Njoa, den er ganske kortfattet og ikke så dyptdykkende. Måtte ta en titt i hylla igjen, jeg forvekslet rapporten med en annen.
Det er alltids noen småting å hente fra Børtnes sin rapport fra 1997, mens "Humlekloner samlet i Norge" av Steinar Dragland (steinar.dragland <kanelbolle> bioforsk.no) og Ruth Mordal fra 2003, nok endel mer matnyttig.
Der blir 37 kloner av ulike humleplanter (alle hunner) fra ulike steder i Norge analysert.
Blant annet er alfasyreinnhold fra 1,9-7,2% (hvor 10 kloner hadde 5% eller mer) , hvor en Helmut fra
Joh. Barth & Sohn mente de var mest egnet som aromahumle.
Han uttalte videre at de fleste humlene sannsynligvis kunne brukes til brygging, men anbefalte selvfølgelig at bryggeriet gjorde testbrygg først.
Kan ikke det meste i utgangspunktet brukes som bitterhumle, selv om mengden må justeres opp?
Jeg skal skrive Steinar og spørre om tillatelse til å legge ut rapporten her.