det flere underfaktorer som avgjør hvor mye vann du må bruke. Først så må du vite hvor mye svinn du har i kjeden din frem til kok. Det kan være at du har en falskbunn du kanskje ikke får tømt helt, hvis det er 2L vørter du ikke før tømt fra denne, så må du bruke 2L mer vann for å kompensere dette. Dette gjelder for alle steder hvor du ikke får med vørter over til kokekaret. Falskbunn, slanger, pumpehus etc. Den totale (brygghus)-effektiviteten din vil gå ned, siden du legger igjen vørter (vann med sukker), men sånn er det, da må du bare kompensere.
Når man har telt opp dette så er den siste faktoren hvor mye vann som blir absorbert i selve maltet i mesken. Absorpsjonen av vann i maltet er for det meste avhengig av hvor lang tid man bruker på å la den renne av seg, eller om man klemmer på posen hvis du brygger BIAB.
F.eks. Hvis man lar mesken renne av seg (og evt skyller) raskt, så vil mer vann henge igjen i maltet, dette kan føre til at man vil treffe for lavt på volumet man skal ha i kokekjelen før kok. Ett godt tips er å bruke like lang tid på skylling/avtapping hver gang.
Når du har tappet ferdig for å koke. Så kan du måle både volum og SG, og da kan du finne ut din meskeeffektivitet. Din meskeeffektivitet må justeres for hver gang, da vil du merke at du nærmer deg oppskriften for hvert nytt brygg du gjør. Hvis du har bommet med volum eller SG så bruk tidligere nevnte formel for hva du faktisk har fått ut av maltet.
Bruk av forskjellige mengder malt:
Meskeeffektiviteten synker desto mer malt man bruker. Sånn er det. En logisk grunn til dette er at du bruker mer vann i mesken, så det blir mindre vann å skylle med, så du får ikke med deg alt sukkeret som er å trekke ut. Dette er noe man må ta høyde for. Det enkleste remediet er å bruke mer malt for å kompensere. En annen måte kan være å bruke mer skyllevann for å vaske ut mer sukker, men da må man koke tilsvarende mye lengre.
Meskeeffektivitet:
Så. Hvis man treffer riktig volum til kok, men bommer på gravity, så er det meskeeffektiviteten man må se på. Den må justeres enten opp eller ned. Det er mange veier til rom når det kommer til meske/skylleteknikker, men de skal jeg ikke ta her. Kort og godt: man må vite både gravity og volum før du koker, for å treffe riktig OG og volum etter kok, gitt at du vet avdampingen din i kokekjelen.
Her kommer det første regnestykket tilbake igjen.
F.eks. Har man for lavt volum men for høy SG før kok, og du putter tallene inn i regnestykket, så kan det vise seg at du har riktig meskeeffektivitet i forhold til oppskriften din. Dvs at du har brukt for lite vann. Du har riktig antall gravity poeng, men litt lite vann.
Og omvendt. Har man for stort volum til kok med for lav SG, så kan meskeeffektiviteten fortsatt stemme, men du har brukt for mye vann.
Det er til syvende og sist gravity poeng som teller, volumet kan man som tidligere skrevet justere ved å enten bruke mer eller mindre vann under mesking eller skylling. Har du derimot for få gravity poeng men riktig volum, eller for lite volum, så må du justere ned meskeeffektiviteten.
Koking:
Du må vite hvor mye vann du koker bort i løpet av koketiden for å treffe målet ditt. Hvis du koker bort mer enn du trodde så kan du enten bruke mer vann, eller justere avdampingen. Du kan justere avdampingen ved å skru opp eller ned styrken, eller ved å legge lokket delvis over kjelen for å justere avdamping ned. Det du må huske på er at du vil ha en god kok, men samtidig koke bort minst 8% vann pr time. 10-15% er normalt å koke bort. Det er kun vann som damper bort, så mer avdamping = bruk av mer vann for å kompensere.
Tips som hjelper på nøyaktigheten:
- Hvis du bruker refraktometer så ta minimum tre målinger og gjør opp en mening om hva SG er. La alltid vørter og refraktometer få tid til å temperere seg mot hverandre. Er refraktometeret kaldere enn vørteren så vil du måle for lavt. Har du luftbobler på glasset så vil du også måle feil. Aldri ta en prøve, se inn i okularet og anta at det er riktig verdi. La det ligge litt før du ser inn i det (igjen). Og så gjør du det to ganger til.
- Med hydrometer så kjøl ned prøven til den temperaturen som hydrometeret er kalibrert til, ikke fall for fristelsen for å temperaturkorrigere, det blir unøyaktig.
- Noe som er verdt å nevne med SG-målinger før kok er at det er vanskelig. Helst så bør man røre mye, veldig mye, i vørteren før du tar en måling. Aller helst la det koke litt samtidig og. Det er fort gjort å tro at man ligger høyt, men etter kok så viste det seg å ikke stemme, og da er forvirringen total.
- Vann utvider seg med 4% fra 0 grader til 100 grader. Hvis du f.eks måler volum i kokekjelen ved mesketemperatur før kok. og så måler volum rett etter kok, nærmere hundre grader, så må du trekke fra ca 2%. Ekspansjonen til vann og vørter skal såvidt jeg vet på papiret være den samme, men jeg vil fraråde å måle volum av vørter nær kokepunktet. Det virker som om noe skjer der. Her er uansett en tabell for ekspansjon av vann avhengig av temperatur.
- Hvis du tester avkoket ditt med vann så er det fint, men kart og terreng kan vise seg å være feil når du koker vørter for første gang etter dette. Det spørs på hvor hardt du koker. Hvis du koker litt løst slik at du har et lokk av skum og en åpning der hvor boblene stiger opp, så vil du se at du koker bort mer vann i testen din med vann, enn med vørter. Det er fordi at fordampningen med vørter vil bare skje gjennom det lille hullet i skumlaget, et skumlag du ikke har med vann.
- Hvis du har to parametere du vet du må forandre på, men er litt usikker på hvor mye på hvilket, så forandre kun en av de, forandre på den du er mest sikker på. La den andre være urørt, det krever et brygg til med "litt" feil, men da treffer du "mer" riktig siden du forandret på parameteren du var mest sikker på.
- Notater, notater og ytterligere notater. Har du glemt å skrive ned eller tenkt at "dette husker jeg" om en verdi et sted i prosessen, vil du få en stor X ved alle andre utregninger som kommer senere i kjeden. Det nytter heller ikke å "finne opp" en verdi du "tror" kan være riktig. Mål skikkelig, skriv ned.
- Måleutstyr kan være fryktelig unøyaktig, mye av det er det.
Vekter - Noen fungerer til å måle humle i, men ikke noe som veier f.eks 2kg da de blir mer unøyaktige desto mer vekt man setter på de. Dette er en klassiker. Begynn med å hive en 20-kroning på det og se hva det viser, en 20-kroning skal veie 9,9 gram.
- Målebeger. Mye er helt på trynet. Du kan f.eks bruke en vekt du stoler på, og sammenligne med et lite kjøkkenmålebeger, er du enig med deg selv at det er riktig så kan du skalere opp og fylle på et større beger, sette riktige streker, og så skalere opp enda mer.
- Hydrometeret. Alltid sjekk at det måler 1.000 i rent vann fra springen ved riktig temperatur, og så sjekk at det også viser riktig lengre opp på skalaen. Det finnes hydrometere som har ikke-lineære feil.
- Gjæringskar. Sjekk at det faktisk er 25L der det står 25L.
- Aldri tro du ikke kan ha gjort en målefeil. Hvis det er en utregning du ikke får til å stemme, så er det ikke usannsynlig at det er grunnet en målefeil. Matematikken trumfer målinger som ikke stemmer. Formelen øverst kan brukes på veldig mange måter, regne seg frem regne seg tilbake..Så lenge du vet to av parameterne kan du finne ut den tredje ved å regne (eller putte i kalkulator) Men hvis sluttresultatet stemmer, så stemmer det, det er det som teller. Målefeil er veldig lett.
Når du har prikket inn OG og volum ved forskjellige maltmengder et par ganger så skal det være tut og kjør. Da skal du kunne stole på at bryggeriet gjør det du vil det skal gjøre. OG er jo alltid lurt å måle uansett, men fra fra nå så trenger du ikke måle så mye. Da er det bare å slappe av i fluktstolen mens bryggeriet gjør sin greie og samtidig vite at du treffer det du skal.
Sist redigert:
, men veiing funker greit. Så det var egentlig bare en kommentar til ditt innlegg.
